Verdidebatt

Å la leve og la dø

Norske myndigheter vil tillate tvillingabort. Det må vi som borgere og samfunn våge å reflektere over. Hva innebærer egentlig dette ekstremt vanskelige etiske valget?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Du har fått nyheten. Du kjente ganske sikkert på sjokket, adrenalinet, spenningen eller frykten. Legen sier at det ligger to barn i mors mage. Gravid. Kanskje var det planlagt, kanskje ikke. Muligvis er det to små gutter der i magen. Eller en gutt og en jente. Eneggede eller toeggede tvillinger, to små spirende liv.

Selv har jeg fått gravid-beskjeden tre ganger. Jeg var der da barna materialiserte seg selv fra mors liv. Jeg tok imot dem, vasket dem og holdt dem varsomt inntil meg. Så hver enkelt av dem inn i øynene og sa: «Jeg er pappaen din. Du er ønsket. Jeg er stolt av deg, og jeg er glad i deg». Og jeg har hatt disse barna som livsoppgave gjennom snart atten år.

Vi ønsket oss barn. Og vi så det som verdimessig og etisk riktig å gi barna våre livet i gave. Fordi vi tror at hvert enkelt menneske har en evig og umistelig verdi. Og du verden for en glede det har gitt oss. Men selvsagt også bekymringer og tyngre dager.

Jeg erkjenner også at vår situasjon ikke kan appliseres på alle andre. Jeg har stor forståelse for at mange står overfor et mye vanskeligere og mer komplekst valg enn vi gjorde.

Tilbake til caset. Tvillinger. Hva gjør jeg eller vi nå?

Du sitter der med legen - som har fått et samfunnsoppdrag. Han eller hun skal veilede deg i denne viktige og utfordrende situasjonen, noe som selvsagt er et stort etisk ansvar. Nå skal dere reflektere rundt situasjonen, og du eller dere skal ta valget. Samfunnet har sagt at du kan ta bort begge, eller la et barn leve og det andre dø. Du har valget, all makt i himmel og på jord.

Du tenker kanskje først makro. På din egen, personlige situasjon med familie, jobb og økonomi. Er jeg klar for barn? Klar for tvillinger? Tvillinger. Kanskje betyr det å skifte bil, eller å flytte til en større leilighet. Det får nok betydelige økonomiske og tidsmessige konsekvenser. Du tenker på dette i noen dager. Følelsene river og sliter i deg. Du ligger våken og stirrer i taket. Du gråter kanskje. Spiser lite. «Hva i all verden gjør jeg»?

Legen gir deg ut fra hva du sier et råd. La oss si at det er å velge bort den ene tvillingen. Det blir til syvende og sist konklusjonen.

Nå står du til sist overfor det egentlige valget. Hvem skal leve og hvem skal dø? Hvordan skal du velge. Skal du bare fjerne den som ligger nærmest og enklest til? Hva om det ene barnet ser betydelig sterkere og sunnere ut på ultralyd? Hva om et av barna også diagnostiseres med sykdom i mors liv? Hva om du ønsker deg en gutt, og det også ligger en jente der i magen? Nå må du prioritere. Eller kanskje til og med sortere.

Hvordan tar du dette enormt viktige valget? Er det basert på dine bekymringer? På din magefølelse? Kanskje på medisinske fakta?

Mitt - kanskje utfordrende – spørsmål avslutningsvis til deg som står i denne situasjonen er: Er valget ditt basert på tydelig etisk refleksjon og verdier? Det er lett å la situasjonen styre valget. Men vi kan også velge et mer grunnleggende etisk perspektiv. Du står uansett overfor et stort og gjennomgripende etisk valg - som på alle måter synliggjør hva abort egentlig handler om: Å la leve og la dø.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt