Tor Øyvind Westbye

21

Håp for Bernie Sanders og det amerikanske demokratiet

Bernie Sanders presidentkampanje handler ikke bare om å ujevne forskjellene mellom fattige og rik. Den er også en kamp mot organisert politisk korrupsjon, og for å gjenvinne den demokratiske makten over USAs politiske prosesser.

Publisert: 7. mar 2016

Bernie Sanders kampanje er ikke død, selv om norsk presse ikke kan vente med å begrave ham levende. Super Thuesday 1. mars gav som ventet et stort forsprang til Hillary Clinton, men over helgen 5. - 6. mars har fire stater avholdt sine primærvalg, og av disse vant Bernie tre. Kansas, Nebraska og Maine gikk for Sanders, mens Louisiana valgte Clinton. I delegatfordeling kom de noenlunde likt ut, men Sanders gjorde det totalt best med 66 delegater mot Clintons 63. Det mest interessante resultatet var kanskje Kansas som har valgt “riktig” primærvalgvinner de siste 50 årene. Det vil si at delstatens valgvinner også har endt opp som partiets nasjonale kandidat i 100% av tilfellene de siste 50 årene. Kansas er den eneste staten som har spådd riktig utfall i alle valgene. Statistikk som dette er selvfølgelig ingen sikker vitenskap, men det kan hende at primærvalgsvelgerne i Kansas har en egen evne til å velge riktig kandidat. Så gjenstår det å se om Bernie Sanders kan gå videre til å overbevise nok velgere i de gjenstående statene til å ta igjen Hilarys forsprang. Han har allerede tatt igjen Hillarys ledelse med 50 prosentpoeng, og så lenge han fortsetter å vinne primærvalg er kampen langt fra over.

Her hjemme har media allerede konkludert. Hillary Clinton er den antatte vinneren av demokratenes primærvalgkamp. Derfor velger de å heller skrive om hvem hun kan ende opp med å velge som visepresident-kandidat enn om Sanders seiere over helgen. De fleste later til å være fornøyde så lenge demokratene vinner. Trump virker skremmende, mens Hillary Clinton fremstår som det trygge valget. Hennes ektemann, Bill Clinton var en godt likt president, trass kontroverser og skandaler, og han ble enormt populær i Norge da han som første sittende amerikanske president besøkte Oslo i 1999. Så burde vi ikke slå oss til ro med det? Være fornøyde med Hillary Clinton og feire den første kvinnelige amerikanske presidenten? Nei. Det er nemlig en grunn til at Robert Reich, den amerikanske økonomiprofessoren og tidligere arbeidsminister i Bill Clintons administrasjon heller har gitt sin støtte til utfordreren Bernie Sanders. Det handler blant annet om en høyesterettsavgjørelse kaltCitizens United v. Federal Election Commissionfra 2010, og konsekvensene den har fått for private selskapers innflytelse i amerikansk politikk. I enkle trekk kan vi si at avgjørelsen slo fast at private selskaper er å regne som mennesker, og at penger er å regne som ytringsfrihet. I praksis førte dette til at private selskaper fikk mulighet til å bruke ubegrensede midler på valgkampbidrag til sine foretrukne politiske kandidater, samt at de nå kunne finansiere kampanjer gjennom såkalte super-PACs (political action committee) med negativ omtale av de kandidatene de ikke likte. Det hadde ikke tidligere vært tillatt. I dissensuttalelsen fra høyesterettsdommer John Paul Stevens kan vi lese hva han mener om konsekvensene av dommen. "(it) threatens to undermine the integrity of elected institutions across the Nation. The path it has taken to reach its outcome will, I fear, do damage to this institution." Og videre: "A democracy cannot function effectively when its constituent members believe laws are being bought and sold."

Dette er et poeng som har blitt underkommunisert i den norske dekningen av den amerikanske valgkampen. Hillary Clinton er på alle måter en del av den politiske eliten i USA. Mer enn det, hun utgjør sammen med sin ektemann, Bush-familien og andre deler av toppsjiktet i de to partiene et amerikansk aristokrati av superrike yrkespolitikere og maktmennesker. Hun mottar enorme valgkampbidrag fra de store bankene og andre selskaper innen oljenæringen, våpenindustrien og den private fengelsindustrien, og har tjent mange titalls millioner på taleoppdrag for de samme institusjonene. Hun er allerede en del av det amerikanske oligarkiet, fåmannsveldet som gjennom sine allianser med de store konsernene og pengekreftene dominerer amerikansk politikk på bekostning av et reelt folkestyre. Det amerikanske oligarkiet har stått for avregulering av finansindustrien, motstand mot fornybar energi og har støttet kriger og intervensjoner i Midtøsten og andre steder i den 3. verden i årtier. Akkurat som Barack Obama gav et falskt løfte om “change” til amerikanske befolkningen og verden ellers, vil Hillary Clinton først og fremst representere de superrike og deres interesser og fremholde deres posisjoner i de internasjonale fora. Med Hillary Clinton kan vi vente oss flere kriger i Midtøsten, vi må se lenge etter effektive begrensninger på olje- og gassvirksomhet og de superrikes interesser i internasjonale handelsspørsmål vil gå fremfor interessene til utviklingslandene. Dermed er ikke Citizens United vs. FEC et smalt amerikansk spørsmål, men et globalt spørsmål ettersom ringvirkningene av den organiserte korrupsjonen som følger dommen når alle land i verden. 

Bernie Sanders er en diametralt motsatt kandidat når det kommer til disse spørsmålene. Han er et sterk motstander av dommen i høyesterett, og har uttalt at det vil være noe av det viktigste han kan gjøre som president å sørge for at dommen blir omgjort. Han har heller ikke etablert noen super-PACs til fordel for egen kampanje, og den store majoriteten av hans snart 5 millioner individuelle bidragsytere er vanlige folk som har gitt i snitt 27 dollar hver. Dette er i stor kontrast til Hillary Clinton som har storbanker som CitiGroup og GoldmanSachs som største bidragsytere. Begge bankene spekulerte i såkalte subprime-lån og måtte ta imot enorme hjelpepakker fra myndighetene og President Obama for å unngå å kollapse i 2008. Disse bankene var “too big to fail” under finanskrisen, men er faktisk bare enda større nå. Mens disse bankene finansierer Hillarys kampanje, har Sanders et helt annet budskap. “If a bank is too big to fail, it’s too big to exist. I would break them up!”. Ikke rart de ikke kan få kastet nok penger etter Hillary Clinton. Bernie Sanders har sterk støtte i befolkningen for sin tøffe linje mot de store bankene og Wall Street generelt, og Hillary Clinton forsøker å fremstå som like tøff for å fri til de samme velgerne. Troverdigheten hennes på dette spørsmålet er derimot svært lav, og det er lite overraskende tatt i betraktning de store donasjonene hun mottar fra disse bankene.  

Så spørs det om det holder for Bernie Sanders i 2016 å være den eneste ærlige og rene politikeren i valget, i et felt der motstanderene har enorme ressurser å hente hos de private selskapene og lobbyistene. Så langt i kampanjen har Clinton fått et sterkt forsprang. Skulle Bernie Sanders tape, ville det ikke bare være et tap for venstresiden i amerikansk politikk. Det ville også være et alvorlig tap for det amerikanske demokratiet. For nok en gang ville elitens kandidat ta seieren som følge av en enormt kostbar politisk kampanje, og som følge av super-PACs og de elite-dominerte amerikanske mediers definisjonsmakt. Citizens United og den organiserte korrupsjonen ville bestå, olje-, våpen-, og fengselsindustriens makt over de politiske prosessene ville bestå, og den amerikanske stat ville fortsette å fungere som den forlengede armen til multinasjonale konserners interesser i internasjonale fora. Selv om Sanders sjanser i valgkampen fremdeles er større enn det norske medier evner å formidle, er det nok mye å håpe på at han skal bli den neste amerikanske presidenten. Men den bevegelse han har skapt, og den økte politiske bevisstheten han har bygd omkring den politiske korrupsjonen blant USAs unge, vil uansett være en kime til en ny folkelig motstand mot eliten og de superrikes politiske dominans. Det er å håpe på at amerikanerne kan evne å vinne tilbake demokratiet og kontrollen over sine demokratiske prosesser fra de multinasjonale konserner og finansinstitusjoner, og at de selv om det politiske oligarkiet igjen kan notere seg en seier i 2016, så vil det være en pyrrhosseier. Vi kan håpe på at vi ved neste korsvei vil kunne se at de progressive kreftene samler seg igjen med ny dedikasjon og motivasjon bak nye kandidater. Kampen for demokratiet i USA er nemlig av global betydning. I en tid der fascisme og krig brer om seg, og klimaendringer truer selve livsgrunnlaget, trenger vi at USA igjen kan bli vestens skinnende ledestjerne, med en uttrakt hånd til fattige og krigsherjede land verden over. For det viktigste vi kunne fått i Bernie Sanders, var en president som tok faren for klimaendringer på virkelig alvor, som ledet an internasjonalt i en ny ambisøs klimapolitikk, og som vi kunne stole på ikke var påvirket av donasjoner fra oljebransen og deres allierte.

westbye.wordpress.com

Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Alle skremmes av Trump.

Publisert over 5 år siden

Jeg skremmes mer av Sanders som vil innføre sosialismen(kommunisme).

Kommentar #2

Tor Øyvind Westbye

21 innlegg  102 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Nivået på kritikken er ikke særlig høyt når du likestiller sosialisme med kommunisme. Bernie Sanders sier han er sosialdemokrat, og holder de nordiske velferdsstatene som et forbilde.

Kommentar #3

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

En ondsinnet filosofi

Publisert over 5 år siden

som har  resultert i at   60 mill fostre i USA fra 1973 og over 500 000 fostre i Norge er blitt drept siden abortloven ble innført.

Du får sette deg inn i historien.

Se mitt innlegg:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11554402/

Kommentar #4

Tor Øyvind Westbye

21 innlegg  102 kommentarer

Avsporing.

Publisert over 5 år siden

Jeg har ikke tenkt til å diskutere abortpolitikk i denne tråden. Innlegget handler om Bernie Sanders kandidatur, og kampen for å vinne tilbake demokratiet i USA. Dersom du ikke er interessert i å diskutere det, forslår jeg at du finner et annet innlegg å kommentere på.

Kommentar #5

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Mitt innlegg handler ikke om abort, men om marxsismens skadevikninger. Som kjent er sosialdemokratiet fundert på marxsisme.

Du har vel fått med deg at det store stridsspørsmålet i USA er abort?

Kommentar #6

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Et bra innlegg som tar for seg mye av det Bernie Sanders forhåpentlig vil stå for.

Likevel, selv om det utrolige skulle skje at han både ble presidentkandidat og til slutt ble valgt som president, hans muligheter til å få gjennomført noe av sitt program er nok ytterst små. Så demokratisk er ikke USA at oligarkene uansett ikke vil godta slikt - og de har også større makt til å gjennomføre sin politikk på tvers av en såpass radikal politiker som Sanders, president eller ei.

Kommentar #7

Tor Øyvind Westbye

21 innlegg  102 kommentarer

Not we, us

Publisert over 5 år siden

Bernie Sanders har hele tiden sagt at hans kampanje handler om noe større enn han selv. Hans viktigste kritikk av Barack Obama var at den sittende amerikanske presidenten ikke evnet å overføre entusiasmen og den folkelige oppslutningen fra sin 2008-valgkamp til en folkelig mobilisering for reell forandring i Washington. Oligarkene har mye makt, men fortsatt finnes det fri presse (hovedsakelig på internett) og selv om mange senatorer og kongressmedlemmer er kjøpt og betalt av pengeinteresser, er det forsatt mulig å støtte utfordrere. Bidragene til Sanders kampanje har vist at dersom folket mobiliserer er det mulig å fremme et kandidatur som går rett i strupen på wall-street, mainstream-media og parti-eliten. Dersom hans kampanjes strategier og appell kan videreføres til andre progressive kandidater kan denne bevegelsen sørge for å vippe republikanerne og elite-demokratene av pinnen både i senatet og kongressen. Og da ligger veien åpen for Sanders agenda. 

Kommentar #8

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Den frie pressen

Publisert over 5 år siden
Tor Øyvind Westbye. Gå til den siterte teksten.
Oligarkene har mye makt, men fortsatt finnes det fri presse (hovedsakelig på internett) og selv om mange senatorer og kongressmedlemmer er kjøpt og betalt av pengeinteresser, er det forsatt mulig å støtte utfordrere.

Tilsynelatende er den amerikanske pressen adskillig friere enn den norske. Den norske pressen synes å være mye mer displinert og slavisk følge det som makta (Regjering og større bedrifter) presenterer. Dessverre gjelder ikke dette bare innenrikspolitiske saker, men kanskje i enda større grad utenrikspolitiske. Eller kanskje det oppleves slik ettersom vi i utenrikspolitiske spørsmål gjerne kan finne en eller annen utenlandsk avis som presenterer nyheter og analyser vi ellers aldri får lese i norske.

Til en viss grad kan det kanskje skyldes at norske aviser er ganske små og på tross av statsstøtte, så har de ikke ressurser til gravejournalistikk, slikt koster, både politisk og økonomisk.

Til gjengjeld kan en snappe opp mange interessante nyheter både fra amerikanske og andre utenlandske medier. Men det er tidkrevende samt at det krever en del språkkunnskap. Jeg anbefaler steigan.no- Uansett hva en ellers måtte mene om personen, så er han en viktig kilde til å grave fram kunnskap som ellers aldri blir presentert i norske medier.

Og for all del, uansett hvordan det måtte gå med Bernie Sanders presidentkampanje, så har den vært positiv for det amerikanske folket.

Kommentar #9

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Demokratiet virker ikke i USA?

Publisert over 5 år siden

Så demokratisk er ikke USA sier Grape.

En oppsiktsvekkende uttalelse, demokratiet fungerer ikke?

Sannheten er at sosialisme er fullstendig "uamerikansk" og har ikke grobunn i USA. 

Det er lite sosialt nettverk nasjonalt i USA, men til gjengjeld er sosialt  arbeid godt drevet av mange private veldedige organisasjoner.

De mye lykkes for eksempel bedre   med integrering enn her hjemme pga disse organisasjoner.

Økonomien står friere i USA  fordi fagforeninger er sterkt svekket. Det er lett å få sparken, men også lett å få seg en ny jobb. De har ingen hær av statlig byråkrati som her.

Derfor har USA  vel den mest robuste økonomien med mange små foretak og er den som kommer seg fortest ut av en nedgangsperiode.

Den nordiske modellen er ikke noe å trakte etter. Når 10% av norsk befolkning er på uførtrygd og større andel kan det bli, sier det seg selv at dette ikke er bærekraftig i det lange løp. Som følge av dette er  hver tredje av oss ansatt i det offentlige. Den nordiske modellen ser vakker ut på papiret, men snart vil den falle som et korthus.

Når våre lønninger er 60% høyere enn på kontinentet og mange migranter sendes ut på arbeidsmarkedet, vil det bli en smertefull prosess i vår egalitære stat. Vi ser at ingen norsk ungdom (75% flipper ut)  tør satse på yrkesfag med all den tilstrømning av østeuropeiske håndverkere som fallbyr sine tjenester.  

Kommentar #10

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

USA er et oligarki

Publisert over 5 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Så demokratisk er ikke USA sier Grape.

En oppsiktsvekkende uttalelse, demokratiet fungerer ikke?

på linje med Russland.

Dette sier forskerne om USA:

Den økonomiske eliten dominerer:

Det sentrale punktet som kommer fram gjennom vår forskning er at den økonomiske eliten og de organiserte gruppene som representerer forretningsinteresser har vesentlig uavhengig påvirkningskraft på den amerikanske regjeringens politikk, mens massebaserte interessegrupper og vanlige borgere har liten eller ingen innflytelse.

Politikken til USAs regjering sjelden samsvarer med ønskene til majoriteten av amerikanerne, men favoriserer spesielle interessegrupper og lobbyorganisasjoner:

Når en majoritet av innbyggerne er uenige med den økonomiske eliten eller organiserte interessegrupper, taper majoriteten som oftest. Og videre, på grunn av en sterk tendens til å opprettholde status quo i USAs politiske system, er det slik et selv når et ganske stort flertall av amerikanerne ønsker forandring, så får de det vanligvis ikke.

Majoriteten mangler politisk makt:

Ikke bare har ikke vanlige innbyggere noen makt over de politiske beslutningene – de har liten eller ingen uavhengig innflytelse på politikken i det hele tatt.

Den øknomiske eliten har all makt:

Den økonomiske eliten utmerker seg ved å ha betydelig mer makt enn noen annen gruppe vi har studert når det gjelder å utforme USAs politikk.

og

Men vi tror at hvis utforming av politikken domineres av mektige forretningsorganisasjoner og et lite antall rike amerikanere, så er USAs krav på å kunne kalle seg et demokrati i alvorlig fare.

Dette gjaldt for perioden 1981 - 2002, neppe de store endringene fram til i dag.

Kommentar #11

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Det samme vil du si om Singapore. Lite demokrati og politistat? Men disse samfunn fungerer ihvert fall. Har det noe med storsilt europeisk migrasjon i forrige århundre?

Det merkelige er jo at de lite demokratiske statene har et stort påtrykk av emigrasjon, slik at mange mener det må settes opp grensegjerder?

Kommentar #12

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Knut Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Det samme vil du si om Singapore. Lite demokrati og politistat?

Det er nok lite Bernie Sanders kan gjøre med Singapore. Spørsmålet er, hva kan han oppnå i USA?

Sannsynligvis lite på det økonomiske og strukturelle plan. Først og fremst kan en håpe på at kan gi et løft og inspirasjon til de menneskene som ønsker et bedre samfunn.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere