Kommentar

Mot Mekka

Mange nordmenn vender seg mot Mekka. Noen nordmenn vender seg mot dem.

Vårt Land brukte lørdag sju sider på å fortelle om denne motstandsbevegelsen. Vi intervjuet en lastebilsjåfør, en lektor, en bruktbilselger og en politiker. De har høyst ulik bakgrunn og kommer fra forskjellige steder i Norge. Men én ting har de felles­: De opplever at Norge er under angrep av en ideologi som vil frata oss friheten.

De ser på den politiserte utgaven­ av islam (noen kaller det Medina-islam, i motsetning til Mekka-islam) som en trussel mot vestlige verdier. De roper varsko så høyt de kan, men blir ofte avfeid som konspirasjonsteoretikere eller rasister.

Totalitær. Professor i stats-vitenskap Bernt Hagtvedt skrev kronikk her i avisen for en måned­ siden og sammenlignet islamismen med nazismen. Hagtvedt skilte mellom islamisme og islam­, mellom den totalitære politiske ideologien og den personlige og åndelige gudstroen.

Den danske forskeren Frederik­ Stjernfeldt anslår, basert på spørreundersøkelser­, at om lag fem av Europas 20 millioner­ muslimer er islamister. Han betegner­ dem som «den sympatisump det lille mindretall av terrorister kan bevege seg i».
Ikke så merkelig da, at mange er bekymret eller redde.

Stakkars dem. Jeg leste Hege Storhaugs bok «Islam, den 11. landeplage» da jeg var på ferie i et muslimsk område av verden tidligere i vinter. Der jeg befant meg, var det ikke så lett å se Storhaugs maleri av fanden på veggen. Noen kvinner gikk med slør, andre ikke. Vestlige kvinner spradet rundt i bikini, uten noen som helst påtale fra de lokale.

Men slik er det ikke alle steder. Storhaug peker på et paradoks når hun beskylder feminister og radikale i Vesten for å være så kulturåpne at vi omfavner også dem som vil fjerne sentrale verdier i vår egen kultur, som likestilling, ytringsfrihet og pluralisme.

Danske og norske stikkprøver med skjult kamera i moskeer­ viser­ med ujevne mellomrom hvilket gap det er mellom de tolerante vendingene som uttales på norsk i offisielle sammenhenger og de kontrollerende og kriminelle oppfordringene som læres bort på arabisk eller urdu bak lukkede dører.

Der Storhaug parafraserer Arnulf­ Øverland (Kristendommen, den tiende landeplage) i tittelen­ på sin bok, er det nærliggende å anta at Øverlands dikt «Du må ikke sove» dekker­ det mange føler i møte med islamismen­:

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem/og si: Det er sørgelig, stakkars dem/Du må ikke tåle så inderlig vel/den urett som ikke rammer deg selv/Jeg roper med siste pust av min stemme:/Du har ikke lov til å gå der og glemme!»

Umyndighet. Her i avisen har vi gitt mye spalteplass til skribenter som vil definere islam på en slik måte at ingen bør føle seg truet. Mohammad Usman Rana er en av dem. Han har skrevet boken «Norsk islam – hvordan elske Norge og Koranen samtidig­».

Sosiologen Kjetil Rolness er ikke imponert og skriver­ i Morgenbladet­ at bokens undertekst­ er denne: «Jeg er ikke myndig, jeg er muslim». Med dette mener Rolness å sette fingeren på at Rana parkerer sitt eget intellekt når han aksepterer at Koranen er Guds direkte ord og at profeten Muhammed var ufeilbarlig. For Rolness er dette et tegn på at Rana fortsatt befinner­ seg i et århundre før opplysningstiden nådde Europa.

For hva er opplysning, spør Rolness. Han svarer med å sitere­ filosofen Immanuel Kant:
«Opplysning er menneskets vei ut av den selvforskyldte­ umyndighet. Umyndighet er manglende­ evne til å bruke sin egen forstand uten annens ledelse­. Selvforskyldt er denne umyndigheten når årsaken ikke skyldes mangel på forstand, men på beslutninger og mot».

Kan koste livet. Selv vokste jeg opp i en lavkirkelig tradisjon der sekulariseringen av samfunnet ble sett på som den største trusselen. Dette er litt rart å tenke­ på i dag, ettersom jeg opplever trosfrihet, ytringsfrihet og likestilling først og fremst som sekulære­ verdier.
Å defineres som vantro, kan koste livet der disse verdiene ikke kjempes for. Det vet Salman­ Rushdie, William Nygaard og Theo van Gogh.

Forresten: Filmskaperen van Gogh er død. Nettopp fordi han visste det.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 3.5.2016

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar