Lars-Arne Høgetveit

17

Egil Grandhagen synes å fronte jesuittbevegelsen/katolisismen inn i norske tradisjonelt konservative menigheter

Det er underlig hvordan ulike aktører synes å bevege seg sammen eller uavhengige av hverandre i det verdslige og åndelige landskapet, men mot det samme mål. Norge er langt på vei blitt katolsk/verdslig og hedenskapet råder da grunnen med dets følger!

Publisert: 13. mar 2016

I avisen Dagen nett den 22.02.2016 refererer Andreas Nordli, leder av Ungdom i Oppdrag, fra deres arbeidermøtet på Grimerud Gård i januar der bl.a. Egil Grandhagen deltok. Grandhagens innlegg bruker Nordli det meste av sin tekst på og et viktig poeng fra Grandhagen, om han er rett gjengitt, var «I vår protestantiske historieskriving hopper vi gjerne bukk over misjonsarbeidet til katolikkene og kelterne.»Og med denne bakgrunn hentes frem flere personer/trosretninger som han mener belegger hans synspunkter.
Med bakgrunn i hva jeg las i Grandhagens bok “Glimt fra Asias misjonshistorie” (utgitt 2011) så er det nok sannsynlig at UiOs representant her har gjengitt Grandhagen korrekt.

Hele innlegget til Nordli kan leses her: http://www.dagen.no/dagensdebatt/kristenliv/globalt-perspektiv/Hva-vi-l%C3%A6rte-av-Egil-Grandhagen-304558

 

Min umiddelbare reaksjon på stoffet over er svært alvorlig.Og begrunnet i mine punkter nedenfor vil jeg hevde at her bør man finne andre kilder en Egil Grandhagens synspunkter og kildevalg. Dette er altså begrunnet i at Granhagen har vært bærer av:

1. Noe en kan oppfatte som renvasking av jesuittene/katolisismen - dokumentert i Utsyn, her: Se teksten rett under faksimile i denne linken.
For ordens skyld, kort sitat fra linken:
«For ytterligere å underbygge hva slags krefter vi her snakker om skal vi også minne om Granhagens bok «Glimt fra Asias misjonshistorie», der han skriver meget positivt om Jesuittene som arbeidet i Kina. Boken ble etter hukommelsen anmeldt avEngelsviken i Utsyn (ca 2011) der anmelder reagerte ualminnelig skarpt på at det var mulig med en slik udelt positiv/anbefalende omtale av jesuittene. Engelsviken skjønte det ikke. Den som kjenner til jesuittene vet hva slags hedenskap de representerer både åndelig og ofte ved fysisk inngripen.»


2. Jesuittene, Pavens kampsoldater forteller Olav Valen-Sendstad (en av Norges mest intellektuelt skarpskodde hjerner og forfatteren av Kirkens Grunn som ble lest opp fra landets kirkelige talerstoler mot nazimakten under 2. vk.) oss om her: http://www.tagryggen.dk/downloads/books/moskva_rom.pdf  Flere kapitler gir oss innsikt i dette blodige hedenskapet som jesuitterbevegelsen, pavens frontsoldater er.

Har Grandhagen nå blitt en sentral aktør for å renvaske Moderkirken INN I de tradisjonelt mere konservative kretser i Norge? Han har, slik jeg i ettertid ser det, hatt flere slike sentrale oppgaver tidligere, der bl.a. 1978 "oversettelse" ble akseptert inn i NLM med Grandhagen som generalsekretær. Bibelen er grunnbjelken i et misjonsfolk!!! Det var den det sto sterk strid om da King James versjonen av 1611 så dagens lys i bitter strid med bl.a. Paven i Rom.
Så kan man også høre på hva misjonærer østpå, i Kina på 1930-40 tallet, om hvilke opplevelser de hadde med den katolske kirke. Det fortelles bl.a. at når det ble vekkelser var straks katolikkene der og fisket i «opprørt vann», sammen med pinsevennene. Men viktigst, vi vet hva Moderkirken står for av frafallsforkynnelse til Fortapelse. Carl Fredrik Wisløff tok sin doktorgrad på denne Skjøgekirken, der hanfullførte sin teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Nattverd og Messe» i 1958. Dette var en dogmehistorisk studie av Martin Luthers oppgjør med romersk-katolsk messeofferlære.

Vi bør avslutningsvis også nevne ett 3. punkt – som dessverre forsterker bildet over:

3. Feminismens ånd - dokumentert av Carl Fredrik Wisløff. Se spesielt denne artikkelen Artikkel av C F Wisløff der Wisløff i 1993 imøtegår Grandhagen kraftig og dokumenterer at Grandhagen er på kollisjonskurs med Bibelen. En feminisering av Guds Ord vil åpne for en økumenisk tilnærming til flere religioner som har både mor og barn som de tilber bl.a. i den katolske Moderkirken. Paven er nå også en «brobygger» mellom andre religioner og har for så vidt også fanget Den norske kirke i sitt garnmht Rettferdiggjørelseslæren. Når den læren er falt er alt falt.

 

Et råd da til norske menigheter – styr unna personer som beviselig ligger bibelkritikken nærme når dere samles om Guds Ord og ellers. Det er surdeigens kraft dere utsettes for når slike slipper til. Det myndige lekfolk bør igjen på banen og kjeppjage slik vranglære uansett hva vranglæreren har av titler og posisjoner!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Eit anna perspektiv

Publisert rundt 5 år siden

Eg forstår standpunktet i dette innlegget, og eg bør nok berømme "chutzpahen" her, som eg trur spring ut av eit ærleg engasjement. Når eg no skriv ein kort kommentar, er det for at lesarane skal vite at paradigmet som fremjast (Wisløff, Valen-Sendstad etc.) ikkje held mål i møte med større forståingshorisontar. Og for den del at ein ikkje treng å kjenne seg moralsk eller teologisk forplikta til å fylgje det gudsbiletet og den openberringsforståinga som presenterast i innlegget.

"Bibelkritikken" er i det store og det heile godt grunngjeve. Det er ikkje den som må reviderast, det er bibelsynet. Sjå Kenton Sparks, God's Word in Human Words, Kugel, How to read the Bible. Det ville vere godt om leiarskapet i lekmannsrørslene gjorde ein jobb her med å setje seg inn i denne typen litteratur, og tala offentleg om det (premisset mitt er då at ei ærleg lesing av dei beste kjeldene på forskningsfronten, vil måtte medføre ein revisjon av bibelsynet vi finn i den tradisjonelle lekmannsrørsla. Men kvar får lese og trekke sine eigne konklusjonar). 

Den katolske kyrkja har utvikla seg adskillig etter Vatikanum II. Når det gjeld rettferdiggjeringslæra, har luthersk tradisjon her sjølv adskillige svin på skogen i høve til NT. Dette var det nok ikkje så enkelt for Wisløff og V-S å vite, men mykje har skjedd i Paulus-forskninga sidan deira "heydays". (Sjå til dømes Wrights Justification). Og: Katolsk rettferdiggjeringslære har også utvikla seg, og er i alle fall no tvetydig i høve til det klassisk lutherske standpunktet, jfr. tillegget til Felleserklæringa. Les meir i Daphne Hampson, Christian contradictions. 

Lekmannsrørsla har hatt enorme blindsoner på spiritualitetsfeltet, ved å neglisjere kjensler, erfaringar, lengslar, kropp, autonomi, integritet, innleving etc. til fordel for heteronom bibelautoritet, der det historiske ordet har prioritet. Eller i det minste å føre desse tinga inn i altfor snevre rom. At Grandhagen arbeider med ei godarta form for ignatiansk rettleiing, bør bli møtt med glede og aksept. Det handlar om å freiste å kople saman tru og erfart menneskeliv, og om å skape eit rom for å vere heilt ærleg om livet, også i kristne samanhengar. 

Kommentar #2

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Et sant og riktig bibelsyn

Publisert rundt 5 år siden

Jeg forstår ikke Høgetveits ord om å "renvaske" et kirkesamfunn. Både Den katolske kirke og Den norske kirke og lekmannsbevegelsen består av syndige mennesker. Det myndige lekfolk, som Høgetveit løfter fram, består også av syndige mennesker. Alle kirkesamfunn og organisasjoner er en del av denne verden. Men det enkelte menneske kan være en tilgitt synder. Uansett hvilket kirkesamfunn vi tilhører. 

Bibelkritikk er ikke negativt. Det er tvert imot nødvendig. For kritikk betyr gransking, verken mer eller mindre. Det innebærer ingen nedvurdering av Bibelen, bare et forsøk på å forstå den på dens egne premisser. 

Hallvard Jørgensen har helt rett i at lekmannsbevegelsens tradisjonelle bibelsyn trenger en revisjon. Det er en helt umulig posisjon å se på Bibelen som én ufeilbarlig bok som blant annet resulterer i en oppfatning om at jorda kun er seks tusen år gammel. I hvilken hensikt er det man tviholder på et slikt standpunkt? Bibelen er en samling av 66 ulike bøker forfattet av mange forskjellige forfattere gjennom en periode på mer enn tusen år. Det viktigste for oss kristne er ikke å tro på en "ufeilbarlig" bok, men å tro på en allmektig og kjærlig Gud som har skapt oss og den verden vi bor i. En Gud som elsker oss alle så høyt at Han vil frelse oss og gi oss et evig liv med seg.  

Siden Egil Grandhagen er nevnt i denne trådens overskrift, vil jeg også tilføye at det er min overbevisning at han har gjort en flott jobb i den sammenheng han er nevnt her, slik mitt inntrykk også er om ham fra tidligere.  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere