Verdidebatt

Hjelp mot ekstremvær

Mange småbønder i India får viktig norsk hjelp til å drive landbruk i tiltakende ekstremvær.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skrevet av Udaya Sekhar Nagothu, seniorforsker ved NIBIO Miljø og naturressurser og Kathrine Torday Gulden, kommunikasjonsrådgiver ved NIBIO Miljø og naturressurser. 

Innlegget blir publisert i Vårt Land lørdag 5. mars 2016.
Foto: Ragnar Våga Pedersen/NIBIO

Vårt Land skrev 24. ­februar om de store problemene knyttet til tørken i India. Samtidig rammer flom andre deler av landet, for eksempel har beboerne i og rundt Chennai i Sør-India nylig opplevd de verste flom­episodene på hundre år.

Disse ekstreme værhendelsene har store konsekvenser for Indias landbruk, økonomi, matproduksjon og matsikkerhet. Og som Vårt Land skriver: Hvert år begår tusenvis av indiske småbrukere selvmord på grunn av langvarig tørke som gjør at bøndene ikke kan fø ­familien og ­betjene sin gjeld. Og hundretusenvis av bønder forlater årlig småbrukene sine til fordel for storbyene der det kanskje er en jobb med lønn å oppdrive.

Økt belastning. Dødsfallene, så vel som masseutvandringen, er uheldig av flere grunner. Færre bønder til å drive frem landbruk, betyr blant annet økt belastning på dem som er igjen, noe som går spesielt utover kvinner og deres barn som ofte er helt avhengige­ av småbruksdriften for egen overlevelse. Lønnen ektemannen hever i byen er sjelden bra nok til å kunne løfte familien ut av fattigdommen de lever under.

Hadde familien hatt mer ressurser, kunne de for eksempel ha investert i bedre teknologi for å øke sin produksjon, selv ­under dårlige værforhold. I stedet går som regel den økonomiske vinningen til husbonden opp i spinningen grunnet dyre levekostnader. Svært lite går tilbake til gården og familien som lever av den, noe som kan ha negative konsekvenser i form av manglende utdannelse, så vel som under- og feilernæring.

Klimavarsling. Dette ser vi også i stadig økende grad i Kina og flere andre land i Sørøst-Asia, Midtøsten og Afrika. Dessverre er det slik at myndighetene i de fleste utviklingsland ikke har tilstrekkelig erfaring med, økonomi eller kunnskap til å alene kunne håndtere alle utfordringene klimaendringene fører med seg. Derfor er det godt at et land som Norge, som har økonomisk mulighet og har spesialistkompetanse innen klimavarsling, planteskadegjørere og fornybar energi, tar ansvar. Slik kan vi hjelpe til der det er behov for klimatilpasning for å sikre en tilstrekkelig levestandard i disse landene. Ett eksempel på et norsk utviklingsprosjekt som er igangsatt i forbindelse med dette, er ClimaAdapt, finansiert av Utenriksdepartementet gjennom Den norske ambassaden i New Delhi i India. Prosjektet, som blir koordinert av NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi, pågår i tre av Indias delstater: Andhra Pradesh, Telangana og Tamil Nadu.

Målet er å heve kompetansen til indiske småbrukere og deres evne til å tilpasse seg et endret klima i måten de driver landbruk på. Det er blant annet utviklet og implementert innovativ teknologi, slik at småbrukerne kan opprettholde sin matproduksjon til tross for ekstremværet som nok ikke kommer til å avta.

Ved å sørge for at den nye teknologien er miljøvennlig, har det også vært et mål i prosjektet at klimagassutslippene fra indisk landbruk vil være betraktelig lavere i fremtiden sammenliknet med nivået de ligger på i dag.

Vellykket. Arbeidet i Clima­Adapt har vært vellykket. I samarbeid med indiske beslutningstakere og småbrukere har prosjektpartnerne fra Norge og India, takket være den betydelige støtten fra norske myndigheter, bidratt til at en ny landbrukspraksis og -politikk er blitt iverksatt i delstatene der prosjektet pågår. ClimaAdapt har engasjert indiske beslutningstakere fra øverste hold så vel som småbrukerne på grasrotnivå, og det er stor optimisme å spore blant alle som er og har vært involvert i prosjektet.

Uten økonomisk støtte fra norske myndigheter hadde ikke et prosjekt som ClimaAdapt vært mulig. Det er med andre ord viktig at Norge fortsetter å ­bidra med midler og kunnskap i lignende prosjekter for å sikre fremtidig matproduksjon og -sikkerhet i land som ikke nødvendigvis har mulighet til å ta tak i problemene selv.

Denne typen kunnskap er spesielt nødvendig i land som er fullstendig avhengig av sitt landbruk og der ekstreme værepisoder kan ha katastrofale følger for matproduksjonen for en stadig økende befolkning. Forhåpentligvis vil klima­avtalen fra Paris resultere i håndfaste tiltak som tar truslene klima­endringene ­fører med seg på alvor, både her til lands og i utlandet. For å sikre fremtidig matproduksjon og -sikkerhet, et endret klima til tross, må vi handle nå, og det er viktig at Norge fortsetter å ta sin del av globale ansvaret.

* Se filmen ClimaAdapt: Adaptation through innovation som tar for seg hvordan klimaendringer og ekstremvær påvirker indiske småbruk og bøndene som driver dem. Filmen viser hva de norske og indiske samarbeidspartnere i ClimaAdapt-prosjektet gjør for å få bukt med disse problemene. Betydningen av å involvere småbrukere i prosjektarbeidet, kvinner inkludert, blir også belyst.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt