Verdidebatt

Kvinner og lederskap i kirken

Det er positivt at Normisjon nå takker kristne feminister, særlig siden samme organisasjon tok klart avstand da KFUK–KFUM fikk kvinnelig generalsekretær.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Likeverd og likestilling mellom kjønnene er nøkkelpunkt i KFUK-KFUMs virksomhet, ledertrening og påvirkningsarbeid. Vi er en garantist for ivaretakelsen av det kristne helhetlige menneskesynet i kirkens barne- og ungdomsarbeid. Og vi er ikke minst stolte av hvordan så mange unge kvinner gjennom KFUK-KFUM, får en plattform for kirkelig lederskap.

Tok avstand. Det er positivt at Normisjons generalsekretær Anna Birgitta Langmoen Kvelland er takknemlig for kristne feministers innsats (Vårt Land 9. mars) og for kvinnelige teologers gjennomslag i kirken.

Det er ikke minst positivt med tanke på at samme organisasjon tok klart ­avstand da KFUK-KFUM som den første store kristelige organisasjonen i landet, fikk kvinnelig generalsekretær i 1986, prest Irene Wenaas Holte.

Senere har KFUK-KFUM hatt ytterligere to dyktige kvinner som generalsekretærer, Helga Haugland Byfuglien og Adelheid Firing Hvambsal.

Presterekruttering. 9. mars skrev Vårt Land om hvilken betydning et ­levende barne- og ungdomsarbeid i kirken har for rekrutteringen av prester til Den norske kirke.

KFUK-KFUMs betydning i så måte, ikke minst når det gjelder rekrutteringen av unge kvinner til presteyrket gjennom flere tiår, blir ikke nevnt. Men de er mange som nettopp kan fortelle om hvordan de i KFUK-KFUM møtte en forkynnelse og holdninger som åpnet vei til deres lederskap i kirken.

Stått opp. KFUK-KFUM har helt ­siden starten i 1880 stått opp for jenter og kvinners sak i kirke og samfunn.

Ta for eksempel læreren og misjon­æren­ Henny Dons. Hun var 25 år gammel da hun i 1899 utfordret sine medsøstre på en ledersamling i KFUK: «Unge kvinne, vi ber deg: Ta ansvar og ledelse i dine egne hender!»

Hun fulgte sin egen parole og ble en av Kristen-Norges store kvinnelige ­lederskikkelser på 1900-tallet. Barn, misjon og kvinnesak er stikkord som best beskriver hennes engasjement og virkefelt. Hun ble en banebryter på mange områder, og hennes administrative evner gjorde at det vokste og grodde etter henne.

Kvinnenes rolle. Et av de store spørsmålene i tiden var kvinners rolle­ i hjem og samfunn. I skrift og tale, gjennom sitt arbeid og sitt eksempel, fremmet Henny Dons kvinnenes rett og plass til å delta i arbeidet for Guds rike. Hun var en avholdt forkynner og foredragsholder i inn- og utland, i små grupper, på konferanser og stevner.

Hun var utsending ved internasjonale konferanser og misjonsmøter og innførte arbeidsformer som misjonsstudiekretser og misjonssommer- skoler i Norge.
Hun ivret for kvinnelige sekretærer/forkynnere i KFUK-KFUM og NMS. I 1911 var hun én av seks kjente kristne kvinner som appellerte til myndig­hetene om å tillate kvinner å tale i ­landets kirker. Hun var en kunnskapsrik formidler, og det var interessant og lærerikt å sitte under hennes talerstol.

Uredd
. I KFUK-KFUM var hun en ­aktiv og uredd forkjemper for like­stilling, og da generalforsamlingen i Norges Kristelige Ungdomsforbund (KFUK–KFUM) i 1905 vedtok at Forbunds­styret skulle bestå av fire kvinner og fem menn, ble Henny Dons valgt inn og satt som nestleder i periodene 1905–1917 og 1932–1941. Hennes engasjement for kvinnelig lederskap kom også til ­uttrykk da hun høsten 1940 sendte brev til biskop Berggrav og etterlyste kvinner i ledelsen av «Kristent Samråd for Den norske kirke».

På YWCA World Council (KFUK) i fjor høst fikk jeg en sterk påminning om hvordan den ene kvinnes selvfølgelighet fortsatt er den andres kamp. Det gjelder ikke bare globalt, men også lokalt i vår nære virkelighet.

KFUK-KFUM står opp for alle jenters rett til det som burde være selvfølgeligheter i kirke og samfunn.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11. MARS 2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt