Verdidebatt

Demokrati og fikenblad

I et demokrati må vi kunne tåle å avstå fra den makten vi måtte ha. Dette bør menn lytte spesielt til i diskusjonen om abort. Men det er også noe kvinner og abortforkjempere bør ha i mente.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det kan være fristende å tegne et skille mellom natur som det Gud skaper og kultur som det mennesker skaper. Men hvor plasserer vi i tilfelle fikenbladet som Adam og Eva etter sigende dekket seg med når de hadde spist av kunnskapens tre?

I en kronikk i Vårt Land i romjulen skisserer Ole Didrik Saugstad flere etiske dilemmaer knyttet til den nåværende abortloven. Men kanskje er hans viktigste poeng nettopp dette at "spørsmålet om etiske og juridiske sider ved abortene aldri må bli borte i et sivilisert samfunn". Abortloven er et uttrykk for en krevende demokratisk utfordring. Det var dette jeg forsøkte å sette ord på i et innlegg i Aftenposten 02.03 under overskriften "Abortloven er ikke en naturlov".

Men når Bernt Torvild Oftestad plukker opp tråden i Vårt Land 12.03, går det galt. I forholdet mellom natur, kultur og demokrati han skisserer opp, blir den abortsøkende kvinnen usynlig. Dermed misforstår han mitt anliggende og plasserer seg selv på siden av en viktig diskusjon. For som abortmotstander er jeg helt sikker på en ting: At kvinner må ha tilgang på trygge og legitime aborter. Et paradoks? Nei. Det er derimot et forsøk på å ta inn over seg de komplekse etiske problemstillingene abortspørsmålet reiser.

Mitt poeng ved å hevde at demokrati ikke er noe naturlig, er inspirert av teologen Joel Halldorf. Han forsvarer demokratiet på lederplass svenske Dagen 05.02 - ikke som noe vi kan ta for gitt eller lese ut av den menneskelige biologi eller sosiologi. Derimot ser Halldorf demokratiet som en dannelsesprosess der evnen til å gå i dybden i de vanskelige debattene er avgjørende. Halldorf er en klok mann verdt å lytte til. Sammen med en annen klok mann, den svenskfinske teologen Patrik Hagman, lager han en leser-pod. Tidligere i år handlet den om feminisme og det kvinnelige kjønnet. Altså det kvinnelige kjønnsorganet. En av de viktigste konklusjonene disse mannlige teologene kom frem til etter å ha lest en svensk feministisk tegneserie, var at kvinner skammer seg over sitt kjønnsorgan på en måte de færreste menn er i stand til å forstå. Denne skammen handler om en maktrelasjon.

Å snakke om skam knyttet til kropp og seksualitet er et godt utgangspunkt for å belyse det kompliserte forholdet mellom natur og kultur. For er skam en naturlig, medfødt følelse eller en opplevelse skapt av kulturen vi er en del av? Jeg tror ikke skillet natur/kultur er noe absolutt. På samme måte som jeg ikke tror vi kan skille kropp fra sjel eller fornuft fra følelser. Det er en stor røre, og kanskje kommer vi best ut av det ved tenke at det er (den mannlige) kategoriseringen som lager problemet, og at nøkkelen til å finne ut igjen finnes i forståelsen av den kvinnelige kroppen.

Det er ingen feministisk hemmelighet at skampåførsel er en måte menn får kontroll over kvinners seksualitet. Men det er mer å si: Kvinner kan bli gravide. Og frykten for å bli gravid i en uønsket situasjon påvirker også kvinners forhold til sin egen kropp og seksualitet. Verken p-piller eller abortrettigheter fritar kvinner fra denne frykten, selv om det selvfølgelig påviker den. Heller ikke ekteskapet som ramme rundt seksualiteten fjerner kvinners bekymring for uønsket graviditet. Denne bekymringen setter kvinner i en sårbar situasjon. Legg til kvinners redsel for voldtekt og at det bare er menn som kan voldta, så får vi et innblikk i en maktrelasjon mellom kjønnene som vi bare gjennom sivilisasjon og demokrati kan kompensere for.

En kvinne som tar abort, forholder seg ikke til krystallklar, prinsipiell argumentasjon. Det er heller ikke nødvendig. Hvordan skulle hun i tilfelle forholde seg prinsipielt til for eksempel skam? Hun tar heller ikke en etisk beslutning som et fullstendig autonomt og frittstående individ. Hun forholder seg til de relasjonene hun er en del av. Maktforhold er også en del av disse relasjonene. Det er ingen tvil om at den norske abortloven åpner for at kvinner kan ta abort av rent egoistiske hensyn. Men vi kan ikke dermed konkludere med at kvinner som tar abort er egoister. Å ta abort kan like gjerne være et uttrykk for omsorg. For søsken. For ektefelle. Eller kanskje for seg selv.

En gravid kvinne motsier i seg selv ideen om den frie og autonome individet. Hun er to kropper i en. En gravid kvinnekropp synliggjør den menneskelige avhengigheten. Vi er rett og slett fysisk avhengige av hverandre. Dermed er det også umulig å legge alt det moralske ansvaret inn i selvbestemmelsesretten. Når det handler om et foster skal få leve eller ikke, er dette et demokratisk utfordring, der kvinnen ikke kan ha hele ansvaret. Dersom selvbestemmelse blir trumfkortet i enhver debatt mister vi muligheten til å snakke om de etiske utfordringene abort krever av oss som borgere i et demokratisk samfunn.

I sin lederartikkel understreker Joel Halldorf enda et avgjørende poeng om demokratiets forutsetning og overlevelse: I et demokrati må vi kunne avstå fra å bruke den makten vi til enhver tid tilfeldigvis måtte ha. Min påstand er at dette er noe menn bør lytte spesielt til i diskusjonen om abort. Men det er også noe kvinner og abortforkjempere bør ha i mente. For vi er avhengige av hverandre. Og det vi gjør påvirker oss selv, våre relasjoner og det samfunnet vi er en del av. Når et foster velges bort, er det også en politisk handling.

En graviditet tar plass i en kvinnes kropp. Det gjør kvinner sårbare og gir menn potensiell makt over dem. Vi må ikke forledes til å tro at fikenblad betyr det samme for Adam som for Eva. Samtidig må vi holde fast ved at kvinners kropper også gir oss også en fordel: Nemlig at vi tydeligere kan oppfatte den relasjonelle avhengigheten alle mennesker står i, og at det bare er som mennesker innvevd i hverandres liv at vi kan handle etisk.

Men det krever at også kvinner er i stand til å avstå fra makt når det trengs.

PÅ TRYKK I VÅRT LAND 17.03.16

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt