Bernt Torvild Oftestad

125

Abortlovens ideologi

Man ville tro at det groteske ved såkalte tvillingaborter ville gjøre inntrykk. Det er en misforståelse. Hvorfor skal visse kvinner fratas retten til å få ett barn, når det er det de ønsker seg?

Publisert: 12. mar 2016

Ellen Hageman hevder i Vårt Land 7. mars: «Demokrati er ikke naturlig, og abortloven er ingen naturlov». Hun har helt rett.

Abortloven er et uttrykk for kultur og ikke natur. Den er basert på vår innsikt i naturprosesser og forutsetter en menneskeskapt teknisk-medisinsk kapasitet som vår moderne kultur har opparbeidet.

Den hviler dessuten på et praktisk-filosofisk postulat som er bærende for vår kultur: Mennesket er et fritt vesen med vilje til og mulighet for å realisere sine selvbestemte målsettinger for eget liv. Det skal ha herredømme over naturen.

«Smuggling». Abortloven skal på sin måte sikre at man beveger seg i retning av realisering av idealet for vår kultur. I amerikansk samfunnsdebatt anvender man begrepet «smuggling» når det hevdes meninger som egentlig er inkompatible med det ideologiske helhetssyn man eksplisitt står for.

I den norske abortlov møter vi tydelige tilfeller av «smuggling». I lovens § 1 anføres det som et mål for «samfunnet» (lovgiver/staten) «at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig».
Det skal kunne oppnås gjennom informasjon om seksualitet, samliv, tilbud om familieplanlegging og «etisk veiledning» for slik å «skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål».

Ingen føringer. I § 2 blir nødvendigheten av informasjon («om den bistand samfunnet kan tilby...») understreket enda en gang. «Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.»

Hvorfor skal samfunnet se det som et mål at antall aborter blir lavest mulig, når det er selvbestemmelsesprinsippet som gjelder? I et slikt prinsipp ligger ingen føringer for å vurdere antall aborter. Enhver abort som er legal - som skjer som følge av kvinnens egen bestemmelse - er som sådan etisk legitim. Antallet er her fullstendig irrelevant.

Det smugles en målsetting inn i loven som ikke er kompatibel med dens grunnleggende prinsipp. At mennesker treffer sine valg på grunnlag av kunnskap, anses som positivt i følge liberalistisk ideologi. Det gjør at man selv kan reflektere over valgets betydning.

Kunnskap? Men prinsippet om selvbestemmelse krever ikke uten videre kunnskap om det man vil gjøre. Hva slags kunnskap skulle kreves? Og hvor mye kunnskap osv.? Og hvordan og hvem skal måle om kunnskapsnivået er tilstrekkelig for å kunne få abort?

Lovgiverne har funnet grunn til å sikre selvbestemmelsen, for § 2 avsluttes med denne finurlige og uklare sats: «Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.»
Ved 12. svangerskapsuke setter loven en grense for selvbestemmelsen. Fra da av må krav om abort avgjøres av en nemnd, slik det var for alle før 1978. Hvordan man enn snur og vender på det, behandling i nemnd opphever selvbestemmelsen. Skjer det her et brudd og et ideologisk skifte i loven? Det kan se slik ut.

Men ser man loven under ett blir det sammenheng. Her kommer antropologien bak loven frem. I § 2 heter det: «Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde.»

I første fase av svangerskapet kan et foster fjernes uten krav om begrunnelse fra morens side. Når krav stilles, og de altså får stadig større tyngde, skyldes det at fosteret er på vei til å bli et fullgyldig menneske, dvs. at det har krav på frihet og andre rettigheter Den viktigste er selvbestemmelse over eget liv.

Fremmede motiver. Det har vært hevdet at abortloven avspeiler et etisk dilemma. Det er en lite adekvat observasjon. Men den har noen innsmuglede motiver som er «fremmede», dvs. ideologisk inkompatible.

Enkelte politikere har forsøkt å bruke disse motivene som åpninger for å få loven endret. Det har ikke ført frem. Mne loven skal forsvares uansett. Det er innlysende, for «fri abort» er nødvendig av hensyn til likestilling mellom kjønnene. Alt annet må vike for dette formål.
Man ville tro at det groteske ved såkalte tvillingaborter ville gjøre inntrykk. Det er en misforståelse. Hvorfor skal visse kvinner fratas retten til å få ett barn, når det er det de ønsker seg?

I Norge ble abortsaken avgjort på 1970-tallet. Fra offisielt kirkelig hold var motstanden nokså puslete. Andre saker som ny kirkeordning var viktigere enn det ufødte liv. Og Ingrid Bjerkås er i dag i ferd med å bli helgenforklart.

Nei, «abortloven er ingen naturlov.» Men den er en lov som skal redde mennesket fra naturen. Retten til frigjørende selvbestemmelse fra naturen er her overordnet andre rettigheter, som retten til liv. Den natur det her dreier seg om, er ikke bare natur. Fosteret er menneskelig liv.

Naturvern. Dermed støter vi ned til de spørsmål som burde engasjere oss. Hva er naturvern? Hva er formålet? Det å verne naturen holdes frem som en av de store etiske utfordringer. Men samtidig tillater vi ødeleggelse av mennesker nettopp som natur. Er det fordi voksne mennesker skal sikres frihet til selvbestemt livspraksis som ikke hindres av mennesker som møter dem som biologisk natur?

PUBLISERT I VÅRT LAND 12. MARS 2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
Nei, «abortloven er ingen naturlov.» Men den er en lov som skal redde mennesket fra naturen. Retten til frigjørende selvbestemmelse fra naturen er her overordnet andre rettigheter, som retten til liv. Den natur det her dreier seg om, er ikke bare natur. Fosteret er menneskelig liv.

Jeg trodde abortloven skulle redde mennesker (her kvinnen) fra andre mennesker. Forøvrig er kvinnen selv natur så jeg skjønner ingenting av hva "selvbestemmelse fra naturen" skulle bety.

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor skal samfunnet se det som et mål at antall aborter blir lavest mulig, når det er selvbestemmelsesprinsippet som gjelder?

Fordi abort handler om et dilemma hvor ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Man har, slik jeg ser det med rette, havnet på at kvinnen skal ha selvbestemmelsesrett, samtidig som en forsøker og legge til rette for at det blir færre graviditeter kvinner ikke ønsker, og ser på noen ordninger som skal gjøre at det er kvinnens ønske og ikke mulighet som avgjør om man kan velge å bære frem barnet.

Dette gjøres med hjelp, ikke tvang.

Det henger sammen i mitt hode.

Kommentar #3

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Dilemma?

Publisert nesten 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Fordi abort handler om et dilemma hvor ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Man har, slik jeg ser det med rette, havnet på at kvinnen skal ha selvbestemmelsesrett, samtidig som en forsøker og legge til rette for at det blir færre graviditeter kvinner ikke ønsker

Hvorfor er det et problem med uønsket graviditet?

Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor er det et problem med uønsket graviditet?

La oss starte med det åpenbare "uønsket". Et barn som ikke er planlagt, som kommer i en ubeleilig situasjon.

Et foster er ikke gitt samme beskyttelse som et fullbårent menneske. Det betyr ikke at det ikke har en verdi. Når man setter det opp med morens situasjon, så blir morens valg verdert høyere enn et fosters rett til å bli båret frem. Det er et dilemma hvor man har landet på den løsning en tenker er det beste alt tatt i betraktning.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere