Dag Øivind Vincent Østereng

37

Hvorfor jeg forlater Den norske kirke - en begrunnelse

Mandag 11. april fattet Kirkemøtet (KM) i Den norske kirke (Dnk) vedtak om å innføre liturgi for vigsel av likekjønnede par. Samme dag varslet jeg at jeg ser meg nødt til å tre ut av min tjeneste i Dnk, og etter endt oppsigelsestid også melde meg ut.

Publisert: 18. apr 2016

Med vedtaket i KM har Dnk kommet til veis ende i spørsmålet om homoseksuelle parforhold skal kunne vies og velsignes i kirken. Veien fram til dette vedtaket har vært lang for alle parter og den har vært brolagt med kompromisser og biskoppelig unnfallenhet. Likevel har jeg helt fram til nå kunnet være med på veien og den prosessen kirken har hatt rundt dette spørsmålet. Ikke uten anfektelser og tvil, men likevel, fordi kirkens ekteskapslære har ligget fast i kirkens vigselsliturgier som det samlende uttrykk for kirkens tro og praksis. Nå kan jeg ikke lenger det, av den grunn at nye liturgier er et like sterkt uttrykk for en ny tro og en ny praksis som er fremmed for den tro og praksis som kan positivt begrunnes i Jesu ord og apostlenes lære. Den nye læren mangler ikke bare positiv begrunnelse i Skriften, men blir i Skriften selv påpekt som alvorlig brudd på Guds vilje.

Mitt valg er ganske enkelt en naturlig konsekvens av at jeg ikke lenger deler Dnks tro på et vesentlig skapelsesteologisk og etisk spørsmål, nemlig hva som definerer og konstituerer et ekteskap. Kirken har ikke bare et ekteskapssyn, det har en lære om ekteskapet. Den læren er nå endret i strid med selve skapelsens orden, slik Skriften vitner om kjønnspolariteten som konstituerende for ekteskapet (1Mos 1,27-28; Matt 19,4-6). Denne gudbilledlige enhet mellom mann og kvinne er opphevet, og erstattet av et rent psykologisk kjærlighetsbegrep og moderne juridisk forståelse av hva som konstituerer et ekteskap. Dette kan ikke være kirkens tro, da troens kilder alltid vil motsi dette nye. Man har innført noe som på permanent basis vil utgjøre en splittelse i det kirkelige økumene, og i den grad kirkens tradisjonelle lære finnes representert i Dnk også splitte innad. Denne fremmede læren har nå blitt kirkelære og dermed er kirken blitt vranglærende som kirke. Det formelle skiftet skjedde på årets KM.

I årene etter Lærenemnda 2006 har undertegnede arbeidet for at det skulle skapes ordninger for å ivareta tradisjonell kristen ekteskapslære som eksplisitt uttrykk for kirkens tro. Dette har Carissimi arbeidet for. Vi har i ni år arbeidet for to ordnede rom i kirken. Dette ordet orden har ikke biskopene forstått eller villet forstå. To juridiske rom, med ulik kirkelig jurisdiksjon (tilsyn), slik at det vil være klart for alle hvem som tilhørte hvilket rom og hvilken praksis som skulle gjelde hvor. Dette hviler på det premiss om at saken har kirkesplittende karakter. I fjor høst skrev undertegnede et innlegg på Verdidebatt om at Dnk trenger en tradisjonslinje, ikke en reservasjonslinje. Det vi har fått er et ytterst skjørt kirkemøtevedtak som har blitt til en reservasjonslinje både i media og i presters egen bevissthet. Dette er ikke til å leve med.

Som prest med de løfter jeg har gitt kirken kan jeg ikke lenger være tro mot det løftet når vilkåret for fortsatt tjeneste hviler på følgende premisser: 1) At jeg må innrømme andre vigslede å ha den nye praksis i samme kirke, 2) at den skal gjelde over alt, også i den menighet jeg er hyrde, 3) tilslutte meg det premiss at dette ikke splitter kirkens gudstjenestelige og sakramentale fellesskap, når det bryter med Guds ord. Hvordan skal man kunne være hyrde med en slik pålagt praksis?

Dette er et svik mot kirken som fellesskap og fremfor alt et svik mot de kristne som selv er homofile og som sårt trenger kirkens omsorg i en livskamp som er vanskelig nok som den er. Kirkens medvandring i menneskers livsutfordringer løses ikke med å omdefinere de gudgitte rammene for våre liv og vår seksualitet. Det gjelder oss alle.

Kirkens vedtak i KM innfører for første gang presters rett til å diskriminere likekjønnede par. Det er også helt nytt. Før KM 2016 hadde kirken en velbegrunnet forskjellsbehandling av likekjønnede og ulikekjønnede par. Kirken gjorde forskjell på det som er forskjellig, begrunnet i kirkens tradisjonelle ekteskapslære. Nå har kirken endret sin lære, men har samtidig innrømmet at de som ikke kan delta i disse vielsene kan få avstå fra det. Spørsmålet har blitt et spørsmål om hva den enkelte prest mener, og nå løper alle landets lokalaviser rundt og skal finne ut hvem som er åpen og inkluderende og hvem som lever i fortiden og vil diskriminere. Disse prestene står med et svakt vern i det kirkelige system, og noen er allerede utsatt for mobbing i lokalsamfunnet.

Dette scenariet skulle ikke funnet sted. Kirkens biskoper har abdisert som ledere i dette spørsmålet og har med sitt vedtak, som ikke er et ordningsvedtak, men et feigt kirkepolitisk kompromissvedtak der man uthuler kirkens teologi, ordninger og troverdighet, og spiller prester, andre tjenestegrupper, staber, menighetsråd og menigheter ut i en alles kamp mot alle. Hvem kan stå med integritet på vegne av den kirken man tjener i denne situasjonen? Den er uverdig. Og den situasjonen er ikke den prinsipielle, men samtidig et argument for at jeg ikke vil stå i en tjeneste der mitt personlige syn på saken skal være det som avgjør min praksis på vegne av kirken som fellesskap.

Kompromissvedtaket er også grunnleggende feigt, slik biskopene la det til grunn. Kirkens tale skulle være ja,ja eller nei, nei (Matt 5,37). Nå sier man både ja og nei og taler med kløyvd tunge. Alle med den minste analytiske sans skjønner at dette kompromisset er et skritt på vei mot full ensretting, man tør bare ikke ta det fulle skrittet nå, selv om det hadde vært det mest prinsipielt ryddige overfor alle parter, fordi konsekvensene da ville vært vanskelig å overskue.

Min prinsipielle begrunnelse for å forlate Dnk er at jeg ikke lenger deler Dnks tro. Der er begrunnelsen. Og jeg verken kan eller vil være prest i en kirke som ikke kan ta vare på sine prester i en tid hvor nettopp sterke krefter presser kirken fra alle hold i denne kjønnsideologiske maktspillet som samfunnet ellers nå bedriver. Biskopene har abdisert og sviktet. Vi har ingen ledere. Og det gjelder dem alle sammen.

Kommentar #51

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Men når du antyder at det kan være aktuelt med en "omkamp" i spørsmålet om kvinnelige prester, eller en revurdering på dette området for din egen del, så kan du vel i samme slengen ta med spørsmålet om kvinners stemmerett, og de konservative teologers kamp mot den alminnelige stemmerett for menn og mot parlamentarismen på 1800-tallet?

Jeg kan absolutt skjønne hvordan konservative kristne på 1800-tallet kan ha sett på demokratiets fremvekst som et slags "brudd på orden" eller et naturlig hierarki, eller noe i den retning. Jeg tror da kanskje at dette ikke bare gjaldt kristne, men det skal jeg ikke si for sikkert. En konservativ person kan jo absolutt lide av en form for pessimisme og skeptisisme som ikke er produktiv - ja, langt, langt mer enn en liberal (vil jeg tro). En liberaler har kanskje det motsatte problemet (for mye optimisme). I så måte finner jeg det rimelig at det da trekkes fram alle mulige argumenter - f.eks. at kvinnen skal underordne seg mannen, hvilket må bety at hun ikke kan ha stemmerett. Men for min del ser jeg ikke dette som "klart", jeg har alltid gått utifra at Paulus snakker om den ekteskapelig ordning.

Innenfor den ekteskapelige ordning står det også at vi skal underordne oss hverandre. I min Norsk Bibel 88 utgave står det også "Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like", mens syndefallet ga "mannens råderett over kvinnen". Nå går jeg ikke veldig i detalj her, men her er det gode muligheter for å gi kvinnen en høy status, uten å skulle gå på akkord med Bibelen. Og om Paulus (som noen av og til hevder) skulle være ukjent med homofili, så snakker han garantert ikke om stemmerett i det politiske liv - det fantes jo uansett ikke.

Jeg plasserer derfor akkurat dette tema innenfor det jeg kaller "usikkerhetsmarginen". 

Kommentar #52

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
Vi kan vel trygt være enige om at nestekjælighetens bud utgjør et etisk hovedinnhold i både Kristi gjerning og Kristi lære. Hvilket bilde appellerer sterkest og mest direkte som symbol på kjærligheten: Det lille barnet på den unge moderens fang, eller det grufulle, romerske torturinstrumentet?

Hvordan kom du i tanker om å revidere synet på kvinners plass i kristenlivet? Er det Paulus eller Donald Trump som har inspirert deg?

Tja, jeg kan vel på en måte si at det der deg. Og de som ligner deg i skriftsynet. Jeg ser relativt klart hvordan kvinneprestspørsmålet har blitt en brekkstang, og som på sett og vis har gjort en koservativ posisjon til en litt ustødig posisjon. Dermed, når liberale har både opinionen og makta i ryggen, samt at konservative viser seg å bare være litt mindre liberale enn de liberale - ja da er slaget tapt. Men, her vi står nå har jeg ingen tvil i min sjel om at DnK er en døende kirke. Jeg står da med to klare premisser:

1) En kirke som utvetydig går på tvers av Bibelens ord, kan ikke basere seg på Bibelens ord -> må dø som Bibel-inspirert trossamfunn.

2) Konservativt skriftsyn pt (her tar jeg forbehold, jeg kan simpelthen være uinformert), er ikke forsvarbart - det følger ikke et klart nok prinsipp. Dette ser vi av utviklingen.

Mitt forslag må da være å gjøre noe med 2). 

Kommentar #53

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Jeg vil bli i denne kirken

Publisert over 5 år siden

Til Morten Simonsen (#51):

Du har helt rett, det gjaldt ikke bare konservative kristne, men konservative i det hele tatt. Kongens menn ville på 1800-tallet beholde det bestående, for da beholdt også kongen sin makt og de rike sine privilegier. Regjeringen var jo kongens råd, og dette sto ikke ansvarlig overfor Stortinget før parlamentarismen ble innført i 1884. Dette var samme år som det første politiske partiet ble dannet, nemlig Venstre.

Det er mye bra som har skjedd i dette landet under protester fra de mest konservative. Jeg elsker dette landet og blir her en stund til. Håper jeg. Mye bra har også skjedd i Den norske kirke de siste hundre år. Jeg elsker denne kirken, og blir i den til jeg blir båret inn og ut for annen og siste jgang. 

For ordens skyld: De radikale og progressive har selvsagt også tråkket feil innimellom. Verken stat eller kirke er ideelle størrelser. Begge består av ufullkomne mennesker. Men jeg blir, og vi kan sette vår lit til kirkens herre som forhåpentligvis ser i nåde til oss alle.   

Kommentar #54

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

De profetiske ord er ikke fåfengt...

Publisert over 5 år siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor spekulere på det som fåfengt er? Da kan en fort havne langt ut på viddene.

Det er en avgjørende og egentlig udiskutabel forskjell på det som er av Guds Rikes art og jordisk art.

Gud kan gjenta profetiske hendelser og ikke gjenta dem. På samme måte er det med tiden, noen ganger er det riktig å si at for Gud er en dag som tusen år utfra forhold som samstemmer med dette, andre ganger er tidsbeskrivelsen ment for vår oppfattelse av tid. For Gud er fra alle evigheters evigheter og til alle evigheters evigheter, det er kun denne verden som er underlagt tiden.

Det er fordi jeg ikke regner Guds Ord for å være fåfengt, men fornuftig i det jeg viser til Åp.22.7: Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken.»

Det er klart at det er forskjell på forgjengeligheten og uforgjengeligheten, men Gud har tatt høyde for at man bare forstår skriften slik den er sammenfattet; stykkevis og delt - og da forkynner verden bare dårskap, men har besluttet å frelse også dem da verden ikke vil forstå Guds visdom! (1.Kor.1.20-21)

Ja, Gud kan selvsagt gjenta profetiske hendelser, det er derfor Engelen forklarer Esra når han spør!

Først kunngjør Engelen:Engelen sa: «Jeg besluttet dette før verden ble skapt, før verdens porter ennå stod der, før vindene samlet seg og blåste,  før tordenen rullet eller lynet blinket, før paradisets grunnvoll ble lagt, før blomstene prydet jorden, før det var noen makter som beveget stjernene, før englenes talløse hærskarer var samlet, før luften ble stablet høyt til værs, før himmelhvelvingene ble målt og fikk navn, før Sion ble valgt til fotskammel, før den tid som nå er, var planlagt, før de som nå synder, hadde fått sine onde planer tilintetgjort, og før jeg hadde satt mitt segl på dem som har samlet troens skatter. Ved meg, og ved meg alene er alt blitt til. Og bare jeg kan bringe verden til en ende.»

Så spør Esra, Da spurte jeg ham: «Hvor lenge vil det gå mellom hver tid? Når slutter den første? Når begynner den neste?» Engelen sa: «Så lenge som fra Abraham til Abraham. Han var stamfar til Jakob og Esau, og da de ble født, var det Jakob som holdt Esau om hælen med hånden.  Esau står for denne verdens slutt, og Jakob for begynnelsen på den kommende.Dersom slutten på et menneske er hælen, og hånden er begynnelsen, da skal du ikke spørre mer, Esra. (4.Esra 6.1-10 - apokryfene)

Her er det mye visdom å hente inn, og det er bare å suge til seg så forstår man mer og mer hvordan alt henger sammen;  Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn.Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?»

Og hun gikk for å søke råd hos Herren. Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes.Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau.Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. (1.Mos.25.21-26)

1.Mos.36.1:Dette er slektshistorien til Esau, det vil si Edom (Jordan)

Rom.9.13: For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot

Og sånn er stå idag, interessant? Eller interesserer du deg bare i å skumlese Guds ord og tro blindt på alt uten å granske skriften? Jeg har lært meg å finne frem til sammenhengene og med dem forståelsen i Guds ord.

Angående tiden står det i 4.Esra 14 fra v10: Verden er ikke ung lenger, for tidene eldes.Verdensalderen er delt i tolv perioder, og ni av dem er allerede gått, likeså halvdelen av den tiende.Det som gjenstår, er altså to perioder, foruten halvdelen av den tiende.  Nå skal du ordne opp med din eiendom og advare ditt folk. Trøst de ydmyke i folket, og ta så farvel med dette forgjengelige liv.  

Skyv fra deg alle jordiske bekymringer, kast fra deg alle menneskelige byrder, avkle deg din svake natur, legg fra deg alle dine sorger og gjør deg straks rede til å forlate dette liv.For verre ulykker enn de du hittil har sett, skal komme.Jo svakere verden blir på grunn av sin alderdom, desto større ulykker skal ramme dem som bor der.Sannheten skal fjerne seg enda mer, og løgnen komme nær. Ørnen du så i synet, er allerede underveis.»

De profetiske ordene er ikke fåfengte, men en gylden regel i bibelforståelse handler om ikke å tolke noe, dvs legge til noe (meninger) eller trekke fra noe. (Åp.22.18-19)




Kommentar #55

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Det er logisk for meg å holde meg med et konservativt syn på Bibelen, da alternativet er umulig på lang sikt. Likefullt ser jeg at jeg ikke har vært konsekvent i dette synet, og det jeg ser klarest er at jeg må ta en ny gjennomgang av spørsmålet om kvinnelige prester.

---

Der er du inne på noe.  Ut fra argumentasjonen til de konservative, har jeg vanskelig for å forstå hvordan man kan være for kvinnelige prester og for gjengifte etter skilsmisse, samtidig som man er mot likekjønnet ekteskap.  Det virker prinsippløst gitt den argumentasjonen som foreligger.

Her er derimot organisasjoner som NLM nogenlunde prinsippielle, da de etter hva jeg har forstått er mot kvinnelige prester og mot gjengifte. 

Kommentar #56

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Samme type debatt i generasjoner

Publisert over 5 år siden

Her har du et poeng, Frode Meland! Den samme type argumentasjon har vært brukt gjennom alle tider. For femti år siden gjaldt det kvinnelige prester. For hundre år siden handlet det om kvinners stemmerett. For hundre og femti år siden var det den alminnelige stemmerett for menn - og parlamentarismen.

Det er selvsagt ikke de samme menneskene som har argumentert, men debatten likner, og fra den konservative fløy i kirken har det alltid vært tale om hva Bibelen sier eller ikke sier. Den "ufeilbarlige" boka har blitt brukt som argument i debatten gjennom alle generasjoner. 

Mange av de mest konservative klarer rett og slett ikke å forholde seg til at Bibelen er skrevet av mennesker og at vi må ha en slags "nøkkel" for å kunne se hva som er Guds ord og hva som ikke er det i disse 66 bøkene som Bibelen består av. Alle disse debattene er forårsaket av ulike syn på Bibelen. 

Kommentar #57

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

Liturgiens rettesnor

Publisert over 5 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Mange av de mest konservative klarer rett og slett ikke å forholde seg til at Bibelen er skrevet av mennesker og at vi må ha en slags

Hvordan skal man skjønne Bibelens ord? Ytterst få temaer, om noen i det hele tatt, har vært så mye tenkt, drøftet og forsket på i europeisk kulturkrets. Selvsagt har all denne åndelige og intellektuelle virksomheten resultert i en god del positiv fremgang. Vi forstår Skriften bedre enn våre forfedre.

Vi mennesker er en enestående skapning. Vi kan både tenke og tro. Man kan ikke høyakte og ære den skapende Gud uten å respektere verdien av skaperverket i sin vidunderlige prakt og helhetlige, indre sammenheng (jfr. moderne, grønn erkjennelse som er både tanke- og trosmessig begrunnet på suveren og helhetlig måte). Altså bør vi tillate oss å både tenke og tro samtidig.

Å lese er å tolke og erkjenne. Det er lett(vint) å komme skjevt ut når en skal lese forfatterne av de bøkene som utgjør den boksamlingen som heter Bibelen. Tillater man seg ikke å tro, så havner man gjerne i den grøfta vi kan kalle materialisme og ateisme. Tillater man seg ikke, eller i bare liten grad, å tenke/resonnere, så havner man lett i den andre grøfta, som vi kan kalle fundamentalistisk bokstavfortolkning - slik deler av erkekonservativ lavkirkelighet er kjent og beryktet for: Altså en form for "konservatisme" der tankens kraft skyves til side for troens kraft.

Resultatet av å havne i en av disse grøftene blir forkvaklet og virkelighetsfjernt, for det underkjenner en vesentlig del av menneskeskapningens gudegitte evner - og derigjennom skaperens verk og skaperen selv. Selvsagt må vi både lese og forstå, og den rette fremgangsmåten blir å utføre begge operasjoner parallelt og samtidig.

Grunnskriftene må forstås også ut fra forfatternes samtidighet og forutsetninger. Noen annen fremgangsmåte blir anakronistisk. Vi må koste på oss å akseptere forfatternes virkelighet, slik samtiden deres var faktisk var den gangen de skrev.

Den alt vesentligste del av bøkene i det gamle testamentet ble redigert til samlede bokverker gjennom flere hundre år, etter at hebraisk skriftspråk var blitt en del av kulturen i det gamle, israelske samfunnet, altså så langt tilbake som ca. åtte. tidligst ni. århundrer før vår tidsregning. Man bygde da på muntlig fortellertradisjon i området.

Fortellertradisjonen berettet om folkets historie, og fremstilte basis og begrunnelse for samfunnets lovverk. Moseloven fastsatte forordningen om det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne. På elegant vis flettet det lærde presteskapet i Jerusalem en filosofisk begrunnelse inn, da de ca. et halvt tusenår før vår tidsregning forfattet en modernisert skapelsesberetning (ref. 1. Mos 27-28). Tradisjonen bevarte prinsippet gjennom både det jødiske folkets historie og senere også det kristne Europas historie.

Selvsagt ble lovens forordninger diskutert blant lærde folk - også i Jesus sin samtid i det romersk-okkuperte jødeland. Jesus ble gjentatte ganger konfrontert med samtidens politiske temaer. Men han var ikke politisk rabulist. Hans virke og lære dreiet seg om åndelig fornyelse, samfunnsjusen var strengt tatt ikke noe viktig poeng. Jesus var åndelig mester, ikke politisk opprører.

Jesus levde som menneske i et samfunn der moselovens bestemmelser hadde grunnlovs rang. Han forårsaket aldri revolusjon mot moselovens paragrafer men etterlevde og respekterte dem i praksis (inklusive bl.a. forordninger om kjønnslig samliv og ekteskap).

Det er ingen grunn til å anta at han uttrykte noen grunnleggende, praktisk kritikk av samfunnets aktuelle lovverk. Hans målsetting var ikke å oppheve lovene, men å oppfylle deres åndelige dimenjson på det trosmessige og intelellektuelle område. Han oppsummerte hovedpoenget i to, helt grunnleggende, prinsipper. Menneskene skulle akte og ære Gud og la kjærligheten lede deres adferd, sa han (gjenspeiles i to, grønne hovedprinsipper om respekt for Guds skapte natur og ikke-voldelig fremferd).  

Det prinsipielle er viktigste rettesnor, også for oss i dag. De rent praktiske forordninger er for så vidt prinsippene uvedkommende.

Det er intet i veien med å erkjenne virkeligheten: Seksuell legning forekommer i flere varianter, og heterofili er den hyppigst forekommende arten. Menneskenes forordninger bør ha respekt for skaperverkets mangfold og variasjoner, og for individenes rettigheter (grønne prinsipper det også).

Respekten for individenes rettigheter innebærer at man innretter samfunnet og de sosiale organer med basis i kjærlige regler om likebehandling og inkludering. Å diskriminere og utestenge minoritetsforekomster er i direkte konflikt med selve grunnprinsippene i Jesu gjerning og lære.

Når erkekonservative (skam)fortolker grunnskriftene ved utelukkende å legge egen (eller tradisjonell) fremgangsmåte til grunn for forståelsen, altså gjennom å tolke enkelte utsagn separat og i motstrid til, og løsrevet fra, Kristi grunnleggende prinsipper for vår levemåte og fremferd, så begår de feil (det hebraiske ordet "synd" betyr "feilgrep").

Man kan ikke, og skal ikke, diskriminere homofile og utestenge dem fra likeverdig behandling - i alle fall ikke i en kristen kirke.

Å basere en slik synd på løsrevne sitater fra gammel, jødisk litteratur, innebærer å komme i motstrid til et hovedprinsipp i Jesu lære. Da havner man i den grøfta hvor personlig tros- og tolkningsopplevelse kommer i konflikt med både erkjennelse av skaperverkets mangfold og Jesu kjærlighetsbud.

Kommentar #58

Mona Ekenes

9 innlegg  931 kommentarer

Profetiene må ikke misbrukes

Publisert over 5 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Det er fordi jeg ikke regner Guds Ord for å være fåfengt, men fornuftig i det jeg viser til Åp.22.7: Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken.»

Det jeg skriver er ikke kun ment til deg selv om jeg svarer på enkelte spørsmål du stiller, er sterkt bevisst på at dette er et åpent forum for mange ulike mennesker.

Du skrev:

----------------------------------------------------------------------- ----------------------------------------------------

_________________________ _____________________________________________

Og sånn er stå idag, interessant? Eller interesserer du deg bare i å skumlese Guds ord og tro blindt på alt uten å granske skriften? Jeg har lært meg å finne frem til sammenhengene og med dem forståelsen i Guds ord.

_______________________________________________________________________

------------------------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------

Svar:

Alle som vil kan selv bedømme om jeg "skumleser" Guds Levende og virkekraftige Ord i Skriftene utfra det som jeg hittil har skrevet ved  å trykke på linken til mine aktiviteter. Jeg vil heller si at Jesus har gjort meg seende og jeg trenger ikke lenger å rave rundt i halvblinde eller i blinde. Selv om jeg også fremdeles lever under de kår som gjør at jeg får se stykkevis og delt. For den som ser, ser kun det som synet når og sidesynet kan også variere. Derfor er forholdene det å se og det å være blind meget gode uttrykk for en tilstand og tilstandens muligheter og begrensninger.

Det som jeg av Guds nåde, barmhjertighet og miskunn hittil har fått se, er også en følge av at Gud holder Sine løfter slik at det blir mulig å erfare Guds omsorg og at Jesus kan ikke svikte uansett situasjoner.

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Matt6,33

Men etterpå sa Josjafat til Israels konge: "Søk først råd hos Herren!" 2 Krøn18,4

Ingen kan heller ikke tyde profetier, uten at Gud vil det.

Profetiene er absolutt ikke ment til spekulasjoner eller misbrukes i forsøk på å legitimere et ukjent antall avarter og forvrengninger av Guds profetier i Skriftene (hele Bibelen). Når profetiene misbrukes, vet Jesus inderlig vel når og hvem som misbruker dem. Vil på det absolutt sterkeste advare mot all misbruk av profetiene i Skriftene (hele Bibelen), profetiene har noe med Guds Fullkomne Frelsesplan å gjøre.

På vl-...debatt kommenteres det fra dem som hører Kristus Jesus til og fra dem som ikke hører Ham til, slik er det utvilsomt. Noen er her for fornøyelsens skyld, andre er her i oppriktig hensikt. Noen er her for å prøve å vinne tilhengere også for den saken de selv er tilhenger av, andre fordi de har en oppriktig hjertesak å påminne om og formidle videre. Noen flørter med new age og avarter til troen på Jesus, andre har fått en levende tro på Jesus i gave helt ufortjent men av Guds store miskunn, barmhjertighet og nåde.

En dag skal Jesus dømme alt som er gjort i dette livet vi har fått her på jorden, enten til frifinnelse og et evig liv hjemme hos Jesus, eller til straff og et evig fortapt liv i ildsjøen der alt det onde og den onde selv befinner seg. Mange vil bittert angre på at de ikke tok i mot troen på Jesus og tok Guds Levende og virkekraftige Ord på alvor, når de fikk mulighet til det i dette livet. Noen vil oppfatte det jeg nettopp skrev som "pest og plage" påminnelser, andre vil oppfatte det som en oppfordring og oppmuntring til å ta Guds Levende og virkekraftige Ord på alvor. Samt alle variasjoner mellom disse to forholdene.

Det er ikke for ingenting Jesus gav oss denne lignelsen ( en lignelse beskriver virkelige forhold i en billedlig ordbruk):

DEN RIKE MANN OG LASARUS
19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag. 20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans. 22  Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. 24 Han ropte: "Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen." 25 Abraham svarte: "Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine.

 26 Og dessuten er det en dyp kløft mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere over til oss." 27 Da sa den rike: "Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinens sted." 29 Men Abraham sa: "De har Moses og profetene; de får høre på dem." 30 Han svarte: "Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg." 31 Abraham sa: "Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde." Luk 16,19-31

Heller ikke alle lot og fremdeles lar seg overbevise selv om Jesus sto legemlig opp fra de døde og senere for opp til Faderen og satte Seg ved Faderens høyre hånd, og skal komme tilbake på samme måten. Tidens tegn som samsvarer med Guds profetier, viser at Jesu gjenkomst er meget nær.

Guds vilje skje og til Guds Ære!

Kommentar #59

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Hver bok i Skriften er nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd ?

Publisert over 5 år siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Det som jeg av Guds nåde, barmhjertighet og miskunn hittil har fått se, er også en følge av at Gud holder Sine løfter slik at det blir mulig å erfare Guds omsorg og at Jesus kan ikke svikte uansett situasjoner.

Profetiene er absolutt ikke ment til spekulasjoner eller misbrukes i forsøk på å legitimere et ukjent antall avarter og forvrengninger av Guds profetier i Skriftene (hele Bibelen).

En dag skal Jesus dømme alt som er gjort i dette livet vi har fått her på jorden, enten til frifinnelse og et evig liv hjemme hos Jesus, eller til straff og et evig fortapt liv i ildsjøen der alt det onde og den onde selv befinner seg.

________________________________________________________

Det høres bra ut det du skriver. Tro kan rokke ved alt, selv om ingenting av det man leser om har skjedd for oss, så kan tro rokke ved det også, for tro er vel egentlig et fremtidsuttrykk? Troen og håpet?

(2.Kor.4.16-18: Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.)

Alle slike bibelske uttrykk har en offesiell rekkefølge i et hendelsesforløp, mange stokker disse begrepene slik at de ikke henger sammen i rekkefølgen. Nåden henger f.eks sammen med nådens og frelsens dag. (2.Kor.6.1-2, Jes.49.8) Nåden kommer etter synden og fallet (Rom.5.15) og er en gave som gis ved oppstandelsen. (v16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt.) Se også 1.Kor.15.21-22 Adams fall, og 2.Tess.2.2-3 frafallet på Herrens dag)

Det er mange som ikke ser den samme barmhjertigheten fra Gud slik du gjør, enda de er sterkt troende, men så lenge alt står vel til med en, flyter en lenge på det en kaller placeboeffekten. Gud er egentlig bare Gud for oppstandne mennesker (Mark.12.26-27) og har ingen interesse for oss, Rom.8.5-8: De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.

Du må ha misforstått Jesu oppgave? (Matt.1.21-23) Hverken han eller hans far dømmer noen, Joh.8.15: Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. - Joh.5.22: Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen... dvs Menneskesønnen (Joh.5.27: og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn)

Det er en viss forskjell mellom menneskesønnen og Jesus, menneskesønnen ble ikke gitt DHÅ, Matt.12.31-32:Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.

Joh.17.12 forklarer dette som fortapelsens sønn, men et annet sted står det at Jesus frelser de fortapte, for de er hans eget folk. (de fortapte får av Israel)

Så, nei, vi faller nok utenfor den dommen du sikter til, Jesus sier tross alt i Joh.12.44: Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.  Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.  Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Ordene om misbruk av bibelen tar jeg som en god spøk, du kan umulig ha lest 2.Tim3.16-17?; Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

Så siterer du noe om først å søke Guds rike, må ikke dette riket først komme da? Nå er det vel slik at en ikke kan se det, men det betyr at det kommer over tid? Etter at alle basunene har sluttet og ule? Og når Jesus opptrer som en port (Joh.10.1-10) og ikke som en tyv? (Åp.16.12-16)

Jeg synes det er bra å studere så mye skrift som mulig, så kan jeg lage litt debatt om det som mange utelater  eller overser. Man skal bruke hele skriften lærer Jesus sine disipler, Luk.24.25: Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.

v44-45: Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene.

Vil du påstå at jeg driver med misbruk av skriftene?

Kommentar #60

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Her er det faktisk aktuelt

Publisert over 5 år siden
Dag Øivind Vincent Østereng. Gå til den siterte teksten.
Kompromissvedtaket er også grunnleggende feigt, slik biskopene la det til grunn. Kirkens tale skulle være ja,ja eller nei, nei (Matt 5,37). Nå sier man både ja og nei og taler med kløyvd tunge.

å minne om Winston Chuchill's kommentar til Chamberlains appeasmentpolitikk i 1938:

"Dere hadde valget mellom vanære og krig. Dere valgte vanæren, men dere vil få krigen." 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere