Helje Solberg

1

Underlige påstander fra Stephan Christiansen

Stephan Christiansen kommer med underlige påstander mot VGTV. Han fikk en rekke invitasjoner til å bidra, men avslo.

Publisert: 1. apr 2016

Jesus Revolution Armys (JRA) grunnlegger, Stephan Christiansen hevder at organisasjonen er fratatt retten til samtidig imøtegåelse i VGTV-serien Frelst. Ifølge kronikken, publisert i Vårt Land, har ikke organisasjonen fått god nok anledning til å besvare kritikken.

Dette er underlige påstander fra en mann som ble invitert til å medvirke i programserien nesten et år før den ble publisert på VGTV, helt siden mai 2015.

Christiansens medvirkning og kommentarer var sterkt ønsket, fordi han grunnla JRA og var leder i perioden Frelsts hovedperson, Rut Gjævert, var aktiv i organisasjonen. Christiansen fikk en rekke invitasjoner til å delta, men avslo, til tross for  at han selv ville være den nærmeste til å kunne nyansere og eventuelt korrigere bildet som ble fremstilt av  Christiansen selv og JRA. Han takket også nei til å se serien på forhånd.

Christiansen henviste til JRs nåværende leder, Paul Hockley, som vi har hatt tett kontakt med i hele prosessen. For å sette Christiansens påstander i relieff, vil vi vise til følgende kontakt med JRs leder:

29.09.15:

Frelsts produsent, Hedda Mjøen, mailer Paul Hockley, presenterer prosjektet og spør om han vil delta i dokumentaren. 5. oktober melder Hockley at han ønsker å medvirke. To dager senere avtaler Mjøen og Hockley å møtes.

9. oktober får Hockley se serien, slik den da forelå, det vil si fire av fem episoder. I tillegg intervjuet vi Hockley.

10.02.16:

Mjøen mailer Hockley og informerer om at premieren på Frelst er satt til 26. februar, og inviterer ham til gjennomsyn episoden der han medvirker.

26. 02.16:

Frelst har premiere.

VGs helgemagasin kjører sak  om Gjævert,  samtidig som første episode av Frelst har premiere. Her kommenterer Hockley.

Denne kommentaren ble  publisert i ingressen på første episode. 

 JRAs har på denne måten ligget ute med en kommentar til Frelst fra seriestart. Hadde Christiansen vært en redelig debattant, hadde han tatt med dette faktum i utfallet mot VGTV.

04.03.16:

Hockley kommer til VG og får se igjennom sin episode, som skal sendes 18. mars

Vi oppfatter at han er tilfreds med måten intervjuet er redigert.

Mjøen sier at dersom det er noe mer han ønsker å få sagt – som ikke blir formidlet i intervjuet- så kan han skrive en kronikk i VG. Han får beskjed om at han kan ringe når som helst, dersom han skulle få innvendinger til episoden.

05.03.16:

SMS-kontakt mellom Mjøen og Hockley, som ber om mailadresse til VG Debatt. Dagen etter sender han en kronikk til VGs debattredaktør,  Hans Petter Sjølie. Denne publiseres 7. mars.

18.03.16:

Siste episode av Frelst med Hockleys intervju sendes.

Hockley får altså presentert programideen og blir invitert til å medvirke over et halvt år før serien blir publisert. Han har på alle måter fått rikelig anledning til å vurdere, kommentere og nyansere. Ikke på noe tidspunkt har han gitt uttrykk for at han og hans organisasjon ikke fikk slippe godt nok til med sin reaksjon på serien. Vi opplever at han hele veien har vært ryddig, tilgjengelig og imøtekommende.

Jeg går utifra at det Christiansen mener utløser samtidig imøtegåelse, er sekvenser med filmsnutter og bilder fra JRA i den tiden Gjævert var aktiv, ledsaget av hennes kommentarer og beskrivelser av hvordan hun oppfattet bevegelsen og seg selv på denne tiden. Her presenterer hun programseriens grunnide, som ikke er en klappjakt, men en søken etter hva som fikk henne til å bli den hun var den gangen: Hva som tente et engasjement hun nå karakteriserer som radikalt. Her benytter Gjævert sin soleklare rett til å beskrive hvordan hun oppfattet bevegelsen hun var en så aktiv del av.

Dette utleder Christiansen til at VGTV i «uke etter uke maler et bilde av JRA som en farlig sekt», og viser til bruk av «stigmatiserende» begrep som for eksempel «avhoppere»

Dette er mildest talt upresist. Stikk i strid med det Christiansen påstår, har vi bevisst unnlatt ord som «farlig», «sekt» og «avhopper».

Men ja, vi har brukt begreper som «lukket religiøst miljø», «åndelig manipulasjon» og vi lot Ruts mor karakterisere sin datters opplevelse som «maktovergrep». Dette fikk JRs leder se og komme med sine synspunkter på. Han ba heller ikke på noe tidspunkt om å få delta i hver enkelt episode. Han reagerte aldri på at hans kommentarer ble samlet i en episode.

I sin kronikk, under stikktittelen Dobbeltrolle, synes Christiansen å insinuere at «Frelst» er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 2.2. Han siterer paragrafen på en måte som kun kan oppfattes som et forsøk på å diskreditere serien.

Ja, det er relativt uvanlig at journalister tar utgangspunkt i så personlige egenopplevelser i reportasjer de selv lager. Men at en journalist har vært engasjert i noe kan selvsagt ikke diskvalifisere vedkommende fra å rette journalistisk søkelys mot dette engasjementet senere i livet. Tvert imot vil et slikt grep kunne tilføre prosjektet både dypere innsikt, mer eksakt kunnskap og ikke minst personlig nerve - slik vi mener Ruts bakgrunn gjør i «Frelst».

Forutsetningen er selvsagt at prosjektet underkastes det samme redaksjonelle regimet som alt annet vi produserer. Det vil si at Rut Helen Gjævert er medlem av en redaksjon, der en redaktør har det overordnede ansvar både for godkjennelse av konsept og innholdet som til slutt publiseres. Ja, Gjævert er hovedperson og manusforfatter, men hun har ikke hatt produsentansvaret – og ingen mulighet til å diktere programinnholdet.

I tråd med pressens etiske regelverk klargjøres premissene i hvert program, samt Gjæverts bakgrunn. Trossamfunn og enkeltpersoner som omtales har fått anledning til å kommentere, korrigere og nyansere. Gjæverts «dobbeltrolle» som journalist og gjennomgangsfigur håndteres på en måte som verken utfordrer hennes eller VGs integritet.

Christiansen mener «det er all grunn til å være kritisk til VGs formidling av Jesus Revolution», og begrunner dette blant annet med at tre andre medlemmer ikke kjenner seg igjen i Gjæverts opplevelse. Gjævert har aldri forlangt at andre skal kjenne seg igjen i hennes beskrivelse. Serien formidler primært hennes søken etter å finne ut hva som fikk henne til å bli ble den hun ble i JRA-bevegelsen, og en undring over at hun selv ble så radikal i sin religionsutfoldelse. Vi møter ikke en journalist som håner eller irettesetter dem hun møter. Tvert om møter hun dem med respekt og varme. Møtene formidler forståelse og gjenkjennelse – ikke fordømmelse, forakt eller nedvurdering.

Jeg reagerer for øvrig på måten Christiansen bruker hersketeknikker ved å si at lederansvaret Gjævert fikk ble «litt for store sko». Dette er et trist forsøk på å diskreditere et menneske som ønsker å bruke sin fortid til å sette et ungdommelig religiøst engasjement i et kritisk perspektiv.

Til slutt: Nok en gang vil vi gjerne invitere Christiansen til et intervju, slik at han får anledning til å få frem sitt syn også på VGTV. Han kan ta kontakt med oss når som helst.

 ---

Følg debatten i Vårt Land og på verdidebatt.no:

Les Tonje Haugeto Stang: Livet etter begeistringen

Les Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag: Ungdom i brann for saken - og jeg sitter i glasshus

Les Hans Eskil Vigdel: Stephan Christiansen tar ikke nødvendig oppgjør

Les Arve E. Aarskog: Er angrep alltid beste forsvar, Stephan Christiansen?

Les Stephan Christiansen: Lei for belastningen, men det finnes andre historier enn Gjæverts

LES OGSÅ: Øystein Gjerme: Vi er ikke en dyneløftende menighet

Les Per Søetorp: De 99 og den ene

Les også: Paul Hockley: Jeg har store ører og ingen pekefinger

Les også Erling Rimehaug: Innta landet

Les også Helge Simonnes: Oppgjør med usunn teologi

Les Helge Simonnes: Nei til Jesus-soldater

Les Kai Roger Tøtlandsmo: Tusen takk, Jesus Revolution

Les Arve E. Aarskog: Dødsslitne i tjeneste for Jesus Revolution

Les Arne Lauvhjell: Jesus Revolution - frå brann til oske

Les også: Ingvild Ofte Arntsen: Offetlige oppgjør trengs

Les også: Hans Eskil Vigdel: Brev til et brent barn

Les også: Hans Eskil Vigdel: Jesus Revolution var ikke det jeg trengte

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Takk til VGTV

Publisert rundt 5 år siden

Takk for denne informasjonen fra topplederen i VGTV. Den var både god og nyttig å få for oss som ikke har inside informasjon i denne saken.

Vi må forsøke å holde våre unge borte fra de mest ekstreme organisasjonene, og isteden satse på et godt byggende barne- og ungdomsarbeid i menighetene våre.

Dette kan vi gjerne gjøre i samarbeid med kristne organisasjoner som vil samarbeide med menighetene våre på menighetenes egne premisser. Mitt beste eksempel på dette er KFUK-KFUM. Andre har kanskje andre forslag. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere