Per Steinar Runde

229

VL og Jagland går i mot fakta, fornuft og folkestyre

Leiarskribenten i dagens Vårt Land kallar Jagland ein representant for Europas samvit, og meiner, som han, at Noreg og Europa kunne og burde ta i mot langt fleire asylsøkjarar. Men held argumenta deira?

Publisert: 12. mar 2016

Kjernen i europeisk kultur er kristendom

VL kallar menneskerettar og demokratiske verdiar for kjernen i europeisk kultur. Det er feil. Kjernen er kristendommen, som konstituerte Europa som ei geografisk og kulturell eining, forskjellig frå det muslimske Nord-Afrika og Midtausten. Menneskerettar og demokrati er i beste fall avleidde verdiar, med røter både i kristendom og seinare sekulær humanisme. Men dette er ikkje verdiar som alltid spelar på lag. Når 25 juristar i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) stadig vekk overkøyrer både nasjonalt folkestyre og høgste nasjonale domsmakt, taper demokratiet for eit juridisk fåmannsvelde. Jagland representerer difor verken kjernen i europeisk kultur eller den viktigaste verdien vår, nemleg folkestyret.

Grenser skaper tryggleik

VL og Jagland vil tilsynelatande ha kontroll med yttergrensene i Europa eller Schengen-området. Men det er tydeleg at dette ikkje skal vere ein kontroll for å hindre illegal innvandring, berre for å registrere dei som ønskjer å søkje asyl i eit land innanfor desse grensene, slik at vi "veit kjem som kjem hit". Det kan vere vanskeleg nok, etter som mange har falske papir og som regel kastar eller gøymer unna legitimasjonen før dei melder seg i landet dei helst vil bu i. Å byggje gjerde og setje grenser for kven som får kome inn i landet, er ikkje brot på internasjonale avtalar, men den første og viktigaste plikta for eit statsstyre. Tida er over for opne grenser, seier Janne Haaland Matlary, professor i statsvitskap.

Det er lemfeldig, og ikkje restriktiv, innvandringspolitikk som skaper kaos!

Verre er det at VL også går god for Jaglands påstand om at internasjonale konvensjonar om asyl og menneskerettar er byggverket som står mellom oss og kaos. Internasjonale avtalar som blir respekterte av alle land, er sjølvsagt bra. Men vi veit at menneskerettane stort sett berre blir praktiserte i vestlege land, med få unntak. I møte med dagens migrasjonsbølgjer på millionar, har dei same menneskerettane utspelt si rolle, slik dei har blitt praktisert til no. Det er rett og slett umuleg å gje millionar av asylsøkjarar ei individuell behandling. Dei internasjonale avtalane på dette området vart difor ei hovudårsak til det administrative, demografiske og kulturelle kaoset vi såg i fjor og ikkje eit bolverk mot det. Faren er at dette skal føre til endå større samfunnsoppløysing i framtida. Det ser vi alt tendensar til i nabolandet vårt.

 

Har Tyrkia verkeleg teke i mot forholdsvis fleire flyktningar og gitt dei eit betre liv enn Noreg?

Jagland og VL meiner Europa kunne teke i mot langt fleire "flyktningar" og viser til at Tyrkia har teke i mot 2,5 millionar mot våre skarve 30.000. Argumentet har som føresetnad at desse tala kan samanliknast. Men det kan dei ikkje. Ein bør også ta omsyn til at Noreg har gitt opphald til 133.000 asylsøkjarar siste tjuefem åra, før fjorårets 31.000. Kanskje til endå fleire, fordi det går ikkje fram av statistikken til SSB om familieinnvandrarar er inkluderte. Og talet på personar med innvandringsbakgrunn nærmar seg éin million, knapt ein femtedel av befolkninga. Per million innbyggjarar har vi såleis teke i mot fleire flyktningar enn Tyrkia, 32.800 mot 31.250. Det er også enorm skilnad på kva innkvartering og oppfølging flyktningar får i våre respektive land. Medan dei må ta til takke med teltleirar i Tyrkia, og anna hjelp i stor grad blir ytt av vestlege land, får personar med flyktningstatus her til lands eigne hus, gratis utdanning og god løn: 2G, dvs 180.000 kr, for kvar person per år; 2/3 av dette, dvs 120.000 kr, for dei under 25 år i introduksjonsprogrammet. Med mange barn kan beløpet bli stort.

Må vi etter FNs flykningkonvensjon gje flyktningar varig opphald og statsborgarskap?

Den største skilnaden, og den som får mest å seie på lang sikt, er at ingen flyktningar i nabolanda til Syria får varig opphald og statsborgarskap. Dei får vern så lenge det er krig, men når krigen tek slutt, må dei returnere til heimlandet. Det er heilt i pakt med FNs flyktningkonvensjon og EMD, slik Hanne Sophie Greve, med 6 års erfaring som dommar nettopp der, skreiv i Aftenposten 27. januar i år. No protesterer både V og KrF på forslaget om å vurdere asylbehovet på nytt etter fem år, til liks med alle andre pressgrupper og talsmenn for innvandring. Dei vil i staden at alle som først får ein fot innom døra, skal få bli for alltid. Men ingen internasjonale konvensjonar har dette som eit krav. Dei som likevel ønskjer å vidareføre slik praksis, går i realiteten inn for å erstatte den norske befolkninga med utlendingar, sjølv om dei ikkje nødvendigvis har dette som føremål og slett ikkje vil vedgå at dette blir konsekvensen.

2 liker  
Kommentar #1

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Vettugt!

Publisert over 5 år siden

Igjen viktig fra Per Steinar Runde! Godt poengtert og, for alle som vil se, overbevisende ut over en hver rimelig tvil.

Den store folkevandringen er ikke forstemmende. Det som er forstemmende, er Thorbjørn Jagland og i denne sammenheng Vårt Land som pr. refleks hiver seg på ethvert argument som på en eller annen måte kan ha noe med menneskerettigheter og toleranse å gjøre.

Det frustrerende i debatten om folkevandringen, er ikke at noen forfekter absurde argumenter som utvilsomt, hvis vi ikke opptrer med måtehold, vil føre til dyptgripende politiske, økonomiske, kulturelle, etnologiske, sosiale og velferdsmessige endringer hos oss.

Det frustrerende og forstemmende er at så mange ellers oppgående mennesker, som helt klart burde vite bedre – og som kanskje gjør det, også forfekter slike argumenter, og samtidig mener at ethvert avvik fra dette er inhumant, intolerant og egoistisk.

Årsaken kan være at det i Norge har utviklet seg en paternalistisk tekning blant de styrende, den om at allmuen ikke vet sitt eget beste. Den må styres med stram hånd – om så mot sin egen undergang.   

1 liker  
Kommentar #2

Helge Simonnes

928 innlegg  59 kommentarer

Kristendommen har vært avgjørende

Publisert over 5 år siden

Vi mener selvsagt at kristendommen er det viktigste ideologiske grunnlaget for europeisk kultur. Kristendommen har vært viktig for å forme både menneskerettigheter og demokratiske verdier.  Runde forsøker å sette religion og verdier opp mot hverandre. Det er ikke nødvendig. Disse reglene er de formelle og politiske uttrykkene denne kulturen har.

Vi mener at den organiseringen av det internasjonale samfunnet som vi har fått på dette grunnlaget, er den eneste veien å gå. Dersom vi vender tilbake til at hvert enkelt land skal være seg selv nok, er det god grunn til å bruke Jaglands begrep «kaos».

De mange flyktningene fra Syria og det sammenbruddet for grensekontrollen det medførte, har skapt en ny situasjon. Men vi mener fortsatt dette må løses i fellesskap, og uten å kaste vrak på de verdiene vi har bygd fellesskapet på.

Vi er åpne for at det kan være nødvendig å revurdere internasjonale avtaler. Det kan også være nødvendig å se på nytt hvordan asylretten skal forstås. Men dette må nettopp skje i samarbeid, ikke ved at hvert enkelt land endrer reglene på egen hånd – det gjelder også EU.
Vi har aldri ment at grensene skal være åpne, og at hvem som helst skal få komme. Når vi går inn for at vi må få kontroll med hvem som kommer hit, innebærer det selvsagt at vi skal kunne si nei til de som ikke har krav på beskyttelse.

Også når det gjelder de med beskyttelsesbehov, har vi skrevet flere ganger på lederplass at ingen tjent med at det kommer så mange hit at vi ikke er i stand til å ta mot dem ordentlig. Uenigheten om innvandring går ikke mellom de som vil stenge grensene og de som vil ha dem åpne, men på hvor mange det er forsvarlig å ta mot. Etter vår mening har innvandringen til nå ikke vært større enn hva vi kan håndtere på rimelig vis. Men det betyr ikke at det er rom for en sterk økning i innvandringen. Om dette kan vi føre en saklig debatt – uten å stemple hverandres syn.

For ordens skyld publiserer vi lederen slik den sto i Vårt Land lørdag 12. mars:

Europas
 samvittighet

Thorbjørn Jagland har besøkt Norge, ikke som tidligere statsminister, men som representant for ­Europas samvittighet: Europarådet og Den ­europeiske menneskerettighetsdomstolen. Dette er instansene som er satt til å forvalte kjernen i hva som er europeisk kultur: Menneskerettighetene og de demokratiske verdiene.

Mens EU hestehandler med Tyrkia og landene bygger gjerder og bryter internasjonale konvensjoner hver for seg, minner Jagland om hvilket skjørt byggverk som står mellom oss og kaos: Det felles regelverket som vi har forpliktet oss på.

Jagland peker på at menneskerettighetene forbyr kollektiv tilbakesending av flyktninger og asyl­søkere. De har rett til å få sin sak prøvd, og de skal ikke sendes tilbake til land hvor de er i fare. Den avtalen EU nå er i ferd med å forhandle fram, vil bli dømt av domstolen dersom disse prinsippene blir brutt.

Det betyr ikke at flyktningavtalen uten videre er i strid med menneskerettighetene. Dommerne i Strasbourg vil kun ta stilling til konkrete saker. Da vil ­heller ikke de være uten evne til vurdering av den komplekse­ situasjonen.

Men Jagland har en klar melding til 
alle som mener ­Europa nå har tatt imot så mange, at situasjonen er blitt uholdbar. Han viser til at Tyrkia nå huser 2,5 million flyktninger. Da kan vi ikke si at den norske velferdsstaten ikke tåler 30.000.

Samtidig er han klar på at det er nødvendig å få mottaket av flyktninger og asylsøkere under kontroll. De må registreres ordentlig, både for at de kan få sin sak prøvd, og for at vi skal ha kontroll med hvem som kommer hit. Det er et felles europeisk ansvar å få kontroll med yttergrensene.

Nettopp et felles ansvar er Jaglands hovedbudskap. Verken enkelte land eller EU er de som skal lage nye regler og omdefinere de felles forpliktelser vi har påtatt oss. Dersom regelverket for flyktninger skal endres, må det skje gjennom internasjonalt samarbeid – på samme måte som da disse reglene i sin tid ble vedtatt. Alternativet til felles ansvar er kaos. Dette må Europas politikere erkjenne.

Kommentar #3

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Innvandringen har allerede passert en tålegrense

Publisert over 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Etter vår mening har innvandringen til nå ikke vært større enn hva vi kan håndtere på rimelig vis. Men det betyr ikke at det er rom for en sterk økning i innvandringen. Om dette kan vi føre en saklig debatt – uten å stemple hverandres syn.

Hvorvidt innvandringen til Norge rent faktisk er blitt «håndtert på rimelig vis», er det stor uenighet om. Før Helge Simonnes trekker sin slutning om at Norge ikke har tatt imot flere innvandrere enn vil klarer å «håndtere» (integrere), bør han kjenne til de faktiske forholdene. I en paneldebatt på universitetet i Oslo med statsviter Robert Putnam, Torbjørn Røe Isaksen, Hadia Tajik, Robert Huseby og Karin Nyborg, kommer det fram et mer sammensatt bilde. Udanningsminister Torbjørn Røe Isaksen sa, sendt på Kunnskapskanalen (NRK 5.3.16)min. 7.30-10.00: 

«For noen år siden besøkte jeg en av forstedene utenfor Paris der det nettopp hadde vært opptøyer. Det som gjorde inntrykk på meg da jeg var sammen med sosialistordføreren og reiste rundt i området en hel dag, var at alt hadde brutt sammen, ikke bare de offentlige tjenestene, men de manglet arbeid. Leilighetene var små, familiene store, så ungene måtte stort sett være ute. Det var ikke noe sivilsamfunn og ikke noen følelse av sosial tillit. Alt hadde brutt sammen.Den eneste fellesnevneren for mange der var moskeene. Det var min første obervasjon. Min andre observasjon var: De amerikanske drømmen er vakker: å gå fra ingenting til enorm rikdom. Den norske drømmen er nok litt mer beskjeden: Det er å ha et lite hus med hage, Toyota, og kanskje en tur til Grand Canaria hvert år. Jeg vil si, om enn i mindre grad, de samme tegnene som du beskrev i USA, gjelder også her i Norge. Ser vi på leseresultatene i de nasjonale prøvene i 8. klasse, så havner over 50 % av barn med innvandrerbakgrunn eller som ikke er født i gruppa under «kritiske nivå». Noen er nylig kommet til Norge, ja. Men se på minoritetsbarn født i Norge. For dem er det over 40 %, mens det for norske majoritetsbarn er litt over 20 %. Vi ser også i norske lokalsamfunn, om enn i mindre grad enn i USA, i tidligere industrisamfunn som ikke har industri lenger, at det utvikler seg lignende fattigdomsfeller. Lav grad av utdanning, mange uføre, mange sosialytelser, særlig blant ungdom, store antall tenåringsgraviditeter. At familier går i oppløsning liker vi ikke å snakke om i Norge, men det ser vi også. Dette skjer ikke bare i storbyene. Det er lett å tenke at dette er et Oslo-problem. Men nå ser vi det i Agder, Finnmark og lokalsamfunn over hele landet». 

 

Det er godt at det finnes noen norske politikere som tør å si sannheten selv om de risikerer å bli stemplet som både rasister og islamofobe. Nå har til slutt også Frankrike, England, Danmark og Sverige innsett at de må begrense innvandringen til et absolutt minimum. Thorbjørn Jagland og Simonnes mener tydeligvis at den maksimale innvandringkapasiteten ennå ikke er overskredet. Men vil man noen gang komme fram til en erkjennelse av at man har nådd en slik terskel for hva landet kan tåle om man bare lytter til solskinnshistoriene, og ikke vil ta innover seg de negative sidene ved innvandringen og integreringen, antakeligvis ikke. Mye dreier seg om å tørre å erkjenne at ikke-vestlige innvandrere fortsatt i flere 10-år og kanskje i uoverskuelig framtid vil ha vesentlig lavere sysselsetting og langt høyere kriminalitetsnivå enn nordmenn flest.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strassbourg stoppet ikke tvangsreturene av «flyktningene» over Storskog i desember 2015. Jeg kan ikke se hvordan de skal kunne forhindre en flyktningavtale som EU og Tyrkia nå er i ferd med å inngå. Hvis det helt unntaksvis skulle oppstå tilfeller hvor enkeltindivider rømmer ut av Tyrkia fordi de er forfulgt av tyrkiske myndigheter, så kan EMD stoppe returen fra Hellas til Tyrkia. Men dersom tyrkia får 56 milliarder kroner for denne avtalen, er det vel lite sannsynlig at mange flyktninger i Tyrkia vil ha grunn til å føle seg forfulgt.

1 liker  
Kommentar #4

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Takk for svar, men framleis ikkje einige

Publisert over 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Runde forsøker å sette religion og verdier opp mot hverandre. Det er ikke nødvendig. Disse reglene er de formelle og politiske uttrykkene denne kulturen har.

Eg set pris på svar frå sjefredaktør Simonnes og forstår at Vårt Land vil presisere at også dei ser kristendom som det sentrale i europeisk kultur. Ja, så sentralt var det at landområdet som dekkjer det meste av Europa gjennom heile middelalderen vart kalla "kristenheten". Men dette gjekk ikkje fram av formuleringa i leiaren som eg skreiv om.

Når det gjeld sitatet ovanfor, så misforstår Simonnes. Eg har ikkje sagt at kristendom kjem i konflikt med menneskerettar eller folkestyre, men at Den europeiske menneskerettsdomstolen har blitt overordna dei nasjonale, folkevalde organa og såleis kjem i konflikt med demokratiet. Ved å stille seg heilt på linje med Jagland og det internasjonale overformynderiet han står for, kjem også VL på kant med folkesuvereniteten.

Simonnes skriv også:

"Vi er åpne for at det kan være nødvendig å revurdere internasjonale avtaler. Det kan også være nødvendig å se på nytt hvordan asylretten skal forstås."

Det synest eg er bra, men verken i leiaren frå sist laurdag eller i tidlegare leiarartiklar, kommentarar, reportasjar eller artiklar i Vårt Land har eg sett spor av slik realisme. Som elles i media har det vore eit einsidig køyr på behova til folk frå andre land og aldri ein tanke på behovet for å bevare vårt eige folk og fedreland. Journalistane og redaktørane i avisa burde lese og ta inn over seg dei kloke orda til både Haaland Matlary og Greve, som eg laga lekkje til, og gjerne også dei to gode kronikkane til Tvedt, sjå her og her.

Hanne Sophie Greve er klinkande klar på at land med stor og raskt aukande befolkning ikkje kan bruke internasjonale avtalar til å eksportere si overskotsbefolkning og slik endre demografien i andre, mindre folkerike land. For det er nettopp dette som no skjer rett framfor auga våre, applaudert av media, globalistar og kapitalistar. Den norsk-etniske befolkninga er på 4,3 millionar, høgt rekna, og samla befolkning er på 5,2 millionar. Dei neste trettifem åra vil dei store årskulla frå 1944 til 1970, på 65.000 kvar, gå i grava, medan berre 45.000 vil bli fødde per år med norsk-etniske foreldre. I 2050 vil vi difor vere 700.000 færre, dvs berre 3,6 millionar. Med noverande fertilitet vil den etnisk-norske befolkninga deretter minke med 20% per generasjon, og ved århundreskiftet vere under 3 millionar. Etter mellomalternativet til SSB vil totalbefolkninga då vere på knapt 8 millionar, viss nettoinnvandringa går ned til 16.000 per år ganske snart. Seksten tusen er ikkje stort meir enn dagens årlege familieinnvandring. Skal vi unngå å bli ein minoritet i eige land i dette hundreåret, kan difor ikkje totalbefolkninga stige med meir enn knappe 800.000 i løpet av resten av hundreåret.

Simonnes skriv:

"Etter vår mening har innvandringen til nå ikke vært større enn hva vi kan håndtere på rimelig vis. Men det betyr ikke at det er rom for en sterk økning i innvandringen. Om dette kan vi føre en saklig debatt – uten å stemple hverandres syn."

Faktum er at nettoinnvandringa har vore langt over 40.000 i fleire år. Først i fjor fall ho til 38.000; også det meir enn dobbelt så mykje som SSB har som føresetnad i sin mest sannsynlege prognose. Sjølvsagt er det ikkje rom for å auke innvandringa viss vi skal bevare landet vårt. Vi må i staden redusere nettoinnvandringa dramatisk, til langt under 16.000 per år, inkludert familie- og arbeidsinnvandring. Asylinnvandring kan vi ikkje ha i det heile, gitt at dagens innvandrarar får 12.000 barn i året; eit tal som vil auke mykje i framtida. Journalistane bør lære seg litt samfunnsrekning. Simonnes, som er sosialøkonom, burde arrangere eit kurs og kanskje også oftare bruke sine eigne reknekunnskapar. 

Bortsett frå i tittelen har eg ikkje "stempla" nokon, men både der og elles meiner eg å ha sakleg dekning for det eg har skrive. Om ikkje ein kan bli samd i sak, burde det vere muleg å bli einige om premissane.

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere