Oss og dem og Aksel Braanen Sterri

«Dem» er i Sterris univers alle mennesker med en religiøs tro. Det er det overveldende flertallet av jordens befolkning. Det er alle de som har et annet livssyn enn Sterri selv. I et innlegg på Dagbladets debattsider, skriver kommentatoren at religionen er en parasitt på menneskets hjerne. Den utgjør en trussel mot menneskets mulighet til å danne seg sin egen mening, og den står i veien for et liberalt samfunn – et samfunn som riktignok ikke er liberalt nok til at det også har rom for at mennesker tenker annerledes enn Sterri selv. Derfor må religiøse bekjempes.

«Oss» er i Sterris hode de som ikke bekjenner seg til en religion. Det er Sterri selv, og andre mennesker med et ateistisk livssyn. De representerer den frie tanken, moralen og fornuften.

Sterri viser videre til at det er sammenheng mellom religion og terror. Han har åpenbart rett i at mye av den terroren vi ser i verden i dag har religiøse aspekter ved seg, og at mange av gjerningsmennene er religiøse ekstremister. Men når han skriver at det finnes en drøss av handlinger som religiøse mennesker utfører som sekulære aldri ville utført, strekker han strikken lovlig langt, og overvurderer sekularismens fortreffelighet. Et ateistisk livssyn er ingen garanti for at du er et godt menneske og velger å gjøre det gode. Et sekulært styresett er ingen garanti for åpenhet, toleranse og likeverd. Et blikk i historiebøkenes kapitler om Kina og Sovjetunionen illustrerer dette.

Jeg har veldig lite til overs for religiøse mennesker som viser mangel på respekt for annerledes tenkende. Jeg har akkurat like lite til overs for ateister som viser den samme mangelen på respekt. Når Sterri sier i klartekst at religionen ikke bør ha noen plass i samfunnet, er det i mine øyne et like stort overgrep som når en religiøs leder påtvinger andre sitt livssyn. Sterri kritiserer religiøse menneskers inndeling av verden i «oss» og «dem», men ligger godt plassert i den samme grøfta selv. Beskrivelsen av religionens betydning for menneske og samfunn vitner om mangel på både kunnskap, forståelse og respekt.

Jeg har selv fått en kristen oppdragelse. Det har ikke hindret meg i å tenke selv, og det har ikke hindret meg i å ta selvstendige valg. Jeg gir også mine egne barn en kristen oppdragelse, i den forstand at jeg forteller dem hva jeg tror på – fordi jeg tror det er sant. Jeg har helt klart en verdiagenda overfor dem, og det tror de fleste foreldre har overfor barna sine, uavhengig av tro. Men jeg hindrer dem ikke å tenke selv. Jeg nekter dem ikke å tenke annerledes enn meg. Jeg håper at Sterri og andre ateister også vil gi sine barn muligheten til å tenke og velge selv, også hvis de skulle konkludere annerledes enn opphavet.

For meg er universet et fantastisk mysterium, og jeg tror vi må erkjenne at mennesker alltid vil tro og tenke ulikt. Ingen har tilgang på fasiten. Noen tror at universet er skapt av en Gud, andre tror det ble til på annet vis. Målet må være å kunne leve sammen i respekt for hverandre på tvers av disse ulikhetene. Både fanatiske religiøse og fanatiske ateister kan gjøre det vanskelig å nå dette målet.

[ Les også: Hallgeir Reiten: Tid for en mer balansert debatt ]

[ Les også: Hallgeirs Reitens svar til Aksel Braanen Sterri ]

[ Les også: Alf Gjøsund: Begge lot følelsene overstyre samtalen ]