Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

Globaliseringens forbannelse

Det globale markedet fungerer­ ­utmerket for 1 prosent av befolkningen.­ Blant de 99 øvrige er det er et gryende opprør.

Publisert: 11. apr 2016

Det er lett å snakke om globaliseringens velsignelser. Vi har frihet og mulighet til å bevege oss verden over. Bedrifter kan selge produkter der det før var store handelshindringer. Arbeidskraft kan forflytte seg der det er størst behov. Økt handel har løftet hundrevis av millioner ut av bunnløs fattigdom.

EUs ideer om fri flyt av varer, tjenester, kapital og mennesker har fått gjennomslag i 28 land i Europa. USA og Asia har forhandlet fram en gigantisk frihandelsavtale (TISA). Eog USA forhandler i all hemmelighet om en tilsvarende avtale for Europa (TTIP).

Vakler. TISA og TTIP, selve kronen på globaliseringsverket, blir det neppe noe av, for systemet holder på å rakne. Det startet med finanskrisen i 2009. Da kjørte Financial Times en serie der de stilte spørsmål om krisen var starten på kapitalismens sammenbrudd.

Men kapitalistene kom seg på beina igjen, fordi de har grepet om politikerne. De valgte å la befolkningene dekke milliard­tapene framfor å la kapitalistene gå konkurs.

I EU ble øksene tatt fram. I syv år er det nå kuttet kraftig i kostnader som rammet folk flest. I flere land er ungdomsledigheten over 40 prosent. I land etter land jages den politiske eliten ut av regjeringskontorene.

Ytterpartier. Eer i økende grad blitt symbolet for det som ikke fungerer. Strømmen av flyktninger øker problemene. Sinte velgere strømmer til ­ytterpartier både på venstre og høyre side.

EU-samarbeidet henger i en tynn tråd fordi en ikke klarer å styre virkningen av fri flyt av kapital, mennesker, tjenester og varer mellom landene.

I Storbritannia kan det bli flertall for å melde seg ut av Ei juni. I Brussel går EU-eliten rundt med bekymringsrynker i pannen som ses på femti meters avstand.

Folk er sinte, frustrerte og vil ha radikale endringer. Selv i USA holder «The establishment» på å miste kontroll. En økende andel av velgerne protesterer mot et system der 1 prosent av befolkningen er søkkrike, mens de ­resterende i gjennomsnitt blir fattigere.

Det er fortsatt en mulighet for at en av opprørerne, Donald Trump eller Bernie Sanders, kan slå knockout på systemets kandidat, Hillary Clinton.

Presser lønnsnivået. De store globale selskapene tar knekken på mindre nasjonalt forankrede bedrifter verden over. De maksimerer overskuddene ved å presse lønningene nedover såfremt det finnes noen som kan produsere enda billigere et eller annet sted i verden.

Det verste er at flere av verdens mest lønnsomme selskapet knapt betaler skatt. De sniker seg unna i skatteparadiser. Politikerne har i årevis stått og sett på at tusenvis av milliarder unndras beskatning.

«Panama papers»-avsløringene viser hvor horribelt systemet er. Det er ikke bare gedigne bedrifter som lurer seg unna. Også kjendiser og statsledere. Avsløringene har utløst et globalt sinne som kan føre til at politikerne kommer seg ut av sirupen.

Men det er lettere sagt enn gjort. Kapitalkreftene har enorm makt og befolkningen lar seg lure. Nå lar vi oss lure til å tro at det handler om åpenhet. Selv statsminister Erna Solberg synes det er leit og skuffende at DNB for fem år siden hjalp kunder med å opprette konto i skatteparadiser.

Strengere lover. Problemet er ikke banksjef Rune Bjerke, men Erna Solberg som leder en regjering som ikke vil rydde opp.

Vårt Land minnet i forrige uke på at det statlige Norfund engasjerer seg i virksomhet som er registrert i skatteparadiser. Og Oljefondet har verdier for over 200 milliarder plassert der verdens lysskye virksomhet organiseres.

Det nærmer seg hykleri å gjøre DNB og manglende eierstyring til problemet. Politikerne kan når som helt vedta at det ikke er lov å føre kapital fra Norge over i skatte­paradiser, og at bedrifter hvor staten har en eierandel ikke skal ha penger i skatteparadiser.

Norge bør vise verden at det går an å holde seg unna de styggeste utvekstene av den globale kapitalismen samtidig som vi legger forholdene godt til rette for næringslivet her til lands.

FØRST PUBLISERT I SPALTEN PÅ EN MANDAG - VÅRT LAND 11.4.2016

Kommentar #1

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  126 kommentarer

Deler ikke din optimisme

Publisert over 5 år siden

Hei

Vi må først rydde opp i begrepene.

Frihandelsavtalen mellom USA og land rundt stillehavet, Trans Pasific Partnership eller TPP, er forhandlet ferdig og signert.

TISA eller Trade In Service Agreement, omhandler frihandel på tjenester for verdens 50 rikeste land, innkludert Norge. Det betyr at nasjonale krav som begrenser frihandel skal vekk, utenlandske firma skal sidestilles med norske. Fører til større press for økt privatisering på feks helse, velferd og skole.

TTIP eller Transatlantic Trade and Investment Partnership, frihandelsavtale mellom EU og USA som inkluderer alt fra mat og miljøstandarder til finans og personopplysninger.

Verd å merke seg at når de forskjellige lands standarder skal harmoniseres, så er det jo selvsagt frihandelens premisser som legges til grunn. Og de regler som lager minst kluss for denne, vil selvsagt gjelde. Avtaleverk i norsk arbeidsliv kan stå for fall. Feks kan dagens buss sjåførs arbeidstid, som er regulert med hensyn til arbeidstaker, bli til at sjåføren får beskjed om å kjøre når det er mest rush. Kom på jobb mellom 0600 til 1000, gå hjem og kom tilbake på jobb 1400 til 1800.

Det samme vil også gjelde for merking av embalasje til mat. Det vil ikke bli mulig å merke mat med feks GMO, tvilsomt også om det vil bli tillatt å merke med opprinnelsesland, som oppfattes som konkuransevridende. 

Lista er lang på hvor stor inngripen disse avtaler vil bli for den enkelte. Hadde Ola og Kari Nordmann vært klar over hvor store konsekvenser dette innebærer, tror jeg dette hadde dominert nyhetsbilde. Problemet er vel at alt hemmeligholdes, og det vi vet kommer fra Wikileaks.

Jeg er pesimist av to grunner.

- Jeg tror at dette tvinges igjennom.

- Manglende forståelse for dette hos menigmann.

Kommentar #2

Tore Holte

15 innlegg  131 kommentarer

HVA ER THE ESTABLISHMENT?

Publisert rundt 5 år siden

I følge Ernas tale I dag er motstandere av “The establishment” nærmest som høyreekstremister som må stoppes, men hun oppmuntrer også til debatt om tingene. Selv har jeg knapt hørt om dette.

Det å være mot EU kan muligens også bli farlig I fremtiden. Denne “nye” utviklingen beveger seg mot meningskontroll og ytringskontroll, noe som er gryende tegn på totalitære stater?

Kan du Magne som nevner “The Establishment” forklare meg med flere om hva dette fenomenet er? Eller er det andre som har greie på det?

Utdrag fra Ernas tale 22.06.16; Det er grunn til bekymring for de strømningene vi ser knyttet til Anti establishment, Anti EU, Anti politikk, Anti politikere, mer ekstremisme som vokser frem I Europa. Og en utmeldelse fra Storbrittania I EU, tror jeg vil komme til å oppmuntre disse kreftene, som vil være helt feil svar på den verdenssituasjonen vi står inne I idag. Debatten har vært liten I Norge frem til de siste dagene. Jeg mener vi har grunn til bekymring for den utvikling som kan komme, hvis det skjer.

Selv er jeg mer bekymret over den utviklingen vi allerede ser, og hvor demokratiet må vike for sterkere interesser, hvor arvesølvet forsvinner ut av landet, og hvordan vi stort sett holdes for narr på alle områder. Dessverre har mediene lukket for debatt, eller den er sterkt kontrollert. Meninger som ikke er mainstream blir stort sett slettet.

Sjekk dette!

Hva er greia med Russland – Børge Brende? DET NYE TYSKLAND

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere