Kai Roger Tøtlandsmo

1

Tusen takk, Jesus Revolution!

Jeg så ting som burde vært annerledes i Jesus Revolution, men jeg så også hvordan våre ungdommer vokste i tro og frimodighet.

Publisert: 29. mar 2016

Jeg har sett gjennom den mye ­omtalte VG-dokumentaren som retter kritikk mot Jesus Revolution og dens metoder. Midt i all denne­ ­kritikken som har kommet vil jeg ­uttrykke min store takknemlighet til Anne og Stephan Christiansen. De har viet sine liv til Jesus, for at flest mulig skal møte den oppstandne Jesus Kristus og komme til sannhets erkjennelse og bli frelst.

Helt fra starten har jeg fulgt Jesus Revolution både fra sidelinjen og etter hvert som ungdomsleder. Jeg har hatt den store glede av å samarbeide med mange team fra misjonsorganisasjonen. Jeg har også nære familiemedlemmer som har vært en del av organisasjonen, og jeg tror jeg kjenner organisasjonen nok til å kunne uttale meg.

Det rike arbeidet jeg av nåde har fått være en del av, i en liten by innerst i Ryfylke på Vestlandet, er jeg overbevist om at ikke hadde vært det samme uten de inspirerende og utrustende besøkene fra Jesus Revolution. Fra ungdomsmiljøet i lille Sauda har det vokst frem unge mennesker med nådegaver og tjenestegaver som i dag er til velsignelse flere steder i det ganske land.

Ja, jeg så ting som burde vært anner­ledes i Jesus Revolution, men jeg så også hvordan våre ungdommer vokste i tro og frimodighet, noe som ikke gikk upåaktet hen i den lille byen. Flere ganger måtte jeg klype meg i armen når jeg så ungdommene med frimodighet synge om Jesus for hele skolen, be for syke i friminuttene og erfare at Jesus helbreder også i dag.

Hvorfor fortsatte jeg år etter år å samarbeide med Jesus Revolution selv om jeg så noen av tendensene som det pekes på i VG-dokumentaren? For det første så jeg at den gode frukten var i stort flertall, og samtidig så jeg en ­positiv utvikling fra år til år.

Derfor har jeg også gitt min anbefaling når ungdommer har bedt om anbefalingsbrev sammen med sin søknad til Jesus Revolution. Samtidig har jeg også anbefalt enkelte ikke å søke når jeg har ment at det ikke er til det beste for vedkommende og uttrykt det i anbefalingsbrev. Ett år i en arbeidsom misjonsorganisasjon er ikke for alle, men det er ikke unikt for Jesus Revolution.

Så hva kan vi lære av alt dette? Jeg tenker at dette viser viktigheten av at unge har åndelige mødre og fedre som kan bidra med sin erfaring (som blant annet er et resultat av mange feiltrinn gjennom et levd liv). Det er ikke uten grunn at Gud har satt eldste i menigheten.

Men han har også satt de unge der, og når ungdommenes brennende engasjement kobles på åndelig modne ledere med livserfaring som med et oppriktig hjerte søker Guds vilje, ja da kan dynamitten brukes rett, konstruktivt til å rydde vei og bygge Guds rike.

Vi er alle lemmer på samme legeme, og med våre ulike nåde- og tjenestegaver, skal vi sammen spre evangeliet. Da må vi lære å sette pris på de andre lemmene, og spille på lag. Sammen er vi dynamitt.

Det er i stor grad på grunn av samspillet mellom ulike nåde- og tjeneste-
gaver at jeg er så takknemlig til Jesus Revolution.

På områder der jeg som ungdomsleder og vi som menighet kom til kort, fylte teamene fra Jesus Revolution et hull som gjorde at vi kunne fostre frem unge, klippefaste og frimodige ungdommer, som i dag tjener Guds sak og hans vilje. Det er jeg så uendelig takknemlig for.

Igjen, tusen takk, Anne og Stephan, tusen takk, Jesus Revolution, og spesielt de som gjennom årene besøkte små steder «der ingen kunne tro at nokon kunne bu».

Først publisert i Vårt Land 29.3.2016

Les også Stephan Christiansen: Lei for belastningen

Les også Arve E. Aarskog: Er angrep alltid beste forsvar, Stephan Christiansen?

Les også Eskil Vigdel: Stephans unnskyldning er egentlig ikke en unnskyldning

Les også Erling Rimehaug: Innta landet

Les også Bjørn Aslaksen: Halvbror i Herren

Les også Helge Simonnes: Oppgjør med usunn teologi

Les Helge Simonnes: Nei til Jesus-soldater

Les Arve E. Aarskog: Dødsslitne i tjeneste for Jesus Revolution

Les Arne Lauvhjell: Jesus Revolution - frå brann til oske

Les også: Ingvild Ofte Arntsen: Offetlige oppgjør trengs

Les også: Hans Eskil Vigdel: Brev til et brent barn

Les også: Hans Eskil Vigdel: Jesus Revolution var ikke det jeg trengte

Les også: Paul Hockley: Jeg har store ører og ingen pekefinger

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere