Stig-Øyvind Blystad

3

Tiden leger ingen sår

Tiden er tiden og den leger ingen sår, den bare smører de vanskelige erfaringene utover et langt lerret.

Publisert: 13. apr 2016

I kjølvannet av VGTV-serien Frelst har det dukket opp en rekke historier om mennesker som har opplevd grenseoverskridende behandling og forventning i ulike kristne miljøer. Noen har respondert med: «Kan dere ikke skrive de gode historiene i stedet?» når vi har omtalt dette.

Vi skriver gjerne de gode historiene, men vi kan ikke gjøre bare det. Det er lett å dysse ned og la et enkelt «unnskyld, men» få siste ord og to streker under svaret. Det er en av grunnene til at historier dukker opp mange år senere. Igjen og igjen. Det er som et verkende sår som aldri blir renset.

Jeg har vokst opp i frikirkeligheten i Norge og flere ganger i løpet av min relativt korte fartstid vært vitne til oppvaskrunder med større og mindre hell. Er dette unikt for kristne organisasjoner og kirkesamfunn? Åpenbart ikke, men vi forventer mer av de som holder den medmenneskelige verdifanen høyt. Å rydde opp etter seg er vel det minste vi kan forvente.

Tiden leger alle sår heter det. Slik er det altså ikke. Tiden er tiden og den leger ingen sår, den bare smører de vanskelige erfaringene utover et langt lerret og lar følelsene i beste fall blekne. Det kan prege et helt liv. Erkjennelse og sann bønn om tilgivelse derimot kan lege noen sår, men ikke alle.

Når Jesus i Bibelen er ramsalt og kompromissløs mot mennesker som utøver sin religiøse makt på usunn måte, er det fordi han vet at det er nettopp disse som ofte sitter med muligheten til å lede mennesker inn i frihet eller fangenskap. Som leder vet jeg hvor lett det er å si at «vi ønsker en sunn kultur», men den sunne kulturen kommer først når den innpodes i handlinger som møter mennesker der de faktisk er og tar deres historier på alvor.

Det sanne er helheten, har en vis mann sagt. Vi kjenner først sannheten når vi kjenner hele sannheten, men absolutt viten er en vanskelig øvelse å gi seg i kast med alene. Hele sannheten kan først avdekkes når vi møtes som likemenn, uten skjult agenda og med en oppriktig intensjon om å lytte og snakke ærlig. Det er krevende. Det er mye lettere å børste ting under teppet og håpe at tiden leger sårene.

Først publisert i Vårt Land 13.4.2016

FØLG HELE DEBATTEN HER

• Stian Kilde Aarebrot om Sentermenigheten og Pinsebevegelsen: Tilgivelse må ikke forveksles med blanke ark

• Knut Tveitereid: Det er ikke sterke ledere som bærer Guds rike

• Hallgeir Reiten: Debbaten om jesus Revolution må ikke bli for ensidig

 Knut Tveitereid: Å ikke kjenne igjen seg selv i heseblesende åndelighet

• Stian Kilde Aarebrot: Mye god selvransakelse å spore

• Sigmund T. Kristoffersen og Andreas Hegertun: Maktspråk og manipulasjon er alltid uakseptabelt

• Jarle Haugland: Takk til VGTV for serien Frelst

• Kristine Banggren: Kirken trenger kritikerne

• Birgit S. Holtebekk: Jeg fant Guds plan med mitt liv etter å ha sett serien Frelst

• Johannes Morken: Ansvaret for brente barn

• Tonje Haugeto Stang: Livet etter begeistringen

• Mirjam Leijis: Egne betraktninger etter Frelst

• Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag: I brann for saken

• Helje Solberg i VGTV sitt svar til Stephan Christiansen: Underlige påstander

• Hans Eskil Vigdel: Stephan Christiansen tar ikke nødvendig oppgjør

• Arve E. Aarskog: Er angrep alltid beste forsvar, Stephan Christiansen?

• Kai Roger Tøtlandsmo: Tusen takk, Jesus Revolution

• Stephan Christiansen: Lei for belastningen, men det finnes andre historier enn Gjæverts

• Per Søetorp: De 99 og den ene

• Øystein Gjerme: Vi er ikke en dyneløftende menighet

• Paul Hockley i Jesus Revolution: Jeg har store ører og ingen pekefinger

• Hans Eskil Vigdel: Brev til et brent barn

• Hans Eskil Vigdel: Jesus Revolution var ikke det jeg trengte

• Bjørn Aslaksen: Halvbror i Herren

• Erling Rimehaug: Innta landet

• Helge Simonnes: Oppgjør med usunn teologi

• Helge Simonnes: Nei til Jesus-soldater

• Arve E. Aarskog: Dødsslitne i tjeneste for Jesus Revolution

• Arne Lauvhjell: Jesus Revolution - frå brann til oske

• Ingvild Ofte Arntsen: Offetlige oppgjør trengs

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Joda

Publisert rundt 5 år siden
Stig-Øyvind Blystad. Gå til den siterte teksten.
Tiden er tiden og den leger ingen sår, den bare smører de vanskelige 
erfaringene utover et langt lerret.

Uten å ta oppmerksomheten vekk fra ditt gode poeng, vil jeg si meg dypt uenig i det siterte.

Jeg er selvfølgelig enig i at et forsonende oppgjør med eventuell bønn om tilgivelse, er den klart beste medisin mot såre følelser fra fortiden.  Men å forvente at alle som har gjort en selv urett skal komme og be om unnskyldning, er i beste fall en naiv holdning. 

Voksne mennesker må faktisk også lære seg å bearbeide, tilgi og glemme urett selv om man ikke alltid får servert relasjonell gjenopprettelse på et fat.  Over tid lærer man som regel også å se ting mer i perspektiv og fra ulike synsvinkler, uten at høyaktiverte følelser får dominere reaksjoner og utfall.  Jeg vil tro at mange med meg vil kjenne seg igjen i dette erfaringsmessig.

Her mener jeg faktisk at tiden leger sår - om ikke alle, så ihvertfall noen.  Den distansen over tid som skapes til det vonde, er i seg selv legende.  Man må lære seg å rette fokus mot nåtid og fremtid, og la fortid være fortid.  Det kan for noen være hardt og vanskelig arbeid, avhengig av alvorlighetsgraden i det enkelte tilfelle.  Men alternativet er så altfor ofte å tillegge seg offerrollens selvdestruktive mønster. 

Kommentar #2

Torgeir Tønnesen

89 innlegg  582 kommentarer

Synd må opp i lyset

Publisert rundt 5 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Man må lære seg å rette fokus mot nåtid og fremtid, og la fortid være fortid.

Jeg kan godt være enig med deg i at det ikke er sunt å alltid grave i fortiden. Men jeg blir likevel uenig når det er du som sier det. Du har jo selv vært med i alle år å drevet fram dynamisk herlighetsteologi som lovet "vekkelse og forvandling av hele nasjonen".

Det er ikke bibelsk å være bitter og uforsonlig, som du også sier, men det er heller ikke bibelsk å ha noen anklage imot seg. Da "havner du i fengsel og du slipper ikke ut igjen før du har betalt til siste øre" Matteus 5.26.

Jeg vet ikke om at du har krenket noen person, men at du har vært med i ekstrem-miljøet er det ingen tvil om.

Kommentar #3

Stig-Øyvind Blystad

3 innlegg  1 kommentarer

Delvis enig

Publisert rundt 5 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Uten å ta oppmerksomheten vekk fra ditt gode poeng, vil jeg si meg dypt uenig i det siterte.

Jeg er enig i at det vil være naivt å tro at alle som har gjort en urett skal be om unnskyldning. Jeg er også enig i at voksne mennesker må ta ansvar for å bearbeide sine erfaringer.

Dessverre er det mange som ikke bearbeider vanskelige opplevelser og dermed blir man på ulike måter hindret i å fungere godt i eget liv og i relasjoner. Det hjertet er fullt av tyter ut selv om hodet er fullt av kunnskap.

Distanse er muligens dempende, men i beste fall det. 

Kommentar #4

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Torgeir

Publisert rundt 5 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan godt være enig med deg i at det ikke er sunt å alltid grave i fortiden. Men jeg blir likevel uenig når det er du som sier det. Du har jo selv vært med i alle år å drevet fram dynamisk herlighetsteologi som lovet "vekkelse og forvandling av hele nasjonen".

Jeg kjenner ikke deg og din historie, likeså lite som du kjenner meg og vet hva jeg har blitt påført og gått igjennom  av belastninger i min aktive kristne karriere.  Men ut ifra det du skriver, mener du visst at det er en synd i seg selv en gang å ha vært frontfigur i pinsekarismatisk sammenheng.  Har man som meg tidligere vært med og "drevet fram dynamisk herlighetsteologi", og trodd på "vekkelse og forvandling av hele nasjoner" - ja da har man altså slik jeg forstår deg, en "anklage mot seg" som man plikter å gjøre opp for i full offentlighet?

En slik holdning og tilnærming til debattens tema er etter min oppfatning et skudd høyt over mål, og sier nok mer om deg enn om meg og andre kristne ledere du anklager i sterke ordelag for den saks skyld.  Du er relativt ny som debattant her på VD, noe som kan forklare at du tydeligvis ikke er særlig oppdatert på hva jeg har bragt til torgs av meninger de siste årene.  I stedet velger du å dømme og stigmatisere meg ut ifra den sammenhengen og kollegiet du setter meg i bås sammen med. Det får jeg dessverre gjort lite med.

Dersom du har noe konkret å beskylde meg for, og som du mener har påført deg urett eller krenkelser, er du mer enn velkommen til å ta kontakt med meg via VDs meldetjeneste.  Du virker sint og såret, men jeg skal love å ta deg imot med respekt etter beste fattige evne. Men siden dette er et debattforum med visse krav til objektivitet og saklighet, håper jeg du i denne debatten kan vise litt bedre evne til å forstå at alle der ute kanskje ikke er like kyniske og manipulerende som du later til å tro ut ifra dine egne erfaringer.  Det finnes faktisk store nyanseforskjeller, og alt er ikke svart-hvitt som får deg til å se rødt. 

Selv om det er jeg som sier det....:-)

Kommentar #5

Torgeir Tønnesen

89 innlegg  582 kommentarer

Du har fremdeles noe usagt

Publisert rundt 5 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
I stedet velger du å dømme og stigmatisere meg ut ifra den sammenhengen og kollegiet du setter meg i bås sammen med. Det får jeg dessverre gjort lite med

Du kjenner meg så godt at du skjønner at jeg er en av de mange avhoppere fra det som du selv med et samlebegrep kaller trosbevegelsen. Og jeg har lang, meget lang fartstid i ulike kristne miljø, slik som du også mener du har.

Ja, jeg mener at enhver frontfigur innenfor ulike trosbevegelse-retninger, kan ha en anklage imot seg, dersom han ikke har tatt et oppgjør med sin fortid og sin feilslåtte teologi og praksis. Ja, det er, slik jeg ser det, en synd i seg selv å ha vært med på forførelse. Det er vel derfor vi «krenkede» vil ha et oppgjør? Men det vil ikke du, siden du sier vi ikke må grave opp i gammel skit.

Jeg kjenner deg ikke godt nok personlig til å kunne plassere deg i det kirkelige landskapet, men likevel føler jeg at du ikke har tatt et endelig oppgjør med din fortid. Det vil du sikkert umiddelbart benekte, og vise til dine mange tråder og artikler, hvor du mener du har tatt ett oppgjør. Likevel klarer jeg ikke å finne «kjernen» i ditt Gudsbilde og ditt menneskesyn, og din teologi. Du skriver mye interessant, og mye god underholdning, men jeg finner ikke kjernen, -det dypeste og innerste. Det er ennå noe du ikke røper, noe som du ikke vil si. Hvor dypt stikker oppgjøret ditt? Ser du på Ulf Ekman, Åge Åleskjær og Kenneth Hagin som dyktige lærere og teologer, eller tør du avvise de som vranglærere? Jeg tipper du vil svare noe midt imellom. I mine artikler prøver jeg å være helt tydelig, noe du kaller svart-hvitt, -eller rødt. (mine artikler ligger på nettet,-om du vil)

For du vil jo stå fram som en offentlig meningsbærer, spesielt innenfor teologiske emner? Det mener jeg er flott, men da må fremstå mer tydelig. Du er fremdeles preget, slik jeg ser det, av trospredikantenes kanaan-språk, og du er ømfintlig for andres sterke meninger, noe som er typisk for karismatikere. Dere reiser straks bust og sverd, om dere føler dere tråkket på tærne.

Dersom jeg kom med en påstand som lød for eksempel sånn: «Jeg tror ikke på vekkelse i Norge» Da ville du straks reise dine ikke fjernede karismatiske pigger og si: «Hørte dere den, gutter? Han tror ikke på vekkelse i Norge!»

-I stedet for å være saklig og diskutere på en rolig måte ut i fra Bibelen.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere