Bedragerne blant oss

To ferske avsløringer:
• Aftenposten og en rekke internasjonale aviser avslørte i går de såkalte «Panama-papirene», dokumentasjon på hvordan statsledere over hele verden har unndratt skatt. Statseide DNB har tilrettelagt for skatteflukten.
• The Sunday Times fortalte i forgårs at en engelsk lege har foret 150 britiske utøvere innen fotball, tennis og sykling med doping.
Korrupsjon, bedrageri, skattefusk og sminkede Cv-er havner med jevne mellomrom i medienes søkelys. Vi vet at det som kommer fram bare er toppen av isfjellet. Hvor mye som er skjult, er det ingen som vet.Men hvor mye som er MULIG å holde skjult, er faktisk en viktig faktor for hvor mange av oss som velger å jukse når vi alle nå skal fylle ut selvangivelsen.

Litt juks. NRK viste første påskedag den amerikanske dokumentaren «Sannheten om løgner». Den var basert på forskningen til Dan Ariely, professor ved Duke University.
Ariely startet programmet med å be en full foredragssal svare på følgende spørsmål ved å rekke opp hånden:
«Ser du på deg selv som et ærlig menneske?».
Så godt som alle hendene fløy til værs.
Så spurte han:
«Har du noen gang løyet hittil i år?»
Litt mer motvillig ble de samme hendene løftet.
Hvordan kan det ha seg, spurte professoren, at vi lurer oss selv på denne måten? Svaret: De fleste av oss føler ikke at vi jukser dersom vi jukser bare litt.

70 prosent. Hele 40.000 mennesker er blitt testet i Dan Arielys «Matrix test». Den handler om å gjøre oppgaver innenfor en stram tidsramme. Når tiden er ute, teller testpersonene selv opp antall riktige svar. Så putter de testarket i en makuleringsmaskin, rapporterer testscoren og får en dollar for hvert riktige svar.Haken ved det hele er at makuleringsmaskinen bare kutter ytterkanten av svararkene. Ariely og hans stab kan dermed se hva folk egentlig har svart og sammenholde det med hva de rapporterer.
Hans funn er at hele 70 prosent lyver. I snitt klarte de 40.000 testpersonene fire av 20 oppgaver, mens de oppga at de hadde klart seks.
20 av de 40.000 var storsvindlere. Til sammen rasket de med seg 400 dollar de ikke skulle hatt.28.000 var småsvindlere. De løy seg til 50.000 dollar de ikke hadde gjort seg fortjent til.
Tallene viser at det er småsvindlerne, det store flertallet, som utgjør det største samfunnsmessige problemet.
Men, som Ariely påviste: Da han lot en innleid skuespiller levere arket etter noen få sekunder, og alle så ham cashe inn for full score – og komme unna med det – så økte jukset blant alle de andre i salen.

Trofasthet. De fleste av oss lyver for oss selv i større og mindre grad. Noen gjør det på fiffige måter, ved å vektlegge sannheter som på sett og vis skal annullere løgnene.
Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi svarte slik da han ble spurt på tv om han hadde vært utro mot sin kone:
«Jeg vil si det slik: Jeg har vært trofast mot henne utrolig mange ganger».
Tali Sharot, kognitiv nevroforsker ved University College i London, forklarer hvordan vi fungerer:«Selvbedrag fungerer sånn: Vi går utrolig fort fra å tenke at nå jukser jeg litt, til å tenke at nå er jeg et geni».

De ti bud. Matrix-testen til Ariely viser at det ikke er noen forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder løgn i egen vinning. Han har heller ikke funnet kulturforskjeller mellom land som USA, Israel, Colombia, Kina, Sør-Afrika, Tyrkia, Portugal og Tyskland.
Tilbøyeligheten til å jukse og likevel føle seg bra, virker å være en almenn menneskelig egenskap. Men tilbøyeligheten er påvirkbar:
Da Matrix-testens første oppgave var å skrive ned de ti bud, kom det interessante funn:Ingen husket alle budene. Mange rare, nye bud ble foreslått. Men: INGEN jukset på resten av testen. Selv erklærte ateister ble påvirket.
Ariely fant for øvrig samme reaksjon når han øverst på arket ba studentene skrive under på at de respekterte universitetets æreskode. Å bli minnet om sin egen moral, hadde en virkning.