Jahn Otto Johansen

69

Det selvgode Norge

Selvsagt skal myndighetene si tydelig fra og dokumentere det dersom barnevernet utsettes for urettmessige beskyldninger. Men det som ofte skjer er at vi straks går i baklås.

Publisert: 25. apr 2016

Norske politikere og byråkrater har et overdrevent selvbilde. Kritikk utenfra avvises som regel, for ingen skal komme og fortelle en norsk nordmann fra Norge at vedkommende kan gjøre noe galt. Hvis noen tas i virkelig kritikkverdige handlinger, svarer de straks: «Jeg legger meg flat!» Og dermed er de ferdig med den saken.

Vi ser dette reaksjonsmønster i forbindelse med saken der barnevernet har fratatt en rumensk familie deres barn fordi de skal ha gitt dem ris. Det har vært store demonstrasjoner over hele verden og de vil sikkert fortsette til det norske diplomatiets og byråkratiets store irritasjon. Nå har vi også fått Europarådet mot oss.

At noen av beskyldningen mot Norge er sterkt overdrevne, for ikke å si direkte gale, er en sak. Noe annet er at selv om det i barnevernet sikkert er velmenende og gode mennesker, så er det en utbredt formyndermentalitet. Det har ikke bare gått utover utenlandske barnefamilier, men også norske.

Vi har en klar lovgivning som forbyr fysisk avstraffelse av barn. Det var bra at vi fikk den. Jeg fikk selv ris på blanke rumpa da jeg var barn, av og til bare på mistanke og ikke på grunn av slemme handlinger. Det var nedverdigende og noe jeg ikke ønsket at mine barn og barnebarn skulle oppleve.

Vi vet også at det er familier der far eller mor er voldelige og skader barna på en måte som kan være livstruende eller i hvert fall gi varig men. Da skal selvsagt barnevernet og eventuelt påtalemyndighetene gripe inne. Jeg kjenner saker der de ikke gjorde det med fatale følger for barna.

Men det skal etter min mening svært meget til før barnevernet bør ta barna fra foreldrene. Hvis det er utenlandske familier som ikke kjenner det norske lovverket, bør de gjøres oppmerksom på det, og det går an å samtale og gi råd uten å ta barna. Blant pinsevenner, Smiths Venner og rom-folket (sigøynerne) har det vært en tradisjon for å straffe ulydige barn fysisk. Det kan samfunnet selvsagt ikke godta. Men å ta barna fra foreldre og søsken er et inngrep som kan være mer skadelig enn ris på rompa.

Vi vet at barn som ble fratatt foreldrene og anbrakt på barnehjem eller i fosterfamilier, ble misbrukt. Vi vet også at det i barnehaver har vært og fortsatt forekommer alvorlige overgrep. Og i yngresforeninger og idrettsklubber for mindreårige er overgrep heller ingen sjeldenhet. Jeg kjenner mange slike tilfeller, og jeg kjenner også til at menighetsledere og lokale myndigheter har forsøkt å dekke over det. Jeg kan dokumentere en lang og skremmende liste av overgrep, ikke minst i kristelige samfunn og foreninger.

Problemet med barnevernet og med andre norske myndigheter er at de er så inderlig overbevist om at det de gjør alltid er riktig. Du skal ikke komme her og komme her... Busta reiser seg på oss nordmenn særlig hvis det er utlendinger som kritiserer oss.

Selvsagt skal myndighetene si tydelig fra og dokumentere det dersom barnevernet utsettes for urettmessige beskyldninger. Men det som ofte skjer er at vi straks går i baklås. Da vil slike verdensomfattende demonstrasjoner som vi nå opplever og som kanskje blir enda verre bare fortsette.

Kommentar #1

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Mygg mot kamel

Publisert rundt 5 år siden
Jahn Otto Johansen. Gå til den siterte teksten.
Men å ta barna fra foreldre og søsken er et inngrep som kan være mer skadelig enn ris på rompa.

Johansen har utan tvil rett. Det er ikkje berre farisearane på Jesu tid som har mangla sans for proporsjonar. Alle miljø og alle tidsepokar har ein tendens til å sjå feila til andre, men ikkje sine eigne. Det gjeld også vår liberale kultur, som på fleire område kan vere både autoritær og einsretta og ha like mange tabu som umoderne urfolk. Det er i dagens debattklima vanskeleg å fremje motførestellingar til den dominerande ideologien når det gjeld m.a. abort, samlivsformer, skilsmål, familie, nasjon og multikultur. 

Kommentar #2

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Dersom "alt" er vold

Publisert rundt 5 år siden

Dersom man sjekker hvor mye vold som finnes i et samfunn, og kommer til en viss prosent, så vil det ligge en definisjon på vold bak undersøkelsen.

Dersom andre forskere sjekker hvor skadelig vold er, og bruker andre definisjoner på vold, så kan de komme frem til at vold er veldig skadelig i den grad definisjonene blir strengere og strengere.

Dersom man så bruker de siste skadevirkningene som begrunnelse for å gripe inn overfor en annet voldsdefinisjon, så blir konklusjonene totalt galne.

Skadene mild oppdragelsesvold gir er trolig forsvinnende små.

Skadene etter en psykopats tilfeldige grove voldsbruk, vil åpenbart være målbare.

Problemet: Barnevernet skjønner svært lite av slikt. De er fulle av aktivister som bruker forskning på en måte som en hvilken som helst fanatiker ville gjort. Men de har en sterk tro på det de gjør.

Så langt jeg skjønner så hadde barnevernet sjekket hodet til babyen for voldsskader i saken som nå går verden rundt i demonstrasjoner. Altså assosierte de historisk og antropologisk sett vanlig oppdragelse med grov voldsom vold.

Man surrer altså med voldsbegreper og mister helt bakkekontakten.

På samme måte kan man surre med begreper som næringbehov, rusmisbruk, incest, omsorgssvikt, neglisjering, osv. Siden det er fri tilgang til definisjoner (barnevernet har definisjonsmakten) og fritt valg av forskning fra nederste hylle til å rasjonalisere konklusjonene og maktbruken, så kan barnevernet nærmest lykkes i å ta barna fra hvem som helst.

Lik det eller ikke, men det er det en mengde saker viser.

Derfor må vi få bort denne ukulturen.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere