Kristin Clemet

73

Gettoer og gentrifisering

Det kan se ut som Norge har lyktes bedre med integrering enn Sverige har gjort, fordi vi på en bedre måte kombinerer muligheter og plikt til integrering.

Publisert: 18. mai 2016  /  1533 visninger.

To ord brukes ofte når man skal ­beskrive utviklingen i en by der det bor mange innvandrere.
Med getto menes gjerne et område der det bor mange innvandrere, og der det samtidig er store økonomiske og sosiale problemer.

I Danmark har myndighetene­ laget en egen definisjon som innebærer at et område må ha minst 1.000 beboere og oppfylle minst tre av fem kriterier­ for å være en getto: Det må være svært høy arbeidsledighet, mange­ ikke-vestlige innvandrere­, ­relativt mange straffedømte, mange­ med lite skolegang og/­eller mange­ med lav inntekt.

Basert på en slik definisjon var det om lag 30 gettoområder i Danmark i 2015.

Unorsk problem. I Sverige har man vært mer nølende med å bruke begrepet getto, men ­politiet kan rapportere om mer enn 50 «no go»-soner, det vil si områder der det bor mange innvandrere, og der kriminaliteten er svært høy.

Også mange andre land, som Frankrike, Tyskland og Storbritannia, har mange gettoer.
Vi kan ikke utelukke at det også finnes noen ytterst få og små områder i Norge som kan fortjene betegnelsen getto. Men generelt er det riktigere å si at Norge har unnsluppet dette problemet. I Groruddalen, der det bor flest innvandrere, går kriminaliteten ned, og ledigheten er på bare fem prosent i den hardest rammede bydelen.

En god sirkel. Gentrifisering, derimot, er det mye av i Oslo. Med gentrifisering menes at et dårlig område sakte, men sikkert blir bedre ved at nye befolkningsgrupper flytter inn og bringer med seg en god utvikling – der også kultur- og forretningslivet livner til, og der boligene etter hvert rehabiliteres og blir mer verdt.

Den siste bydelen som nå ser ut til å bli gentrifisert i rekordfart, er Tøyen. Bare for kort tid siden var det nesten ingen hvite nordmenn som ville bo eller gå på skole der. Nå flytter de inn i stort tempo. Baksiden av medaljen kan være at ikke alle lenger har råd til å bo der.

Grünerløkka, som tidligere var et «dårlig» arbeiderklassestrøk, er i dag blitt så «hipt» og dyrt at de færreste har råd. Men på Tøyen legges det nå vekt på at strøket skal kunne beholde et mangfoldig preg og være for alle.

Uansett kan det ikke være noen tvil om at gentrifisering er bedre enn gettofisering. Det er rett og slett bedre at byen forskjønnes og forbedres enn at den forfaller. Men hvorfor har det gått såpass bra i Oslo, sammenlignet med mange byer i andre land?

Spredning. En viktig årsak er bosettingspolitikken som Norge­ har ført. Vi har, i mindre grad enn Sverige, tillatt innvandrere å ­bosette seg hvor de vil, og vi har derfor unngått store konsentrasjoner av innvandrere som ennå ikke er integrert i utdanning og arbeid.

Riktig nok kan også innvandrere i Norge etter hvert flytte dit de vil, men de starter integreringsprosessen i en kommune­ som har sagt ja til å ta imot dem. I mange lokalsamfunn i skjer ­integreringen på en så god måte at mange slår varig rot på det første stedet de kom til.

Eierskap. En annen viktig ­årsak er boligpolitikken Norge har ført. Vi har, i langt mindre grad enn Sverige og Danmark, tillatt så ensidig boligbygging som vi ser i enkelte av de mest innvandrertette områdene i våre naboland.

I Norge insisterte mange ­politikere på at vi måtte ha en variert boligstruktur, med småhus, rekkehus og blokker side om side. Det gjør at mennesker med en variert sosioøkonomisk bakgrunn kan bo sammen. Innvandrere som er godt etablert og ­integrert, kan dermed tjene som forbilder for de nye som kommer.

Vi har også, i langt større grad enn Sverige, satset på at folk skal kunne eie sin egen bolig og ikke bare leie. I Norge eier derfor innvandrere boligene sine i større grad enn hele befolkningen gjør i Sverige. Vi har også unngått slumlignende strøk med kommunale leieboliger som i Danmark. Det har formodningen for seg at folk tar bedre vare på det de eier selv enn det «ingen» eier.

Skolekvalitet. Sist, men ikke minst: Oslo har en svært god skole. Elever med minoritetsbakgrunn i Oslo gjør det på mange områder bedre enn snittet for alle norske elever. Osloskolen bidrar altså til sosial mobilitet og gir hver enkelt en mulighet til å strekke seg etter sine egne evner og talenter, helt uavhengig av den bakgrunnen foreldrene har. Ingenting er viktigere, hvis vi vil bekjempe økte forskjeller.

Det kan se ut som Norge har lyktes bedre med integrering enn Sverige har gjort, fordi vi på en bedre måte kombinerer muligheter og plikt til integrering.  Det må vi bygge videre på når det nå kommer enda flere som skal integreres.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18. MAI

Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Jeg leste begrepet bokstavelig

Publisert over 5 år siden

og måtte le litt. Enig med deg. Vi kom flyttende fra et område med mange, velutdannede innvandrere til et hvitt sted. Nå har det heldigvis jevnet seg ut. Det bor nesten 100 forskjellige nasjoner i Lørenskog. Det har vært en vanskelig integrering i Norge også. Mange unge kvinner og menn har vært utsatt for vold (tekt). Fortsatt sliter miljøene med dårlig helse. Alkohol er de forsiktig med, men tobakken sitter løst. Selvtilliten, å føle at de strekker til, er like viktig som for alle andre. De må muligens bevise at de er bra nok, akkurat som kvinner når de søker lederstillinger og andre mannsfag. I arbeidslivet er det fortsatt store utfordringer. Høyt sykefravær mange steder gir stress og lidelsestilstander som kan føre til sykdom og uførhet på sikt. Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre for å holde hodet over vannet.

Kommentar #2

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Umulig å trekke en sikker konklusjon om integreringen i Groruddalen

Publisert over 5 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.
Også mange andre land, som Frankrike, Tyskland og Storbritannia, har mange gettoer. Vi kan ikke utelukke at det også finnes noen ytterst få og små områder i Norge som kan fortjene betegnelsen getto. Men generelt er det riktigere å si at Norge har unnsluppet dette problemet. I Groruddalen, der det bor flest innvandrere, går kriminaliteten ned, og ledigheten er på bare fem prosent i den hardest rammede bydelen.

Ut fra de premissene som Kristin Clemet har oppgitt, er det ikke mulig å slå fast  at det er den økte innvandringen i Groruddalen som har ført til lavere kriminalitet. Resonnementet forutsetter at kriminaliteten ellers i Oslo er redusert mindre enn i Groruddalen. For hele Oslo har kriminaliteten falt med 42 % siden 2007, og da er det vel heller ikke så merkelig at den har falt i Groruddalen også, jf Mindre kriminalitet i Oslo (Jan 2015 NRK). Politiets innsats mot lommetyveri har vært formidabel, jf 26% færre lommetyveriet, 27%  færre grove tyverier og 58% færre grove innbruddstyverier i 1. kvartal 2013.

Politikerne mener at 1,5 milliarder investerte kroner i Groruddalen har gitt positive resultater for integrering/kriminalitet: «Både Johansen, byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mener satsingen er verdt pengene. For mye er blitt bedre i løpet av disse årene. - Nå har Groruddalen den laveste kriminaliteten i Oslo. Politiet og bydelene har jobbet med dette gjennom mange år, sier Johansen», jf Groruddalsatsingen har kostet 1,5 milliarder over 10 år. Har det virket? (NRK 16. mai 2016) sml. Jan Bøhlers skepsis til projekt Groruddalen (Aft. 10.5.16). Men hvor er tallene/dokumentasjonen som skal vise at kriminaliteten i Groruddalen er lavest i Oslo. Det er vanskelig å feste noen særlig tiltro til muntlige uttalelsene som bygger på at de selv mener å huske å ha hørt noe om kriminaliteten i Groruddalen.

I følge Salto-rapporten framkommer det at det er gjort: «Målrettet innsats mot unge gjengangere og bedre koordinering av hjelpetiltakene har gitt resultater», jf Ny rapport: 40 % færre unge kriminelle i Oslo Wazim Riaz 11.5.16. Salto (Sammen lager vi et trygt Oslo) er paraplynettverk der representanter fra politiet, bydelene og flere kommunale etater jobber sammen for å forebygge kriminalitet blant barn og unge.

Kriminalitetsstatistikken fra Oslo viser en kraftig tilbakegang siden 2007 og fram til 2014, jf Her er grafene som viser at ungdommen er bedre enn sitt rykte (Aft. 5.5.15). Disse tallene er ikke splittet opp på de enkelte bydelene som Groruddalen. Og selv om utvalget hadde vært stort nok til at man kunne ha gjort det, ville man likevel ikke uten videre kunne trekke den konklusjon at årsaken til dette er bedre integrering eller milliardinvesteringer til forbedringer av fellesarealene, og ikke det som er mest sannsynlig: økt politiinnsats og frivillig ordenshjelp, synlig politi, kontroll, overvåkning, bøter, samfunnsstraff og fengsel.

Arbeidsledigheten på Stovner var 4,6% og Bjerke 4,5%, noe som var det tredje og fjerde høyest arbeidsløshetstallet i Oslo i mars 2015, jf Groruddalen 3.4.16. Mens andelen uføretrygdede på Alna, Grorud og Stovner er den høyeste i Oslo på ca 10 %, dvs. omtrent dobbelt så høy som i Oslo for øvrig, jf Document.no innvandrere og uføretrygd Nav8.

Jeg kan vanskelig se at det har skjedd noen varige og grunnleggende endringer i sysselsettingen, kriminaliteten og uførheten i Groruddalen som tilsier at integreringen funker godt.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere