Flytt til Frikirken, folk i Normisjon

Morten Dahle Stærk tok til orde i Vårt Land 16. mars for at Normisjon og Den Evangelisk Lutherske Frikirke kan finne nærmere sammen ved at normisjonsfolk melder seg over fra Den norske kirke (Dnk) til Frikirken. Som pastor i Frikirken vil jeg gjerne utdype et par sider ved saken som jeg mener ikke har kommet tydelig nok fram.

Etter at Dnk nå har vedtatt noe som biskopene for bare få år siden stemplet som «kirkesplittende vranglære», er det mange i Normisjon og andre organisasjoner som er i tenkeboksen: Hva gjør jeg med mitt medlemskap i Dnk?

Biskopene og noen organisasjonsledere ber dem om å bli stående, uansett. Men mange opplever at man nå har krysset en grense. Å forbli medlem blir en legitimering av en kirke man mener lærer vrangt.

Befriende. Som tidligere prest i Dnk er jeg imponert – og frustrert – over lojaliteten som mange viser folkekirken. Jeg kan forstå at det er tungt å bryte opp dersom det ikke finnes noe alternativ å gå til. Men det gjør det jo. Vi har flere lutherske samfunn å velge mellom. Det største av dem er Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

For flere år siden gikk jeg over til Frikirken, og jeg opplevde ikke det som dramatisk. Jeg meldte meg ikke ut av Kirken. For Kirken er ikke identisk med kirkesamfunnet Dnk. Det opplevdes befriende å bli del av et kirkesamfunn med et kirkesyn og et bibelsyn som jeg kjente meg hjemme i.

Hjemme. Jeg har også flere års fartstid som ansatt i Normisjonssammenheng og kjenner meg hjemme i begge leirer. At Normisjon trenger å opprette et eget trossamfunnsregister, mener jeg er unødvendig.

La Frikirken ta seg av det for begge parter! Jeg tror vi kan oppnå en god synergieffekt for både Frikirken og Normisjon om vi står sammen. Vi står så nær hverandre teologisk at det er mest vanetenkning som må endres – i begge leirer.

Historisk har mange Normisjonsfolk hatt det aktive menighetsengasjementet sitt på bedehuset, og samtidig et formelt, men nokså passivt medlemskap i Dnk. Det er dette passive, formelle medlemskapet som nå er blitt problemet.

Hvorfor ikke gjøre det enkelt? Flytt det «passive» medlemskapet over til Frikirken, og fortsett engasjementet og medlemskapet i normisjonsforeningen/forsamlingen som før. Det er fullt mulig.

Normisjon definerer seg ikke lenger som en del av Dnk, men som en samarbeidspartner. Flere aktive medarbeidere og ledere i Normisjon står allerede som medlemmer i Frikirken.
I Frikirken har vi to «grader» av medlemskap – med og uten stemmerett. Juridisk er det ingen forskjell, men for å få stemmerett kreves en kristen bekjennelse og tilslutning til luthersk basis. Men av medlemmer uten stemmerett kreves ikke noe mer enn av medlemmer i Dnk, nemlig kristen dåp.

Med denne medlemsordningen sikrer vi oss mot at mennesker som ikke bekjenner troen kan komme inn og endre kirkens lære og praksis. Derfor har jeg liten tro på at Frikirken om noen år vi komme i samme situasjon som Dnk. De fleste av troens bekjennere kjenner seg forpliktet på Bibelen.

Samlet. Dersom mange i Normisjon overfører sitt medlemskap fra Dnk til Frikirken, vil det også bety en omstilling for oss frikirkepastorer. Vi må ta imot mange medlemmer som ikke blir aktive hos oss.

De vil investere sin tid og sine penger i Normisjon. Noen steder vil det være naturlig at disse medlemmene går i Frikirken på søndagene og på bedehuset gjennom uka.

Der hvor organisasjonen driver mer aktive forsamlinger, vil vi ikke se dem på søndager heller. Det kan vi leve godt med – fordi vi ønsker at også Normisjon skal lykkes og vokse. Mitt håp er at vi som står for klassisk teologi ikke skal stå splittet, men at vi samlet kan framstå med et bredt og fullverdig kirkealternativ til en liberalisert folkekirke.

Frikirkens motto er «Sammen om oppdraget!» Jeg håper jeg har mange i Frikirken med meg i at vi også vil stå sammen med ­Normisjon om vårt felles oppdrag.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25.4.2016