Verdidebatt

Tenk nytt om fremtidens kirkeøkonomi

Kirken må tørre å tenke nytt om økonomien og ikke bare tivholde på dagens praksis

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den norske kirke som folkekirke er under press. Medlemstallet går sakte nedover. Færre døpes på tross av kreativ dåpsreklame som fortier støtende dåpsteologi. Det er ikke så merkelig når bare 37% av den norske befolkningen tror på Gud. Og det er ikke sikkert at det er den krisitne forestillingen om Gud som man har sagt ja til. Mindre enn halvparten av kirkens medlemmer (48%) sier de er kristne. 33% kaller seg ateister, og 15% har en eller annen tro enn den kristne. Det er ganske naturlig at mange av disse ikke vil være medlemmer mer i årene som kommer.

Men da kan det bli økonomisk vanskelig å være en kirke for folket. Det er vel derfor ledende presoner innen D.n.k. ikke er villige til å gi slipp på nåværende finasiering med støtten fra stat og kommune? Og heller ikke gå inn for medlemsavgift? For en ser i f.eks. Sverige at da melder en del seg ut av kirken.

Hvis vi isteden får en livssynsavgift vil nok utmeldingene bli færre enn ved en medlemsbetaling. For med en slik livssynsavgift betaller alle skattebetalere en form for skatt til et tros- eller livvsyns-samfunn. Dermed sparer man ikke penger på ikke å være kirkemedlem. Offentlige myndigheter betemmer størrelsen på avgiften. I selvangivelsen angir man hvilket samfunn man vil betale til. De som ikke ønsker å gi til slike, må isteden kunne angi en veldedig organisasjon som f.eks. Røde Kors eller Redd barna som avgiften skal gå til. I tillegg til disse midlene kommer private tilskudd til samfinnene i form av fast givertjeneste eller sporadiske gaver.

Hvis det innføres en slik livssynsavgift, opphører nåværende støtteording fra stat og kommune. Det behøver ikke å bety at man ikke følger betemmelsene om at man vil støtte trossamfunnene. Men det finnes andre muligheter for offentlig støtte. Staten kan f.eks. påta seg vedlikehold av alle de fredede kirker som D.n.k. eier og andre slike eiendommer som tilhører andre tros- og livssyns-samfunn. De er viktige kulturbygg. Dessuten må samfunnene etter søknad kunne få statens eller kommunens støtte til enkelte kortvartige tiltak av mer kulturell eller sosial karakter. Lokalt kan det bety at menigheten søker kommunen om midler til diakonalpreget ungdomsarbeid eller oppussing av kirkebygget.

Er ikke dette en brukbar økonomimodell med tanke på fremtiden for D.n.k.?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt