Verdidebatt

Er teologer av og til på avveie?

Det er et tankkors at teologiske studier gjennom mange år ikke alltid gir et fortrinn når det gjelder en rett bibelsk forståelse av Guds ord og profetier, som i ettertid blir bekreftet av de historiske begivenhetene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det gjelder i hvert fall i spørsmål som angår Israel og jødene. (Israel i 1948)

Det kirkehistorien har lært oss om sviket overfor det jødiske folk, blir etter manges mening bekreftet av det vi opplever i våre dager. Fra nær norsk fortid illustreres dette forholdet av historien om de to kjente personlighetene fra mellomkrigstidens ånds/kulturkamp, Ole Hallesby og Arnulf Øverland.

De sto på hver sin side i åndskampen. Den kristne tro og moral var kamparenaen, og de hadde hver sin «menighet» bak seg i. Kristenfolket hadde Hallesby, og de kulturradikale og den politiske venstresiden hadde Øverland. De hadde fordypet seg på hver sine ulike fagområder i livet, og det hadde ført til uventede personlige ståsteder i politiske spørsmål. Den teologiske professoren, hilste, sammen med Aftenposten og noen andre borgerlige aviser i Norge, nazistenes og Hitlers maktovertakelse i 1933 velkommen med optimisme og tro på en ny og bedre tid for Tyskland og verden.

Arnulf Øverland derimot skrev allerede i 1936 et advarende dikt, «Du må ikke sove», om hva som kunne komme etter Hitlers maktovertakelse. Som ateist og uttalt gudsfornekter så han klarere hva som var i emning i Europa enn åndshøvdingen, Hallesby. Teologien hjalp ham ikke i vurderingen av nazismen og fascismen. Det førte ham og hans likesinnede på avveier med de alvorlige følger det fikk for norsk militær beredskap før 9. april 1940, og for ham personlig med internering på Grini under krigen. Han reviderte etter hvert sitt syn på nazismen, og til slutt i 1948, etter sigende, også på sionismen.

Forklaringen på Øverlands klarsyn var trolig at han hadde gode kontakter i Tyskland, og fulgte godt med i mediene. Forfatterskapet hans vitner underlig nok om solid bibelkunnskap, og det har ikke vært skadelig for hans politiske helhetssyn, selv om Israel og jødenes rolle i endetiden lå utenfor hans horisont. Det bør den ikke gjøre for teologer. Men det var nettopp det som var tilfelle den gang, slik det også er i våre dager.

Teologiske studenter ved våre to teologiske fakulteter ble i en mannsalder påvirket av det alment aksepterte synet til professor Ole Hallesby også på et annet aktuelt område: Israel som løfteslandet. Det hadde han ikke sans for. Erstatningsteologien skal han likevel ha forlatt før han døde i 1952. Den er fremdeles lys levende i kirken: "Dagens Israel har intet med Bibelens Israel å gjøre", heter det fra kirkelig hold, slik også generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, Berit H. Agøy, skrev i Vårt land 08.03.2016: «MKR ba den norske regjeringen anerkjenne Palestina til observatørstat i FN. For oss er det en naturlig konsekvens av norske myndigheters arbeid for en tostatsløsning.» Om denne felles forståelsen av tostatsløsningen skriver hun i avslutningen: «Vi er også bekymret for utviklingen i Israel. Dersom landet blir en jødisk stat, frykter vi at det vil forsterke diskrimineringen og segregeringen og underminere det israelske demokratiet.» Et flertall av israelere bærer i dag på en annen og langt alvorligere frykt, nemlig frykten for selve landets eksistens - hvis FNs målsetning, med kristenheten som pådrivere, blir påtvunget landet. For MKR er Israel som en jødisk stat selveskrekkscenariet, og det er det aller mest skremmende.

Dette er et tragisk standpunkt når faktum er at Israels legitimitet som jødisk stat kan forsvares på grunnlag av både historiske, arkeologiske, juridiske, moralske og bibelske forhold. En sionistisk forståelse blir bekreftet av det jødiske folks enestående og vedvarende forbindelse med deres eldgamle hjemland, slik det går frem av skriftene både i GT og NT. Dette syn står i skarp kontrast til de moralsk forkastelige og teologisk svikefulle anti-israelske aktiviteter, som har sin hovedbase ved Bethlehem Bible College sine Christ at the Checkpoint konferanser hvert annet år, og som pågår i disse dager.

Akkurat som i mellomkrigstiden blir dagens teologer, f.eks. biskoper og medlemmer av Norges Kristne Råd, Sabeel og andre råd, tillagt en autoritet og innsikt i konflikten i Midtøsten, som de verken fortjener eller har. MKR støtter, som Agøy bekreftet, den internasjonale DBS-kampanjen mot Israel, og hun og rådet kan umulig vite hva de gjør. Innsikt i historiske forhold er for dårlig blant dagens åndelige ledere. Hvis DBS- kampanjen lykkes, kan de umulig være klar over hva konsekvensene kan bli for jødene i Israel. Det fins relevant litteratur om temaet. Jeg vil anbefale alle i kirken å lese Caroline Glicks analyse av kampanjens konsekvenser. Den er en øyenåpner for både lek og lærd i kirken og kan leses på Google, likedan litteratur om "krigserklæringen" mot Israel fra den internasjonale kampanjen: "Christ at the Checkpoint". Krigserklæringen tror jeg vil sjokkere uhildede lesere.

Gatestone Institute's artikler om temaet bør dessuten være obligatorisk lesning for åndelige ledere for ikke å gå i samme fellen som Hallesby, som på ett område dessverre hadde for liten bibelsk og samtidshistorisk innsikt. Ellers var han en stor åndelig leder.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt