Tina Bru

Stortingsrepresentant
2

Kontantstøtten bør utfases, barnetrygden avvikles

Vi trenger en velferdsreform for barn og familier. Noen ordninger har utspilt sin rolle. Barnetrygden bør avvikles. Kontantstøtten og ordningen med overgangsstønaden bør utfases.

Publisert: 7. mar 2016

Vi nordmenn liker å si at vi bor i et av verdens mest likestilte land. Men selv om vi har lykkes med likestillingen på flere områder, har vi fortsatt en lang vei å gå. 40 prosent av norske kvinner jobber deltid, mange ufrivillig.

LES OGSÅ Erik Lunde: Barns beste og familiens behov først

Kvinner tjener i gjennomsnitt fortsatt rundt 85 prosent av hva en mann tjener. Vi har et av verdens mest segregerte arbeidsmarkeder. Vi mener det er på tide med en velferdsreform som kan gi mer likestilling, bedre oppvekstsvilkår for barn, og økt ­arbeidsdeltagelse.

Familien er samfunnets grunnpilar og danner utgangspunkt for mulighetene man får ellers i livet. Nettopp derfor henger også likestillingspolitikken og familiepolitikken sammen.

Samtidig kan ikke politikken løse alt, og det må også finnes grenser for politikk. Familier og individer må kunne ta selvstendige valg, og vi kan ikke regulere oss ut av alle likestillingsutfordringer.

Hvert eneste år bruker den norske stat milliarder av kroner på familiepolitikken. Likestilling har aldri vært, og skal ikke være, det fremste eller eneste målet. Men Høyres likestillingsutvalg mener det er på tide å spørre om vi kan få mer likestilling og velferd ut av hver krone vi bruker.

Enklere å få barn tidligere. Alderen til førstegangsfødende i Norge har aldri vært høyere, og nærmer seg 30 år. Mulighetene for å bli gravid synker etter fylte 30 år, og faren for komplikasjoner i svangerskapet øker.

Samtidig er aborttallene høyest i aldersgruppen 18 til 25 år. Forskning viser også en sammen­heng mellom tidspunktet kvinner får barn, og når de begynner å tape både karriere- og lønnsmessig i arbeidslivet, sammenlignet med menn. Når kvinner får barn stadig senere i livet, er de også borte fra arbeidslivet på et tidspunkt hvor karriereutvikling for mange skyter fart.

Vi skal ikke tvinge folk til å få barn tidligere, men vi kan legge til rette for at det blir noe mer økonomisk gunstig enn i dag. Vi foreslår derfor å:
• Øke forsørgerstipendet.
• Øke engangsstønaden til 1G og gjøre den om til en ordning som utbetales over ett år, slik at studenter og andre som ikke er i arbeid kan få en litt romsligere start på familielivet.
• Gjøre barnehage gratis for studenter, og utvide tilbud med gratis barnehage for lavinntekts­familier. Det bør knyttes krav til aktivitet eller arbeid for å motta et slikt tilbud.
• Øke bostøtten til studenter med barn.

Utspilt sin rolle. Dersom vi skal sikre velferdsstatens bærekraft for fremtiden, må alle delta. Vi bør derfor legge til rette for at det skal bli enklere og attraktivt for kvinner å delta i arbeids­livet, og at de som ønsker det skal kunne­ jobbe heltid.
For å oppnå dette mener vi det trengs en helhetlig gjennomgang av alle ordninger rettet mot barne­familiene. Noen ordninger har utspilt sin rolle, noen fungerer som skjulte fattigdomsfeller, og noen er for lite treffsikre.

Barnetrygden er et eksempel på en ordning som koster staten store penger – 15 milliarder årlig. Vi mener disse pengene kan brukes på en bedre måte. Barnetrygden betyr svært lite for de ­aller fleste, og veldig mye for noen få. Vi anerkjenner selvsagt hva den betyr for enkelte, og mener derfor at et bortfall av barnetrygden må balanseres ut gjennom en styrking av andre ordninger for de aller minst ressurssterke familiene.

Avvikles. Som et underliggende prinsipp bør vi i større grad bevege oss bort fra kontantytelser, og mot et bedre offentlig tjenestetilbud i kombinasjon med skatteincentiv som både styrker familienes private økonomi og arbeidslinja. For Høyre er det et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe.
Vi mener derfor at:
• Barnetrygden bør avvikles.
• Kontantstøtten bør utfases.
• Ordningen med overgangsstønad bør utfases.

Erstatning. Til erstatning for disse ordningene mener vi følgende endringer bør gjennomføres:
• Endre dagens skatteklasse 2 fra å være en gunstig skatteklasse for dem som har forsørgeransvar for ektefelle, til en gunstig skatteklasse for dem som har forsørgeransvar for barn. Dette må innrettes slik at fradraget blir større dersom begge foreldre er i arbeid.
• Sikre barnehageplass til alle ett-åringer og rullerende opptak.
• Gjøre barnehage gratis for lavinntektsfamilier (evt. mer bruk av gratis kjernetid), og vurdere å stille krav til aktivitet/arbeid i forbindelse med gratis barnehageplass.
• Vurdere å gjøre SFO billigere/gratis for lavinntektsfamilier.
• Gi økte rammer til startlån for barnefamilier og særlig til enslige forsørgere.

Arbeide mer. Vi mener det er på tide med en velferdsreform for mer likestilling, bedre oppvekstsvilkår for barn, og økt arbeidsdeltagelse. Våre forslag vil styrke incentivene for å jobbe, og jobbe mer heltid – som er viktig for kvinners likestilling og evne til å være økonomisk selvstendige. Samtidig vil barnefamiliene få et bedre tjenestetilbud, og nyte av et skattefradrag i en tid familiene har store utgifter. Og gjør vi det enklere å velge å få barn litt tidligere enn i dag, kan vi oppnå bedre likestilling i arbeidslivet på sikt, og gjøre hverdagen til unge foreldre enklere i dag.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7.3.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Svein Inge Olsen

101 innlegg  101 kommentarer

strutsepolitikk

Publisert rundt 5 år siden

Dette er noe av det mest provoserende jeg har hørt om, og veldig lite tidsmessig riktig. Hele verden og Norge inkludert snakker om alvoret i en stadig større ulikhet. Hvis man fjerner den lave barnetrygden risikerer man enda verre tilstander. Det å bake den inn i SFO og barnehage er strutsepolitikk, for hvor lenge er barna der? Mine barn sluttet å gå på SFO når de var 8 år, så da lurer jeg på hvor aleneforeldre skal hente noe ekstra i de neste ti årene frem til barnet er voksen? Det er i disse årene utgiftene med barn er størst. 

Minner om at din partifelle Kåre Willoch mener de siste sittende regjeringer har stjålet store beløp fra barnefamilier ved å ikke øke barnetrygden

Kommentar #2

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

2.1

Publisert rundt 5 år siden

Det året jeg ble født, i 1973 var sist gang Norge hadde et samlet fruktbarhetstall over 2.1 som er det nivået som skal til for å holde folketallet stabilt. Dette er visst noe som politikerere har et nokså avslappet forhold til, f.eks. langt mer avslappet enn f.eks. kjerneinflasjonen og ande økonomiske indikatorer. Denne nonchalante holdningen er et mysterium for meg. Man er jo så utrolig opptatt av om temperaturen kommer til øke mer enn 1.5 grader, men om vår kultur og folk eksisterer i fremtiden, eller om fremtiden blir en sammenhengende depresjon som følge av stadig synkende barnekull, nei - det er ikke så viktig. 

Tina Bru er sikkert velmenende nok, men hun er ikke så opptatt av disse spørsmålene - for henne er likestillingen viktigst! Ja, det blir en nydelig gravstøtte for det norske: de var likestilt helt til det siste!

Mellom linjene hører jeg hvordan hun tenker: Familier er vel og bra, men de er også litt i veien for likestillingen. Det er likestillingen vi må fikse! 

Forsåvidt er jeg enig med henne at det burde gjøres tiltak for å skyve tidspunktet for barnefødsler nedover mot tyveårene igjen, men virkemidlene er usle i forhold til den kritiske situasjon landet er i. Her snakkes det om at vi bruker "milliarder på familiepolitikk", som om hun nærmest tenker at her gjør vi *mye*. I virkeligheten er det jo barnefamiliene som bruker mange ganger så mange milliarder på å skaffe samfunnet en fremtid. Alle som velger barnløshet kan ikke sis å bidra til samfunnet på samme måte, for uansett den innsats de legger ned, så kan det ikke måles mot nye generajoner. Det virker på meg som om Tina Bru ikke forstår dette tilstrekkelig godt nok, hun kikker tydeligvis ikke lenger inn i krystallkulen enn til neste valg eller så.

Nå er det mulig at politikere kan gjøre lite med denne trenden - kanskje er det sånn. Men de forsøker heller ikke! Ærlig talt tror jeg ikke de innser alvoret. 

Kommentar #3

Trond Inge Tappel

0 innlegg  2 kommentarer

Foreldretilknytning

Publisert nesten 5 år siden

I dag er den siste lille biten av gjenværende kontantstøtte kun for barn fra 1 til 2 års alder. Med sitt kutt av kontantstøtten sørger Høyre for at barna må ut i barnehage ved 12 måneders alder. Barn er forskjellige! Noen er klare for dette andre ikke. Å kutte kontantstøtten er en usosial løsning som sørger for et enda mer strømlinjeformet barneoppdragelsesregime. Man står i fare for å undergrave betydningen av foreldres tilknytning til barnet.

Argumentet med at kontantstøtten står i veien for integrering av innvandrerbarn er ikke lenger et gyldig argument da støtten ikke gjelder for barn over to år. 

Kommentar #4

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Tina Bru. Gå til den siterte teksten.
40 prosent av norske kvinner jobber deltid, mange ufrivillig.

LES OGSÅ Erik Lunde: Barns beste og familiens behov først

Kvinner tjener i gjennomsnitt fortsatt rundt 85 prosent av hva en mann tjener. Vi har et av verdens mest segregerte arbeidsmarkeder.

Mange jobber deltid ufrivillig og det er et problem.

Men mange kvinner jobber også frivillig deltid,  mange kvinner velger å sette tid sammen med barn foran arbeid. Er dette egentlig et problem? Er det et problem at mange kvinner velger annerledes enn mange menn?

At kvinner i gjennomsnitt tjener rundt 85 prosent av hva en mann tjener innebærer jo ikke at en kvinne betales mindre for den samme jobben hvis hun velger å jobbe like mye.

Kommentar #5

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Svein Inge Olsen. Gå til den siterte teksten.
Minner om at din partifelle Kåre Willoch mener de siste sittende regjeringer har stjålet store beløp fra barnefamilier ved å ikke øke barnetrygden

Jeg gir deg 15 kr. Har jeg da stjålet 5 kr fra deg fordi jeg ikke ga deg 20 kr??

Kommentar #6

Torry Unsgaard

10 innlegg  496 kommentarer

Nei!

Publisert nesten 5 år siden
Tina Bru. Gå til den siterte teksten.
Kontantstøtten bør utfases.

Ønsker Høyres likestillingsutvalg å få alle 1-åringer i barnehage?  Det foreslåes i hvert fall sterke økonomiske virkemidler for å få til det.

En plass i kommunal barnehage for en 1-åring subsidieres i dag av det offentlige med ca 200 000 kroner. Dersom foreldrene selv passer barnet, subsidieres de med ca tredjeparten i form av kontantstøtte.  Denne forskjellsbehandlingen blir betydelig forverret ved å ta bort kontantstøtten. Jeg trodde ikke at det var god høyrepolitikk å satse på offentlige løsninger når private kan gjøre jobben for tredjeparten av prisen.

Hva er best for et barn på ett år? Det må vel være det vesentlige? For noen kan barnehage være det beste alternativet, for andre vil dette slett ikke være tilfelle.  På nettet finnes det mengder av litteratur om forskning som viser at en brå overgang fra egenpass til barnehage kan være tøff for mange små. Foreløpig vet vi altfor lite om de psykiske virkningene av denne overgangen. Mye tyder på at dette ikke er bra for alle.

Hvem kan best vurdere hva som er best for barnet? Jeg mener det må være foreldrene.  Derfor er det viktig at de får valgfrihet, og at valget som gjøres ikke blir altfor tyngende rent økonomisk.

Kontantstøtten for ettåringer bør beholdes, og helst økes betydelig.

Kommentar #7

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Jeg gir deg 15 kr. Har jeg da stjålet 5 kr fra deg fordi jeg ikke ga deg 20 kr??

Analogien er feil, fordi de pengene som du "gir" er ikke dine egne. Det er fellesskapets. Barnefamilier har en mye større økonomisk byrde i forhold til resten av fellesskapet, og at det ikke skulle kompenseres fra storsamfunnet (med lavere skattesats og/eller forskjellige former for trygd) ville være det samme som å overføre verdier fra dem med barn til dem uten barn, hvilket igjen er å belønne det som ikke ganger samfunnet, i tillegg til at det ville være urimelig.

Kommentar #8

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Analogien er feil, fordi de pengene som du "gir" er ikke dine egne. Det er fellesskapets.

"Fellesskapets penger"... bortsett fra inntekter fra statseide bedrifter, så er alle penger stat og kommune forvalter skattebetalernes penger.

Skattebetalernes penger tilhører ikke i utgangspunktet "felleskapet", men Stortinget (som jo er valgt av skattebetalerne) har stiftet lover som gir staten rett til å ta en del av skattebetalernes penger og rett til å omfordele disse pengene. Hverken når staten tar penger fra skattebetalerne eller når staten gir disse pengene til andre kan man bruke ord som "stjålet" slik Olsen gjør.

Kommentar #9

Svein Inge Olsen

101 innlegg  101 kommentarer

"stjålet"

Publisert nesten 5 år siden

Barnetrygden har stått stille i årevis. Sånn sett har staten tatt penger fra småbarnsfamilier, ifølge Willoch. Det er retorikk slik Isak her stiller spørsmål.

Selvsagt er barnetrygden noe som er gitt i utgangspunktet, men det er demokratiets midler. Sånn sett kan man gjerne bruke ordet "stjålet" uten at det blir feil. Når Willoch kan, så kan jeg.

Men det mest forunderlige er den forenklede måten å tenke på som Tina Bru her utøver. Ja, man kan bytte barnetrygden med gratis SFO, men hva skal da barneforeldre med barn over SFO-alder ha å leve på, når trygd eller en inntekt er for lite? Det er i alderen 10 til 18 barn koster mest. 

Kommentar #10

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Svein Inge Olsen. Gå til den siterte teksten.
Ja, man kan bytte barnetrygden med gratis SFO, men hva skal da barneforeldre med barn over SFO-alder ha å leve på, når trygd eller en inntekt er for lite?

Tja, man kunne jo senke skattetrykket og la folk beholde mer av sine egne penger?

Kommentar #11

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Kommer dette fra Høyre?

Publisert nesten 5 år siden
Tina Bru. Gå til den siterte teksten.
Vi mener det er på tide med en velferdsreform for mer likestilling, bedre oppvekstsvilkår for barn, og økt arbeidsdeltagelse.

Det er rart og betenkelig at Høyre foreslår mindre valgfrihet for barnefamilier. Høyres erstatning for barnetrygden og kontantstøtten er i stor grad preget av at barna skal institusjonaliseres mer enn det de er i dag. Det skal være vanskelig å velge selv om man ønsker at barna skal gå i barnehage eller SFO. Målet er større arbeidsdeltakelse, noe man oppnår med større incentiv for å stå i jobb, og mindre incentiv for å være hjemme med barna. Men er det riktig at barnefamiliene ikke skal kunne velge å være hjemme med barna?

Det rimer ikke at Høyre foreslår større statlig kontroll med barna våre, men når Bru argumenterer for en velferdsreform er "bedre oppvekstvilkår" et av argumentene. "Bedre oppvekstvilkår" er ikke det samme som at staten tar større del av ansvaret for barna enn det de allerede gjør idag. Dette burde Høyre vite bedre enn de fleste.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere