Kristine Banggren

10

Kristne trenger kritikerne

Det bør alltid være plass for kritikere i pinsekarismatiske sammenhenger. For meg er kritikere mennesker som tør å stille de spørsmålene ingen andre tør å stille.

Publisert: 6. apr 2016

Jeg har med stor interesse fulgt med på TV- serien FRELST. Programlederen, Rut Helen Gjævert, tilhørte en gang den tradisjonen jeg nå tilhører. Den pinsekarismatiske. Hun dedikerte nesten fire år av 20- åra til Jesus Revolution Army (som det da het). 

Hun forteller om dårlig lederskap og annet mange vil karakterisere som direkte upassende. Bildet av alle «soldatene» som står i kampstilling er direkte skremmende. I alle fall i dag. Kanskje var bildet en del av en markedsføringsstrategi som funket tidlig på 2000-tallet. Det vet jeg ikke.

Les også Johannes Morken: Ansvar for brente barn

Det er særlig en hovedtanke jeg har lyst til å dele med dere etter å ha sett serien. Det bør alltid være plass for kritikere i pinsekarismatiske sammenhenger. En naturlig språkforståelse av kritikere er negativt ladd. Kronisk negative, pessimistiske mennesker som fordømmer hvert et forslag en optimistisk, glad sjel kommer med.

Vi må grave dypere! For meg er kritikere mennesker som tør å stille de spørsmålene ingen andre tør å stille. Kritikere er de som evner å se lenger – se konsekvenser av en viss praksis. Kritikere kan zoome ut – hvordan vil dette oppfattes uten fra? Kritikere evner å sette seg i en annens sted.

• Les Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag: Jeg sitter i glasshus

I pinsebevegelsen har en ofte fokus på fest og feiring. Jesus til folket. Folket til Jesus. Anything can happen – if you just believe!! En kritiker kan derfor ofte bli sett på som en festbrems. Det er viktig for meg å understreke at kritikere kan ha en like stor kjærlighet til kirken og kristendommmen, og at kritikken  nettopp kommer som følge av kjærligheten til kirka, for eksempel.

Kritikerne
Jeg møtte en jente på toget på vei hjem til jul i fjor. Hun gikk også på en bibelskole. Jeg hadde gått på bibelskole året før, så følgelig delte vi litt erfaringer.
-Jeg blir nok sett på som kritikeren i klassen, sier hun.
-Kritikeren, sier jeg?
-Ja, jeg stiller spørsmål ved mye. Folk tenker nok at jeg er negativ.

Jeg prøvde å forklare henne at hun var intelligent. Viktig. At altfor mange 20-åringer svelger det en kristen leder har å si uten å tenke over hvilke ord som ble brukt en gang.

Jeg veit hvordan hun har det, føler det. I våre sammenhenger er det veldig lett å få merkelappen «negativ» på seg dersom man ikke alltid har en JA- DETTE- KOMMER- TIL-Å-GÅ-VELDIG-BRA-OG-JEG-HAR-INGEN-INNVENDINGER holdning. Jenta visste ikke om de kristne lederne og lærerne hun hadde motsagt fortsatt likte henne.
-So, sa jeg. So? Ditt bidrag er enormt viktig!

Hennes bidrag er enormt viktig – for kanskje sår det selvstendige tanker i hennes medelever også.

• Les også Tonje Haugeto Stang: Livet etter begeistringen

Kjære alle ungdommer og unge voksne:

Jeg har troen på å sette et komma, der en leder tidligere har satt et punktum.

Jeg har troen på å stille kritiske spørsmål. Jeg har troen på selvstendig tenkning.

Det er så fort gjort å skulle tilfredsstille en eller annen leder i en eller annen sammenheng. Mange unge jenter og gutter i vår bevegelse vil ikke være den som setter spørsmålstegn ved en gruppedynamikk, miljøets rutiner eller systemer.

• Les Øystein Gjerme: Vi er ikke en dyneløftende menighet

Jeg vil tørre å påstå at i vår sammenheng er kritikeren ekstra viktig. Våre ledere blir vist en enorm tillit. Vi balanserer mellom det menneskelige og det guddommelige, det synlige og det usynlige. Finnes det en maktsyk, karismatisk leder som har lyst til  kontrollere en gruppe mennesker, er nok en litt ustø pinsemenighet et ypperlig valg.

Kanskje kan vi «kritikerne» bli sett på som «journalister» i våre miljøer. Ikke i den grad at alt negativt som skjer skal pumpes via en mediekanal – selv om jeg vil påstå at av og til må det kanskje også det til, for at et miljø skal endre sine rutiner. Men det er et samfunnsoppdrag i seg selv å tørre å si ifra, tørre å stille spørsmålstegn ved ting!

Derfor applauderer jeg Rut Helens forsøk på å skissere en opplevelse. Jeg kan ikke se at hun kommer med noen direkte angrep, men at det mer er en historiefortelling rundt hennes opplevelser og refleksjoner i etterkant.

Så, en avsluttende bemerkning: tiden er overmoden for at flere pinsekarismatiske ledere begynner å vise seg i mediebildet. Her skal pastor i Filadelfiakirken Oslo, Andreas Hegertun, ha skryt for sin opptreden i Debatten på NRK før påske. Den mannsdominerte ledertoppen i Pinsebevegelsen har mange ord å komme med i pinsekarismatiske sammenhenger, som for eksempel på LED, så hvorfor de er så dønnstille i mediebildet, veit jeg ikke. Creds til Hegertun!

FØRST PUBLISERT PÅ MIN EGEN BLOGG.

Følg hele debatten

Johannes Morken: Ansvaret for brente barn

• Tonje Haugeto Stang: Livet etter begeistringen

• Mirjam Leijis: Egne betraktninger etter Frelst

• Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag: I brann for saken

• Helje Solberg i VGTV sitt svar til Stephan Christiansen: Underlige påstander

• Hans Eskil Vigdel: Stephan Christiansen tar ikke nødvendig oppgjør

• Arve E. Aarskog: Er angrep alltid beste forsvar, Stephan Christiansen?

• Kai Roger Tøtlandsmo: Tusen takk, Jesus Revolution

• Stephan Christiansen: Lei for belastningen, men det finnes andre historier enn Gjæverts

• Per Søetorp: De 99 og den ene

• Øystein Gjerme: Vi er ikke en dyneløftende menighet

• Paul Hockley i Jesus Revolution: Jeg har store ører og ingen pekefinger

• Hans Eskil Vigdel: Brev til et brent barn

• Hans Eskil Vigdel: Jesus Revolution var ikke det jeg trengte

• Bjørn Aslaksen: Halvbror i Herren

• Erling Rimehaug: Innta landet

• Helge Simonnes: Oppgjør med usunn teologi

• Helge Simonnes: Nei til Jesus-soldater

• Arve E. Aarskog: Dødsslitne i tjeneste for Jesus Revolution

• Arne Lauvhjell: Jesus Revolution - frå brann til oske

• Ingvild Ofte Arntsen: Offetlige oppgjør trengs

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Nyte Kristus

Publisert rundt 5 år siden

Om man nyter Kristus, og deler denne nytelsen med andre, da trenger man ikke kritikere, men dem som bygger opp menigheten. Kritik kommer fra oss selv, og selvet er noe som Kristus sier vi må korsfeste om vi ønsker å følge Ham. Jeg sier dermed ikke vi skal svelge alt som de pinsekarismatiske lederne deler, for det er kanskje ikke bare nytelsen av Kristus de deler, og det er kanskje det denne jenta pekte på, som gjorde at hun følte at hun ikke ble likt av sine ledere. Og da bør hun finne andre som nyter Kristus slik hun gjør, slik at det blir til oppbyggelse av Kristi Kropp, for Peter sier i 1 Pet. 2:4-5 at vi alle skal være prester og vi skal bygge opp et hus for Gud.

MVH

Rolf Larsen

Kommentar #2

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Godt og viktig poeng, Kristine. Det bør alltid oppmuntres til at folk i våre sammenhenger stiller spørsmål, ikke bare kritiske. Men å lytte med åpenhet og ydmykhet, blandet med en årvåkenhet er ytterst viktig (Apg 17 og de kristne i Berøa). Derfor er der ingen erstatning for kunnskap i Guds Ord og den personlige bibellesning/studien hver enkelt av oss bør engasjere oss i. En kristen bør ikke se etter ting å kritisere som går utenfor det Bibelen lærer oss. Det vil kun lede til strid og splid. 

Her har mange kirker og ledere en vei å gå

Kommentar #3

Birgit Spikkeland

2 innlegg  4 kommentarer

Kritikk er VIKTIG!

Publisert rundt 5 år siden

Du har et veldig godt poeng når det gjelder behovet for kritiske røster, Kristine. Det blir så fort en enighetskultur i kristne sammenhenger. Slik gjør vi det her- og annerledeshet og avvikende tanker og erfaringer blir ofte avvist, enten som uttrykk for synd eller som mangel på åndelighet. Også latterliggjøring og karikaturer av annerledes- troende blir i mange tilfeller brukt for ”å sette halen på grisen”.

Dette er respektløst og gjør at mange trekker seg unna sammenhenger der de ikke føler seg hjemme. I stedet for å behandle ulikheter på en respektfull måte, brukes metoder som gjør at kritiske røster blir ignorerte som irrelevante. Disse metodene brukes både i tradisjonelle bedehusmiljøer og i karismatiske sammenhenger. Dette stenger for en fruktbar samtale om vanskelige spørsmål og hindrer kritiske røster i å komme frem. Det øker også motsetningene mellom kristne grupperinger i Norge. Gud har gitt oss en hjerne- og fri vilje- for å kunne tenke selv- ikke for å følge våre ledere for enhver pris.

Kommentar #4

Helge Skår

45 innlegg  330 kommentarer

Genialt innlegg, Kristine

Publisert rundt 5 år siden

Takk for det, håper du føler det går greit i menighetene du ferdes mest i. Sjøl har jeg en del negative erfaringer fra organisasjonen Ungdom i Oppdrag fra ca. 15 år tilbake, kommentert under nylige innlegg fra Andreas Nordli og Tonje Haugeto Stang.

Kristne har rett og plikt til "å prøve alt på Guds ord", vi anbefales faktisk i mange tilfeller " å være edrue og våke" bl.a. fordi det iblant kan dukke opp ulver i fåreklær, både som folk og teorier.

Så der det ikke er rom for å være skeptisk, er det desto større grunn til å være på vakt.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere