Asylretten ved konvertering - snudd opp/ned

Asylsøkere fra muslimske land, som har konvertert til kristendom, ateisme eller andre livssyn, kan i noen tilfeller få innvilget asyl i Norge med begrunnelsen at de er utsatt for forfølgelse i hjemlandet. Men i vår sekulære kultur er det liten forståelse for dette, og man mistenker konvertitten for å ha påstå å ha konvertert bare for å få oppholdstillatelse. Mange blir sendt tilbake med beskjed om at de bare kan si at de fortsatt er muslimer, og la være å praktisere sitt nye livssyn. Dette er jo å støtte opp om menneskerettsbrudd i opphavslandet. Men artikkel 18 er ikke den menneskeretten som nyter størst respekt i vår sekulære kultur. Nå, hva om vi snudde denne praksisen helt på hodet? Hva om Norge kunngjorde at alle fra muslimske land som konverterer til kristendom eller ateisme (humanisme), automatisk får innvilget asyl? Hva ville skje? 1. Vi kan regne med at mange vil påberope seg denne årsaken til asyl. Det må være et poeng at konverteringen er reell. Om disse personene gjenopptar muslimsk livsførsel, må dette være årsak til retur. Ville dette være å frata dem retten til å konvertere tilbake igjen? Nei, de kan konvertere tilbake, men da mister de retten til den beskyttelsen de ikke lenger trenger. At konverteringen er reell, behøver imidlertid ikke bety at de har et inderlig og overbevist forhold til sitt nye livssyn. Dette krever en av konvertitten i dag, det er ikke måte på hvor mye bibelkunnskap og gudstjenestedeltakelse de må kunne vise til. Den jevne nordmann er jo medlem av et kirkesamfunn eller Humanetisk Forbund, uten at de ofrer det så mye tankevirksomhet og tid.