Rasismens gjenkomst

Vi har sett hvordan rasismen har blitt transformert og mutert gjennom flere tiår. Fra å ha hatt et fokus på hudfarge, har det blitt til feilaktige, negative, essensialiserte forestillinger om kultur. Slik har man nok av «andre» å frykte, stigmatisere, diskriminere og dehumanisere. Akkurat som de «klassiske» rasistene gjorde.

Dermed kan man skrive nesten hva som helst om mennesker fra andre kulturer, inklusive det mest rasistiske, og insistere på at man selv ikke er rasist.

Jeg har tidligere vært inne på hvordan Document.no sprer rasisme. Et ferskt eksempel er Hans Rustad, eier og redaktør, sin «diskusjon» av hvordan urinering i dusjen på Tøyenbadet er uttrykk for en dyrisk revirmarkering.

Etter at Lars Akerhaug i en artikkel på Minervanett.no ganske overspent forteller en historie om det han mener er normoppløsning i samfunnet, med bakgrunn i én enkelt episode hvor en manns oppførsel er et hovedpoeng, synser Rustad videre. Akerhaug skriver:

«Bortsett fra at mannen av ikke-vestlig opprinnelse som tilsynelatende ubekymret for sine omgivelser urinerer på gulvet Ikke i skjul, nei, han snur seg, slik at alle kan se hva han gjør.
Før han deiser ned i bakken, tar tre eller fire armhevninger og beveger seg videre.»

Joda, det kan reises innvendinger mot Akerhaugs tilnærming. Det viser seg at den er ganske infantil, nettopp fordi den er uten nyanser og rent spekulativ. Det er ikke godt å vite hvordan Akerhaug vet at mannen er ikke-vestlig. Kanskje var han svart. Men det vil ikke Akerhaug si, for da kan framstillingens implisitte negative stereotypi blir for tydelig rasistisk. Men det er ikke lett å se på noen om de kommer fra Nord-Afrika, Egypt, Syria, Tyrkia, Iran eller Afghanistan. Svært mange er nemlig meget like «oss».

Men uansett, det er mulig å si at framstillingen til Akerhaug er for generaliserende og har rasistiske elementer. Det handler likevel ikke om en opplagt rasistisk artikkel. Ekkel rasisme er det likevel ikke noen mangel på i kommentarene under Akerhaugs artikkel.

Det er dette Rustad følger opp, med nettopp et sitat fra kommentarfeltet – og følgende overskrift over sin epistel: «Urinering som revirmarkering». Han skriver videre: «Alle som har hatt med dyr å gjøre vet at urinering betyr markering av revir. Når en ikke-vestlig innvandrer snur seg i Tøyenbadet og urinerer i alles påsyn handler det om mer enn forakt for renslighet. Det er markering av revir.»

Denne antatte innvandreren – som Rustad er sikker på må være fra Nord-Afrika eller Midtøsten (langt sikrere enn Akerhaug uttrykker seg) – er altså å sammenligne med dyr.

Slikt presenteres på et nettsted som enkeltes øyne er seriøst.

Åh nei, men dette har da ikke noe med rasisme å gjøre. Det er bare kulturkritikk – og samfunnskritikk. Av normoppløsning. Akkurat. Slik ville også de klassiske rasistene (og antisemittene for den del) «argumentere». De «andre» er det ikke noe feil med på grunn av hudfargen, det er kulturen deres som ikke passer her. De mangler jo kultur, er så usiviliserte, ødelegger der de kommer. Undergraver. Og voldtar «våre» kvinner. Det er derfor det var (og er) så greit å gjenkjenne dem – på hudfargen. Vel, det ble litt vanskeligere med jøder, som ble oppfattet som desto farligere og mer undergravende. Akkurat som også dagens innvandrere fra den muslimske delen av verden blir oppfattet.

Dessverre, det er mer rasisme i omløp en vi liker å tenke på – og fenomenet vokser seg større. Sakte, men sikkert. I lys av at det jo ikke handler om hudfarge, men «kultur».

Det er også verdt å merke seg at det som skrives i kommentarfeltet til Akerhaugs artikkel og av Rustad, ikke er noe verre enn mye av det som skrives på Verdidebatt.no. Eller på mange andre debattsteder og i diverse kommentarfelter.

Lars Gule