Vi er åpne om teologi, Kvalbein

Jon Kvalbein spør (Vårt Land 14. mars) om Åpen folkekirkes teologi. Dette er enkelt å svare på. Vi er en organisasjon innen Den norske kirke og bygger således på denne kirkens bekjennelser. Det betyr at også Confessio Augustana (CA) inngår. Samtidig er det klart at CA er et dokument som er blitt til i sin tid og som må tolkes på sin historiske grunn.

Kvalbein tar feil når han skriver at vigsel av likekjønnede var Åpen folke­kirkes eneste sak under valget. Om det var tilfelle, hadde vi ikke trengt en plattform. Han har rett i at dette er en viktig sak for oss, men den er mer en konsekvens av hvordan vi mener at kirken er og bør være, hva et ekteskap er og hva det betyr å være mennesker skapt av Gud. Om han faktisk har lest plattformen, som ligger åpent på nettsiden vår, burde han fått med seg dette.

Plattformens uttrykk om alle døpte, er grunnleggende og står fast, da ingen av oss kan vurdere et annet menneskes stand i eller utenfor nåden. Vi trenger dessuten alle den daglige omvendelse. Ingen av oss har fått blankofullmakt til verken å dele ut frelse, eller å holde den tilbake. Det er det heldigvis kun Gud som kan.

Uenig. Når det er sagt: Kvalbein legger til grunn sin tolkning av CA og kirkens bekjennelse, en tolkning som langt fra alle vil være enig i at er korrekt. Hans forståelse trer også frem i lyset mot slutten hvor han framholder at han mener Åpen folkekirke handler mot Guds vilje og det sjette bud.

Den norske kirke, som mange ­andre kirker, er uenig i hvordan en vurderer kjærlighet mellom to av samme kjønn. Åpen folkekirke bygger på det grunnlag som flertallet i utredningen om samliv gav i 2013, og som flertallet i bispemøtet sluttet seg til. Et ­enstemmig bispemøte aksepterte i 2015 at det innføres en liturgi for vigsel av likekjønnede par. Åpen folkekirke står derfor på trygg grunn når vi går inn for en slik vigsel.
Troskap. Etter januar neste år vil vi forhåpentligvis også i kirken kunne feire lesbiske og homofiles forpliktelse og løfte om troskap overfor hverandre. Med det vedtaket vil Den norske kirke fremdeles stå på bekjennelsens grunn.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18.3.2016