Hvem bruker hersketeknikker, Hobbelstad?

I kommentaren «Kristne normer har blitt brukt som brutale hersketeknikker» av Inger Merete Hobbelstad, fortsetter Dagbladet sitt assaut frontal på kristne.

Hobbelstad skriver i kommentaren blant annet, at kristenkonservative nordmenn har brukt troen for å undertrykke andre og utøve streng sosial kontroll.

Vi får også noen eksempler på uheldig praksis i kristne miljøer. Jeg har ikke problemer med at Hobberstad påpeker dette. Det er klart at det i kristne sammenhenger har skjedd, og skjer uheldige ting. Det er også lett å utvikle blindsoner i forhold til egen atferd, slik for eksempel teorien om Joharis vindu viser. I kristne sammenhenger må det derfor være rom for både kritisk tenking og selvrefleksjon. Vi trenger også å bli utfordret av samfunnet rundt oss i gode og relevante diskusjoner innen rimelighetens grenser. Diskusjonen som nå pågår om kristent lederskap, er et godt eksempel på det.

Påskeukens oppfordring fra Dagbladet på kommentarplass om å begrense religiøses handlerom i samfunnet med makt, synes jeg imidlertid var godt over grensen for det akseptable.

Det som imidlertid er tragisk med denne og en lang rekke liknende ubalanserte kommentarer fra Dagbladet, er at gruppen «kristne» igjen og igjen blir generalisert, forsøkt marginalisert og i verste fall forsøkt plassert inn i et slags «fiendebilde» med tanke på å skape et fritt, sunt, åpent og demokratisk samfunn i Norge.

Denne siden av hva Dagbladet til stadighet publiserer, er det ingen grunn til å la passere i stillhet. Det er en direkte fornærmelse mot hva kristne historisk har bidratt med - og fortsatt bidrar aktivt med - i forhold til å bygge dette samfunnet.

Haugianerne var nok kanskje for strenge i sitt forsøk på inderlighet i troen, noe som også må forstås i forhold til kontekst. Disse pietistene bidro også på den andre siden sterkt til positiv samfunnsutvikling og industrialisering i Norge. Den kristne troen lå også i bunn da Norge satset på skole og utdanning for alle barn. Kristen tro lå i bunn da vi fikk vår grunnlov på Eidsvoll i 1814. Den norske grunnloven var blant de mest progressive i Europa på den tiden, og ligger fortsatt i bunn for et godt og velfungerende samfunn i Norge.

Omsorgen for fattige og nødlidende i Norge har også klare forbindelselseslinjer til kristen tro. Det samme har utviklingen av vår moderne helsetjeneste og sykepleie – tenk bare på Cathinka Guldberg og Waisenhaus-bevegelsen – som førte til store og viktige institusjoner og forskningsmiljøer som Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet. For å nevne noe.

I vår tid legges det fortsatt ned et enormt arbeid fra de kristne miljøenes side for å bidra positivt i det norske samfunnet. Dette innebærer i prinsippet alt mulig: Bistandsarbeid – der Kirkens Nødhjelp nettopp kom best ut blant alle organisasjoner på sin ressursbruk – rusomsorg, barnearbeid, idrett, kor, skoler, politisk arbeid - og så mye mer.

Kristendom i Norge er så mangt. Når en skriver som Dagbladet gjør, bør en huske nettopp dette. Kristen praksis i Norge i dag er også for eksempel folkekirke, fredsarbeid, forvalteransvar gjennom aktivt miljøarbeid, en betydelig næringsutvikling og Kirkens Bymisjon.

Dagbladet får det til å høres ut som om vi kristne er en gjeng banditter og parasitter på det norske samfunnet. Det finner vi oss rett og slett ikke i. Derfor tar vi også til motmæle.

Kjærlighet har alltid vært, og vil alltid forbli det sentrale dogmet i kristen tro. «For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv» (Galaterne 5,14). Det har Espen Ottosen helt rett i. Når det av Hobbelstad framstilles som om kristne i Norge mer eller mindre har en bevisst tanke om å undertrykke eller skremme andre, så er det etter min mening både skivebom og direkte misvisende.

Om vi første skal snakke om betydningen av moralnormer og sosiale spilleregler, så må vi se dette i et større samfunnsperspektiv. Moralnormer og sosiale spilleregler er noe alle samfunn har. Det handler både om eksplisitte regler knyttet til vår atferd, beskrevet i lover og regler - og om uskrevne og til tider tause sosiale spilleregler i samfunnet. Og det er selvsagt ikke bare i kristne sammenhenger at moralregler og sosial kontroll utøves. Det er godt fordelt overalt i samfunnet. Ungdom har sine koder, politiske miljøer har andre koder. Historier fra Blitz-miljøet viser også at selv anarkistisk orienterte miljøer har hatt streng sosial kontroll, og klare tanker om akseptert og ikke akseptert atferd.

Med tanke på hersketeknikker, så er vel nettopp denne typen artikler fra Dagbladet også et strålende eksempel på hvordan det kan gjøres i praksis.

Når vi snakker ærlig sammen om hva som har påvirket det norske samfunnet på positivt og negativt vis, så må også snart den kulturradikale avisen Dagbladet ta innover seg, at en rekke sekulære forsøk - både moralske og samfunnsmessige – i vår egen tid både har slått feil og fått mange svært uheldige konsekvenser. Undersøkelser viser for eksempel tydelig at det såkalte sekulære samfunnet vi har forsøkt å bygge i Norge, ikke nødvendigvis har gjort oss hverken lykkeligere eller bedre som mennesker. Avisen Klassekampen har de siste årene løftet mange interessante debatter om akkurat dette, men uten at det synes å ha gjort nevneverdig inntrykk på Dagbladets journalister.

En ikke-troende bekjent av familien sa det slik nettopp: «Jeg tror kanskje vi kunne hatt det enda bedre i dette samfunnet, dersom vi hadde forsøkt å holde oss til de ti bud». Ja, mon det. Det er kanskje litt fornuft i å ikke ljuge, stjele og legge seg etter sin nestes hustru.