Dag Løkke

10

På landevei og dampskibsbrygge i 1935

Oslo bispedømme omfattet i 1935 begge sidene av Oslofjorden. Tunsberg og Borg bispedømmer ble opprettet senere. Bispedømmerådene hadde den gang fem medlemmer, det var tre leke, en prest og biskopen (formann). Her er et opprop til menighetene i 1935:

Publisert: 21. mar 2016

Til Menighetsrådene i Oslo Bispedømme!

Det er rettet en henvendelse til Oslo bispedømmeråd i anledning den overhåndtagende frihet i klæsdrakt som er en følge av tidens former for badeliv. Det som det særlig klages over er, at det er nu blitt ganske almindelig å se kvinner og menn optre i badedrakt på offentlig vei, i byenes gater, på brygger og stasjoner, ja endog i forretninger og på restauranter. 

Det er særlig folk fra Oslo som finner å kunne tillate sig snart sagt alt mulig i den retning, når de om sommeren søker ut til sjøen. Men småbyens befolkning og landsungdommen har lett for å bli revet med ved det eksempel som utgår fra de større steder. 

At den her nevnte optreden må ha sine uheldige virkninger, skulde synes selvsagt. Begrepene sømmelig og usømmelig blandes sammen. Blygsel og fintfølelse forsvinner.  Og en ny og fremmedartet ånd trenger seg inn blandt unge og eldre. Når man ferdes på steder, hvor badegjester opptreder I større mengde, da har man inntrykk av at generthet er et ukjent begrep.  Mange optrer hvor som helst med et minimum av klær på, og kan ikke tenke sig at det er andre som føler sig ille berørt ved å måtte ferdes iblandt dem. De synes tvert imot ofte å ville kjekke sig som herolder for nye moter.  

Det er allikevel en kjensgjerning at deres tall er stort,  som mener at badedrakten hører hjemme på badestranden, og kun der, og som forarges - og med full rett - over å se den benyttet som daglig antrekk på landevei og dampskibsbrygge. Det gjelder bare om at den opinion som finnes kommer mandig og stolt til orde. 

Dette kan skje på følgende måte:

1. Det må for det første være en selvsagt ting at alle som holder på den kristne moral ikke alene selv undlater å gi denne nye form for samvær mellem mennesker sin støtte,  men også gjør alt for å hindre sine barn og unge fra å delta i det. 

2. Og ikke bare det. Det må fra handlendes og andres side tydelig vises dem som ikke har takt nok til å innse, hvad der sømmer sig og hvad ikke - at en badedrakt er et antrekk som verken er velsett eller vil bli tålt i butikker eller på andre steder hvor folk til daglig ferdes fullt påklædd.  

3. Vårt politi har sikkert i kraft av gjeldende lov og vedtekt anledning til å hindre enhver utskeielse på dette område, men de kvier sig selvsagt for å gripe inn i en så ømtålig sak,  hvis det føler at det ikke har folkestemningen på sin side.  La derfor ordenens oprettholdere merke at det har støtte i en kraftig opinion,  når de tar fatt på det som støter an mot almindelig sømmelighet. 

4. Man bør også søke samarbeide med pressen på de steder det her gjelder.  Det viser sig gang på gang at der hvor avisene tar op en sak,  blir forholdene forandret.  

Dersom kirke, presse og de lokale myndigheter i våre kystbyer og bygder stod sammen i denne sak da vilde det sikkert være uråd for representantene for en mere eller mindre nakenkultur å komme nogen vei.  

Vi vil herved rette en inntrengende opfordring til alle som har åpent øie for denne sak og som føler ansvar for vårt folk og særlig for dets kjekke ungdom å gjøre sitt til at det herlige friluftsliv, som vår kyst innbyr til, holdes innenfor de grenser som sømmer sig et kultivert samfund, hvor kristen sed og kristen skikk har rådet i århundreder.  

Med broderlig hilsen

Oslo bispedømmeråd 1. mars 1935.

Johan Lunde ( formann )

H.  Høeg ( næstformann )

G.  Skagestad

Fr. Wisløff

Tomas Vigeland

Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

:-)

Publisert over 5 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
At den her nevnte optreden må ha sine uheldige virkninger, skulde synes selvsagt. Begrepene sømmelig og usømmelig blandes sammen. Blygsel og fintfølelse forsvinner. Og en ny og fremmedartet ånd trenger seg inn blandt unge og eldre. Når man ferdes på steder, hvor badegjester opptreder I større mengde, da har man inntrykk av at generthet er et ukjent begrep. Mange optrer hvor som helst med et minimum av klær på, og kan ikke tenke sig at det er andre som føler sig ille berørt ved å måtte ferdes iblandt dem. De synes tvert imot ofte å ville kjekke sig som herolder for nye moter.

Artig tilbakeblikk!  Det er jo ikke lenge siden 1935...  Jeg husker en diskusjon jeg en gang hadde med min farmor (hun var født i 1891), som mente det var synd og skam at menn og kvinner badet på samme sted.  Det var usømmelig!

Kommentar #2

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Artig tilbakeblikk! Det er jo ikke så lenge siden 1935... Jeg husker en diskusjon jeg en gang hadde med min farmor (hun var født i 1891), som mente det var synd og skam at menn og kvinner badet på samme sted. Det var usømmelig!

Det er bare et par somre siden de fastboende som drev restauranter og butikker i nærheten av stranden i Barcelona klaget over tilsvarende adferd. Dvs, den var vel hakket verre, fordi selv naturistene tok seg opp i fasilitetene ved å krysse en motorvei mellom stranden og forretningsstrøket. Det ble å strekke usømmeligheten vel langt. Slik jeg kjenner Barcelona er veien det er snakk om en firefelts motorvei, så hvordan noen i det hele tatt får seg til det er i utkanten av min forstand.

Nakenhet merker man jo ikke når alle er nakne som på en naturiststrand. Da ser man bare en grøt av naken hud uten å legge merke til den enkelte, og aldri er man mer ærlig antrukket enn da. Collegesvømming i USA foregikk naken til opp på sekstitallet. Da kom vel kvinnene såpass sterkt inn at det ikke lenger var praktisk med segregasjonen. Og til langt opp i vår tid var det skikken på engelske strender at man gjerne delte seg bak hver sin side av en klippe. Men det var også i den tiden da man ikke var så utlevende men respekterte hverandre i større grad. 

Og så må vi ikke glemme biskopen i Borg som i sin tid var en ivrig gjest på nakenstranden i Moss. 

Kommentar #3

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Et åtti år gammelt minne

Publisert over 5 år siden

Takk til Oddbjørn Johannesen og Njål Kristiansen for hyggelige kommentarer!

Jeg fant dette oppropet i den første protokollen for Oslo bispedømmeråd da jeg var daglig leder av bispedømmerådets kontor på 1980-tallet. Da passet jeg på å få tatt en kopi av det. Det gir et tidsbilde fra 1930-tallet og et lite glimt av hva kirkeledere kunne være opptatt av den gang. 

Loven om bispedømmeråd ble vedtatt av Stortinget i 1933. Bispedømmerådet besto den gang av fem menn. Slik var det i alle seks bispedømmer i landet. Blant disse fem menn skulle biskopen og en representant for prestene være. Biskop Johan Lunde var den første formann i Oslo bispedømmeråd. Nestformann var Hans Høeg, som til daglig var rektor på KG (Kristelig gymnasium). Prestenes representant var sokneprest Gabriel Skagestad i Markus menighet i Oslo (han ble senere biskop i Stavanger). Fra Østfold møtte stadsingeniøren i Sarpsborg, Nils Fr. Wisløff. Og Vestfold var representert ved lærer Tomas Vigeland fra Sem utenfor Tønsberg. 

Vestfold og Buskerud ble utskilt som eget bispedømme i 1948 (Tunsberg) og Østfold ble del av det nye Borg bispedømme i 1969, sammen med mesteparten av Akershus. Oslo bispedømme omfatter etter 1969 kun de tre kommunene Oslo, Asker og Bærum. 

Til Njål Kristiansens siste setning må jeg få tilføye: 

Borg bispedømmes første biskop var Per Lønning. Han lever ennå (han var 41 år i 1969), og jeg husker godt en tegning laget av Morgenbladets illustratør Ellen Auensen, der Lønning løper naken over svabergene i Onsøy. Jeg brukte det i en bildekavalkade ved Borg bispedømmes ti års jubileum i 1979, og (den da tidligere) biskopen lo hjertelig da han så det. Men så hadde også Ellen Auensen sørget for at en liten busk dekket en bestemt del av biskopens kropp der han løp på svaberget. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere