Hans Morten Haugen

65

Stat for det jødiske folk?

Dersom et lovforslag som vil definere Israel som en stat for det jødiske folk faktisk vinner gjennom i Knesset er det neppe sannsynlig at det vil bli færre stater som vil uttrykke sine bekymringer med å betrakte Israel som jødisk stat.

Publisert: 29. feb 2016

Den israelske regjeringen har fremmet en såkalt Basic Law som innebærer en bevegelse vekk fra å forstå Israel som en sekulær og demokratisk stat. Videre innebærer loven ytterligere fremmedgjøring for de omtrent 24 prosent av Israels innbyggere som er palestinere (offisielt israelske arabere) eller som har annet opphav.

Formålet med loven synes å være å styrke forbindelsen mellom staten Israel og jøder over hele verden, og å ha rettslig hjemmel for å usynliggjøre alt «ikke-jødisk». Det heter riktignok i lovforslagets artikkel IV.2: «Arabisk skal ha en spesiell posisjon i staten», men arabisk skal ikke lenger være offisielt språk.

I tillegg til disse formålene, er endringen også motivert ut fra interstatlige forhold. I samtale med Israels ambassadør Raphael Schutz hevdet han at det i Europa er stater som ikke lenger vil anerkjenne Israels karakter som en jødisk stat. Selv om det opplagt er mange som vil se det utfordrende å både fungere som jødisk stat og demokratisk stat, er dette grunnlaget de aller fleste statene i verden faktisk har basert sin anerkjennelse av staten Israel på.

Dersom lovforslaget faktisk vinner gjennom i Knesset er det neppe sannsynlig at det vil bli færre stater som vil uttrykke sine bekymringer med å betrakte Israel som jødisk stat.

Det som gjør staten Israel spesiell er ikke dens religiøse legitimitet. Som Ole Christian Kvarme tydeliggjorde i Vårt Land 29. oktober 2016, i etterkant av Bispemøte-foredraget tre dager tidligere, er staten Israel et resultat av menneskers verk.

Tre forhold gjør staten Israel spesiell: 1) Mangel på grunnlov, noe Israel deler den med noen andre stater, som Storbritannia. Uansett gjør denne mangelen at det er lettere å fremme lovforslag uten at en grunnlov stiller skranker for hva lover kan si.

2) Mangel på definerte yttergrenser, der verdenssamfunnet baserer seg på at de såkalte 1967-grensene (våpenhvileavtalen fra 1949) utgjør Israels folkerettslige grenser. Israel har enn annen forståelse, uttrykt gjennom offisielle anneksjoner av Øst-Jerusalem og Golan og uoffisielle anneksjoner av de såkalte C-områdene på Vestbredden. Det er verdt å merke seg at artikkel 6 i lovforslaget sier at staten vil «promotere jødisk bosetting i sitt territorium», et territorium som staten Israel selv aldri vil avklare.

3) Etterlegitimering utfra gamletestamentlige løfter. Selv om Erklæringen om etableringen av staten Israel fra 14. mai 1948 viste til “deres land” som folket “beholdt troen på” (kept faith with), viser den ikke til Gud, og bruker bare begrepene «historisk og tradisjonell tilknytning», ikke «religiøs tilknytning». Dette skyldes naturligvis at sionistbevegelsen opprinnelig var primært sekulær og sionistisk, selv om de såkalte sionistiske revisjonistene (Ze’ev Jabotinsky) sto for en annen linje. Først etter 1967-erobringene vokste det frem en sionisme som hovedsakelig legitimerte seg religiøst, og dette er nå den sentrale innflytelsen innen sionismen. Den religiøse sionismen mener staten Israel har et guddommelig mandat.

Hva er problematisk med dette? Det er naturligvis problematisk at det jødiske og det demokratiske forrykkes til fordel for det jødiske, og lovutkastet kan – dersom det blir vedtatt – åpne opp for en ytterligere bevegelse vekk fra reelt demokrati for alle borgere. Like alvorlig er at en insistering på å definere seg selv religiøst spiller ballen rett i hendene på islamistiske aktører i regionen, som forstår landområder, også området mellom Jordandalen og Middelhavet, å være Islams land. Dette innebærer at Israel-Palestinakonflikten blir en religiøs konflikt, hvor reelle løsninger umuliggjøres.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Et demokrati for jøder

Publisert rundt 5 år siden
Hans Morten Haugen. Gå til den siterte teksten.
Hva er problematisk med dette? Det er naturligvis problematisk at det jødiske og det demokratiske forrykkes til fordel for det jødiske, og lovutkastet kan – dersom det blir vedtatt – åpne opp for en ytterligere bevegelse vekk fra reelt demokrati for alle borgere

Lovforslaget i Knesset er nok bare en formalisering av det som Israel har hevdet helt siden statens etablering i 1948. Landets nye statsminister, David Ben Gurion, fikk like etterpå en henvendelse fra FN med spørsmål om hva slags stat den nye nasjonen var. Svaret var "et jødisk demokrati."

Og slik et av de arabiske medlemmer i Knesset en gang sa: "Systemet er demokratisk overfor jøder og jødisk overfor arabere."

Spørsmålet til Hans Morten Haugen er imidlertid høyst relevant, for så sent som i januar i år stemte Knesset i mot et forslag fra arabiske Jamal Zahalka om et tillegg til Basic Laws med titelen Menneskeverd og Frihet hvor Zahalka hadde argumentert som følger: "Enhver grunnlov i moderne land begynner med å understreke prinsippet om likhet for sine borgere. Selv udemokratiske land tar med dette som en prinsippiell lov, og betrakter det som en hjørnesten for ethvert moderne politiske system, inkludert demokrati, som synes umulig og meningsløst uten likhet."

For, som tidligere formann i israelsk Høyesterett Aharaon Barak en gang uttrykte det: "Israel er forskjellig fra andre land. Det er ikke bare en demokratisk stat, men også en jødisk stat."

I klartekst er Israel m.a.o. ingen stat for alle sine borgere, noe som Naftali Bennet også bekreftet for et års tid siden: "Null-toleranse for en nasjonal identitet annet enn en jødisk identitet."

Kommentar #2

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Sionismen

Publisert rundt 5 år siden
Hans Morten Haugen. Gå til den siterte teksten.
Hva er problematisk med dette? Det er naturligvis problematisk at det jødiske og det demokratiske forrykkes til fordel for det jødiske, og lovutkastet kan – dersom det blir vedtatt – åpne opp for en ytterligere bevegelse vekk fra reelt demokrati for alle borgere. Like alvorlig er at en insistering på å definere seg selv religiøst spiller ballen rett i hendene på islamistiske aktører i regionen, som forstår landområder, også området mellom Jordandalen og Middelhavet, å være Islams land. Dette innebærer at Israel-Palestinakonflikten blir en religiøs konflikt, hvor reelle løsninger umuliggjøres.

Jødene har et helt annerledes forhold til sin religion enn vi her i vesten har til kristendommen. Setter man seg inn i sionismen vil man lettere forstå deres forhold til jødedommen, andre jøder og landet Israel, og vil forstå at dette lovforslaget egentlig er helt naturlig.

Når Gullberg påstår at dette betyr at Israel ikke er en stat for alle sine borgere blir det feil. Israel er tydelige på at de er en jødisk stat, men har samtidig langt større toleranse for islam og andre religioner enn det vi har i her i Norge og i vesten. Det blir også mye for enkelt å bringe inn påstand om nasjonal identitet. Arabere lever med sin nasjonale identitet selv om de ikke er jøder. Det har de gjort siden 1948.

Kommentar #3

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Ganske uinteressant..

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Israel er tydelige på at de er en jødisk stat, men har samtidig langt større toleranse for islam og andre religioner enn det vi har i her i Norge og i vesten.

At Israel har en "langt større toleranse for islam og andre religioner enn vi har her i Norge og i vesten" avhenger nok litt av øyenene som ser. Og om vi godtar påstanden, vet jo ingen hvor lenge dette vil vare.

Uansett bør Halsne kunne være med på at det er problematisk når nasjonalforsamlingen i en stat som gjerne vil bli oppfattet som både vestlig og demokratisk ikke vil innføre lovbestemt likhet for alle borgere som en del av deres "grunnlov".

Kommentar #4

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.
Uansett bør Halsne kunne være med på at det er problematisk når nasjonalforsamlingen i en stat som gjerne vil bli oppfattet som både vestlig og demokratisk ikke vil innføre lovbestemt likhet for alle borgere som en del av deres "grunnlov".

Her blander du begrepene Gullberg. Nasjonalstat har ikke noe med likhet eller diskriminering å gjøre.

Men det er ikke så rart at vi ser med bekymring på dette. I Europa fjerner vi oss mer og mer fra tanken om en nasjonalstat. Og spesielt at den bygger på en felles forståelse av hva som er rett og galt. Israel går motsatt vei. Personlig tror jeg ikke på vår metode.

Kommentar #5

Roald Øye

396 innlegg  2311 kommentarer

Israel har et guddommelig opphav.

Publisert rundt 5 år siden
Hans Morten Haugen. Gå til den siterte teksten.
Den religiøse sionismen mener staten Israel har et guddommelig mandat.

Hva er problematisk med dette? Det er naturligvis problematisk at det jødiske og det demokratiske forrykkes til fordel for det jødiske, og lovutkastet kan – dersom det blir vedtatt – åpne opp for en ytterligere bevegelse vekk fra reelt demokrati for alle borgere. Like alvorlig er at en insistering på å definere seg selv religiøst spiller ballen rett i hendene på islamistiske aktører i regionen, som forstår landområder, også området mellom Jordandalen og Middelhavet, å være Islams land. Dette innebærer at Israel-Palestinakonflikten blir en religiøs konflikt, hvor reelle løsninger umuliggjøres.

Kristensionister har siden 1948 forstått at denne konflikten er en religiøs konflikt, "hvor reelle løsninger umuliggjøres". De kan nå være fristet til å si til Hans Olav Haugen: Velkommen etter! Historien etter 1948 viser tydelige spor av "Guds finger" i det som skjedde på bakken (bl.a. i flere "utslettelseskriger"), uten at jeg skal gå i detalj om alle undrene i den forbindelse. De hører hjemme i troens sfære. Biskop Kvarmes uttalelse i Vårt Land fra 2015 overrasket derfor mange. Sitat: "Det som gjør staten Israel spesiell er ikke dens religiøse legitimitet. Som Ole Christian Kvarme tydeliggjorde i Vårt Land 29. oktober 2016, i etterkant av Bispemøte-foredraget tre dager tidligere, er staten Israel et resultat av menneskers verk." Ja, det også!

Det var egentlig en nyttig biskopelig avklaring. Fra muslimenes side har konflikten vært religiøst begrunnet fra første stund, og er i dag som sådan tydeligere enn noen sinne. At Netanyahu og hans regjering nå skjerper det jødiske innslaget i lovutkastet, er kanskje et tilsvar til nabolandene, som ikke nøler med å understreke i sine konstitusjoner hvilket religiøst grunnlag statene har. For jøder er det livsfarlig å bo/oppholde seg i arabiske/muslimske land, der deres slekt har bodd i hundrevis av år. I Israel har myndightene forsøkt å integrere palestinaaraberne i samfunnet ved å gi dem adgang til deltakelse i det politiske liv, og derfor har de i dag tre arabiske partier i Knesset. Skål for den store forskjellen!

Kommentar #6

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Mange jøder ser på seg selv som et paktsfolk.

Kommentar #7

Roald Øye

396 innlegg  2311 kommentarer

San Remo-avtalen må frem i lyset

Publisert rundt 5 år siden

Historiske og folkerettslige argumenter trenger ikke de som tror på Bibelens landløfter, men de er naturligvis helt nødvendige i en forhandlingssituasjon, og der sitter Israel med gode kort på hånden. Rettslærde mener at Israels rettigheter i følge San Remo-avtalen fra 1922 for alltid er gyldig folkerett. Den har blitt ignorert alt for lenge.

Den slår fast at bare det jødiske folk har politiske rettigheter innenfor Det britiske Palestina-mandatet, og at det jødiske folk kan bosette seg overalt her, selv om området ennå ikke har fått sine endelige grenser, fordi alle forhandlinger har vært mislykket. Avtalen er jødenes Magna Carta og skal ligge i bunnen av alle vedtak i Folkeforbundets og FNs regi, noe stormaktene allerede i 1930-årene begynte å ignorere ved å opprette emiratet Transjordan, det senere kongedømmet Jordan. Det er på dette opprinnelige grunnlaget noen av Knessets medlemmer på høyresiden nå har begynt å tenke seg de videre forhandlinger med palestinerne. Utsiktene er riktignok ikke lyse. 

Mange nasjoner i FN setter nemlig spørsmålstegn ved Israels kontroll over de frigjorte områder der det jødiske folk har bodd i mer enn 3500 år, samtidig som det ties om den arabiske fordrivelsen av mer enn en million jødiske familier fra deres land, der jødene hadde bodd i mer enn 2500 år. Arabiske myndigheter konfiskerte deres eiendommer, bankkonti og forretninger, som har blitt verdsatt til milliarder av dollar. Deres økonomiske tap har aldri blitt erstattet.

De fleste av de fordrevne jødene og deres barn har slått seg ned enten i Israel, eller som «bosettere» i Judea og Samaria, der de i dag utgjør mer enn halvparten av Israels befolkning. Knivintifadaen siden oktober 2015 har ført til at israelernes utålmodighet med tilstanden er like tynnslitt som palestinernes. Lederen for partiet Det jødiske hjem, Naftali Bennett, har nylig i en avis luftet tanken om en annektering av C-området  i Judea og Samaria, koste hva det koste vil. De daglige drapene på sivile israelere kan ikke lenger tolereres. Det må tenkes i helt nye tankebaner, skriver han. Ingen vet hva de tankene kan føre til.

Kommentar #8

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Den slår fast at bare det jødiske folk har politiske rettigheter innenfor Det britiske Palestina-mandatet, og at det jødiske folk kan bosette seg overalt her, selv om området ennå ikke har fått sine endelige grenser, fordi alle forhandlinger har vært mislykket. Avtalen er jødenes Magna Carta og skal ligge i bunnen av alle vedtak i Folkeforbundets og FNs regi, noe stormaktene allerede i 1930-årene begynte å ignorere ved å opprette emiratet Transjordan, det senere kongedømmet Jordan. Det er på dette opprinnelige grunnlaget noen av Knessets medlemmer på høyresiden nå har begynt å tenke seg de videre forhandlinger med palestinerne. Utsiktene er riktignok ikke lyse.

Nå har vi hatt noen runder med Øye om disse punktene som han åpenbart har misforstått eller velger å presentere feilaktig. Det ser ikke ut som om fakta eller endog direkte sitater fra avtaletekstene biter på Øyes feilaktige oppfatninger og jeg undres over at Øye har kunnet praktisere som historielærer i den norske skole i mange år med et slikt forhold til historiske fakta.

Kommentar #9

Roald Øye

396 innlegg  2311 kommentarer

En stat for det jødiske folk?

Publisert rundt 5 år siden

Det blir neppe plass til en jødisk stat for det jødiske folk, etter det "statsminister" Ismail Haniyeh sier. I seks måneder, siden midt i september 2015, har palestinske terrorister i blindt hat gått til angrep på og drept mer enn 30 israelere, i tillegg til amerikanske, eritreiske og sudanesiske statsborgere. Terrorangrepene har i hovedsak vært rettet mot tilfeldige israelere eller jøder i Jerusalem og i bosetningene i Judea og Samaria i form av angrep med kniv, skytevåpen, molotov coktails eller påkjørsel med bil. De fleste av angriperne har blitt skutt og drept av israelske sikkerhetsvakter.

«Statsministeren» i Gaza, Ismail Haniyeh, lederen for Hamas, uttalte i en rapport til Times of Israel at knivintifadaen ville fortsette med uforminsket kraft, og at den så langt ville bli det historisk største strategiske vendepunktet i den palestinske frihetskampen: «Ingen ting vil være i stand til å stoppe denne intifadaen. Ikke okkupasjonsmakten, Israel, og ikke det forræderiske sikkerhetssamarbeidet med Den palestinske autoritet, (PA) som blir ledet av den selvutnevnte «presidenten», Mahmoud Abbas."

Dette sa den lovlig utnevnte «statsministeren», Haniyeth, under en demonstrasjon i Rafah den 26. februar 2016 på grensen til Egypt sør i Gaza. Han oppholder seg mesteparten av tiden under jorden i en av tunnelene i området.

PS. Hermod Herstads historiske fakta høres interessante ut! 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere