Hallgeir Reiten

215

Å la leve og la dø

Norske myndigheter vil tillate tvillingabort. Det må vi som borgere og samfunn våge å reflektere over. Hva innebærer egentlig dette ekstremt vanskelige etiske valget?

Publisert: 12. mar 2016

Du har fått nyheten. Du kjente ganske sikkert på sjokket, adrenalinet, spenningen eller frykten. Legen sier at det ligger to barn i mors mage. Gravid. Kanskje var det planlagt, kanskje ikke. Muligvis er det to små gutter der i magen. Eller en gutt og en jente. Eneggede eller toeggede tvillinger, to små spirende liv.

Selv har jeg fått gravid-beskjeden tre ganger. Jeg var der da barna materialiserte seg selv fra mors liv. Jeg tok imot dem, vasket dem og holdt dem varsomt inntil meg. Så hver enkelt av dem inn i øynene og sa: «Jeg er pappaen din. Du er ønsket. Jeg er stolt av deg, og jeg er glad i deg». Og jeg har hatt disse barna som livsoppgave gjennom snart atten år.

Vi ønsket oss barn. Og vi så det som verdimessig og etisk riktig å gi barna våre livet i gave. Fordi vi tror at hvert enkelt menneske har en evig og umistelig verdi. Og du verden for en glede det har gitt oss. Men selvsagt også bekymringer og tyngre dager.

Jeg erkjenner også at vår situasjon ikke kan appliseres på alle andre. Jeg har stor forståelse for at mange står overfor et mye vanskeligere og mer komplekst valg enn vi gjorde.

Tilbake til caset. Tvillinger. Hva gjør jeg eller vi nå?

Du sitter der med legen - som har fått et samfunnsoppdrag. Han eller hun skal veilede deg i denne viktige og utfordrende situasjonen, noe som selvsagt er et stort etisk ansvar. Nå skal dere reflektere rundt situasjonen, og du eller dere skal ta valget. Samfunnet har sagt at du kan ta bort begge, eller la et barn leve og det andre dø. Du har valget, all makt i himmel og på jord.

Du tenker kanskje først makro. På din egen, personlige situasjon med familie, jobb og økonomi. Er jeg klar for barn? Klar for tvillinger? Tvillinger. Kanskje betyr det å skifte bil, eller å flytte til en større leilighet. Det får nok betydelige økonomiske og tidsmessige konsekvenser. Du tenker på dette i noen dager. Følelsene river og sliter i deg. Du ligger våken og stirrer i taket. Du gråter kanskje. Spiser lite. «Hva i all verden gjør jeg»?

Legen gir deg ut fra hva du sier et råd. La oss si at det er å velge bort den ene tvillingen. Det blir til syvende og sist konklusjonen.

Nå står du til sist overfor det egentlige valget. Hvem skal leve og hvem skal dø? Hvordan skal du velge. Skal du bare fjerne den som ligger nærmest og enklest til? Hva om det ene barnet ser betydelig sterkere og sunnere ut på ultralyd? Hva om et av barna også diagnostiseres med sykdom i mors liv? Hva om du ønsker deg en gutt, og det også ligger en jente der i magen? Nå må du prioritere. Eller kanskje til og med sortere.

Hvordan tar du dette enormt viktige valget? Er det basert på dine bekymringer? På din magefølelse? Kanskje på medisinske fakta?

Mitt - kanskje utfordrende – spørsmål avslutningsvis til deg som står i denne situasjonen er: Er valget ditt basert på tydelig etisk refleksjon og verdier? Det er lett å la situasjonen styre valget. Men vi kan også velge et mer grunnleggende etisk perspektiv. Du står uansett overfor et stort og gjennomgripende etisk valg - som på alle måter synliggjør hva abort egentlig handler om: Å la leve og la dø.

Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Naturlig eller assistert

Publisert over 5 år siden

Her er det vel mange avveininger. Ser man på menneskelig reproduksjon som noe som faktisk i fremtid i langt større grad kan dyrkes og ikke må gjennomgå dagens mest normale (tungvindte) metode ved at en mann spruter sin sæd inn i en kvinnes kjønnsorgan og er man så heldig/uheldig så medfører det en gravditet hvor barnet utvikles i en kvinnemage til barnet er klart til å fødes, er vel det vi nå diskutere en parantes i utviklingen.

Tvillingfødsler er jo ikke normen da, er det noe som en av åtti svangerskap det er snakk om. Men her endres det noe ved at kvinner er eldre når de i dag blir gravide samt at en del får satt inn mer enn et egg ved assistert befruktning.

Det er vel også noe større risiko for at noe går galt ved et tvillingsvangerskap enn ved et svangerskap med bare et foster.

Det er vel helt klart at ved assistert befruktning så kan man la være å sette inn flere enn ett egg og derav løse utfordringen ved at mor ikke ønsker seg tvillinger.

Ved gammeldags befruktning er det vel opplysning som må til at alder kan bety øket mulighet for at det kan blir tvillinger av det. Her er det vel at man i så fall kommer inn på avveiningen mellom kvinners frihet til å velge tidspunkt for å bli gravid og hennes muligheter for å velge ut fra konsekvensene av graviditeten og foregående valg.

Er det så etisk annerledes å ta bort et foster en et av flere eller alle? Det er vel ikke mengde som her er utfordringen for mange men at det i det hele tatt er mulighet til å velge.

Så hvordan ser man for seg at man tar bort valgene. Hvordan lovregulere det? Er det bare selve den assisterte aborten man mener man skal forby og så kan man droppe all opplysning om hvordan unngå å bli gravid med tvillinger og den enkeltes ansvar for å begrense mulighetene? For selv når man tror man overlatert alt til natruen og tilfeldighetene så gjør man sjeldent det her i Norge. Til det er helsevesenet litt for velutviklet. 

Kommentar #2

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Kvalifisert til å bære fram det levende?

Publisert over 5 år siden

Er det så etisk annerledes å ta bort et foster en et av flere eller alle? Det er vel ikke mengde som her er utfordringen for mange men at det i det hele tatt er mulighet til å velge.

Jeg tenker at hvis en mor begår et drap på sitt tvillingfoster, vil hun være istand til å oppfostre sin gjenpart med sitt harde hjerte? 

Kommentar #3

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Bravo

Publisert over 5 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tenker at hvis en mor begår et drap på sitt tvillingfoster, vil hun være istand til å oppfostre sin gjenpart med sitt harde hjerte?

Du viser her at du har et hjerte som er både hardt og mykt. Det dunker mykt for deg selv og din opplevede tanke for det ufødte barnet. For det er tross alt bare tanken for og om det som rører deg, noe annet har du tross alt ikke ansvar eller omsorg for. Der er det nok barnets mor som har ansvaret og omsorgen. At du som utenforstående har meninger om mange barns mødre er så sin sak. De, både barna og mødrene, slipper heldigvis å forholde seg til deg Knut R.

Det blir meget pluss i retorikk, jeg regner med at du fikk en varm følelse når du skrev ordene drap og harde hjerte. 

Kommentar #4

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Å mishandle sitt foster eller mishandle sitt barn kommer det ikke ut på det samme?

Jeg stilte spørsmålet, kanskje jeg tar feil?

Du har jo større innsikt skjønner jeg.

Kommentar #5

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Hallgeir Reiten. Gå til den siterte teksten.
et mer grunnleggende etisk perspektiv. Du står uansett overfor et stort og gjennomgripende etisk valg - som på alle måter synliggjør hva abort egentlig handler om: Å la leve og la dø.

Fosterreduksjon er en forskjønnende omskrivelse av en livsfiendtlig og uakseptabel handling etter mitt skjønn, og konklusjonen fra lovavdelingen i Justis og Beredskapsdepartementet må utfordres kraftig. Begrepsbruken tildekker også hvor dypt vi er sunket i vår rettighetsorienterte verden av forestillinger om at bare noe er teknisk mulig - og "medisinsk" forsvarlig, så skal etiske og moralske aspekter ikke ha noen plass i våre vurderinger.

Det er en uendelig trist utvikling som det er all grunn til å kjempe i mot

I prinsippet er situasjonen nå derfor blitt slik at to samlevende kvinner på statens bekostning (etter loven fra 2008), kan få utført kunstig inseminasjon for å bevisst føde farløse barn, for deretter få utført provosert abort på det ene av to barn, fordi hun (moren) ikke vil eller kan ta ansvaret for to farløse.

For; til forskjell fra singelabort, mener nødvendigvis kvinner som ønsker fosterreduksjon­ at de vil være i stand til  å bære fram og oppfostre et barn. Men, når departementet­ er av den oppfatning at fosterreduksjon av friske fostre er i tråd med abortloven, selv om loven faktisk ikke omtaler dette, må loven endres. Dette bør på ingen måte avgjøres av enkeltjurister (med  positive abortpreferanser) i departementet.

Ellers vil jeg anbefale Bernt Torvild Oftestad`s " Abortlovens Ideologi"

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11633356/#post_11633356

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere