Per Søetorp

101

De 99 og den ene

Vi er visst blitt så forbasket gode på Jesus, på teologi, på spektakulær karismatikk, kirkehistorie og menighetsvekst. Men så tilsvarende dritdårlige på å møte frittalende enkeltmennesker med empati og respekt.

Publisert: 21. mar 2016

Etter å ha lest tilsvarene fra de pinsekarismatiske menighetslederne som i de siste ukene på ulike måter og parallellt har vært i medias søkelys, er det et par fellestrekk hos disse som har slått meg med forundring og tristhet:

Begge pastorene Torp og Christiansen har, hver på sin måte, uttrykt overfor sine kritikere at det er «leit at man opplever det slik». «Leit» at man har lidt åndelig skibbrudd, «leit» at man har opplevd seg misbrukt, og så videre. En slags halvhjertet beklagelse parallellt med en dårlig skjult forsvarstale med den velkjente argumentasjonen «vi er jo ikke fullkomne». Assosiasjonene går til Valla/Yssen-saken som verserte for 10 år tilbake: «Dersom jeg har såret noen, beklager jeg selvsagt det!»

I tillegg sås det indirekte tvil om kritikernes journalistiske motiver, at man angivelig skal være ute etter å «ta» organisasjonen i bitterhet over det man mener å ha blitt utsatt for, men som man jo egentlig bare har seg selv å takke for. I enkelte tilfeller er det også dem som mener at dette er en antikristelig agenda og iscenesatt svertekampanje der den onde selv står bak og trekker i trådene. Man åndeliggjør, man mistenkeliggjør og går i forsvarsposisjon. Samtidig hevder man – med rette – at det jo tross alt finnes så mange andre «positive» historier fra mennesker som har en annen versjon og opplevelse av saken, som har blitt velsignet med gode liv og ditto menighetstilhørlighet. Derfor blir det jo feil å gi så mye dyrebar tid og oppmerksomhet til disse plagsomme bråkebøttene, som attpåtil våger å foreta sin skittentøyvask i riksmedia. Hvorfor kan man ikke heller bare holde kjeft og la fortid være fortid? Vi må jo tenke fremover. Pliktene kaller.

Mitt tankekors i denne debatten som jeg tenke å avgrense mitt lille bidrag til her, gjelder følgende:

Hva mente Jesus selv var det rette å gjøre i en situasjon der en hyrde hadde 100 sauer, hvorav EN stakk av fra veien? Han hadde jo tross alt 99 prosent av flokken igjen, mer enn nok til å brødfø både seg selv og sine med. Han hadde fremdeles mye å være stolt av: En solid flokk med flotte lam som kunne bekrefte hans posisjon og troverdighet som storbonde. Kunne han da ikke bare si: Man må jo regne med litt svinn. Det er vel ingen som forventer at en sauebonde skal ha øyne i nakken heller, og følge med på alt som skjer? Det får da være grenser for å ta ansvar for andres liv også, kunne han saktens si med lojal oppbacking fra sine andre hyrdekolleger. Uff ja, det hadde vært greit å være hyrde, hadde det ikke vært for enkelte av disse idiotiske fårene. En fra eller til, pytt pytt..

Men Den Gode Hyrde himself hadde tydeligvis en helt annen holdning til problemstillingen. En bibeloversettelse av Lukas kapittel 15 sier:

«Da forklarte Jesus sine motiver ved å fortelle et bilde. Han sa: 4”Om noen av dere har 100 sauer og plutselig oppdager at han mangler en av dem, vil han ikke da forlate de 99 andre i ødemarken og lete etter den som er forsvunnet til han finner den? 5Jo, og når han finner den, blir han glad og bærer sauen hjem på skuldrene sine. 6Etterpå samler han vennene og naboene sine for at de også kan glede seg over at han har funnet igjen sauen han hadde mistet.»

Det som forundrer meg, er hvor tilsynelatende lett enkelte kristenledere tar på det å miste et av sine får. Det er liksom enda viktigere å vinne verden der ute og å bevare sitt teologiske image og prestisjefylte tjenestestatus, enn det er å bruke mer tid på den ene sauen som står der i villmarken og breker om hvordan man ikke lenger taklet livet i saueflokken. Evangeliet må jo stadig videre til de mange andre der ute. Tiden er kort. Men samtidig som man ønsker de nye fårene velkommen inn hoveddøren, lukker man istedet øyne og øre for det faktum at flere og flere faktisk finner veien ut bakdøra. Og noen breker høyere enn andre..

Jada, vi er blitt så forbasket gode på Jesus, på teologi, på spektakulær karismatikk, kirkehistorie og menighetsvekst. Men så tilsvarende dritdårlige på å møte frittalende enkeltmennesker med empati og respekt.  Jeg forstår at det kan være utfordrende og vanskelig å føle seg truet på sin åndelige troverdighet.  Men der man hadde trengt å bli lyttet til med forståelse, får man ikke sjelden heller en dose apologetisk retorikk og profesjonell kristelig unnvikelsesargumentasjon.  Hvorfor?

Hvor ble det av hyrderøsten som ifølge Overhyrden selv alltid ville bli gjenkjent av de bortkomne fårene? Hvor vanskelig er det egentlig å legge seg flat og imøtekomme de brekende sauene med en uforbeholden beklagelse: Jeg så deg visst ikke. Jeg hørte deg ikke i kakafonien av saueglam. Men du hører hjemme her hos meg. Du er elsket, du er viktig og du er savnet. Derfor forlater jeg de 99 andre en stund, for å hjelpe deg tilbake. Og om du fremdeles ikke vil, så skal du ihvertfall vite at du fremdeles er minst like dyrebar og verdifull for meg som alle de hvite fårene som breker unisont innenfor fårekveens trygge gjerder.

Les også Innenfor men utafor?

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
En slags halvhjertet beklagelse parallellt med en dårlig skjult forsvarstale med den velkjente argumentasjonen «vi er jo ikke fullkomne».

Godt innlegg, Per!

Kommentar #2

Kjetil Mæhle

68 innlegg  768 kommentarer

Mye sagt...

Publisert rundt 5 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Det som forundrer meg, er hvor tilsynelatende lett enkelte kristenledere tar på det å miste et av sine får. Det er liksom enda viktigere å vinne verden der ute og å bevare sitt teologiske image og prestisjefylte tjenestestatus, enn det er å bruke mer tid på den ene sauen som står der i villmarken og breker om hvordan man ikke lenger taklet livet i saueflokken. Evangeliet må jo stadig videre til de mange andre der ute. Tiden er kort. Men samtidig som man ønsker de nye fårene velkommen inn hoveddøren, lukker man istedet øyne og øre for det faktum at flere og flere faktisk finner veien ut bakdøra. Og noen breker høyere enn andre..

men på generelt grunnlag er jeg enig i at dette sitatet er en stor utfordring. 

Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Jada, vi er blitt så forbasket gode på Jesus, på teologi, på spektakulær karismatikk, kirkehistorie og menighetsvekst. Men så tilsvarende dritdårlige på å møte frittalende enkeltmennesker med empati og respekt. Jeg forstår at det kan være utfordrende og vanskelig å føle seg truet på sin åndelige troverdighet. Men der man hadde trengt å bli lyttet til med forståelse, får man ikke sjelden heller en dose apologetisk retorikk og profesjonell kristelig unnvikelsesargumentasjon. Hvorfor?

Jeg tror at svaret kan være at man ønsker å bli Jesus lik. Jesus hadde flere sider, men i denne kontekst velger man den allmektige siden og velger å glemme omsorgspersonen Jesus. Det gir vel en slags trygghet å være uangripelig, å være opphøyet, men da glemmer man at Jesus var en hel gressrotbevegelse i kraft av bare én person. Å bli Jesus lik må være å ligne på flere av hans sider. Men så er det da også mitt inntrykk av at menighetsliv på avveie gjerne dreier seg rundt egoisme og egenmektighet mer enn religion. Disse har ikke blitt aktive meninghetsmedlemer for andres del, for å gjøre gode gjerninger, men for å fremme seg selv. Ergo kan man tillate seg å se ned på både individer og grupper som ikke passer inn i modellen. 

Kommentar #4

Eirik Flikke

70 innlegg  377 kommentarer

Klar tale!

Publisert rundt 5 år siden

Jeg tror den egentlige selvransakelsen, den som virkelig betyr noe, i mange tilfeller først inntreffer når (menighets)havariet er et faktum. (Jfr. Enevald Flåten og Levende Ord bibelsenter.)

I februar 2015 ble Flåten intervjuet av Korsets Seier:

Korsets Seier: "Du ble beskyldt for å være autoritær." Flåten: " De hadde rett."

Korsets seier: " Du ble beskyldt for å være kontrollerende." Flåten svarte: "Det er nok en god beskrivelse."

Med andre ord altså ikke bare en halvhjertet beklagelse som stopper ved 180 grader, men vokser seg vond og vanskelig videre rundt mot de 360.

En smertefull prosess, vil jeg tro - (enten mannen bærer navnet Flåten eller Flikke, for den slags skyld). For HAVARIER - som et slags "sennepsfrø" i EKSISTENSen/ FAR FALLER - er det jo mulig å dra kjensel på...

Dessuten en vesentlig prøvelse også, for troens INDRE kjerne: Stikker vi av når FALLET hos et medmenneske, en søster eller bror på vår vei ER et faktum?

God PÅSKE til alle og enhver!

Kommentar #5

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Viktig spørsmål..

Publisert rundt 5 år siden
Eirik Flikke. Gå til den siterte teksten.
Dessuten en vesentlig prøvelse også, for troens INDRE kjerne: Stikker vi av når FALLET hos et medmenneske, en søster eller bror på vår vei ER et faktum?

Dette er et spørsmål som kan gå til kjernen på hvordan vi reagerer når vi istemmer Davids klage over at Saul og Jonatan hadde falt: "Å, at heltene skulle falle!" I mitt liv som kristen har jeg ofte måttet observere at mennesker jeg satte høyt med viktige tjenester i Guds Rike har skuffet på hovedsaklig tre områder: Kvinner, penger, og den minst kjente: herskesyke/maktbegjær.

Det er vanskelig å finne formildende omstendigheter for de to første, mens det tredje ofte kommer snikende, men konsekvensene er ikke desto mindre.

Er man ikke omgitt av noen som kan korrigere og formane, og som man selv er villig til å lytte til, så blir veien til pedestallen kort og man får et selvbilde som gjør at samvittigheten sakte sløves og man føler seg uunnværlig i Guds rike. Deretter raser korthuset sammen, og man blir forlatt av de fleste og blir kastet ut i et mørke få av oss kan forstå. Sluttkapitelet får vi som regel ikke innsyn i, og vi feller ofte en for tidlig dom ved at vi bare stikker av.

Og hvem vet - kanskje det hadde gått skikkelig galt med Paulus også var det ikke for tornen i kjødet?

Kommentar #6

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Makes you think ..

Publisert rundt 5 år siden
Eirik Flikke. Gå til den siterte teksten.
troens INDRE kjerne: Stikker vi av når FALLET hos et medmenneske, en søster eller bror på vår vei ER et faktum?

Dette bør få oss til å tenke på troens ide om den evige endestasjon. Blir noen etterlatt i fortapelsen de har falt ned i?

Kommentar #7

Solveig Johanne Grønstøl

75 innlegg  350 kommentarer

Amen!

Publisert rundt 5 år siden

Kva meir skal eg sei enn "amen"? Godt skrive, Per Søetorp! 

Kommentar #8

Tommy Surland-Hansen

0 innlegg  196 kommentarer

Så da, så.

Publisert rundt 5 år siden

Som vanlig skriver Søetorp et tankevekkende og etter min mening meget relevant innlegg etter alle sakene som har dukket opp som paddehatter siste par uker.

Og som vanlig er responsen laber. Kristne er ikke interessert i å ta debatten rundt pastorer og lederes maktmisbruk og "åndelig" overgrep. Til det sitter redselen for å gå "djevelens ærende" for sterkt i bakhodet. Selv ikke når Søetorp bruker bibelvers for å understreke ironien i unnfallenheten, blir det respons. Det er rett og slett en ikke-sak. 

Som hovedinnlegget påpeker sitter unnskyldningene langt inne. Man understreker hvor feilbarlig man er som menneske, samtidig som dette feilbarlige menneske finner det umulig å komme med en uforbeholden unnskyldning. At lederen var ivrig er visst en godkjent forklaring på at man sa, gjorde og behandlet andre mennesker som det passet de. Dette er visst ikke for alle, heter det videre. At Gud hverken sa noe om det til ledere eller menige i måndeder eller år, er den meniges skyld. Ledere leder bare, mer ansvar har de ikke. Ikke forstyrr visjonen med pjatt og livet ditt.

Kristne fremholder omsorg og moral som viktige verdier i sin tro. Det er sett utenfra en papirhelt. Man diskuterer opp og i mente hvorfor færre og færre tror. Kan det være for lite salmesang? For mange stearinlys? Eller er det manglende interesse og omsorg for den som faller utenfor? For de fleste av oss er det alltid mer imponerende når folk handler istedet for å prate.

Når skinner omsorgen igjennom? Når man sier man gjorde en feil, men hverken unnskylder seg eller forandrer taktikk. Da er det uten troverdighet for meg.

Tilslutt: Som sakene den siste tiden har vist, er det ikke få, enkeltstående tilfeller vi snakker om. Det er faktisk flere hundre, tro det eller ei. Gjennom mange år. Flere av disse får man høre om i boken til David Åleskjær som er rett rundt hjørnet, som artig nok også har tittelen "De 99 og den ene."

Den ser jeg frem til å lese og forhåpentlig lære noe.

Kommentar #9

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Tommy Surland-Hansen. Gå til den siterte teksten.
Kristne fremholder omsorg og moral som viktige verdier i sin tro. Det er sett utenfra en papirhelt. Man diskuterer opp og i mente hvorfor færre og færre tror. Kan det være for lite salmesang? For mange stearinlys? Eller er det manglende interesse og omsorg for den som faller utenfor? For de fleste av oss er det alltid mer imponerende når folk handler istedet for å prate.

Jeg deler din bekymring. Det er nok mer interessant å diskutere evoulsjonens ulike sider, likkledet i Torino eller varme på islamofobien sin i fred og ro. Mitt inntrykk er at svært mange på VD unnlater å diskutere reelle problemstillinger men i stedet flykter inn i særemner knyttet til tenkte eller teoretiske hypoteser uten betydning for sammenhengen i virkeligheten. De mistar VD for å være en misjonsmark for det ene mer sære standpunkt enn det andre, Israel eller bitte små menigheter i utkanten av troslivet. Jeg gadd se tall for hvor stor andel av debattantene som kan regnes som bredt interessert og opptatt av samfunnet generellt på bekostning av sine egne snevre preferanser. Det er nok et mindretall. Jeg trekker i tvil at VD har noen tyngde overfor opinionsdannere med den sterke slagsiden som skapes av ekstremistiske dogmatikere. Opinionsdannelsen ligger ikke i det sære, men å finne veier som alle kan gå. 

Kommentar #10

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Hvor mange meninger finnes det?

Publisert rundt 5 år siden
Tommy Surland-Hansen. Gå til den siterte teksten.
Som vanlig skriver Søetorp et tankevekkende og etter min mening meget relevant innlegg etter alle sakene som har dukket opp som paddehatter siste par uker.

Og som vanlig er responsen laber. Kristne er ikke interessert i å ta debatten rundt pastorer og lederes maktmisbruk og "åndelig" overgrep. Til det sitter redselen for å gå "djevelens ærende" for sterkt i bakhodet. Selv ikke når Søetorp bruker bibelvers for å understreke ironien i unnfallenheten, blir det respons. Det er rett og slett en ikke-sak.

Hvor mange meninger finnes det om "pastorer og lederes maktmisbruk og "åndelig" overgrep"? Der hvor det finnes kun én mening, blir det ingen debatt.

Jeg forstår godt at få ser det som nødvendig å kritisere Jan Åge Torp etter bokutgivelsen, debatt på NRK i beste sendetid mellom far og sønn, en rekke artikler i dagspressen og program på VGTV, hvor det i alle sammenhenger er én person som uavbrutt henges ut som den skyldige. At man ikke ønsker å delta i heksejakten kan være et utslag av normal anstendighet.

Dessuten: Da saken "Anders Torp" sprakk for noen år siden, fikk den en særdeles grundig behandling på VD i flere hundre kommentarer, om jeg ikke husker feil. "Faderen" deltok også, og gikk sin canossa-gang med langtgående innrømmelser.

Når det gjelder den andre saken, Jesus Revolution, må jeg innrømme at jeg falt ut i 2. episode på VGTV. Jeg har likevel i en annen tråd på generelt grunnlag gitt til kjenne mitt syn på autoritær ledelsesteologi, som jeg tror ligger til grunn for problemene i Jesus Revolution.

Såvidt jeg vet har ikke den saken blitt presentert på VD. Dersom du har kjennskap til saken og et engasjement, må du gjerne innlede til debatt.

Kommentar #11

Tommy Surland-Hansen

0 innlegg  196 kommentarer

Nuvel...

Publisert rundt 5 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg forstår godt at få ser det som nødvendig å kritisere Jan Åge Torp etter bokutgivelsen, debatt på NRK i beste sendetid mellom far og sønn, en rekke artikler i dagspressen og program på VGTV, hvor det i alle sammenhenger er én person som uavbrutt henges ut som den skyldige. At man ikke ønsker å delta i heksejakten kan være et utslag av normal anstendighet.

Du må gjerne vise meg hvor i teksten jeg nevner Torp-saken, eller hvor jeg tar til orde for "heksejakt". Her plukker du fritt fra eget hode. Dessuten kan vanlig anstendighet også være å ikke bruke sin maktposisjon som leder eller pastor å utøve grunnløs "åndelig" manipulasjon. Men her er sikkert din og min forståelse av anstendighet forskjellig.

Jeg nevnte ingen navn, men kunne nevnt mange. Jeg kunne kommet med saker, personlige og på vegne av både folk jeg kjenner og folk jeg har lest om. Men ville ikke det innledningsvis, da de fleste kristne på autopilot gjerne støtter sine ledere blindt. Det ligger i ryggmargen at den som tar opp en sak må ha en agenda.

Derfor vil jeg prøve å rette oppmerksomheten mot det Søetorp nok mest ville påpeke, nemlig den totale mangelen av interesse for den som forsvinner. Fraværet av omsorg og forståelse, samtidig som man blir møtt med mistenkliggjøring av motiver. Eller det som kanskje er vanligst, etter min erfaring, den totale stillhet og unnfallenhet.

Men jeg tror ikke det oppleves som noe problem at folk blir borte. De får skylde seg selv. Vi kan evt be for at de kommer på bedre tanker, altså innretter seg igjen. Til det skjer, velger de selv å være bitre og vanskelige. 

Derfor blir det ingen debatt eller sak.

Go figure. 

Kommentar #12

Eirik Flikke

70 innlegg  377 kommentarer

Åsted kristen-Norge (litt ironisk ment)

Publisert rundt 5 år siden

@Karlsen: Takk for balanserte og tankevekkende refleksjoner på flere tråder i det siste. Særlig #6 på "Brev til et brent barn" og # 23 + 26 på "Halvbror."

En tunga rett i munnen holdning jeg lytter til med interesse og nysgjerrighet.

Og apropos "tunga i munnen": At NRK velger en strategi, journalistisk (inn)grep der de plasserer far og sønn Torp i et slags duell-format, på en slik måte at den (psykologiske) kruttrøyken dem i mellom nærmest siver inn i TV-titter heimene, er etter min oppfatning dårlig journalistisk håndverk!

(Da har jeg lagt igjen noen refleksjoner selv på flere tråder - knyttet til denne "trostematikken" som råder VD-grunnen - og lar denne bli min siste.)

(Hva jeg gleder meg mest til de neste fem laid-back dagene? SVARTTROSTEN! (Turdus merula) som "LOVSANGSLEDER":)

"Blackbird singing in the dead of night/ Take this broken wings and learn to fly/ All your life/ You were only waiting for this moment to arise." (Beatles)

GOD PÅSKE!

Kommentar #13

Hans Eskil Vigdel

22 innlegg  40 kommentarer

Kor e alle helter/hyrder hen, stå opp igjen...

Publisert rundt 5 år siden

Hei Per.

Da fikk jeg endelig lest, jeg beklager likhetstrekkene til mitt siste innlegg. Jeg hadde altså ikke lest din tekst før jeg skrev min egen. Da ville jeg naturligvis henvist :-)

Takk for at du bidrar til debatten #fullåpenhet.

God påske,

Hans Eskil Vigdel

Kommentar #14

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Torp-saken

Publisert rundt 5 år siden
Tommy Surland-Hansen. Gå til den siterte teksten.
Du må gjerne vise meg hvor i teksten jeg nevner Torp-saken, eller hvor jeg tar til orde for "heksejakt". Her plukker du fritt fra eget hode. Dessuten kan vanlig anstendighet også være å ikke bruke sin maktposisjon som leder eller pastor å utøve grunnløs "åndelig" manipulasjon. Men her er sikkert din og min forståelse av anstendighet forskjellig.

Jeg nevnte ingen navn, men kunne nevnt mange. Jeg kunne kommet med saker, personlige og på vegne av både folk jeg kjenner og folk jeg har lest om. Men ville ikke det innledningsvis, da de fleste kristne på autopilot gjerne støtter sine ledere blindt. Det ligger i ryggmargen at den som tar opp en sak må ha en agenda.

Derfor vil jeg prøve å rette oppmerksomheten mot det Søetorp nok mest ville påpeke, nemlig den totale mangelen av interesse for den som forsvinner. Fraværet av omsorg og forståelse, samtidig som man blir møtt med mistenkliggjøring av motiver. Eller det som kanskje er vanligst, etter min erfaring, den totale stillhet og unnfallenhet.

Men jeg tror ikke det oppleves som noe problem at folk blir borte. De får skylde seg selv. Vi kan evt be for at de kommer på bedre tanker, altså innretter seg igjen. Til det skjer, velger de selv å være bitre og vanskelige.

Derfor blir det ingen debatt eller sak.

Søe2rp nevner Torp-saken, du skriver i hans tråd og referer til saker som har "dukket opp som paddehatter siste par uker". Dertil etterlyser du debatt rundt "pastorer og lederes maktmisbruk og "åndelig" overgrep". Dermed blir det underlig av deg å hevde at jeg plukker Torp-saken "fritt fra eget hode".

Dette er enda en dårlig invitasjon til debatt fra din side: "Men jeg tror ikke det oppleves som noe problem at folk blir borte." Dette er en type svart-hvitt tenkning som grenser til demonisering av kristne ledere, - noe vi ser mye av i media for tiden.

Ingen tar selvfølgelig til orde for heksejakt. Det er summen av alle innspill med fokus på ett menneskes angivelige feiltrinn, som til slutt ender opp som en heksejakt. Torp-saken har gått over den streken med god margin.

Kommentar #15

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Takk til Flikke

Publisert rundt 5 år siden
Eirik Flikke. Gå til den siterte teksten.
@Karlsen: Takk for balanserte og tankevekkende refleksjoner på flere tråder i det siste. Særlig #6 på "Brev til et brent barn" og # 23 + 26 på "Halvbror."

En tunga rett i munnen holdning jeg lytter til med interesse og nysgjerrighet.

Og apropos "tunga i munnen": At NRK velger en strategi, journalistisk (inn)grep der de plasserer far og sønn Torp i et slags duell-format, på en slik måte at den (psykologiske) kruttrøyken dem i mellom nærmest siver inn i TV-titter heimene, er etter min oppfatning dårlig journalistisk håndverk!

Takk til Flikke for gode ord og humørfylte skråblikk på (kirke)livet.

At en seriøs institusjon som NRK eksploaterer det konfliktfylte forholdet mellom far og sønn Torp finner jeg smakløst. At Fragell som en framtredende humanetiker fråtser i samme sak, må anses som noe i nærheten av humanetikkens havari.

Også Vårt Land stemmer i, og svikter sitt subsidierte oppdrag for en differensiert presse. Jeg vil foreslå for VL at man får noen til å skrive om onde ånders plass i det kristne verdensbildet. Ånd er som kjent et helt sentralt begrep i kristendommen.

Jeg vil også foreslå at Vårt Land for både balansens og differensieringens skyld gjør et intervju med Jan Åge Torp. La han for eksempel snakke ut om sitt utenforskap i forhold til den norske Pinsebevegelsen. Og hans innenforskap i ulike utenlandske pinsemiljøer. Og hans noe ukritiske bruk av predikanter derfra.

Jeg har registrert at han nå har sagt opp sitt abonnement på VL. La han få et gaveabonnement. Han har fortjent det.

Kommentar #16

Mona Ekenes

9 innlegg  931 kommentarer

Jesus vet om alt

Publisert rundt 5 år siden

Hvor ble det av hyrderøsten som ifølge Overhyrden selv alltid ville bli gjenkjent av de bortkomne fårene? Hvor vanskelig er det egentlig å legge seg flat og imøtekomme de brekende sauene med en uforbeholden beklagelse: Jeg så deg visst ikke. Jeg hørte deg ikke i kakafonien av saueglam. Men du hører hjemme her hos meg. Du er elsket, du er viktig og du er savnet. Derfor forlater jeg de 99 andre en stund, for å hjelpe deg tilbake. Og om du fremdeles ikke vil, så skal du ihvertfall vite at du fremdeles er minst like dyrebar og verdifull for meg som alle de hvite fårene som breker unisont innenfor fårekveens trygge gjerder.

-----------------------------------------------------------

Mange som sier de tror på Jesus, tror ikke på det Jesus sier. De tror mer på slangen i Edens hage
som sa: "Har Gud virkelig sagt...?" Det samme spørsmålet stiller løgnens far fremdeles som opp
igjennom årtusener.

 Jesus er også Gud, Jesus er Guds Levende Sønn Messias.

"Har Gud virkelig sagt....?", er opphavet til all vantro og et ukjent antall ulike tolkninger av
Skriftene (Bibelen). Som har medført mange forskjellige kirkesamfunn, kristne organisasjoner og til
ytterligående karismatiske sekter og andre forskjellige sekter:
Guds forskrifter og ordninger som er grunnlagt på Guds store kjærlighet og omsorg, blandes mer
eller mindre med menneskelige forskrifter og ordninger.
Guds forskrifter og ordninger  for menigheten ble erstattet med storslåtte geistlige kirkesamfunn, først den katolske kirken og deretter den lutherske halvreformerte kirken (Luther dro med seg deler av det katolske systemet, bl.a. den mer storslåtte geistlige kirkeordningen og sammenkoblingen av stat og kirke, samt det katolske systemets julefeiring).
Dette medførte at mange intellektuelle, teologer og lærde, studerte kirkefedrenes skrifter betydelig mer enn selve Skriftene i Bibelen, og i Norge i særdeleshet Luther og hans tilhengere. Underveis ble dette glemt eller lite verdsatt:


10 Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke
være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke.
11 For det er blitt meg fortalt, mine brødre, av Kloes folk, at det er stridigheter blant dere. 12 Jeg
sikter til at noen av dere sier: "Jeg holder meg til Paulus", andre: "jeg til Apollos", "jeg til Kefas" og
"jeg til Kristus".
13 Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus' navn? 14 Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen andre av dere enn Krispus og
Gaius,1 Kor 1,10-14

Fruktene av at 1 Kor 1,10-14, ble lite trodd på eller lite verdsatt av hyrder og kristne ledere erfares i disse dager der f.eks. DNK som hverken er "fugl eller fisk",  men mer en politisk aktør som fremmer tidsåndspregede "humanetiske" ordninger og holdninger. Samt kristne organisasjoner og
karismatiske sekter og andre sekter, som samler hver sine tilhengere.

Fellesnevneren er et stort frafall, Bedehus og kristne forsamlingslokaler selges på det åpne markedet. Noen kristne kirkesamfunn "avvigsler" slike byggninger (for å dempe samvittigheten ???), selv om det ikke står noe som helst om avvigsling i Bibelen. Men det er flere skriftsteder som handler om vigsling.

Det er viktig å presisere at det finnes oppriktige troende kristne innad i de forskjellige kirkesamfunn og kristne organisasjoner, men forkynnelsen og de forskjellige kirkesamfunnenes ordninger er også preget av tradisjonelle menneskelige ordninger. De fleste som er født og oppvokst i dette, vet jo ikke om noe annet. Respekten for kirkens og menighetens hyrder og ledere er også stor, så de færreste som fast går i de forskjellige kirkesamfunnene og kristne organisasjonene, våger eller ønsker ikke å forholde seg til noe annet enn det de blir lært opp til. Selv om de leser at Guds Levende Ord i Skriftene sier noe annet, bl.a. om Guds forskrifter for Guds Menighet og hvordan den skal fungere.

Dermed oppleves og erfares det at kirkesamfunn og kristne organisasjoner til ytterliggående
karismatiske sekter ikke innholder den nestekjærlighet og hjertevarme som flere sterkt savner,
og som medfører at det søkes etter nestekjærlighet og hjertevarme andre steder.
Ekstra sårbart er dette i kristen sammenheng, for hvor ellers kan vi forvente kristen nestekjærlighet og hjertevarme?

Vil minne om hvor alvorlig Jesus ser på det når mennesker villedes, Jesus advarer med største alvor:
 Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen. Matt18,6
Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i
havet med en kvernstein om halsen. Mark9,42
 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle
forføre en av disse små. Luk17,2

Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg."Matt25,40

Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig
mine disipler. Joh8,31
En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Joh8,35
Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud." Joh8,47
 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet kjenne
døden." Joh8,51
Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.» Joh10,5

Men dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer. 27 Mine sauer hører min røst, jeg
kjenner dem, og de følger meg. 28 Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen
skal rive dem ut av min hånd.
29 Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars
hånd.
30 Jeg og Faderen er ett.» Joh 10,26-30
 Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal få ære av Faderen. Joh12,26
Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske
hverandre.
35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»
Joh 13,34-35
Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal
elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.» 22 Judas, ikke Iskariot,
sier til ham: «Herre, hva kommer det av at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?»
23 Jesus svarte:
 «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til
ham og ta bolig hos ham. Joh 14,21-23

Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg.
24 Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet,
som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.
25 Rettferdige Far, verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg, og disse vet nå at du har
sendt meg.
 26 Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen, for at den kjærlighet du har hatt til
meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem. Joh 17,22-26

En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: "Er ikke du Messias? Frels da deg selv
og oss!" 40 Men den andre bebreidet ham og sa: "Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom
over deg? 41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke
gjort noe galt." 42 Og han sa: "Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!" 43 Jesus svarte:
"Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis."

Guds vilje skje og til Guds Ære!











Kommentar #17

Tommy Surland-Hansen

0 innlegg  196 kommentarer

Ok.

Publisert rundt 5 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Søe2rp nevner Torp-saken, du skriver i hans tråd og referer til saker som har

Jeg nevnte altså ikke Torp-saken med vilje, nettopp fordi vi ikke skulle fastne i den. At du rasjonaliserer rundt hva du selv vil lese ut av det, er vanskelig å se at kommer fra andre steder enn ditt eget hode.Men nok om det. Du sympatiserer med Jan-Aage i akkurat den saken og jeg med Anders. Så her skilles våre veier i så henseende.

Du må også gjerne kokettere rundt hvorvidt "min invitasjon til debatt" er treffende nok for deg. Selv om du selvsagt godt vet hva jeg mener. Det tar sikkert noen runder til før du er fornøyd med ordstillingen.

Når du er klar, kan du jo svare på hvor stor omsorg du har for og hvor mye du tenker på mennesker som av en eller annen årsak mener seg dårlig behandlet og som har forsvunnet ut av menigheter og ut av tro. Jeg tror du legger ansvaret over på den "overkjørte" og frikjenner pastoren/lederen på generelt grunnlag. Men overrask meg gjerne.

PS. Siden det er kun du som deltar i debatten her (selv om du egentlig ikke svarer) føler jeg at jeg har mine ord i behold på at det er en ikke-sak for de fleste kristne, ledere eller ikke. Ingen demonisering, min observasjon. 

Kommentar #18

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Kaffekopp

Publisert rundt 5 år siden
Tommy Surland-Hansen. Gå til den siterte teksten.
Når du er klar, kan du jo svare på hvor stor omsorg du har for og hvor mye du tenker på mennesker som av en eller annen årsak mener seg dårlig behandlet og som har forsvunnet ut av menigheter og ut av tro.

Vi kunne tatt en prat om dette over en kaffekopp på en kafe en gang. Jeg aner ikke hvor du bor, men jeg er mye på farten, så det skal vel la seg gjøre.

Kommentar #19

Tommy Surland-Hansen

0 innlegg  196 kommentarer

Avtale

Publisert rundt 5 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Vi kunne tatt en prat om dette over en kaffekopp på en kafe en gang. Jeg aner ikke hvor du bor, men jeg er mye på farten, så det skal vel la seg gjøre.

Gjerne det, jeg bor utenfor Kristiansand. Ta kontakt i innboksen om du er på de kanter. 

God påske.

Kommentar #20

Ørnulf Høgetveit

1 innlegg  108 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

«Det som forundrer meg, er hvor tilsynelatende lett enkelte kristenledere tar på det å miste et av sine får»

En ganske så sterk anklage
Jeg kjenner for lite til denne saken til at jeg kan si noe om hva som har skjedd og ikke skjedd, men  jeg kjenner på et ubehag når vi kristne har behov for å gå til mediene og anklage våre brødre. For Christiansen og Thorp er vel begge våre brødre?  For som kristne vil jeg mene at vi ikke lever for å skape en ytre rettskaffenhet  og prinsipper men å leve for Gud. Når det er vårt mål og Jesus Kristus er vår Herre da er vi ganske så avkledd vårt eget. Hvis Han er din Herre og er Han min Herre, vil Han sette ting i stand ved sin nåde. Fordi vi gjerne vil ha rett, blir  vårt hjertet fort ganske så hardt? Det er ingen av oss som ikke strever med vår karakter i forhold til det å leve et hellig liv. Når Gud kjærlighet er den sterkeste kraft i vårt liv blir vi fort bevisst vår egen svakhet. Det er til slutt bare «Hans store makt» som kan holde oss oppe.

Kommentar #21

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

I do my crying in the rain

Publisert rundt 5 år siden

En menighet eller et arbeidsmiljø er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Hvis det er lederen, blir det mange utfordringer for de andre.

Samfunnet er bygd opp på mannlige forbilder. Jesus er ikke en av dem. Når glorien faller og virkeligheten kommer frem, blir man sjokkert.

Det er som en far eller mor som ruser seg og fremstår som to (fire) personer.

Å innrømme det krever avrusning. Man må bli et menneske igjen, med følelser og tanker. Tro innebærer mye følelser.

Samfunnet har også bygget opp mistillit, trusler, og straff. Noe helt annet enn Jesus stod for; ubetinget kjærlighet.

Tillit, åpenhet og sann tale, krever aktiv forståelse, ikke aksept, en passiv holdning til andre mennesker.

Ledere er neppe skolert for annet enn kirkelyden. Noen er prester, men sjelesorg er et eget studium, i tillegg til teologien.

Troen skal gi sjelefred, ikke kvaler.

Søkende mennesker trenger modne ledere. Den karismatiske kirken passer ikke så godt for det nordiske lynnet, tenker jeg.  

Man får et paralellsamfunn.

Man plukker litt her og der i godtebutikken.

Tiden er ikke satt av for den ene som sakker akterut. Effektivitet, i betydningen rask, teller mest.

Det som kan måles bryr man seg om.

Vi er opptatt av å kjøre i 60 km/t i sentrum, men blir sinte hvis noen foreslår at menneskene i byen var der først.

Rommet for samtale, samspill og kontakt er viktigere enn evangeliet om Jesus. Han var der ute, blant folket, de lidende.

Er budskapet misforstått i vår tid?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere