janne matlary

6

Å ta livet av en søster eller bror

Det er en absurd logikk som ligger til grunn for fosterreduksjon. Ordet tilslører det som skjer, som «rasehygiene» var et ord for å eliminere ikke-hvite mennesker.

Publisert: 29. feb 2016

Jeg grøsser ved nyordet «fosterreduksjon». Det er et teknisk og «uskyldig» ord, som når man fjerner en vorte eller reduserer fett­laget rundt magen.

Det er nå tillatt i Norge, og mødre som har foretatt en fosterreduksjon forteller at grunnene er for mange barn – fire er for mange, sa en, da måtte vi ha ny bil og fikk for liten plass.

Jeg er selv mor til fire og vi hadde verken mye plass eller bil da de var små. Det gikk aldeles utmerket, for kjærlighet hadde vi nok av.

Slike trivielle grunner anføres altså for å ta livet av en søster eller bror til et barn som blir «utvalgt» til å fødes. Han eller hun får da en gang vite at det hadde en bror eller søster in spe, men at vedkommende ble tatt livet av i mors liv.

Hvilken grusom realitet er ikke det? Broren, søsteren du aldri fikk – ikke fordi sykdom og død berøvet dem livet, men som resultat av en villet handling fra mor og eventuelt far selv.

Det er en absurd logikk som ligger til grunn for foster­reduksjon – fordi abortloven tillater mor å ta livet av et foster før tolvte uke, får hun nå også lov til å ta livet av det ene, men ikke det/de andre ved tvillinger/trillinger. Det passet ikke å bli gravid, ergo abort.

Nå: det passet ikke med to eller tre, ergo abort av en eller to. Logikken er den samme om man sier: det passer ikke med en gutt, ergo abort av et gutte­foster, for jeg har en gutt fra før.

Eller: det passer ikke med et barn med funksjonshemning, det er for mye bry, ergo abort. Det fødes nesten ingen barn med Downs i Norge i dag, et resultat av denne logikken. 
Nå forsterker vi den.

Det minste et samfunn med respekt for menneskeverdet må forlange, er at det å ta et liv betegnes med et ord som kommuniserer hva som skjer. Fosterreduksjon er ikke et ord som beskriver det det dekker.

Det er et ord som tilslører det som skjer, som «rasehygiene» var et ord for å eliminere ikke-hvite mennesker. Det som nå tillates, er søskenabort hvor det ikke kan finnes tungtveiende grunner til å ta livet av fosteret fordi moren allikevel vil ha ett eller to av barna, men ikke tre eller fire.

Det er altså ikke snakk om abort eller ikke, av grunner som kan være tungtveiende, et enten-eller. Det er snarere en mulighet for å «designe» familien ut fra pragmatiske hensyn. Er dette etisk sett i samme kategori som selve retten til abort? Jeg mener nei.

Desto mer forstemmende, da, for oss som sivilisert samfunn, at fosterreduksjon som ny rettighet bare ble en fotnote i nasjonens ­offentlige debatt; en «teknisk justering» som ingen gidder debattere prinsipielt. Det samme kan vel da også skje med de gamle og syke hvis vi finner et ord som tilslører mord godt nok.

Hva med «aldersreduksjon»? Det kan ikke være vanskelig å fremme slike ideer i orwellsk nytale når det er så utrolig lettvint å innføre rett til å ta livet av friske søsken ved en lovtolkning i Justisdepartementet som ingen bryr seg med likevel.

Først publisert i Vårt Land 29.2.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dan Lyngmyr

209 innlegg  1187 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
janne matlary. Gå til den siterte teksten.
Desto mer forstemmende, da, for oss som sivilisert samfunn, at fosterreduksjon som ny rettighet bare ble en fotnote i nasjonens ­offentlige debatt; en «teknisk justering» som ingen gidder debattere prinsipielt. Det samme kan vel da også skje med de gamle og syke hvis vi finner et ord som tilslører mord godt nok.

Ja det er sant, og noen ganger må ting kalles ved sitt rette navn.

Fosterreduksjon er en forskjønnende omskrivelse av en livsfiendtlig og uakseptabel handling , og konklusjonen fra lovavdelingen i Justis og Beredskapsdepartementet må utfordres kraftig. Begrepsbruken tildekker etter mitt skjønn hvor dypt vi er sunket i vår rettighetsorienterte verden av forestillinger om at bare noe er teknisk mulig og "medisinsk" forsvarlig, så skal etiske og moralske aspekter ikke ha noen plass i våre vurderinger. Det er en uendelig trist utvikling som det er all grunn til å kjempe i mot

I prinsippet er situasjonen nå derfor blitt slik at to samlevende kvinner på statens bekostning (etter loven fra 2008), kan få utført kunstig inseminasjon for å bevisst føde farløse barn, for deretter få utført provosert abort på det ene av to barn, fordi hun (moren) ikke vil eller kan ta ansvaret for to farløse.

For; til forskjell fra singelabort, mener nødvendigvis kvinner som ønsker fosterreduksjon­ at de vil være i stand til  å bære fram og oppfostre et barn. Men, når departementet­ er av den oppfatning at fosterreduksjon av friske fostre er i tråd med abortloven, selv om loven faktisk ikke omtaler dette, må loven endres. Dette bør på ingen måte avgjøres av enkeltjurister (med  positive abortpreferanser) i departementet.

Fosterreduksjonen medfører at Den foreløpig overlevende  får 15 -20 prosent øket risiko for å dø, uten at stortingsflertallet har latt seg bevege av dette. Derfor bør heller ikke regjeringens ansvar begrenses av konklusjonene i Justis og beredskapsdepartementet , og disse (konklusjonene) bør utfordres, avvises og vekke til debatt.

Kommentar #2

Thomas Fjelde Krog

0 innlegg  109 kommentarer

Det mest absurde

Publisert rundt 5 år siden
janne matlary. Gå til den siterte teksten.
Det minste et samfunn med respekt for menneskeverdet må forlange, er at det å ta et liv betegnes med et ord som kommuniserer hva som skjer. Fosterreduksjon er ikke et ord som beskriver det det dekker.

Ikke vanskelig å skjønne poenget ditt om begrepsbruk. Man skulle nesten tro at de menneskene som sitter og finner på slike begreper, ønsker oss tilbake til et sted før opplysningstiden. I dag vet jo alle mer eller mindre opplyste mennesker hva som skjer i et abortinngrep. Det er akkurat som de som finner på de medisinsk-politiske termene, bevisst ønsker å innføre en slags "kollektiv fortrengning" av de delene av livet som handler om døden, det blodige, det grosteske, det "råe".

Det ser nesten ut til at det å tilsløre, er blitt vår store "samfunnsdugnad".

(Var det dette 1. mai-toget mot reservasjonsretten egentlig handlet om? En solidarisk, kollektiv, u-uttalt enighet om å si hysj-hysj om det vanskelige, for å gjøre det lettest mulig for "våre" abortsøkende kvinner? Men nok om det.)

For meg er og blir det mest absurde at noen overhodet skulle ønske å gjøre en slik ting som å redusere antallet barn de bærer på. Man har altså allerede den tenkt tanken at man ønsker seg barn, man har "bejaet" livet (på den måten som mennesker som får utført "tradisjonelle" aborter ikke har). Så setter man altså likevel en stopper for ett/noen av de spirende livene. Helt ufattelig i min tankeverden.

Men med drøyt 40 års livserfaring forstår man jo at det er langt fra alt man forstår - eller kommer til å forstå.
Dessuten er jeg mann. Kanskje det mannlige genet mitt stritter imot å forstå ting for mye, eller forstå ting ihjel. ;-/

Kommentar #3

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Matlary faller for egne argumenter

Publisert rundt 5 år siden
janne matlary. Gå til den siterte teksten.
Det er altså ikke snakk om abort eller ikke, av grunner som kan være tungtveiende, et enten-eller. Det er snarere en mulighet for å «designe» familien ut fra pragmatiske hensyn. Er dette etisk sett i samme kategori som selve retten til abort? Jeg mener nei.

Janne Matlary problematiserer logikken som ligger bak fosterreduksjon, og mener det gir oss mulighet til å designe familier. Det er ikke vanskelig å være enig i at dette er absurd, men når Matlary sier at dette ikke er i samme kategori som selve retten til abort skurrer det for meg.

Retten til selvbestemt abort er noe av det mest bestialske vi har i vårt samfunn. Det gir ett menneske suveren rett over ett annet; retten til å velge om det skal få leve eller må dø. Det hele er kaldt og teknisk beskrevet i våre lover – Lov om Svangerskapsavbrudd fra 1975.

Det som nå skjer, med fosterreduksjon, er egentlig en helt naturlig utvikling som følge av loven. Vi så det bare ikke i 1975. Ja, ikke i 2014 heller. Likevel er det flere av oss som har advart flere ganger mot at mulighetene vil bli mange i fremtiden. Også til å designe både barn og familier. Med skyhøy sannsynlighet vil vi møte lignende dilemmaer rundt hver eneste sving i fremtiden. Fosterreduksjon er ikke det siste.

Likevel er det helt sant som Matlary sier at;

«Fosterreduksjon er ikke et ord som beskriver det det dekker. Det er et ord som tilslører det som skjer, som «rasehygiene» var et ord for å eliminere ikke-hvite mennesker.»

Og dette er problemet med hele abortdebatten. Abortforkjemperne har tatt patent på begrepene, slik at vi ikke lenger rystes over hva abort egentlig er. Ved å omdefinere virkeligheten har de vunnet.

Derfor er jeg uenig når Matlary sier at fosterreduksjon ikke er i samme kategori som retten til abort. For her faller Matlary for sine egne argumenter. Hun rystes av gapet mellom begrepet og hva som faktisk skjer, men ser ikke at retten til abort er akkurat det samme. For det å ta livet av det ene barnet er ikke mindre bestialsk enn det er å ta livet av det ene av to.

Forskjellen er bare at siden 1975 har vi blitt så vant til tanken på å kunne fjerne et foster at vi ikke lenger trekker på skuldrene når vi hører det. Begrepsbruken har sløret til virkeligheten. Det er ikke lenger drap. Men for det eneste barnet som blir drept er virkeligheten like brutal som det er for den ene av to.

Vi må vokte oss vel for å begynne å gradere drap, spesielt ved å bringe inn «tungtveiende grunner». For finnes det virkelig tungtveiende grunner for å ta livet av et menneske? Om det gjør det vil det også kunne finnes i livets siste fase, og da kan vi glemme å stoppe aktiv dødshjelp. Derfor må vi holde fast i prinsippene og ikke la oss rive med i kampen mot fosterreduksjon. Derimot viser fosterreduksjon hvordan abortloven bryter mot helt sentrale menneskrettihetsprinsipp, rettferdighet og sunn fornuft.

Kommentar #4

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Lange hedenske tradisjoner

Publisert rundt 5 år siden
janne matlary. Gå til den siterte teksten.
Desto mer forstemmende, da, for oss som sivilisert samfunn, at fosterreduksjon som ny rettighet bare ble en fotnote i nasjonens ­offentlige debatt; en «teknisk justering» som ingen gidder debattere prinsipielt. Det samme kan vel da også skje med de gamle og syke hvis vi finner et ord som tilslører mord godt nok.



Det kan diskuteres hvor "sivilisert" et samfunn som dreper de minste og svakeste er. Drap av tvillinger er ikke noe nytt i menneskehetens historie: Igbo society viewed twins as a bad omen sent by the “Gods.” They considered twins as supernatural beings that could bring devastation upon society. In Chinua Achebe’s acclaimed novel, Things Fall Apart, I learn that the Earth goddess had decreed that twins “were an offence on the land and must be destroyed. And if the clan did not exact punishment for an offense against the great goddess, her wrath was loosed on all the land and not just on the offender” (Achebe, 1994, p. 125).  As a consequence, whenever twins were born, their parents had to leave them at the “Evil Forest” to die. According to Achebe, “twins were put in earthenware pots and thrown away in the forest” (Achebe, 1994, p. 61). 

Åpenbart kan tvillinger føre til så store katastrofer at bilen må byttes ut og feriene reduseres fra tre til to i året. På vegen tilbake til hedenskapet er det ikke annet å vente enn at gamle tradisjoner hentes fram igjen. En del av det å leke guder er å bestemme over liv og død. Så lenge det varer. 

Kommentar #5

Torhild Pettersen

1 innlegg  191 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Vi må vokte oss vel for å begynne å gradere drap, spesielt ved å bringe inn «tungtveiende grunner». For finnes det virkelig tungtveiende grunner for å ta livet av et menneske? Om det gjør det vil det også kunne finnes i livets siste fase, og da kan vi glemme å stoppe aktiv dødshjelp. Derfor må vi holde fast i prinsippene og ikke la oss rive med i kampen mot fosterreduksjon. Derimot viser fosterreduksjon hvordan abortloven bryter mot helt sentrale menneskrettihetsprinsipp, rettferdighet og sunn fornuft.

Dette er jeg helt enig i og jeg er redd dette er utviklingen på noe mer som venter oss . 

Når ærefrykt for livet fra begynnelse til slutt ingen betydning har lenger da tror jeg samfunnet der slike oppfattninger gror frem er ett tegn på ett kaldt , kynisk og degenert samfunn uten Guds ledelse og velsignelse over vårt liv og virke .

Jeg tror delvis aktiv dødshjelp utøves i praksis idag også , men ingen tar debatten om grenser og etiske rettningslinjer for slik praksis ut til offentligheten .

Vi har jo tidligere lest her på VD om foreldre som venter barn med store funksjonsfeil blir oppfordret til å abortere fosteret langt ut i svangerskapet , dette gjør så vondt å lese om at ett foreldrepar i en meget vanskelig situasjon kan bli nærmest presset av helsepersonell ?

Hvor er da vår menneskelighet som vi roper om på alle nes og hauger i disse dager , hvem skal tale de svakete sak , de barna som ikke er planlagt og ønsket , en alvorlig syk som har dårlige prognoser  ?

Dette er noe som angår oss alle for egen del ......og som pårørende .

Mvh Torhild

Kommentar #6

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
janne matlary. Gå til den siterte teksten.
Det er altså ikke snakk om abort eller ikke, av grunner som kan være tungtveiende, et enten-eller. Det er snarere en mulighet for å «designe» familien ut fra pragmatiske hensyn. Er dette etisk sett i samme kategori som selve retten til abort? Jeg mener nei.

Det kommer an på hvordan du definerer retten til selvbestemt abort.

Hvis du prinsipielt ser på denne retten som en mulighet til å avbryte et svangersskap, uten å betrakte fosteregenskapene i svangerskapet (antall, kjønn, ...), er det å redusere antall foster en helt annen kategori. Hvis du ser på retten som en objektiv tidsbegrensning, nå 12 uker, vil reduksjon av antall fostere være vanskelig å forsvare både prinsipielt og spesielt i forhold til "design". Det er allerede og vil i fremtiden være enda flere muligheter til å gjøre mange betraktninger om fosteregenskapene før 12. uke som har en slik "design"-effekt.

Valget nå står mellom å redusere muligheten for selvbestemt abort til kun å gjelde svangerskapsavbrudd uten å kunne betrakte fosteregenskapene (reduksjon av 12 uker kan være en mulighet) eller å la utviklingen styres av den enkelte kvinnes vurdering innenfor dagens lov med med de "design"-effekter dette måtte ha.

Det er uansett veldig merkelig at det ikke blir lagt opp til en grundig diskusjon av disse alternativene, kun gjort en juridisk vurdering.

Kommentar #7

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Vi må vokte oss vel for å begynne å gradere drap, spesielt ved å bringe inn «tungtveiende grunner». For finnes det virkelig tungtveiende grunner for å ta livet av et menneske? Om det gjør det vil det også kunne finnes i livets siste fase, og da kan vi glemme å stoppe aktiv dødshjelp.

Det er stor forskjell på et liv som dør og et liv som oppstår. Det siste har vi liten innsikt i. 

Kommentar #8

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Fosterreduksjon

Publisert rundt 5 år siden

Det er merkverdig hvordan man ved hjelp av konstruerte betegnelser skal fordekke hva dette egentlig dreier seg om. Det er og blir abort i særklasse. Her ligger det åpent for bieffekter som bortvelging av jenteforstre med det menneskesyn dettte innebærer. Interessant er det også at legestanden er imot - dette er politikernes domene. Skremmende. Doktor Mengele hilser.

Kommentar #9

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Abort er abort.

Publisert rundt 5 år siden
janne matlary. Gå til den siterte teksten.
Det er altså ikke snakk om abort eller ikke, av grunner som kan være tungtveiende, et enten-eller. Det er snarere en mulighet for å «designe» familien ut fra pragmatiske hensyn. Er dette etisk sett i samme kategori som selve retten til abort? Jeg mener nei.

Det er mange som reagerer på at det skal være lov å ta livet av en "overflødig" tvilling ser vi i dagens media.

Jeg kan ikke begripe hva som er forskjell på å ta livet av et enslig barn og en tvilling.

Det er like groteskt, makabert og egoistisk begge deler. 

Kommentar #10

Inger Cecilie Stridsklev

9 innlegg  194 kommentarer

Doktor Mengele hilser

Publisert rundt 5 år siden

Det gjør han sannelig. "Abspritzen", giftsprøyte i hjertet slik man gjør når man vil avlive et barn i et merlingsvangerskap, var vanlig metode for enkeltdrap i Auschwitz. Mengele overlot helst prosedyren til underordnede og hjertene var noe større. Men også barn ble avlivet på denne måten.

Kommentar #11

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Det er mange som reagerer på at det skal være lov å ta livet av en "overflødig" tvilling ser vi i dagens media.

Jeg kan ikke begripe hva som er forskjell på å ta livet av et enslig barn og en tvilling.

Det er like groteskt, makabert og egoistisk begge deler.

Det er også lov til å ta inn over seg at det er delte meninger om dette objektivt er "å ta livet av" barn.

Kanskje språkbruken kunne blitt litt mer inkluderende da?

Kommentar #12

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Stabilt antall fødte med downs

Publisert rundt 5 år siden
janne matlary. Gå til den siterte teksten.
Det fødes nesten ingen barn med Downs i Norge i dag, et resultat av denne logikken. 
Nå forsterker vi den.

Antallet barn født med downs er stabilt - det synker ikke selv om antallet foster med downs som aborteres er stigende. Årsaken til det er at norske kvinner får barn stadig senere i livet. I 2014 ble det født 74 barn med downs. Det tallet er stabilt siden 2000. Se her for utdyping.

Jeg synes ellers Matlary beskriver abortsøkende kvinner som drevet av nærmest egoistiske motiver. Og flere av kommentarene til innlegget forsetter i samme spor. Jeg er selv abortmotstander, men det er viktig å huske at grunnen til at en kvinne velger abort like gjerne kan være omsorg. Det vi ikke vet, bør vi være varsomme med å uttale oss om. Steile fronter slik vi så det under reservasjonsrettsstriden får ikke frem de nyansene som er helt avgjørende for å vise hvilke etiske problemstillinger abort reiser. 

Kommentar #13

Pål Georg Nyhagen

221 innlegg  1811 kommentarer

Omsorg...

Publisert rundt 5 år siden

Hvilken av Guds skapninger skal fjernes? Og hvem har mandat og format til å avgjøre her?

Den som står svakest her har verken muligheter, evner eller kompetanse til å ytre seg om avveiningene og over hva som står på spill. Den som er svakest der liv og helse er i fokus, den er alltid rotfestet i Jesu omsorgsfulle hjerte. Rives vedkommende bort, så rives det samtidig opp et voldsomt sår i Jesu hjerte.

Skal vi ta Jesus seriøst, så ser vi at Herren selv finner spørsmålet om ´hvilket menneske som skal dø´ fullstendig absurd. At det hele faktisk oppnår å bli samfunnsmessig legitimert, ikledd kjemisk rensede, forførende og vakre språklige gevanter - hentet fra den grelleste kyniske egoismens kostymlager - er et alvorlig sykdomstegn i tiden.

Guds kjærlighet til sin skapning er ikke gjenstand for tvil eller manipulering. Mennesket er på en særlig måte gjenstand for skaperens omsorg. Og den svakeste blant mennesker står nærmest Herren selv. Vi skal som kristne være villige til å betale prisen for å reise oss til fordel for den svakestes forsvar. Dette er sentralt i vårt forvaltningsansvar.

Alltid.

Jeg viser til dette innlegget her.

Kommentar #14

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Omsorg

Publisert rundt 5 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Den som er svakest der liv og helse er i fokus, den er alltid rotfestet i Jesu omsorgsfulle hjerte.

Det er det umulig å være uenig i. Men dette handler om levd liv, så la meg være helt konkret.  Mange alvorlige sykdommer er arvelige. Om en kvinne f.eks. både har en ektefelle og et barn som er syke og hun blir gravid på nytt, kan det være at hennes grunn til å ta abort er av omsorg for sin mann og sitt fødte barn.

Det er helt legitimt å mene at hun likevel ikke burde tatt abort. Mitt poeng i kommentaren var å påpeke at vi bør være ytters forsiktige med å trekke frem egoistiske motiv som abortgrunn.

Kommentar #15

Pål Georg Nyhagen

221 innlegg  1811 kommentarer

Guds bilde er allerede til stede i det kim som er i sin vorden i mors liv

Publisert rundt 5 år siden

Det handler om levd liv, men også om livet i presens; dvs det livet som knapt har startet - men som allerede har Guds ansikt lysende over seg, og slik har hele fremtiden foran seg. Livet som sådan bare ER. Det er ikke den sterke som skal avgjøre hva som skal anses som leveverdig liv, selv om det finnes medisinske tilfeller som skaper helt nye situasjoner her. Dog kan man ikke hevde at Norges ca 14 000 abort årlig faller inn under det som kan defineres som mulige unntaktstilfeller på medisinsk grunnlag?

Et samfunns kvalitet måles i hvordan man tar vare på de svakeste. Og her befinner de kronisk syke, psykisk utviklingshemmede, demente, rusavhengige og de med dødelige sykdommer og enkelte andre seg. Og svakest (ikke mest verdiløse) er uansett de som er helt avhengige av omgivelsenes omsorg; de stemmeløse som ikke har mulighet for å ivareta sine naturgitte rettigheter og interesser.

Noen hevder at fosterets menneskeverdverd er proporsjonal med alderen, dvs med fosterets utvikling og vekst. Her betrakter man mennesket slik at noen egenskaper nødvendigvis må være til stede for at et medmenneske skal få tilkjent menneskeverd (av de sterke menneskene med definisjonsmakt og kontroll!). Men da har jo dette med måling av egenskaper som kriterium som nødvendig konsekvens at visse høyt utviklede dyr har større menneskeverd enn nyfødte barn om disse dyrene da har flere egenskaper? En gradering av menneskets verd etter egenskaper og evne til tilstedeværelse på de omgivelsenes premisser er m.a.o. mildt sagt høyst problematisk. Demente, psykisk utviklingshemmede og flere dødssyke blir f.eks. dermed blant dem som ikke tilfredsstiller slike gitte krav om å ha flere egenskaper present. Og dermed er det nødvendigvis slik at forvaltningene av ens rettigheter til å leve er overlatt til de konkrete personer rundt vedkommende.

I dag kan man ta såkalt prenatal diagnostikk; dvs forstervannsprøver slik at man kan forhindre at barn med f.eks. downs syndrom blir født. Man sørger for at de som er svakt utrustede ikke blir en byrde for de sterke og derfor nektes å se dagens lys. Igjen: Nazistene ville som nevnt tidligere skaffe slike individer av veien fordi de lå samfunnet til last. I dag har vi kommet så langt at vi kan spare en kommende Hitler for bryet; fordi vi sterke og moderne effektivt forhindrer at slike belastende individer og byrder blir født. Dog kan man ikke forhindre at det fødes en ny Hitler eller nå hva slags navn en slik despot har. Fordi slike fanatiske maktskikkelser ikke røper seg ved fostervannsprøver. Men det gjør altså de svakt utrustede.

Nå kunne man kanskje si at dette er lettkjøpt snakk fra min side, hvis jeg da ikke har et vitne å føre til skranken - men det har jeg.  "Marte Wexelsen Goksøyr er en ung kvinne med downs syndrom og en vekkende røst i vår tid. Denne begavede unge kvinnen er skuespiller, skribent og samfunnsdebattant, og nå også forfatter. Hun tar et kraftig oppgjør med tanken om at mennesker med Downs syndrom ikke skal ha en plass i vårt samfunn. «Jeg er en kvinne med Downs syndrom. Er jeg ikke ønsket av samfunnet?» spør hun i et kapittel." Som forlaget avslutter i sin omtale: "Hun er derfor en viktig røst i vår tid. Om hun tier, skal steinene rope".

Goksøyr er takknemlig for sitt liv og ville aldri ha unnvært det. Som et kinesisk ordspråk sier: "Sjømannen ber ikke om medvind - han lærer seg å seile mot vinden". Hennes ord må tillegges langt mer vekt enn mine og våre; da det er hennes liv det handler om. Hun hadde lært seg å kjempe med alle vanskelighetene. Hun hadde alle odds mot seg, all pine og ydmykelser - og vært glad til. Fordi hun hadde fått livets gave.

Goksøyr hadde erfart at hennes liv hadde en sammenheng med at hun levde i et land hvor noen av de sterke og friske tok det som en selvfølge at de handicappede ble kategorisert som en byrde og definert som problem i den rike silkeglatte forbruks- og nytelsesidyll samfunnet har utviklet seg til. Altså akseptere å være en byrde som noen i beste fall ville påta seg omsorgen for. Så lenge omgivelsene da fikk rikelig kompensasjon for den "ulykke" det var å få et barn med downs? Samtidig som man er en evig fysisk påminnelse for alle de som mener at hun burde ha vært en abort.

I såkalt dårlige tider kommer noen med downs syndrom på den tanke at det kanskje like vel var best at de ikke var født. Fordi det i de tider de friske og sterke kaller "krisetider" kommer prioriteringene de sterke, de såkalt normale og øverste i hierarkiet først til del.

Marte Wexelsen Goksøyr er en kanal for Guds røst mot denne omvendte verden -  her hvor livet ikke lenger er ukrenkelig; den verden som egentlig står opp ned i visse henseender. Den verden hvor den sterke ikke tjener den svake, og hvor den siste igjen og igjen skal få merke at hun og han for alltid ER og forblir den siste; og heller aldri skal gjøre seg det minste håp om å bli noe annet.

Det vi gjør mot én av disse våre minste søsken, det gjør vi mot Gud selv.

Kommentar #16

Øyvind Norderval

14 innlegg  462 kommentarer

Analyse av dataer

Publisert rundt 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det er helt legitimt å mene at hun likevel ikke burde tatt abort.

Her stiller du er legitimt spørsmål. En grundig analyse av dataene er påkrevd.

Kommentar #17

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Om en kvinne f.eks. både har en ektefelle og et barn som er syke og hun blir gravid på nytt, kan det være at hennes grunn til å ta abort er av omsorg for sin mann og sitt fødte barn.

Det er helt legitimt å mene at hun likevel ikke burde tatt abort.

Det første er selvbestemt abort, altså i henhold til dagens lov.

Hva mener du skulle være en legitim grunn for kvinnen til å ikke skulle kunne ta abort?

Kommentar #18

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Øyvind Norderval. Gå til den siterte teksten.
En grundig analyse av dataene er påkrevd.

På hvilken måte mener du at en grundig analyse an dataene skulle kunne hjelpe en kvinne i sitt etiske valg i forhold til selvbestemt abort?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere