Torleiv Haus

76

Likhetstyranniets religion

Mange frykter forskjeller og arbeider for mer likhet i verden. I denne artikkelen forsøker jeg å vise at fantasien om likhet er like farlig som andre mer eller mindre religiøse fantasier.

Publisert: 3. apr 2016

Menneskene har til alle tider vært religiøse vesener. Religion kan betraktes som en sykdom som forveksler fantasier og illusjoner med virkeligheten. Menneskenes ulike fantasier kan gi seg forskjellige utslag. Kriminalitet er et utslag. Et annet utslag er ulike former for religiøse og politiske ideologier. Slike fantasier kan være ytterst farlige, noe religionshistorien er full av eksempler på. De som lar seg lede av den fantasien at de tjener en eller annen guddom eller et eller annet ideal ved å ta livet av andre mennesker er farlige.

De samme gjelder de som lider under ulike former for vrangforestillinger om at de skal skape en fullkommen verden uten noen former for hinsidig guddom. Slike drømmer om en fullkommen gudløs verden må betegnes som fantasier som skiller seg lite fra de tradisjonelt religiøse. Sporene etter slik fantasier er blodige, og vi kan følge dem gjennom århundrene.

De fleste religiøse fantaster og politiske idealister lever i en illusorisk drømmeverden. Islamister er overbevist om at verden vil bli godt hvis islam blir innført i hele verden og alle underkaster seg denne ideologien.  For over hundre år siden vokste den sosialistiske bevegelsen fram. Her var det drømmen om det klasseløse samfunn som grep idealistene og de gode menneskene.

Etter nærmere hundre år med utprøving av de kommunistiske læresetninger er resultatet foruten å være blodig, også en total kollaps av de økonomiske teoriene. Sovjetunionen gikk mer eller mindre bankerott, og i Kina har kommunistpartiet for alle praktiske formål oppgitt drømmen om de klasseløse samfunn. I stedet fører det en aggressiv statskapitalistisk politikk som har lite med kommunisme å gjøre.

Men om den økonomiske marxismen havarerte med et brak, betyr ikke det på noen måte at de gode har gitt opp drømmen om den ideale og fullkomne verden. Drømmen har bare skiftet karakter, men er selvfølgelig fremdeles like virkelighetsfjern som alltid. Denne transformerte utgaven har noen kjennetegn som vi godt kan regne for kulturmarxismens dogmer eller grunnaksiomer. Disse grunnaksiomene har ingen basis i den virkelige verden, og må derfor betraktes som en fantasi eller vrangforestilling.

Ikke desto mindre har disse vrangforestillingene oppnådd en enorm popularitet i ledende intellektuelle kretser. Derfra har forestillingene spredd seg til media og de store massene av verdens befolkning.  Forestillingene har mange likheter med såkalt religiøse dogmer eller trossannheter. Det vil si de lar seg ikke utlede ved hjelp av fornuften, og siden de vrangforestillinger lar seg heller ikke leve ut i det virkelige liv. Med andre ord er det ikke empirisk verifiserbare.

Alle religioner har sine voktere eller inkvisitorer som sørger for at massene til enhver tid har de riktige meninger og holdninger. En velutbygd inkvisisjon i media og akademia sørger for å avsløre alle kjettere og henge dem ut etter alle kunstens regler. Akkurat som grekerne hadde sin form for ostrakisme, har det moderne samfunn sin. Avvikere henges ut i den mediale gapestokk, stigmatiseres ved hjelp av de verste invektiver, mister karrieremuligheter hvis ikke jobben, og trues til taushet, eventuelt landflyktighet hvis avviket blir for stor. Også Norge har borgere som må leve i landflyktighet fordi de har forbrutt seg mot det herskende paradigme. Foreløpig beholdes de fleste avvikere livet, men det kan være en skjebne verre enn døden hvis man dømmes til evig skam og utstøtelse fra det gode selskap.

Helt siden den franske revolusjon er det kanskje spesielt en fantasi som har spilt en stor rolle i Vesten. Det er fantasien om at likhet er god, mens forskjellighet er av det onde. Hva vi skal kalle denne fantasien, kan være en smakssak. Men jeg velger å kalle den for godhetsreligionen, selv om likhetstyranniet kanskje er en enda bedre betegnelse.

Det er selvsagt en utfordring å forsøke å formulere en troslære for den moderne godhetsreligionen som behersker den offentlige meningen. Et betydelig problem er at premissene i denne religionen uttrykkes aldri direkte og eksplisitt, men alltid mer eller mindre tildekket og implisitt. Det gjør at et slikt forsøk alltid vil ha en viss risiko for å være et bomskudd eller en karikering.

Blant tilhengere av ulike religioner er det også store variasjoner i hvor sterkt den enkelte holder fast ved trosforestillingene, og hvilke trosforestillinger de holder fast ved. Slik er det også med tilhengerne av den moderne godhetsreligionen. De vil garantert hevde at det finnes ulike tolkninger av godhetsreligionen, og at det er stigmatiserende eller konspiratorisk å påstå at noen bekjenner seg som tilhengere av denne godhetsreligionen.

Noen ord om den historiske bakgrunnen for den moderne godhetsreligionen. Skapelseshistorien i 1. Mosebok har vært sentral i den vestlige sivilisasjonen i over 1000 år. Beskrivelsen av livet i Paradis og fordrivelsen fra dette etter syndefallet har fungert som en forklaring på lidelsen og døden i verden. Kristi død og oppstandelse er fortellingen om hvordan Gud grep inn for å befri menneskene fra død og synd for enda en gang å føre mennesket inn i fellesskapet med sin Skaper.

En rekke forhold har gjort at denne fortellingen har blitt erstattet med en annen stor fortelling. Det kristne håp var og er rettet mot den guddommelige verden eller den hinsidige verden. Den kristne tror at vi allerede i denne verden kan få del i det evige liv som døden ikke har noen makt over. Når det hinsidige forsvant fra bevisstheten, ble håpet rettet mot det dennesidige. Følgelig måtte menneskene søke fullkommenheten her og nå og for å gjøre det var det nødvendig med en ny opphavsmyte.

Denne skapelsesmyten eller opphavsfantasien har sitt utgangpunkt i en såkalt naturtilstand hvor menneskene var frie og fullstendig like. Kjernen i denne fantasien er svært enkel: Mens synden var årsaken til menneskets ulykke i den bibelske fortellingen, var det ulikheten som ble årsaken til elendigheten i den nye opphavsmyten. I den bibelske fortellingen var løsningen befrielsen fra synden og dens makt, i den nye fortellingen ble løsningen gjenopprettelsen av likheten. Den moderne likhetsmytologien ble antakelig skapt av den franske «opplysningsfilosofen» Jean Jack Rousseau på 1700-tallet.

Rousseau offentliggjorde sin avhandling om «Ulikheten mellom menneskene - dens opprinnelse og grunnlag» i 1755. Her postulerer Rousseau at menneskene en gang levde i et jordisk paradis uten noen form for politisk ordning og uten noen form for tvang. I og med at hvert enkelt menneske ikke var bundet til noen andre, var de fullstendig frie og kunne ha omgang med hvem de ville når de ville. Menneskene i denne naturtilstanden var sunne, sterke og harmoniske, og de behøvde ikke å slite med vanskelige relasjoner fordi de levde alene.

Ulykken oppstod først da tanken om den private eiendomsretten dukket opp. For med den private eiendomsretten oppstod også ulikhetene mellom menneskene. Mens mennesket i naturtilstanden hadde vært lykkelig og ubekymret, ble det på grunn av den private eiendomsretten fordervet og ulykkelig.

Rousseaus forestilling om menneskenaturen var svært positiv. Hans utgangspunkt var at mennesket var naturlig godt, og det ble fordervet på grunn av samfunnsorganiseringen. Mens den angelsaksiske statsteorien tok utgangspunkt i at menneskets natur er uforanderlig, og at statens oppgave er å sørge for at menneskene ikke kommer i konflikt med hverandre hevdet Rousseau at det var miljøet og samfunnsforholdene som fordervet menneskene.

Rousseaus fordømmelse av ulikheten forårsaket av eiendomsretten ble til grunnideen i den marxistiske historieforståelsen. Kvinneundertrykkelse og den borgerlige familie med mor, far og barn er et resultat den private eiendomsretten. For ifølge denne teorien er monogamiet er ikke noe annet et behov som oppstår fordi mannen trenger noen som kan arve ham. For at kvinnene skal kunne befris fra sitt slaveri som koner og mødre, er første skritt at de må ut av hjemmet og inn i den offentlige produksjon. Det er nødvendig at oppdragelsen av barn blir overtatt av staten, både for å sikre likhet og for å sikre frigjøringen av kvinnen.

Disse tankene er naturligvis ikke noe annet en ren fantasi uten noe som helst empirisk grunnlag. På 1700-tallet begynte fortellinger om primitive folkeslag på en eller annen øy i Stillehavet å nå Europa. Disse fortellingene kunne tilsynelatende gi inntrykk av menneskesamfunn i total harmoni og lykke, en forestilling som i de fleste tilfeller var en illusjon.

Hvis det er et kjennetegn på religiøse forestillinger at de er fantasier uten basis i virkeligheten, oppfyller Rousseaus tanker helt i samsvar med dette. Rousseau kan følgelig regnes som en av de mest sentrale premissleverandørene for den moderne likhetstanke som skiller seg radikalt fra den bibelske og klassiske. Mens den klassiske likhetstanken gikk ut på at alle mennesker hadde det samme menneskeverd og burde ha de samme de samme rettighetene, gikk Rousseaus likhetstanke ut på at alle mennesker ikke bare skulle ha de samme rettighetene, de skulle også være like i det virkelige liv. I denne fantasien er følgelig alle differenser eller forskjeller noe ondt som må bekjempes.

Det finnes antakelig ikke noen religion som har en kortere og enklere trosbekjennelse enn islam. Jeg har forsøkt å formulere en tilsvarende kort og pregnant trosbekjennelse for den moderne godhetsreligionen. Det kan selvsagt diskuteres om godhetsreligionen er den korrekte benevnelsen. Likhetsreligionen eller godhetstyranniet kan være andre betegnelser.  

Det finnes ikke noe godt uten likhet, og Rousseau er likhetens profet

Alternative bekjennelser kan være disse.

Når alle mennesker er frie, er de like, og når de er like, er det rettferdig.

Alle er like, og de som ikke er like, skal tvinges til å være like.

Drømmen om likhet gjelder på alle områder. Det betyr at alle differenser i utgangspunktet må bekjempes. Det gjelder differensen mellom kjønnene, mellom fattige og rike, mellom religionene, mellom ideologiene, mellom nasjonene, mellom etniske grupper, mellom, normale og unormale osv. I og med at drømmen om likhet kommer i konflikt med mange tradisjonelle holdninger og strukturer, fører det til en ikke liten grad av tvang å omsette visjonen til virkelighet. I dagens verden foregår mye av denne tvangen verbalt, men til andre tider har det vært snakk om fysisk bruk av vold og makt for å tvinge folk inn i rekkene. Det er denne volden som gjør at vi med kan snakk om en «dydsterror», eller vold utført i det gode navns.

Ethvert livssyn eller religion bekrefter noe og fornekter noe annet. Dette gjelder også for godhetsreligionen. Enhver religion eller ideologi har det i seg at den vil erobre flest mulig tilhengere. Av og til brukes det frivillighet, av og til brukes det tvang.

Likhetsreligionen har sine inkvisitorer som sørger for de nødvendige utrenskninger og fordømmelser. Gjennom historien har sanksjonene som har blitt brukt mot de vantroende variert, men de innebærer alltid en eller annen form for utstøtelse fra de gode og rett-troende. I det følgende gir jeg en kort liste over holdninger og oppfatninger som er i strid med godhetsreligionen, og som følgelig må avvises. De kan oppfattes som overdrevne og vel karikerte, men det er bare for å få fram hvordan denne ideologien virker.

1. Til dem som sier at det finnes noe godt i forskjellighet, og som benekter at alle mennesker bør være like i alle forhold: Fordømmelse og forakt bli dem til tid.

2. Til dem som sier at det er personlige dyder som flittighet, dyktighet, pliktfølelse, ærlighet og selvoppofrelse er viktige for et godt liv, og som ser ned på eller forakter de som ikke bryr seg om disse dydene, men lever slik de selv har lyst til: Må fordømmelse for hykleri og moralisme alltid følge dem.

3. Til dem som sier at rikdom er en frukt av hardt arbeid og flid, og som ikke kjenner ond samvittighet over å kunne nyte frukten av sitt ærlige arbeid: Må deres rikdom bli tatt fram dem ved kraftig beskatning, og gitt til dem stadig flere som lever av allmektige stats overføringer.

4. Til dem som sier at gode livsbetingelser har noe med det enkelte menneskes valg og prioriteringer å gjøre, som for eksempel holdningen til alkohol og lånefinansiert forbruk, og som benekter at alle forskjeller i livsbetingelser har sin årsak i oppvekstmiljø og omstendigheter: Må deres gode livsbetingelser ødelegges av rammevilkårene og må deres rikdom forsvinne inn i det store fellesskap.

5. Til dem som sier at det finnes at finnes forskjeller mellom ulike folkeslag og etniske grupper, og at disse forskjellene, hva de enn kan skyldes, kan være en årsak til ulike livsbetingelser og levekår blant ulike folk og kulturer: Må de regnes blant rasistene og xenofobene og behandles deretter.

6. Til dem som sier at en kultur er bedre enn en annen, og særlig til de forblindede som våger å påstå at kristendommen på noen som helst måte har bidratt til humanitet og velstand i Vesten, og at denne kulturen derfor er bedre og mer suksessrik enn andre kulturer: Deres holdning er full av avskyelig rasisme og forakt for andre og slike folk hører ikke hjemme i en moderne og opplyst verden.

7. Til dem som sier at islam er sverdets religion, og at tilhengere av denne religionen begår flere terrorhandlinger enn tilhengere av andre religioner, og som benekter at islam er fredens religion og en religion som beriker Norge og Europa: Må den vanære som forbindes med det grusomme skjellsord islamofobi alltid følge dem inntil de føyer seg inn i rekkene til de underkastede.

8. Til dem som sier at de delene av verden som lider under fattigdom og underutvikling selv har et visst ansvar for den situasjon de er i, og som betviler at det imperialistiske og voldelige Vesten bærer hovedansvaret for verdens nød: Deres ondskap og kyniskhet er for stor til å kunne nevnes, og de samvittighetsløse psykopater.

9. Til dem som sier at kvinner og menn bør ha samme rettigheter og de samme muligheter, men som benekter at staten bør bruke alle midler for å tvinge gjennom en fullstendig og total likestilling på alle samfunnsområder: Deres forstokkethet er uten grenser, og de bør fratas muligheten til selv å kunne velge yrke og karriere i strid med likhetsprinsippet.

10. Til dem som sier at det er best for et barn å vokse opp sammen med sin biologiske mor og far, og at den tradisjonelle familien er den beste rammen for en harmonisk utvikling fra livets start, og som betviler at den tradisjonelle familien er en tilfeldig sosial konstruksjon som er resultatet av en gigantisk patriarkalsk konspirasjon gjennom generasjoner: Deres gammeldagse og undertrykkende holdninger fortjener intet annet en hån og forakt fra de opplyste og progressive.

11. Til dem som sier at nasjonalstaten fremdeles er den beste ramme for folkenes liv, og at det fremdeles er verdt å kjempe for nasjonalstatens integritet og overlevelse i en verden som er blitt stadig mer globalisert, og som betviler at hele verden bør samles til ett under en verdensregjering for å sikre at alle kan være like: Deres holdninger må fordømmes på det sterkeste som ufyselig nasjonalisme og en legitimering av krig og vold.  

12. Til dem som sier at bare borgere i velferdsstater bør ha full tilgang til alle godene i disse statene, og som betviler at alle mennesker i verden egentlig burde ha de samme rettighetene i hvilket som helst land de selv måtte ønske: Deres holdning er egoistisk og ond, og vanskelig å tolerere.

13. Til dem som sier at ekteskapet har noe med barn og slektens fortsatte eksistens og velvære å gjøre, og at dette tradisjonelt har blitt betraktet som en årsak til å regulere seksualiteten juridisk, og som overhodet stiller spørsmåltegn ved homoekteskapets legitimitet og samfunnsmessige verdi, eller overhodet ved retten til å leve slik enhver selv velger å leve på det seksuelle området: Må vedkommende fordømmes som homofob og støtes ut i de forstokkedes og uopplystes mørke.

14. Til dem som sier at barn er noe mer enn en ren privatsak, men noe som angår samfunnet og langt flere enn foreldrene, og som betviler at innvandring av arbeidskraft er løsningen på alle demografiske utfordringer, eller som sprer løgner om at det finnes grenser for hvor mange innvandrere en rik stat som Norge kan ta imot, eller hevder at etniske nordmenn noen gang kommer til å komme i mindretall i sitt eget land: Deres holdninger fordømmes som rasisme og fremmedhat og de som fremmer slike holdninger må trues til taushet.

(Innlegget er i stor grad inspirert av Thilo Sarrazin: Der Neue Tugendterror:Über die Grenzen der Meinungsfreiheit in Deutschland. http://www.amazon.de/neue-Tugendterror-Grenzen-Meinungsfreiheit-Deutschland/dp/3421046174/ref=sr_1_3?s=books&ie=UTF8&qid=1459677050&sr=1-3&keywords=thilo+sarrazin+wunschdenken

Se også mitt innlegg fra 2010: Den totalitære Rousseau.)

Kommentar #1

Ole Jørgen Anfindsen

173 innlegg  2072 kommentarer

Innertier!

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Den moderne likhetsmytologien ble antakelig skapt av den franske «opplysningsfilosofen» Jean Jack Rousseau på 1700-tallet.

Rousseau offentliggjorde sin avhandling om «Ulikheten mellom menneskene - dens opprinnelse og grunnlag» i 1755. Her postulerer Rousseau at menneskene en gang levde i et jordisk paradis uten noen form for politisk ordning og uten noen form for tvang.

Jeg har enkelte reservasjoner her og der, men i det store og hele vil jeg si at dette innlegget er innertier! Ikke minst tror jeg Haus har rett i at Rousseau har et betydelig ansvar for at vestlige eliter i såpass stor grad har mistet gangsynet.

Kommentar #2

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Haus på sitt beste!

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Menneskene har til alle tider vært religiøse vesener. Religion kan betraktes som en sykdom som forveksler fantasier og illusjoner med virkeligheten. Menneskenes ulike fantasier kan gi seg forskjellige utslag. Kriminalitet er et utslag. Et annet utslag er ulike former for religiøse og politiske ideologier. Slike fantasier kan være ytterst farlige, noe religionshistorien er full av eksempler på. De som lar seg lede av den fantasien at de tjener en eller annen guddom eller et eller annet ideal ved å ta livet av andre mennesker er farlige.

Humanisme og likhetstyranni er også en form for religion. Det arter seg på samme måte. Rousseau er profeten!

Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Mange frykter forskjeller og arbeider for mer likhet i verden.

Meget enig - verdensforbedrerne kan ikke bruge mennesker, da de er forskellige på mange måder, men har brug for maskiner.

Kommentar #4

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 5 år siden

tja, for min del kan jeg ikke se at man kan bare avise dette med likhet som ideal, bare med å ta en kikk på Stalins Sovjetstat, siden det neppe er noe ideal, blandt folk som mener at det bør være et ideal med ivertfall en viss likhet.

ellers synes jeg man snart må ta en kikk på dette med hvor lange inlegg kan være, jeg telte 2171 ord, og 17024 tegn i dette innlegget, noe som bare er helt villt.

Kommentar #5

Sven Vidar Bottolvs

3 innlegg  20 kommentarer

Innholdet som teller!

Publisert over 5 år siden

Er lengden på et innlegg avgjørende?
Tar man seg tid til å telle ord og tegn, vil jeg tror man også har tolmodighet til å lese innlegget.

Et meget interessant og leseverdig innlegg!

Kommentar #6

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Jeg er en "primitiv" sivilingeniør

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Ethvert livssyn eller religion bekrefter noe og fornekter noe annet.

Jeg ser at Haus har rett, selv om vi kommer fra forskjellige fargområder!

Vårt samfunn, er så gjennomsyret, av at alle er like. Det er hva vi er opplært til, i skolesystemet.

Det stemmer ikke, vi er alle forskjellige, og egner oss til forskjellige ting.

Når jeg er i Afrika, har vi mange tjenere, de er flinke til det. De får sin lønn, er de ikke finke til sin sin jobb? Skulle jeg ikke gi dem jobb? De egner seg ikke til å bli ingeniører, men de kan sin jobb veldig godt! Kan vi ikke sette pris på det?

I Afrika er det mange folk. Kan vi ikke gi dem jobb? Det er ikke alle som egner seg til å bli siviløkonomer, eller sivilingeniører, men de er flinke.

I Afrika er det et stort klasseskille. Vi trenger det for å overleve. Hvis alle skal være like, går det ikke. Det er bedre at folk har jobb, og mat og drikke, slik at de klarer seg. I Norge forstår vi ikke det......

Denne likheten, er drepende for alle.....

I Jesus Kristus er vi alle like, men det har ingenting med materealisme å gjøre. Det er der Humanistene og likhetstyrannene, materelalistene, går seg vill...

Er det ikke bedre at alle klarer seg, enn at alle skal tjene det samme? Det er en umulighet. Det vil føre til at alle tjener ingenting.....

Kommentar #7

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Forresten...

Publisert over 5 år siden

For å gjøre en lang historie kort...

Jeg hadde en tjener i forfjor. Jeg så at han var meget intelligent, jeg har øyne for sliktl Jeg snakket min kleine kiswahili, men oppdaget straks at han kunne snakke engelsk veldig bra, selv om han var fra Burundi. Jeg spurte om hva han hadde lyst til å gjøre i livet sitt. Han hadde en drøm, han hadde lyst til å gå på universitetet. Jeg sa, i et svakt øyeblikk, jeg skal betale for deg! Gå på universitetet du! Så fant jeg en annen tjener. Jeg angret litt, fordi han andre var ikke fullt så flink, men så fikk den første et godt liv, håper jeg!

Kommentar #8

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Mange frykter forskjeller og arbeider for mer likhet i verden. I denne artikkelen forsøker je

Bra Haus!

Kommentar #9

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

....så gikk det som det måtte måtte....

Publisert over 5 år siden

Han fullførte ikke utdannelsen, og bare spurte om penger hele tiden. Da ga jeg opp. Det er aldri for sent å gi opp - spesielt i Afrika :)

Det har nok med kultur å gjøre, vi tenker forskjellig. Så tilbake til temaet:

Vi er så gjennomsyret av den humanistiske kulturen i skolesystemet vårt. Vi sier at vi må ha en sekulær stat. Hva er det? Er den nøytral?

Nei, så langt ifra. Humanismen er ikke nøytral. Vi må basere vår stat på grunnleggende regler. så langt har vi landet på de krikstne-humanetiske livssyn, hva det måtte være....

Etterhvert vil det bare bli det humanistiske livssyn igjen. og vi ser hvordan de humane er mot hverandre (kommunisme, nazisme), livssyn uten Gud.

Rousseau fikk 5 barn. Alle ga han til det statelige barnevern. Ingen overlevde. Et lite barn, er fullstendig av hengig av mor, og senere far. Når vi bare ser, hvordan det i utgangspunktet går galt, hvordan kan vi da tro på resten av læren?

Kommentar #10

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Sven Vidar Bottolvs. Gå til den siterte teksten.
Er lengden på et innlegg avgjørende?
Tar man seg tid til å telle ord og tegn, vil jeg tror man også har tolmodighet til å lese innlegget.

Et meget interessant og leseverdig innlegg!

lagde et program for å telle, og det tok meg kortere tid, en det tok å lese hele teksten.

men jeg leste faktisk teksten, og for min del virke den temmelig innholdsløst, skulle ikke vært noe stort problem å skrive noe tilsvarende med 2000 tegn.

Kommentar #11

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Han fullførte ikke utdannelsen, og bare spurte om penger hele tiden. Da ga jeg opp. Det er aldri for sent å gi opp - spesielt i Afrika :)

Det har nok med kultur å gjøre, vi tenker forskjellig. Så tilbake til temaet:

Vi er så gjennomsyret av den humanistiske kulturen i skolesystemet vårt. Vi sier at vi må ha en sekulær stat. Hva er det? Er den nøytral?

Nei, så langt ifra. Humanismen er ikke nøytral. Vi må basere vår stat på grunnleggende regler. så langt har vi landet på de krikstne-humanetiske livssyn, hva det måtte være....

Etterhvert vil det bare bli det humanistiske livssyn igjen. og vi ser hvordan de humane er mot hverandre (kommunisme, nazisme), livssyn uten Gud.

Rousseau fikk 5 barn. Alle ga han til det statelige barnevern. Ingen overlevde. Et lite barn, er fullstendig av hengig av mor, og senere far. Når vi bare ser, hvordan det i utgangspunktet går galt, hvordan kan vi da tro på resten av læren?

"Etterhvert vil det bare bli det humanistiske livssyn igjen. og vi ser hvordan de humane er mot hverandre (kommunisme, nazisme), livssyn uten Gud."

til dette kan man bare si at man kan se på hva kristne gjør, om de ikke brenner hekser, så bomber de hverandre slikt de gjorde i Irland, eller de går i krig mot muslimer slik de gjorde det under korstogene.

begynner å lure på hva som skal til for å forstå problemet med slik tenkning, det at man liker en forestilling slik som at ateister er borderline kommunister eller nazister, blir ikke sann, bare fordi man liker tanken, like lite som det skulle være for en ateist å mene at alle kristne er muslim hatende mennesker, g som gjerne kunne tenkt seg å slenge en heks, eller en ateist på et bål, sannhet handler ikke om tanker man liker, men hva som er fakta.

Kommentar #12

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Glimrande ideologiavsløring

Publisert over 5 år siden

Takk til Haus for å avsløre dagens likskapsideologi som det reine vås! Kart bør teiknast etter terrenget, for med ideologisk utforma kart vil ein streve med orientere seg og få eit tøft møte med naturen. Altfor mykje av dagens politikk byggjer på falske føresetnader.

Kommentar #13

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 5 år siden

tror jeg dropper resten av denne debatten, kan ikke se at sannhet betyr noe lenger her.

Kommentar #14

Sigurd Eikaas

34 innlegg  5707 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.
kan ikke se at sannhet betyr noe lenger her.

Hva er sannhet?

Kommentar #15

Sven Vidar Bottolvs

3 innlegg  20 kommentarer

Program for å telle ord og tegn

Publisert over 5 år siden

Hei igjen Hans Petter.

Ja, jeg forstod nok det.
Min formulering var ment som et lite stikk til deg da jeg faktisk fant hele innlegget meget interessant.

Kommentar #16

Robert Rygge

14 innlegg  661 kommentarer

Jakten på kosmisk rettferdighet, - og de motsatte konsekvenser.

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Mange frykter forskjeller og arbeider for mer likhet i verden. I denne artikkelen forsøker jeg å vise at fantasien om likhet er like farlig som andre mer eller mindre religiøse fantasier.

FLOTT ARTIKKEL av Haus!

Økonomiprofessor Thomas Sowell (afro-amerikaner) påviser i boka  "The Quest for Cosmic Justice, (2002)" at denne jakten på rettferdighet i stor grad fører til det motsatte resultat, av hva som er tilsiktet.

De mange bøkene til professor Sowell, er forøvrig fulle av "blinkskudd", og anbefales derfor på det varmeste, - til alle som ønsker sannhet å avkle løgnaktig retorikk i det offentlige ordskiftet.

En liten beskrivelse fra bokomtalen:

"The Quest for Cosmic Justice shows how confused conceptions of justice end up promoting injustice, how confused conceptions of equality end up promoting inequality, and how the tyranny of social visions prevents many people from confronting the actual consequences of their own beliefs and policies. Those consequences include the steady and dangerous erosion of the fundamental principles of freedom -- and the quiet repeal of the American revolution."

http://www.amazon.com/Quest-Cosmic-Justice-Thomas-Sowell/dp/0684864630/

Kommentar #17

Robert Rygge

14 innlegg  661 kommentarer

Er lange artikler "diskriminerende" for Hansen?

Publisert over 5 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.
ellers synes jeg man snart må ta en kikk på dette med hvor lange inlegg kan være, jeg telte 2171 ord, og 17024 tegn i dette innlegget, noe som bare er helt villt.

Interessant å se slike "ikkekommentarer" av Hansen i møte med et FLOTT debattinnlegg av Haus!

**************

Har ikke Hansen full frihet til å hoppe bukk over slike "lange" artikler, eller kanskje slike artikler bør lovreguleres fordi så "mange?" sliter med å holde konsentrasjonen gjennom 2171 ord?

Er det "diskriminering" Hansen prøver å påpeke? Ja, det kan faktisk argumenteres med at en lang artikkel kan være "diskriminerende" mot alle som har vansker med "konsentrasjonen", - fordi de "mister muligheter" i det offentlige ordskifte! 

Argumenterer nå Hansen for en ny ikkediskriminerende, "Lang-artikkel-lov"/"moderatorforbud";- eller hva var i såfall resonnementet  BAK utsagnet "ellers synes jeg man snart må ta en kikk på"?

Da er det i såfall bare for Hansen og mobilisere "diskrimineringsekspertene", moderator, juridisk ekspertise og statsapparatet slik at vi, etterhvert, kan forstå hvor viktig det er å ha alle med på "likhetslasset"!

"Vaksinen" mot slikt retorisk TULLPRAT, er litteratur av fornuftsmennesker som blant annet professor Thomas Sowell.

Kommentar #18

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Uklart og omtrentlig om likhetsreligion, Haus

Publisert over 5 år siden

Det er enkeltheter ved  Torleiv Haus’ (alt for) lange tekst jeg kan si meg enig i, men jeg synes ikke den er spesielt elegant, dessverre. Anslaget er for omtrentlig, det Haus mener seg å «avsløre» er dessuten avslørt for lenge siden. Her er intet nytt. Så når Runde skriver at likhetsideologi er det rene vås, så er det snarere dét som er det rene vås. For hva skulle et bedre alternativ være? En ulikhetsideologi? Neppe. Begge er like ondartede.

Jeg har jobbet mye med utenforskaps- og marginaliseringsproblematikk og har skrevet mye og holdt utallige foredrag om herunder relaterte emner. I 1997 holdt jeg foredrag på Northwestern University i Chicago om likhetstenkningen i skandinaviske land og hvordan den tjente som begrunnelse for rasehygiene. Temaet engasjerer meg på flere plan.

Både her og i en rekke andre debatter har Haus en sterk tendens til å se på ideologier som lukkede tankesystemer som gir lovmessige utfall uavhengig av historisk og politisk kontekst. Men eksempelvis kan marxismens likhetsutopi ikke ses uavhengig av den strukturskapte, dvs ikke naturgitte, ulikhet som oppstår som resultat av utøylet kapitalisme. Mener Haus at alternativet til sosialismens likhetsutopier burde være å reversere til et samfunn som produserer mer systemskapt ulikhet? Det gjør han neppe. Idealet bør være et samfunn som tolererer og respekterer sosial og kulturell diversitet. Men i et samfunn med stor ulikhet mellom grupper vil en slik toleranse ikke finnes. Der vil én eller noen få grupper være så mye sterkere enn andre at de ikke har noen tvingende grunn til å tolerere og respektere andre enn seg selv.

Likhetsutopier er dessuten langt eldre enn Rosseau, de finnes rikelig representert i kirkehistorien, ikke minst i senmiddelalderen og innenfor enkelte monastiske tradisjoner, hvor det ble etablert fellesskap som reelt sett var kommunistiske miniatyrsamfunn.

Haus skriver lite om hva et bedre alternativ skulle være. I stedet boltrer han seg i de konspiratoriske nyordene godhetstyranni og likhetstyranni, som etter min mening kun er polemiske og retorisk sett innholdsløse språklige konstruksjoner. Mer fruktbart er det å se på hva som fører til at en i utgangspunktet idealistisk motivasjon for endring av et onde i et samfunn fører til et annet og større onde. For dette er jeg nemlig enig i: Likhetsutopier har den egenskap ved seg at de utvisker respekt og toleranse for individers forskjellighet, og dermed for deres autonomi, ukrenkelighet og integritet. Når dette settes i system over stor skala, fører det til samfunn preget av monstrøs inhumanitet.  

Men dette betyr da ikke at likhet ikke skal være noe vi skal strebe etter. At godhet ikke får gode konsekvenser, betyr ikke at godhet ikke skal etterstrebes. Sett nå at de mange angrepene vi i det siste har sett mot det påståtte godhetstyranniet fører til at vi etterstreber mindre godhet, hva får vi da og hva vinner vi i så fall? Mer politisk realisme? Eller mer ondskap? Vel, det kan vi ikke vite. Et bestemt resultat kan ikke forskutteres som et lovmessig utfall som følge av god eller ond ideologi.  Det avhenger av langt flere faktorer enn dem Haus vil redusere dem til. Haus’ analyse er reduksjonistisk. Men det å ville forklare et gitt problem ut fra en eller et fåtall faktorer er første skritt på veien til å skape seg en ny utopi.

Kristen nestekjærlighet har også hatt onde konsekvenser. Overgrep som er begått mot minoriteter av forskjellige kategorier, som samer og tatere, mot psykiatriske pasienter, utviklingshemmede etc, ble aldri gjort i ond hensikt. Man gjorde det man mente var det beste for dem man ville hjelpe og var overbevist om at hjelpen skulle gi resultater som var like gode som hjelperens gode intensjoner. Det slo sjelden til. Når hjelpen ikke virket og snarere fikk motsatt resultat av det man ønsket å oppnå, la man i stedet på mer av det som ikke virket, med den effekt at overgrepene ble satt i system og endte opp i kollektive repressive tiltak. På veien gikk respekt for menneskeverd og integritet tapt og den påståtte nestekjærlighet var ikke lenger særlig kristen.

Mitt poeng: Uansett ideologisk utgangspunkt er risikoen for utilsiktede onde konsekvenser av en god eller idealistisk motivasjon alltid til stede. Haus synes derimot å mene at godt eller ondt er et produkt av god eller ond ideologi. Slik er det ikke. Det er reduksjonisme. Det er mye mer i spill her. Det det til slutt vil kretse rundt er ikke likhet eller ulikhet, men toleranse for forskjellighet og diversitet.    

La meg illustrere med å si litt mer om sosialdemokratiets interesse for rasehygiene. Den var både ideologisk og realpolitisk motivert. Det ideologisk bakenforliggende var utopien om det egalitære og statiske samfunn, der alle elementer i samfunnet som kunne skape friksjon og være en fare for dets stabilitet måtte tas under kontroll. Et velferdssamfunn kan ikke fungere uten en relativ sosial stabilitet. Dersom dårlig arvestoff fikk formere seg fritt, ville det produsere en sosial nød og dernest sosiale spenninger i samfunnet som kunne true dets stabilitet. Dermed ville fundamentet for velferdsstaten undergraves, og som arbeiderklassen først av alle ville bli skadelidende under. Rasehygienen ble sett på som et vitenskapelig fremskritt som kunne brukes instrumentelt for å oppnå et sosialpolitisk mål.

Teknisk sett var logikken i dette riktig. Velferdsstat forutsetter en høy grad av sosial stabilitet i et samfunn. En viktig årsak til at de nordiske velferdsdemokratier er så stabile som de er, er at vi har relativt små spenninger mellom grupper og klasser i våre samfunn. Det er ikke dermed gitt at de er gode samfunn. Likhetssamfunnet vil ha lav toleranse overfor grupper og individer som ikke lar seg innpasse i et slikt samfunns krav til konformitet. Det mest ekstreme utslag av dette så vi i sovjetstatens bruk av psykiatri for å temme politiske dissidenter. I Norge var tatere, og i noe mindre grad samene, grupper som måtte administreres til konformitet med hardhendte tiltak, og med en brutaliserende dynamikk i seg som resulterte i massive overgrep.

Norge er kjent for sin egalitarisme. Men det har ingen ting med ideologi å gjøre, minst av alt med sosialdemokratisk ideologi. Det har sine røtter i høyst materielle forhold som strekker seg langt bakover i vår historie. Før teknologisk utvikling gjorde det mulig å overskride naturgitte hindringer, har det i Norge aldri eksistert noe naturgrunnlag for at økonomisk privilegerte klasser kunne vokse seg særlig sterke. Man skal ikke lenger enn til Sverige og Danmark for å finne helt andre forutsetninger. Det hadde også som følge at andelen av selveiende bønder i Norge var svært høyt sammenlignet med så å si alle andre europeiske samfunn. Den norske bonden var fattig, men han var stort sett herre på egen grunn og bevisst sin autonomi.  Unntakene som bekrefter regelen var bredbygdene på Østlandet, der det var et visst naturgrunnlag for godsdannelser og tilsvarende et høyt antall husmenn, samt i bergstedene og ikke minst i nordnorske fiskevær, der det innenfor små lokale enklaver oppstod privilegiesamfunn med ekstrem sosial ulikhet. Videre har vi helt siden reformasjonen hatt en forholdsvis sterk stat og sterke statlige institusjoner som har virket begrensende på privilegerte klassers mulighet til selvstendig makt. De danske kongene favoriserte dessuten den selververvende borgerklassen på en måte som undergravde adelens økonomiske makt. Under oppblomstringen av skipsfarten ble det ført en liberal økonomisk politikk som gav muligheter for sosial mobilitet.

Her er mye som kunne nevnes. Mitt poeng i denne sammenheng er kort: Norsk egalitarisme har sine røtter i naturlige forhold og er ikke utledet av noen form for ideologi. Det ligger ingen religion bak. Det har kanskje gjort oss mer mottakelige for ideologisk tenkning som favoriserer likhetsidealer, men igjen må man se for seg hva et bedre alternativ skulle være: ikke et samfunn med mer ulikhet, for det er heller ikke noe godt samfunn, men et samfunn med større diversitet og toleranse for forskjellighet. 

Kommentar #19

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Glimrende!

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Mitt poeng: Uansett ideologisk utgangspunkt er risikoen for utilsiktede onde konsekvenser av en god eller idealistisk motivasjon alltid til stede. Haus synes derimot å mene at godt eller ondt er et produkt av god eller ond ideologi. Slik er det ikke. Det er reduksjonisme. Det er mye mer i spill her. Det det til slutt vil kretse rundt er ikke likhet eller ulikhet, men toleranse for forskjellighet og diversitet.

Takk for en reflektert og lærerik kommentar.  Jeg har sitert et avsnitt som antakelig summerer opp ditt hovedpoeng, men jeg finner hele kommentaren glimrende.

Kommentar #20

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Utdjuping

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Så når Runde skriver at likhetsideologi er det rene vås, så er det snarere dét som er det rene vås. For hva skulle et bedre alternativ være? En ulikhetsideologi? Neppe. Begge er like ondartede.

Eg formulerte meg ikkje heilt presist eller godt, men det var trass alt "dagens likskapsideologi" eg kalla det reine vås, ikkje alle forsøk på å utjamne sosiale og økonomiske skilnader eller fjerne forskjellsbehandling basert på kjønn. Reaksjonar på urimelege ting fører ofte til at ein går til det ekstreme andre vegen, slik eg synest har skjedd på ein del område. I eit innlegg eg skreiv for fire år sidan om ideala frå den franske revolusjonen, sa eg dette om likskap:

Tradisjonelt er det venstresida, særleg sosialistane og kommunistane, som sterkast har understreka denne verdien. I romanen ”Animal Farm” har George Orwell skapt ein parodi på korleis dette i realiteten vart praktisert under stalinismen i Sovjet. Kort sagt var alle i prinsippet like, men nokre var likare, dvs dei sat med makta, bestemte og hadde alle privilegia: Grisane på garden til Orwell og ”nomenklaturet”/partipampane under kommunismen. Det verkeleg grufulle under despotisk sosialisme, enten denne var nasjonal, som i Tyskland, eller internasjonal, som i Sovjet, var likevel at utjamninga i svært stor grad skjedde ved å fengsle, skyte eller gasse i hel dei som raga høgre enn andre eller skilde seg ut på annan måte.

Men også meir ekte, idealistiske målsetjingar om jamstelling og rettferd kan ende i det ekstreme, om ikkje i vald og direkte undertrykking, så iallfall i utopiar og fånyttes kamp mot livsens realitetar. For vel 30 år sidan var eg på eit kurs i medisinsk sosiologi, der det vart skilt mellom grader av likskap. Det første var formell likskap, der reglane var felles, men folk hadde ulike føresetnader for å gjere seg nytte av dei. Neste trinnet på rettferds- og likskapsstigen var å eliminere forskjellig utgangspunkt, slik at alle iallfall fekk hoppe frå same avsatsen, for å bruke eit bilde. Det som likevel vart halde fram som det største godet og det einaste rettferdige, var resultatlikskap, at alle skulle oppnå det same. Når det gjeld helse og livslengde, er det sjølvsagt ei viktig målsetjing å redusere skilnader knytt til klasse og sosial status, men også dette synest å vere vanskeleg. I skulen har mange reformpedagogar arbeidd for noko liknande, at alle elevane skulle ha same pensum, same eksamen og ideelt sett nå same resultat. Når dette så støytte mot avgjerande, biologiske og sosiale skilnader i evne, interesse og motivasjon, så har svaret lett blitt frontforkorting, dvs lågare vanskegrad, eksamens- og karakterfri skule og prosjektarbeid som kunne skjule at målet var uoppnåeleg.

Homofile og lesbiske argumenterte først for aksept av si legning ved å seie at dei var fødde slik. Det er eit godt argument. Dernest rekna dei også med den minst dobbelt så store gruppa av bifile når prosenten lesbiske/homofile skulle summerast, for slik å gjere avvikande seksuell orientering meir "vanleg". I den populærvitskaplege serien "Hjernevask" møtte vi lesbiske og homofile "kjønnsforskarar" som hadde gått hakket lenger i understreking av likskap: Vi var ikkje fødde med ein kjønnsidentitet, men valde den sjølv! At slike livsfjerne tankar likevel får tilslutning, finst det fleire eksempel på. I fjor kunne Dagbladet fortelje om ein barnehage i Stockholm, der verken personalet, barna eller foreldra fekk snakke om gutar eller jenter. Nei, det skulle heite kamerat. Det var viktig at småbarna sjølve fekk velje om dei skulle oppleve seg som gut eller jente, utan forstyrrande påverknad utanfrå. Tru ikkje at dette var eit sært unntak. Vårt eige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gav for to år sidan 150 000 kr i ekstraordinær støtte til stiftinga Reform for produksjon av "kjønnsnøytralt" undervisningsmateriale til barnehagane. "Forskning viser at foreldre og barnehageansatte er med på å reprodusere tradisjonelle kjønnsmønstre. Målet med vårt arbeid er å utvide gutter og jenters handlingsrom i barnehagen", sa Ole Bredesen Norfjell, ansvarlig redaktør for undervisningshefte, den gong til VL. Det er såleis ikkje politisk stovereint at tradisjonelle kjønnsmønster blir reprodusert. Likt skal det vere!

Når vi ikkje har hatt politiske revolusjonar eller farlege motsetningar i landet vårt, har det truleg samanheng med at vi i utgangspunktet ikkje hadde same klasseforskjellar som mange andre land. Bortsett frå nokre storbønder på Hedmark og væreigarar i Nord-Noreg har vi vore ein nasjon av småbønder og fiskarar. Dette egalitære samfunnet har mange halde fram som ein viktig ressurs, som har skapt gjensidig tillit og solidaritet mellom folk. Det har sikra eit trygt samfunn utan bruk av store ressursar til politi og indre orden. Med innvandring siste 30-40 år er dette i rask endring. Det nye slagordet er mangfald, ikkje minst på venstresida, men resultatet blir då nødvendigvis også nye skilje, både økonomisk, sosialt og kulturelt, sjølv om ikkje dette er tilsikta. Og med skilja følgjer mistillit og konflikt, også internt mellom nordmenn.

På fleire punkt er dette heilt i tråd med det Ekeland Bastrup skriv.

Når det gjeld tiltak eg meiner går for langt, kan eg nemne eit par eksempel til. I 2006 tok forsvarsminister Strøm-Erichsen initiativ til eit utval for fleire kvinner i forsvaret. Målet var å auke prosentdelen kvinner frå 7 til 15 før utgangen av 2008. I rapporten utvalet kom med året etter, var målsetjinga auka til 20%, rett nok før 2020. For halvtanna år sidan vedtok så Stortinget allmenn verneplikt for alle, inkludert alle kvinner. Eg stiller spørsmål ved om dette er bra for forsvaret, samfunnet, reproduksjonen og kvinnene, slik også andre har gjort, sjå her og her.

Også tiltaka for å få fleire menn til å arbeide i barnehagane, synest meir å vere meir ideologisk basert enn gjort av omtanke for barna. I fleire tilfelle har ein tilsett pedofile og utsett barna for overgrep, sjå her og her. Også bruken av det nyskapte, kjønnsnøytrale pronomenet "hen" i omtale av småbarn, for ikkje å legge føringar på utviklinga av deira kjønnsidentitet, synest eg er ei form for likestilling som nærmar seg parodien. Ja, slikt er ikkje berre vås, men ekstrem ideologi sett frå min ståstad.

Kommentar #21

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Sprikende kritikk fra Bastrup

Publisert over 5 år siden

Takker Bastrup for kommentar, som jeg har lest med stor interesse. Dessverre er jeg usikker på om jeg har forstått kritikken, eller om kritikken er treffende. For på den ene siden oppfatter jeg at Bastrup er enig i at likhetssamfunnet er negativt for marginale grupper fordi kravet om konformitet er sterkt. På den annen side ser det ut til at Bastrup mener likhet er å foretrekke framfor ulikhet. Med andre ord sliter jeg med å få tak i Bastrups kritikk.

I det følgende velger jeg å kommentere enkelte avsnitt i Bastrups kommentar (Bastrup i kursiv):

Her er intet nytt. Så når Runde skriver at likhetsideologi er det rene vås, så er det snarere dét som er det rene vås. For hva skulle et bedre alternativ være? En ulikhetsideologi? Neppe. Begge er like ondartede.

Bastrup mener at likhetsideologi og ulikehetsideologi er like onde. Det kan jeg være enig i. I og for seg er det ikke noe mål for meg med størst mulig ulikhet. Jeg er bekymret over den fremvoksende globalistiske kapitalismen som ser ut til å skape større forskjeller mellom de rike og de fattige. Jesus taler ikke om den urettferdige mammon uten grunn.

Både her og i en rekke andre debatter har Haus en sterk tendens til å se på ideologier som lukkede tankesystemer som gir lovmessige utfall uavhengig av historisk og politisk kontekst. Men eksempelvis kan marxismens likhetsutopi ikke ses uavhengig av den strukturskapte, dvs ikke naturgitte, ulikhet som oppstår som resultat av utøylet kapitalisme. Mener Haus at alternativet til sosialismens likhetsutopier burde være å reversere til et samfunn som produserer mer systemskapt ulikhet? Det gjør han neppe.

Bastrup har rett i at jeg betrakter ideologier og tankesystemer som fundamentalt viktige. De er etter min mening styrende for ytre organisering og atferd. Enhver handling og ethvert handlingsmønster har sitt utspring i en eller annen tanke. Det betyr selvsagt ikke, som Bastrup synes å anta at jeg mener, at ideologiene kan ses uavhengig av den konteksten de er blitt til i. Enhver ideologi blir til i en bestemt kontekst. Det er vel Chesterton som et sted sier at de fleste revolusjonære har rett i sin beskrivelse av hva som er problemet, men de tar som regel feil når de foreslår en løsning på problemet. Marxismen peker på noen viktige problemer med en utøylet kapitalisme, men marxismens fantasier om det klasseløse samfunn er intet mindre enn utøylet fantasteri, hvis ikke noe enda verre. Ideologiene blir et problem når de fører til blindhet for virkelighetens kompleksitet. Da forveksles virkeligheten med en eller annen fantasi om virkeligheten, enten det er raserenhet eller tanken om at alle religioner er like eller noe annet.

Idealet bør være et samfunn som tolererer og respekterer sosial og kulturell diversitet. Men i et samfunn med stor ulikhet mellom grupper vil en slik toleranse ikke finnes. Der vil én eller noen få grupper være så mye sterkere enn andre at de ikke har noen tvingende grunn til å tolerere og respektere andre enn seg selv.

Igjen var det dette med idealer. Bastrups kommentar er selvmotsigende, det vil si han drømmer om noe som aldri kan bli virkelighet. Idealet om den totale toleranse er en livsfarlig utopi, og skal dette idealet tvinges gjennom vil det være en legitimering av vold. For hva skal man gjøre med de som ikke vil være tolerante? Åpenbart finnes det grenser for toleransen, og denne grensen møter man straks på hvis en bryter med det herskende likhetstyranniet. Fra enkelte hold føres en retorikk mot rasisme, islamofobi og homofobi, men fra det samme hold høres vanligvis ikke et pip om venstreradikal voldsekstremisme. Dette til tross for at den «gode» likhetsorienterte drømmen om det klasseløse samfunn kanskje krevde 100 millioner menneskeliv.

Likhetsutopier er dessuten langt eldre enn Rosseau, de finnes rikelig representert i kirkehistorien, ikke minst i senmiddelalderen og innenfor enkelte monastiske tradisjoner, hvor det ble etablert fellesskap som reelt sett var kommunistiske miniatyrsamfunn.

Selvsagt er det mange likhetsutopier som er eldre enn Rousseau, men det impliserer vel ikke at Rousseau ikke skulle være den viktigste filosofen bak den moderne likhetstanken. Han regnes jo som den franske revolusjonens fader, og ingen kan vel betvile den enorme betydningen som den franske revolusjon har hatt for den moderne verden. De Saint-Just uttalte: Når alle mennesker er frie, er de like, og når de er like, er det rettferdig. Likhet, brorskap og frihet var de tre sentrale ideene i Den franske revolusjonen. At likhet og frihet er to ideer som ikke er kompatible brydde seg mindre om. Frihet fører nemlig til ulikhet, og likhet fører til diktatur, som er det motsatte av frihet.  

Haus skriver lite om hva et bedre alternativ skulle være. I stedet boltrer han seg i de konspiratoriske nyordene godhetstyranni og likhetstyranni, som etter min mening kun er polemiske og retorisk sett innholdsløse språklige konstruksjoner. Mer fruktbart er det å se på hva som fører til at en i utgangspunktet idealistisk motivasjon for endring av et onde i et samfunn fører til et annet og større onde. For dette er jeg nemlig enig i: Likhetsutopier har den egenskap ved seg at de utvisker respekt og toleranse for individers forskjellighet, og dermed for deres autonomi, ukrenkelighet og integritet. Når dette settes i system over stor skala, fører det til samfunn preget av monstrøs inhumanitet.

Til det er å si at jeg er ikke primært opptatt av bedre alternativer, og det følger av min ideologiskepsis at jeg er ytterst forsiktig med å foreslå alternativer. Jeg advarer bare mot å betrakte virkeligheten med ideologisk briller, og mener det er en nødvendig advarsel i den tid hvor mange betrakter virkeligheten slik de er indoktrinert til å se den av den herskende elite i akademia og media, som kanskje kunne kalles «akamedia» med et nyord. Bastrup må gjerne mene at ordene «godhetstyranni» og «likhetstyranni» er konspiratoriske, men Thilo Sarrazin har i boken «Die Tugendterror» skrevet utførlig om hvordan han ble utsatt for denne «godhetsterroren» eller «dydsterroren» fra den politiske korrekthet etter publiseringen av den kontroversielle boken «Tyskland avskaffer seg selv». Den samme terroren ser man i det norske hylekorets forfølgelse av Hege Storhaugs bok om islam, en bok som langt ifra er fullkommen, men som peker på noen vesentlige problemer med islam i Vesten.  Dette fordi hun våger å påstå at det er en vesentlig forskjell mellom (medina)islam og vestlige liberale verdier. Å hevde en slik forskjell er ikke snilt, må vite.  

Men dette betyr da ikke at likhet ikke skal være noe vi skal strebe etter. At godhet ikke får gode konsekvenser, betyr ikke at godhet ikke skal etterstrebes. Sett nå at de mange angrepene vi i det siste har sett mot det påståtte godhetstyranniet fører til at vi etterstreber mindre godhet, hva får vi da og hva vinner vi i så fall? Mer politisk realisme? Eller mer ondskap? Vel, det kan vi ikke vite. Et bestemt resultat kan ikke forskutteres som et lovmessig utfall som følge av god eller ond ideologi. Det avhenger av langt flere faktorer enn dem Haus vil redusere dem til. Haus’ analyse er reduksjonistisk. Men det å ville forklare et gitt problem ut fra en eller et fåtall faktorer er første skritt på veien til å skape seg en ny utopi.

Hvem har sagt at vi ikke skal streve etter godhet? Har jeg noe sted sagt det? Bastrup leser meg omtrent som en viss annen leser Bibelen. Jeg har da ikke foreslått noen løsning. Jeg har ikke sagt hvor mange faktorer det er snakk om. Det er jo nettopp denne reduksjonismen som likhetstyranniet fører til jeg advarer mot. Og jeg protesterer mot at godhet er det samme som likhet i en annen forstand enn at alle har likt, det vil si guddommelig gitt, menneskeverd.

Mitt poeng: Uansett ideologisk utgangspunkt er risikoen for utilsiktede onde konsekvenser av en god eller idealistisk motivasjon alltid til stede. Haus synes derimot å mene at godt eller ondt er et produkt av god eller ond ideologi. Slik er det ikke. Det er reduksjonisme. Det er mye mer i spill her. Det det til slutt vil kretse rundt er ikke likhet eller ulikhet, men toleranse for forskjellighet og diversitet.

Akkurat. Dette nærmer seg noe. Men det jeg mener er nok enda mer radikalt: Ideologi er ondt fordi det er reduksjonistisk. Enhver ideologi er reduksjonistisk, og derfor inneholder enhver ideologi kimen til noe destruktivt. Virkeligheten er alltid større enn våre tanker om den. Det innebærer at den eneste adekvate holdningen er å nærme seg virkeligheten med ydmykhet og en betydelig grad av åpenhet for at jeg kan ta feil i mine antakelser om den.

Likhetssamfunnet vil ha lav toleranse overfor grupper og individer som ikke lar seg innpasse i et slikt samfunns krav til konformitet. Det mest ekstreme utslag av dette så vi i sovjetstatens bruk av psykiatri for å temme politiske dissidenter. I Norge var tatere, og i noe mindre grad samene, grupper som måtte administreres til konformitet med hardhendte tiltak, og med en brutaliserende dynamikk i seg som resulterte i massive overgrep.

Akkurat. Dette er nøyaktig hva jeg mener. Kjenner spesielt samenes situasjon, og har hørt hva de måtte lide på grunn av fornorskingspolitikken fra 1800-tallet og helt opp til i dag.

Norge er kjent for sin egalitarisme. Men det har ingen ting med ideologi å gjøre, minst av alt med sosialdemokratisk ideologi. Det har sine røtter i høyst materielle forhold som strekker seg langt bakover i vår historie.

Det er mulig den historiske årsaken til likheten i det norske samfunnet ikke har noe med ideologi å gjøre. Men det kan ikke være tvil om at det er blitt ideologi. Den norske enhetsskolen er et grelt eksempel på det. Her er målet at alle skal gjennom den samme kverna og komme ut mest mulig like formet i den sosialdemokratiske stats bilde. De skoleflinke lider av for få utfordringer, og de svake kommer ut som mer eller mindre analfabeter, veldig grovt og karikert sagt. Også den såkalte Janteloven er vel et vitnesbyrd om det samme: Du skal ikke tro du er noe, og i alle fall ikke bedre enn oss. 

Kommentar #22

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Takk til Runde og alle andre

Publisert over 5 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Ja, slikt er ikkje berre vås, men ekstrem ideologi sett frå min ståstad.

Takk til Runde og alle andre som har kommentert innlegget mitt. Runde gir noen eksempler som jeg er hundre prosent enig i. Drømmen om likhet er blitt til galskap når alle kvinner skal inn i forsvaret.

Thilo Sarrazin gir mange flere konkrete eksempler i Der Neue Tugendterror. Forøvrig en bok som alle som forstår tysk og som er opptatt av denne problematikken med fordel kan lese. 

Kommentar #23

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.
tja, for min del kan jeg ikke se at man kan bare avise dette med likhet som ideal, bare med å ta en kikk på Stalins Sovjetstat, siden det neppe er noe ideal, blandt folk som mener at det bør være et ideal med ivertfall en viss likhet.

Énsidigheden, den unipolære betragtningsmåde, er venstrefløjens. De hævder at lighed er noget, der kun kan være for lidt af og at totall lighed bør være målet og at målet er realistisk.

Konservatisme og jeg selv er udmærket opmærksomme på at stor ulighed har negative konsekvenser og at en vis lighed tilsvarende har store konstruktive effekter på samfundet og menneskers levevilkår.

Problemer med venstrefløjen er her, det samme som alle steder med den, nemlig at man ikke tager udgang i det foreliggende og så arbejder på det, men søger at tale en virkelighed frem, på trods af at man godt ved at ens tale er kontrafaktuel. Dette hænger sammen med fløjens modstand mod fri og sand tale.

Stalin o.l. er relevante, fordi deres regimer viser, hvor galt det går, når venstreorienterede mennesker får magt til at kneble sandheden - folk dør som fluer.

Du mener at folk, der arbejder for lighed ikke har stalin som forbillede. Det menerjeg du har uret i. De ved ofte ikke selv at de tænker hans tanker og det er fordi kommunismen ikke blev afsløret fter 2.v.k. fordi Stalin var blandt sejrherrerne og fordi der er så mange hel- og halvkommunister i vestens eliter.

F.eks. er den lighed, der kræves i såkaldt antiracisme, delvist bygget på stalinisme og dens frakendelse af oprindelige befolkningers ret til deres lande. En slags omvendt nazisme.

Også dagens racisme-diskurs er stalinistisk i sin natur.

Stalin er død, men han vil ikke ligge stille...

Kommentar #24

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
I Jesus Kristus er vi alle like, men det har ingenting med materealisme å gjøre. Det er der Humanistene og likhetstyrannene, materelalistene, går seg vill...

Lige præcis !

Når en kristen mister sin tro, bliver han kulturkristen og kan, som følge af sin stadigt delvist kristne mentalitet, ikke forlige sig med den rå socialdarwinisme, der er dagens orden i det meste af Verden og løser problemet ved at vedtage med sig selv at mennesker faktisk er ens og at uligheden derfor vil forsvinde, når bare man 'afskaffer undertrykkelse'.

En 'undertrykkelse', man ikke kan påvise, men dogmatisk antager må eksistere, da ens tankekonstruktion ellers bryder sammen.

Og så har man hverken sin kristendom eller den kulturmarxisme, man udskiftede den med - og det er eksistentielt truende og afvises derfor frenetisk og om nødvendigt med vold.

Kommentar #25

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.
tror jeg dropper resten av denne debatten, kan ikke se at sannhet betyr noe lenger her.

Du skriver selv: til dette kan man bare si at man kan se på hva kristne gjør, om de ikke brenner hekser, så bomber de hverandre slikt de gjorde i Irland, eller de går i krig mot muslimer slik de gjorde det under korstogene.

Man kan roligt se på, hvad de kristne har gjort, for det kommer ikke i nærheden af, hvad ateister og før dem, muslimer, har foranstaltet af blod og rædsler.

Når man er så uorienteret at man bebrejder kristne Korstogene, skal man ikke slå på sandhed, for det er ahistorisk venstreorienteret hadepropaganda at gøre det.

Kommentar #26

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Så når Runde skriver at likhetsideologi er det rene vås, så er det snarere dét som er det rene vås. For hva skulle et bedre alternativ være? En ulikhetsideologi? Neppe. Begge er like ondartede.

Det er selve konceptet, 'ideologi', der er noget galt med. Der er det galt at ideologier er ønsketænkning ud fra, hvad mennesker synes kunne være behageligt og som derfor ser bort fra en del mindre behagelige egenskaber ved denne verden og ikke mindst ved mennesker.

Idealet bør være et samfunn som tolererer og respekterer sosial og kulturell diversitet.

Dette er din dogmatik. Ingen ved om det er muligt og alt tyder på at kulturel diversitet kan være så stor at den er destruktiv og menneskefjendsk.

Men dette betyr da ikke at likhet ikke skal være noe vi skal strebe etter. At godhet ikke får gode konsekvenser, betyr ikke at godhet ikke skal etterstrebes. Sett nå at de mange angrepene vi i det siste har sett mot det påståtte godhetstyranniet fører til at vi etterstreber mindre godhet, hva får vi da og hva vinner vi i så fall? Mer politisk realisme? Eller mer ondskap? Vel, det kan vi ikke vite. Et bestemt resultat kan ikke forskutteres som et lovmessig utfall som følge av god eller ond ideologi.

Du skulle skelne mellem ønske om at være god og så reelt at være det. Det er sådan med mennesker at de ikke helt klarer at skelne mellem mine og dine interesser.

Pointen i at søge ikke at gøre skade ligger i at holde sig til sandheden og her går ideolgier i den modsatte retning - og derfor skader de så ofte.

Kristen nestekjærlighet har også hatt onde konsekvenser. Overgrep som er begått mot minoriteter av forskjellige kategorier, som samer og tatere, mot psykiatriske pasienter, utviklingshemmede etc, ble aldri gjort i ond hensikt. Man gjorde det man mente var det beste for dem man ville hjelpe og var overbevist om at hjelpen skulle gi resultater som var like gode som hjelperens gode intensjoner. Det slo sjelden til. Når hjelpen ikke virket og snarere fikk motsatt resultat av det man ønsket å oppnå, la man i stedet på mer av det som ikke virket, med den effekt at overgrepene ble satt i system og endte opp i kollektive repressive tiltak. På veien gikk respekt for menneskeverd og integritet tapt og den påståtte nestekjærlighet var ikke lenger særlig kristen.

Dette kan langt hen ad vejen også siges om det nuværende oplysnigsideologiske verdensforbedringsprojekt, migrationen fra ulande til ilande og såkaldt ulandshjælp.

Mitt poeng i denne sammenheng er kort: Norsk egalitarisme har sine røtter i naturlige forhold og er ikke utledet av noen form for ideologi.

Skandinavisk egalitarisme har lange rødder, men idag er der tale om en fremmedkulturel ideologi i form af kulturel kommunisme, der prædiker tolerance og diversitet. Dette er en toledet taktik, hvor man bruger elementer, der er helt fremmede for kommunismen, for at skabe opløsning og splittelse, så en revolutionær situation kan opnås.

Denne form for racehygiegne, hvor man søger at skabe en ny slags mennesker, bedre egnet for elitestyret globalisering med begrænset demokrati, er ikke mindre umenneskelig end de andre oplysningsideologiske 'fremskridt' som nazisme og kommunisme.

Kommentar #27

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Likhet vs diversitet

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Takker Bastrup for kommentar, som jeg har lest med stor interesse. Dessverre er jeg usikker på om jeg har forstått kritikken, eller om kritikken er treffende. For på den ene siden oppfatter jeg at Bastrup er enig i at likhetssamfunnet er negativt for marginale grupper fordi kravet om konformitet er sterkt. På den annen side ser det ut til at Bastrup mener likhet er å foretrekke framfor ulikhet. Med andre ord sliter jeg med å få tak i Bastrups kritikk.

Mer likhet er å foretrekke fremfor mer ulikhet fordi risikoen ved det siste i alle fall på kort sikt er større enn ved det første. Det virker i alle fall ikke som det er stalinistiske likhetsutopier som er mest i vinden for tiden. Snarere er det tenkesett som fremmer avstand og spenning mellom grupper som er på fremmarsj. Vårt land styres f.t. av et politisk parti som har i sin historiske portefølje å rakke ned på finnmarkinger, enslige mødre og innvandrergrupper. I et avansert samfunn som våre vestlige demokratier vil grad av likhet eller ulikhet være produkt av politisk styring, som igjen betyr at man kan påvirke vilkårene for grupper i samfunnet i positiv eller negativ retning. Velferdsstaten er det fremste eksempel på en slik villet politisk styring av et avansert samfunn. Velferdsstaten er IKKE et godhetsprosjekt, men et politisk styringsredskap for å sikre en relativ stabilitet i samfunnet. Når vi har rause trygdeordninger, så er det ikke pga snillisme, men fordi det er i vår egeninteresse å hindre fremvekst av en fattigklasse i landet.

Spørsmålet om likhet og ulikhet synes å henge fast i en grunnforestilling om at det i samfunnet finnes en naturgitt polaritet, og så svinger det på en akse fra høyre til venstre hvor mye likhet eller ulikhet man ønsker. Vel, da henger man på sett og vis fast i et marxistisk paradigme, der spørsmålet reduseres til hvor mye man er for eller imot Karl Marx. Mitt poeng er at diversitet og toleranse for forskjellighet i et samfunn er en nødvendig forusetning for humanisme. Det innebærer å akspetere en viss ulikhet, men som samtidig gir større vern mot at minoriteter undertrykkes. Noen naturlov er det imidlertid ikke i dette. Det finnes samfunn med høy grad av diversitet, der visse grupper faller utenfor samfunnsfellesskapet. Da er vi imidlertid over i en annen problemstilling, nemlig spørsmålet om marginalisering, som selvsagt ikke kan ses uavhengig av det vi her diskuterer. Det er også et mye mer brennaktuelt tema enn det angivelige likhetstyranniet. Spørsmål som da straks vil måtte dukke opp er problemer rundt integrering, hvilke mekanismer som er i spill når en tredjedel av elevene i videregående skole faller av, hvorfor marginalisert ungdom rekrutteres til ekstreme fenomener som IS etc. Men det får vi ta i en annen debatt.

Haus mener at mitt snakk om toleranse er en utopi i seg selv. Ja, det kan nok også få utopiske dimensjoner. All idealisme kan bli utopisk, men det ville være sørgelig om det skulle innebære at vi prisgir våre idealer. Igjen: Om toleranse i absolutt forstand nok er utopisk, så betyr det ikke at toleranse ikke er etterstrebelsesverdig. Et godt sted å begynne er å se på hvordan man snakker om andre. Men jeg tror nok at samfunn med høy diversitet vil tvinge frem en høyere grad av toleranse, ikke av dyd, men av nødvendighet for samfunnets beste. I et samfunn med lav diversitet vil det nemlig ikke finnes noen tvingende grunner for toleranse, og da blir den også garantert lavere.

Jeg kan i og for seg være enig i kritikken av enhetsskolen. Men selv er jeg nok mest opptatt av hvordan skolen fortsatt produserer tapere, Jeg tok i sin tid opp spørsmålet om teorifrie yrkesskoler overfor daværende undervisningsminister Gudmund Hernes. Jeg mener det må være en menneskerett for teorisvak ungdom å få et fagbrev uten at de skal måtte lære om engelsk litteratur og kunne logaritmetabellen. Jeg talte for døve ører, for å si det slik. Men før jeg artikulerer noen høylydt kritikk mot enhetsskolen, spør jeg meg selv hva alternatrivet er. Da kan man se til USA, hvor nivået på det offentlige skolevesen er lavere enn lavt, og hvor kvalitet avhenger hvilken privatskole dine foreldre har råd å sende deg til.   

Kort til Runde: Han nevner en rekke eksempler på likhetsidealisme på villspor, herunder likestillingen av kjønnene i forsvaret. Jeg synes det er lite å bruse seg opp over. I et teknologisk avansert forsvar måles ikke stridsdyktighet lenger på maskulinitetens premisser. At kvinner dermed kan innrulleres i våre stridende styrker på like fot med menn, ser jeg derfor som et resultat av en helt naturlig utvikling. Man trenger ikke lese ideologi inn i dette. At det skulle gå utover produktiviteten er vel en hypotese som er vanskelig tterprøvbar.

"Virkeligheten er alltid større enn våre tanker om den", skriver Haus avslutningsvis. Det er ikke vanskelig å være enig i det. Da kan det kanskje være greit å avrunde med det - med en tilføyelse: Det kan være at virkeligheten rundt sosialdemokratiets historie også er noe større enn Haus sine tanker om den. (Sier jeg som selv aldri har stemt verken sosialistisk eller sosialdemomkratisk). 

Kommentar #28

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Takk for en reflektert og lærerik kommentar. Jeg har sitert et avsnitt som antakelig summerer opp ditt hovedpoeng, men jeg finner hele kommentaren glimrende.

Det siterte var (i sin essens):

"Det det til slutt vil kretse rundt er ikke likhet eller ulikhet, men toleranse for forskjellighet og diversitet."

Jeg kan ikke la være å lese dette som en klar anbefaling, ideologisk sådan, på hvordan vi skal organisere oss som samfunn. Da synes jeg på mange måter dette blir rimelig selvmotsigende - kritiserer ikke Bastrup Haus for å være reduksjonistisk (eller "litt enkel" som vi kan si det på ikke-akademisk)? Og er det ikke nettopp det Bastrup gjør her: leverer en oppskrift på "det gode samfunn"? 

Og på toppen av det, så er denne oppskriften på mange måter nøyaktig det Haus går til kamp mot: nemlig likhetstyranniet??

Og på toppen av det igjen, så er denne oppskriften så utrolig lite konkret (typisk Bastrup) at den ikke sier nesten noe som helst.

Ærlig talt skjønner jeg ikke hva som var så veldig topp med akkurat denne delen av Bastrups kommentar, selv om jeg synes han ellers hadde mange gode poenger, hvorav de fleste tror jeg Haus allerede kunne si seg enig i.

Essensen i kritikken fra Bastrup virker da heller å være en slags allergisk reaksjon på stilen til Haus, som ikke har den store mengde nyanserende/tilslørende ord som Bastrup selv ynder å bruke. 

Kommentar #29

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

"Oppskrift"?

Publisert over 5 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan ikke la være å lese dette som en klar anbefaling, ideologisk sådan, på hvordan vi skal organisere oss som samfunn. Da synes jeg på mange måter dette blir rimelig selvmotsigende - kritiserer ikke Bastrup Haus for å være reduksjonistisk (eller "litt enkel" som vi kan si det på ikke-akademisk)? Og er det ikke nettopp det Bastrup gjør her: leverer en oppskrift på "det gode samfunn"?

Og på toppen av det, så er denne oppskriften på mange måter nøyaktig det Haus går til kamp mot: nemlig likhetstyranniet??

Da synes jeg du leser Bastrup svært selektivt.  Jeg leser noen idealer ut av hans kommentar, men ingen "oppskrift".  Og noen form for "likhetstyranni" (for øvrig en språklig konstruksjon jeg finner meget upresis) gjør han seg da slett ikke til talsmann for.

Kommentar #30

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Å tro på Jesus er et bedre alternativ!

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Så når Runde skriver at likhetsideologi er det rene vås, så er det snarere dét som er det rene vås. For hva skulle et bedre alternativ være?

Dette med "likhet", i vår kultur, er basert på materialisme. Jesus snakket aldri om det, han brydde seg ikke om det. Han snakket om å tro, nettopp fordi vi tilber skaperverket, i høyere grad enn skaperen. Det er det som er materialisme!

Humanismen har tatt mye fra kristendommen, men da de mistet Gud, mistet de også perspektivene. Derfor har de tatt tatt i materialismen. Mennesket og materialismen er blitt Gud. Derfor må vi alle være så "like". Vi er alle mennesker, sånn sett er vi like, men at vi alle må ha det samme materialistisk sett, er en grov bommert.

Vi er flinke med dyr. Vi behandler de alle forskjellige, fordi vi ser de er forskjellige, samtidig som vi er respektfulle for de. Når vi kommer til mennesker, skal vi plutselig behandle alle likt, vi er ikke like. Hvis ikke vi gjør det, er vi rasister. Det er det vi lærer i skolen.

Vi er alle like mye verd, men det er noe helt annet. Dette var noe jeg skjønte da jeg bodde i Afrika. Jeg ville alltid at tjererene skulle sitte å spise med samme bord som oss. Jeg tenkte skikkelig norsk. Det ble jo en katastrofe, da jeg fikk min vilje gjennom. Vi er ikke like! Det går galt.

Kommentar #31

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Jeg synes Pink Floyd beskriver det så bra!

Publisert over 5 år siden

Har dere sett videoen "Another brick in the wall"? Vi skal liksom alle gjennom den samme kverna, i vårt samfunn! Vi trenger ikke mer av den ateistiske utdannelsen! We dont't need no education, from this.....

Alle blir trykket gjennom den samme kjøttkvernen, og kommer ut som kjøttdeig, og alle skal gå i takt. Det er det som skjer. Er det det vi vil?

https://www.youtube.com/watch?v=HrxX9TBj2zY

Nå forsvinner gitarsoloen fra dette opptaket, før den er ferdig. Den er en nytelse i seg selv.....David Gilmore er fantastisk!

Kommentar #32

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Det virker i alle fall ikke som det er stalinistiske likhetsutopier som er mest i vinden for tiden. Snarere er det tenkesett som fremmer avstand og spenning mellom grupper som er på fremmarsj.

Tankefejl - stalinisme fremmer lighed OG afstand og spændinger. Du glemmer at lighed er unaturlig og ofte også uretfærdig og derfor vil støde på modstand.

Det er vel ikke tilfældigt at Stalin er tilskrevet mottoet: Del og hersk.

Om toleranse i absolutt forstand nok er utopisk, så betyr det ikke at toleranse ikke er etterstrebelsesverdig.

Det er vel så banalt, som det bliver at det ganske afhænger af, hvad man tolererer. Der er en balance mellem fornuftig tolerance og ansvarsløshed og afstumpethed.

Folk i Sao Paulos favellaer er yderst tolerante.

At kvinner dermed kan innrulleres i våre stridende styrker på like fot med menn, ser jeg derfor som et resultat av en helt naturlig utvikling. Man trenger ikke lese ideologi inn i dette. At det skulle gå utover produktiviteten er vel en hypotese som er vanskelig tterprøvbar.

Det er så stjerneideologisk, som det bliver - 'en naturlig udvikling' - ja, hvis man har accepteret kulturmarxismens dogme om at mænd og kvinder er ens.

Og så er der propblemet med reproduktion - vi har ikke akkurat brug for at fjerne kvinderne mere fra den side af tilværelsen.

Kommentar #33

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Toleranse for terror?

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Om toleranse i absolutt forstand nok er utopisk, så betyr det ikke at toleranse ikke er etterstrebelsesverdig. Et godt sted å begynne er å se på hvordan man snakker om andre. Men jeg tror nok at samfunn med høy diversitet vil tvinge frem en høyere grad av toleranse, ikke av dyd, men av nødvendighet for samfunnets beste.

Hvor går grensene for Bastrups toleranse? Bør vi strebe etter å tolerere terror? Bør vi strebe etter å tolerere at kristne utsettes for forfølgelse og tortur i mange av verdens land, dessverre mange muslimske land i tillegg til Nord-Korea? Bør vi strebe etter toleranse for rasister, islamofobe, venstreradikalister, stalinister, islamister? 

Kan det tenkes at idealet om toleranse til syvende og sist blir et knefall for vold og ondskap? 

Du skal ikke tåle (tolerere) så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, sa den gamle Øverland som ikke hadde noe til overs for kristendommen, den tiende landeplage. Likevel var han full av harme over den urett som ikke rammet ham selv. 

Nå vil Jagland ikke ha noe av at noen sier noe negativt om islamistene leser jeg på nettet. Han har åpenbart skjønt hva som ligger i det moderne toleransebegrepet. Er Jaglands eksempel noe Bastrup vil etterfølge i sin bestrebelse på å være tolerant? 

Her er det behov for oppklaring før lampene skrus av og søvnen griper tak. 

Kommentar #34

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Søkt

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Hvor går grensene for Bastrups toleranse? Bør vi strebe etter å tolerere terror? Bør vi strebe etter å tolerere at kristne utsettes for forfølgelse og tortur i mange av verdens land, dessverre mange muslimske land i tillegg til Nord-Korea? Bør vi strebe etter toleranse for rasister, islamofobe, venstreradikalister, stalinister, islamister?

Dette blir ganske søkt. Det går helt tydelig frem av min første kommentar hva toleranse i denne sammenheng omfatter, nemlig toleranse overfor forskjellighet og annerledeshet, med et annet ord diversitet. Toleranse for handlinger har ikke vært gjenstand for diskusjon i denne tråden i det hele tatt.

Kommentar #35

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Idealer er ikke ideologi

Publisert over 5 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan ikke la være å lese dette som en klar anbefaling, ideologisk sådan, på hvordan vi skal organisere oss som samfunn. Da synes jeg på mange måter dette blir rimelig selvmotsigende - kritiserer ikke Bastrup Haus for å være reduksjonistisk (eller "litt enkel" som vi kan si det på ikke-akademisk)? Og er det ikke nettopp det Bastrup gjør her: leverer en oppskrift på "det gode samfunn"?

Dette var virkelig bagatellmessig å henge seg opp i, synes jeg. Å ha idealer om noe er ikke det samme som å ha en ideologi. Er ikke det ganske elementært? Jeg går ut fra at Simonsen også har noen idealer. Om ikke, synes jeg det er sørgelig. 

Kommentar #36

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Så du mener du kan tolerere tanker, men ikke handlinger?

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Dette blir ganske søkt. Det går helt tydelig frem av min første kommentar hva toleranse i denne sammenheng omfatter, nemlig toleranse overfor forskjellighet og annerledeshet, med et annet ord diversitet. Toleranse for handlinger har ikke vært gjenstand for diskusjon i denne tråden i det hele tatt.

Hernger ikke disse to faktorene ofte tett sammen?

Hva sa Jesus om det?

Det som skjer på det åndelig plan, manifisterer seg på det materialistiske plan. Hvorfor skal du skille så voldsomt mellom dette?

Kommentar #37

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Hernger ikke disse to faktorene ofte tett sammen?

Jeg har verken skrevet om handlinger eller tanker. Jeg har skrevet om folk, om likhet og ulikhet og det å tolerere at folk er forskjellige, det være seg etnisk, kulturell eller sosial forskjellighet. Tanker og handlinger er et annet domene og off topic i en debatt som handler om likhet og ulikhet. 

Kommentar #38

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Hvis du er tolerant overfor ekstreme islamister

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Jeg har verken skrevet om handlinger eller tanker. Jeg har skrevet om folk, om likhet og ulikhet og det å tolerere at folk er forskjellige, det være seg etnisk, kulturell eller sosial forskjellighet. Tanker og handlinger er et annet domene og off topic i en debatt som handler om likhet og ulikhet.

Hva vil det si i praksis?

Kommentar #39

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Hva vil det si i praksis?

Jeg er ikke tolerant overfor ekstreme islamister. Hvoir har du det fra? Islamisme er en ideologi, ikke et folk, en folkegruppe eller en minoritet. Ideologier har ikke noe krav på toleranse. Mennesker har det, men ikke menneskers meninger eller handlinger. Og det det burde være innlysende at toleranseidealet ikke omfatter noe som har med kriminalitet eller lovbrudd å gjøre. 

Kommentar #40

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Dette var virkelig bagatellmessig å henge seg opp i, synes jeg. Å ha idealer om noe er ikke det samme som å ha en ideologi. Er ikke det ganske elementært? Jeg går ut fra at Simonsen også har noen idealer. Om ikke, synes jeg det er sørgelig.

Mulig at du synes det er elementært, men jeg vil da absolutt mene at idealer har veldig mye å gjøre med ideologi. Det er forsyne meg nesten det samme ordet. Men jeg går selvsagt med på at ikke ethvert ideal man måtte ha nødvendigvis blir opphevet til den Ene Ideologien. Utifra hvordan du skrev dette, så forstår jeg at du har flere tanker i hodet, men du følte tydeligvis behov for å ta såpass avstand fra Haus at du likevel anbefalte en slags motsatt medisin, hvilket, når man leser summen av det du skriver - kan virke som en slags "Løsning".

Jeg måtte forresten tenke meg om hvilke idealer jeg har. Jeg har forsåvidt hauger og lass med idealer, men jeg er nokså enig med Haus at til slutt blir slike idealer (jeg kaller den prinsipper) som regel umenneskelige. Det er vel en fin ting jeg ser med det å være kristen, at jeg strengt tatt ikke tror på prinsipper og idealer og lover, men på en person, Jesus Kristus. Men idealene kan være til hjelp i ny og ne, som noen slags generelle veivisere.

Kommentar #41

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Just presis

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan i og for seg være enig i kritikken av enhetsskolen. Men selv er jeg nok mest opptatt av hvordan skolen fortsatt produserer tapere,

Problemet er jo nettopp at enhetsskolen skaper tapere. De virkelig skoleflinke og de teorisvake blir tapere, og det er antakelig verst for de teorisvake. Enhetsskolen er et resultat av sosialdemokratisk tenkning, og resultatet er ikke bra. Større diversitet i skolesystemet ville ført til en skole flere kunne kjenne seg hjemme i. 

Ellers er det et falskt dilemma å sette den norske enhetsskolen opp mot den amerikanske modellen hvor foreldrenes lommebok er avgjørende for skolevalg. 

Kommentar #42

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Dette blir ganske søkt. Det går helt tydelig frem av min første kommentar hva toleranse i denne sammenheng omfatter, nemlig toleranse overfor forskjellighet og annerledeshet, med et annet ord diversitet. Toleranse for handlinger har ikke vært gjenstand for diskusjon i denne tråden i det hele tatt.

Det finnes mye som er forskjellighet eller diversitet i denne verden. Diversitet er faktisk karakteristisk for skaperverket. Hvert eneste snøflak som daler ned fra himmelen, hvert eneste blad på hvert eneste tre, hvert eneste fingeravtrykk og så videre, er forskjellige. 

Men det finnes også en rekke ulike tankesystemer og ideologier, det finnes en rekke ulike religioner, det finnes en rekke ulike politiske ideologier. Hvis det er slik, og jeg kan ikke se at Bastrup har påstått noe annet, at handlinger springer ut av eller har sitt opphav i tanker, er det strengt tatt bare en gradsforskjell i alvorlighet mellom de to.

Bastrup er opptatt av marginalisering av minoriteter. Dette har jeg et visst kjennskap til når det gjelder vårt samiske folk. Jeg har hørt mange eldre mennesker fortelle om hvordan fornorskingspolitikken av mange ble opplevd som den rene terror. I skolen var det forbudt å bruke morsmålet, og elevene som ikke forstod hva de skulle gjøre ble ofte slått. De bar med seg denne ydmykelsen resten av livet. 

For meg blir det derfor søkt når Bastrup hevder et absolutt skille mellom tanker og handlinger. Ideologier og tankesystemer får alltid konsekvenser i den virkelige verden. Toleranse for det ene er langt på veg toleranse for det andre. 

Et viktig poeng med mitt innlegg er nettopp at likhetsideologien, at alle skal være like, er en form for overgrep eller terror mot det faktum at vi er ulike. Kjennetegnet ved totalitære ideologier er nemlig at de vil presse alle inn i en form, og det blir ikke lenger rom for forskjellighet og det individuelle. Tviler på om Bastrup og undertegnede er så uenige som det kan synes når det kommer til stykket. 

Kommentar #43

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Tanke og handlinger

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Hvis det er slik, og jeg kan ikke se at Bastrup har påstått noe annet, at handlinger springer ut av eller har sitt opphav i tanker, er det strengt tatt bare en gradsforskjell i alvorlighet mellom de to.

Ideologier styrer nok handlinger i mye mindre grad enn Haus legger til grunn. Før tanker og idésystemer vil f.eks. en sulten mage, fortvilelse, sterk opplevelse av urett etc ha betydelig større påvirkning på et menneskes handlinger. I alle religionen og innen alle politiske ideologier foreligger det en mer eller mindre sterk diskrepanse mellom religionens fordringer og de troendes praksis, eller mellom liv og lære. Det kan vi ofte være sært glade for 

Kommentar #44

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Behovspyramide

Publisert over 5 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.
Ideologier styrer nok handlinger i mye mindre grad enn Haus legger til grunn. Før tanker og idésystemer vil f.eks. en sulten mage, fortvilelse, sterk opplevelse av urett etc ha betydelig større påvirkning på et menneskes handlinger. I alle religionen og innen alle politiske ideologier foreligger det en mer eller mindre sterk diskrepanse mellom religionens fordringer og de troendes praksis, eller mellom liv og lære. Det kan vi ofte være sært glade for

Bastrup kjenner garantert Maslows behovspyramide. Ideologier og tankesystemer kan plasseres inn på denne pyramiden på et eller annet nivå. At det (heldigvis) foreligger en diskrepans mellom teori og praksis betyr ikke at tanker er uviktige eller ikke styrende for praksis. 

I møte med urett finnes det flere mulige måter å møte den på. Den vanlige og naturlige reaksjon er sinne og hat. En mindre vanlig reaksjon er medlidenhet med den som utfører uretten fordi det er egentlig er vedkommende som tar mest skade. Andres urett mot meg skader meg kun hvis jeg reagerer med hat. 

Noen ideologier er en form for kollektiv dyrking av hat og hevn. 

Før enhver handling er det en tanke. Det gjelder også når sulten herjer. Spørsmålet er bare hvilken tanke det er. Enten vil jeg ha all maten selv, eller så tenker jeg på de andre som sulter og deler med dem. 

Kommentar #45

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.
Andres urett mot meg skader meg kun hvis jeg reagerer med hat.

Ikke hvis uretten er i form av noe som faktisk skader deg. Slår noen meg ned på åpen gate, raner meg, spytter på meg, og kaller meg for en jævla fit.... , så skader den fysiske volden meg, og det jeg blir ranet for kan være verdisaker eller private ting som jeg virkelig trenger (feks om jeg var ekstremt fattig, det var månedens husleie og jeg ikke har noen forsikring som dekker det). Selve spyttingen og den verbale drittslengingen skader meg bare dersom jeg velger å la meg krenke av det.  

Men det betyr ikke at spytting eller verbal drittslenging kan eller skal godtaes som greit på noe som helst vis, eller som noe man ikke skal og bør ta folk for dersom de gjør det. Så det handler jo på mange vis om å ikke godta den urett som ikke rammer en selv, også i sammenhenger der man selv fint takler urett på en måte som gjør at man selv ikke føler seg rammet. 



 

Kommentar #46

Ben Økland

16 innlegg  4083 kommentarer

@ Olav Rune Ekeland Bastrup

Publisert over 5 år siden

Takk for dine kommentarer i denne tråden. Det var en lise for sjelen å lese hvordan du argumenterte klart og tydelig ut fra fornuft og anstendighet.

"Likhet" (i det franske slagordet "liberte, egalite, fraternite") kan ikke rimelig forstås som noe i retning av at alle mennesker bør være en slags klone av et fremfantasert "idealmenneske". Poenget er snarere likhet for loven og like politiske og sosiale rettigheter for menneskene i samfunnet.

Den egalitaristiske tenkningen bakenfor disse prinsippene har røtter i gresk tenkning og kristen tradisjon. Kjernepunktet gjelder at menneskene er likeverdige. Hvert individ har samme og lik tyngde ved demokratiske prosesser (one man one vote) og samme verdi i Guds øyne (alle er vi hans barn). Best er kanskje prinsippet nedfelt i den mer moderne erklæringen som slår fast at alle mennesker er født likeverdige og har derfor samme rettigheter.

I vår moderne debatt gjelder et mer radikalt synspunkt at likeverdsprinsippet bør innebære at menneskene i samfunnet ikke bare skal ha samme juridiske, demokratiske og sosiale rettigheter, men også samme økonomiske rettigheter.

Her steiler de raksjonære høyrekreftene. De populistiske og rasediskriminerende høyrekreftene er gjennomgående motstandere av hele likeverdsprinsippet, ut fra en tenkning langs forestillingen "dem og oss" og "vi og de andre". De tadisjonelle høyrekreftene er motstandere av like økonomiske rettigheter ut fra ønske om å bevare og fremme økonomisk ulikhet. 

Disse kvasiintellektuelle slagords-begrepene som ytterliggående høyrekrefter (ref. eksempelvis "teaparty-bevegelsen" og dens "avleggere") nå lanserer, (som eksempelvis "likhetstyrrani", "godhetstyrrani", "kulturmarxisme", "politisk korrekthet" etc. etc.), er samfunnsmessig nedbrytende i den forstand at de er demagogisk innrettet mot å underminere den europeiske, egalitaristiske tradisjon.

Dessverre er vi allerede kommet dit hen at 62 personer eier mer enn halve klodens formue. Det ligger klart i kortene at neste skritt sannsynligvis består i å avvikle demokratiske samfunnsordninger til fordel for mer oligarkiske.

Haus og klakkørene hans i denne tråden burde tenke seg grundig om før de lar seg bondefange til å følge den verbale moteretningen til disse kreftene. Selvsagt kan man gremmes over sosialdemokratiets feilgrep, men det innebærer slett ikke at en bør la seg lokke til å ta i bruk de ytterliggående høyrekreftene sitt slagord-vokabular.

Kommentar #47

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

To former for likhet

Publisert over 5 år siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.
"Likhet" (i det franske slagordet "liberte, egalite, fraternite") kan ikke rimelig forstås som noe i retning av at alle mennesker bør være en slags klone av et fremfantasert "idealmenneske". Poenget er snarere likhet for loven og like politiske og sosiale rettigheter for menneskene i samfunnet.

Økland har neppe rett i denne påstanden. Thilo Sarrazin skriver i sin bok "Der Neue Tugendterror" ("Den nye dydsterroren) på side 204 at etter reformasjonen og opplysningstida ble frihet og likhet sentrale tema i den filosofiske og samfunnspolitiske tenkningen. Hvordan de to temaene skulle relateres til hverandre fikk to forskjellige uttrykk. 

Den angelsaksiske tenkemåten betonte den kristne tradisjonen med menneskenes likhet framfor Gud, og av denne likheten fulgte en likhet for loven og like borgerlige friheter. Materiell likhet eller ytre likhet i livskår var ikke gjenstand for oppmerksomhet. 

Den franske tenkemåten som i det vesentlige var preget av Rousseaus tanke om samfunnskontrakten var derimot opptatt av den virkelige, også den materielle, likheten blant menneskene. Dette kommer til uttrykk i den franske tradisjonen med den sentraliserte stat. Denne staten skal nemlig sikre det gode og det like, nemlig at borgerne faktisk er like og har like vilkår. 

Dydsterroeren har sin røtter i den tanke at frihet og likhet er det samme, og at likhet og rettferdighet er det samme. Når denne bærerne av denne tenkemåten kommer til makten er veien kort til bruk av ulike former for terror. I den franske revolusjon var Robespierre og Saint-Just ivrige tilhengere av dette likhetsidealet. Følgelig drev de også terroren til det maksimale. Mellom 35 000 og 40 000 ble giljotinert i realiseringen av dette godhetsidealet.  

Augustin skrev om den jordiske og den himmelske byen eller staten. Gudsstaten ville bli realisert fullkomment i det hinsidige eller når Guds selv opprettet sitt rike. Denne muligheten var ikke åpen for Robespierre. Augustins Gudsstat måtte realiseres i det dennesidige, på denne jorda. Robespierre beskriver terroren slik i sin tale til Nasjonalkonventet 15. februar 1794: "Terroren er ikke noe annet enn den umiddelbare, strenge og ubøyelige rettferdigheten; den er en emanasjon av dyden (=det gode); den er ikke et spesielt prinsipp men heller en følge av det allmenne demokratiske prinsipp , anvendt på de fedrelandets påtrengende behov"

Terroren var altså nødvendig for å få gjennomført et bestemt likhetsideal som er et annet enn det som kom til å prege den angelsaksiske tradisjonen. 

Nå er det et falskt dilemma å sette dette tyranniske likhetsideal opp mot de store økonomiske ulikhetene vi ser i verden. Det er ikke slik at vi må velge mellom enten det ene, likhetstyranniet, eller det annet, ulikehetstyranniet. En tredje vei kan tenkes, uten at jeg går nærmere inn på det. Forøvrig kan jeg opplyse Økland om at jeg er svært bekyrmet over hvordan kapitalen i dag er blitt global.

Problemet med den ideale likhetstanken og den kapitalistiske ulikhetskonsekvens er at paradoksalt nok kan de to være ganske like. Begge har nemlig som konsekvens at en liten elite på noen ganske få hundre eller tusen mennesker sannsynligvis vil få makt til å avgjøre hva som skal være det gode og makt til å gjøre alle til slaver. World Economic Forum er en organisasjon for de aller rikeste i verden, og denne organisasjonen har mye makt til å forme politikk og hva folk skal tenke. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere