Ingen reell bibeltroskap, Erlandsen

Thomas Erlandsen prøver å forklare at også konservative teologer kan si et ja til homofilt samliv (Vårt Land 25. april). Men når det kommer til stykke, lar han menneskers erfaringer overstyre­ Bibelens tekster. Dermed velger han en argumentasjonsform som har vært typisk for liberal teologi.­

Årsaken til at konservative­ teologer avviser en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse og fastholder at homofilt samliv er synd er en rekke ulike bibeltekster. Først og fremst gjelder det bibel­tekster som direkte eller indirekte slår fast at rammen for det seksuelle samliv er ­ekteskapet mellom mann og kvinne. I tillegg finnes det altså en del tekster som entydig slår fast at ­homofilt samliv er i strid med Guds vilje og plan.

Urimelig. Hva gjør Erlandsen med disse tekstene? Det er det vanskelig å svare på. Han forholder seg nemlig ikke til dem. Når han skal forklare hvorfor det er på tide at kirken endrer syn på homofilt samliv, tar han utgangspunkt i helt andre bibeltekster.
Han snakker om Jesu «selv­utgivende kjærlighet» ut i fra Fil 2,7 og trekker frem Jesu ord om at «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for Sabbaten» (Mark 2,27).

Jeg synes ikke disse tekstene er uviktige. Men det er rett og slett urimelig å la (en noe ensidig, kanskje?) forståelse av disse tekstene avgjøre spørsmålet om homofilt samliv når det faktisk finnes en rekke bibeltekster som direkte angår dette temaet.

En bibelforankret teolog vil selvsagt starte en drøfting av Jesu forsoning med å undersøke hva tekstene som faktisk omhandler akkurat dette sier.

Sterke historier. Ingen av oss bør være uberørt i møte med ­homofile medmennesker som fortviler over sin situasjon. Jeg har møtt en del slike mennesker – og hørt sterke historier.
Men jeg mener at en sunn teologi ikke kan bruke enkeltmenneskers livssituasjon for å annullere en entydig bibelsk veiledning. I så fall lar vi jo ikke Bibelen avgjøre hva si tror og hvordan vi skal leve. Det er i så fall det motsatte av å ta Bibelen på alvor.

Likevel er det dette Erlandsen gjør. Han slår fast at «kirkens behandling av homofile de siste hundre årene har ført til enorme lidelser, nød og død for mange homofile».
Dermed virker det som om ­saken er avgjort. Uansett hva Bibelen­ måtte mene, må vi endre­ syn for å unngå «så stor lidelse for en gruppe mennesker».

Mer sammensatt. Nå tror jeg nok Erlandsens beskrivelse sier noe sant om hvordan noen ­homofile har opplevd en kristen­ avvisning av homofilt samliv. Men bildet er heldigvis mer sammensatt enn Erlandsen får frem.

Det finnes mange kristne homo­file som opplever at det går an – som integrerte mennesker – å leve etter en klassisk kristen samlivsetikk. For de fleste betyr det et liv som enslig. Mange av disse opplever at kirken svikter dem hvis den istedenfor å forkynne syndenes tilgivelse taler om syndenes tillatelse.

Realiteten er at menneskers erfaringer er ulike. Derfor er det problematisk å bygge en kristen etikk på en subjektiv opplevelse av hva som «tjener menneskets ve og vel». En kristen etikk om samliv, seksualitet og ekteskap må ta sitt utgangspunkt i hva ­Bibelen faktisk lærer oss om disse temaene. Det gjør ikke Erlandsen. Derfor gir det liten mening å snakke om «bibeltroskap som åpner for homofilt samliv».

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 28.4.2016