Jørgen Sandemose

33

Placebo i ymse former

Skal det også finnes en placebo-rasisme?

Publisert: 23. mar 2016

Jo sterkere den kapitalistiske krisa får utfoldt seg, jo mer blir også den islamske fremmedheten overfor ”vestlige verdier” bekreftet og rettferdiggjort – både ”ute” og ”hjemme”. Jo klarere blir det også at kapitalens utvelgelsesmekanismer til arbeidsmarkedet vil virke diskrimerende på innvandrere. Dermed kommer de kulturelle motsetningene til å øke ytterligere, og vi vil få – som mange allerede har spådd – borgerkrigsliknende tilstander.

 

For å mestre slike situasjoner trengs det en del praksis, men ikke noe mindre teori. Den som ønsker å forandre situasjonen, og de betingelser den har, må ha en fullgod ocversikt over historien. Og den som ikke vil skaffe seg det, ønsker vel egentlig neppe å forbedre verdens tilstand.

 

Den økende arbeidsledigheten under krisa peker direkte på den avgjørede forskjell mellom kapitalistiske samfunn, og mindre utviklede samfunn, så som hinduiske og islamske. I sistnevnte samfunnstype er sosiale forandringer, og den lille dynamikk som finnes, bundet til treg jordeiendom og biologiske faktorer i vid forstand. Først og fremst er det utvikling av folketallet i et samfunn, dets endringer fram og tilbake, som bestemmer deres utvikling. Derfor også deres tendens til erobring, og også til massemyrderier. Man kunne si at befolkningsutviklingen er en ”uavhengig variabel”.

 

Med kapitalismen ble denne tendensen brutt. Borgerskapet bygde et samfunn basert på en friere utvikling av produktivkrefter, ikke lenger stivt bundet til naturens begrensninger, men til industriutvikling. Men fordi denne industrien er og var basert på privateiendom, skaper den produksjonskriser, og det oppstår en ”industriell reservearmé” av permanent og temporært arbeidsløse. Disse kan bli trukket inn i ptoduksjonen såsnart arbeidskraften som følge av krisa blir billigere – og runddansen starter opp igjen i en ny sykel, osv.

 

Dette betyr at det borgerlige samfunn ikke har noe overbefolkningsproblem, annet enn det det selv skaper periodisk.

 

Ettersom dette særdraget er er det viktigste skillet i forhold til eldre samfunnsformer, preger det også situasjonen i dag, hvor eldre samfunn kommer i kontakt med kapitalistiske land og stater. I slike eldre former er fenomenet ”overbefolkning” til stede som en biologisk forplantningsfaktor, som ikke kan dempes av det økonomiske systemet. Dette ser en tydelig med det pakistanske eksemplet: Seinest fra rundt 1980 tok innvandringen av pakistanske statborgere til Norden mer og mer karakter av å være et fenomen sponset av statsapparatet i Islamabad. Den opphørte med å være en ”arbeidervandring”, og ble en vandring av småborgere, akseptert av statene som et middel til import av en sterk, vestlig krone-valuta. Rått sagt: Nordiske velferdspenger finansierer en råtten, hjemlig økonomi, som dessuten beror på billige våpenkreditter fra vestlige imperialister.

 

Årsaken var i siste instans at det hjemlige systemet kunne bli truet av overbefolkning og uro. Edet trengtes sikkerhetsventiler. I et vestlig, borgerlig system ville dette derimot blitt fanget opp av svingninger på arbeidsmarkedet.

 

Vestlige byråkrater skjønte ikke et kvekk av konsekvensene – like lite som Støre og hans venner forsto hva de gjorde da de bombet Libya. Tvert om, de har hilst innvandringen, promotert av østlige stater, velkommen som en garanti for økt samhandel og investeringer overfor asiatiske områder. I tillegg til å være gisler under Allah, den hensynsløse ørkenguden, er innvandrere nå fanget i et krav om å opptre solidarisk overfor nordiske statsapparater som de har god grunn til å forakte.

 

Borgerskapets politiske linje overfor innvandringen, med ghettobygging og falsk integrering, er basert på en like stor uvitenhet som den vi møter hos de forskjellige ”forskere” som det samme borgerskap har ansatt for å spre godhetsregimet land og strand rundt. Dette gjelder enten de velger å avsløre seg selv på Verdidebatt.no, eller foretrekker andre kanaler.

 

Begge parter er tvunget til å overse at den nåværende innvandringsbølgen langt på vei er et resultat av at islamsk dominans i østlige stater står for et undertrykkende klassevelde som bare kan oppheves gjennom radikale jordreformer og – på enda lengre sikt – antireligiøst arbeid.

 

Slike erkjennelser er altfor farlige for placeboforskere og marionett-ministre. Derfor er dissse to parter frenetisk opptatt med å forsøple ethvert tilløp til debatt med forvanskninger, rene falsknerier, eller med talende taushet. Også de tradisjonelle, ”veloppdragne” akademiske fagfeltene er nå i ferd med å råtne opp, og befolkes av slikkere som ofrer mye for å beholde sine privelegier.

 

Et tegn i tiden er at ”forskningssentre” med religiøs tilknytning får universitetsstatus; og forsøplingen av teoridannelser blir tilsvarende framtredende. Et av de beste eksemplene – men langt fra det eneste – er at begrepet om ”rasisme” blir forsøkt omdefinert i retning av å skulle betegne en hel rekke kulturelle motsetninger. Placeboforskerne sier faktisk rett ut at de er misfornøyd med at den ekte rasismen er på vei ut. De ønsker for enhver pris å beholde skjellsordet sitt.

 

Og slike mennesker skal opptre som samfunnets nye analytikere!

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere