Verdidebatt

Kirken blir ikke mer fri mer privat finansieringsordning

Jeg vil anfekte din grunnhypotese, Asle Finnseth, at en ny, privat finansieringsordning vil gi kirken større frihet til å være en forlengelse av Jesu liv i verden.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En åpen debatt om den fremtidige finansieringen av Den norske kirke, er viktig. Et sted inne i en ukjent framtid ligger­ det etter all sannsynlighet at Den norske­ kirke må finne et helt nytt finansieringsgrunnlag­.

Den «ukjente framtida» behøver ikke være så altfor langt borte, bare så det er sagt. Sånn sett er både Finnseths og magasinet Streks engasjement betimelig.

Men det som blir vanskelig­ for meg, er Finnseths måte å koble denne problemstilling til spørsmålet om kirkens frihet og dens evne, mulighet og vilje til å være «en forlengelse av Jesu liv i verden».

Jeg forstår rett og slett ikke hva Finnseth mener med at kirken løpende må «legitimere seg overfor nasjonalstatens agenda eller hva opinionen måtte forlange av den».

Hvilke saker er det Finnseth faktisk tenker på? Er det homofilispørsmålet? Klimasaken? Eller flyktningsaken?

Min erfaring med privatfinansierte ordninger, både for kirker og kirkelige organisasjoner, er at disse er vel så sårbare for kirkens mulighet til å være «en forlengelse av Jesu liv i verden».

Jeg vet for eksempel en del om hvor vanskelig det er å få fram nye tanker i organisasjoner og kirker hvor medlemmene har direkte innflytelse gjennom gaver og direkte medlemskap. Ved å true med å slutte å gi.

Jeg har vært med på både kvinneprest-, gjengifte- og homofilidebatt i en av de store og kirkelige organisasjonene, og jeg er ikke sikker på om jeg sitter igjen med en følelse av denne type debatter var gode eksempler på en frihet som er en «forlengelse av Jesu liv i verden».

Poenget mitt er ikke å underkjenne­ nødvendigheten av å kunne finne alternative­ finansieringsformer i framtida.

Poenget er å si at jeg har liten tro på at kirken vil bli mer eller mindre fri enn den er med den finansieringsordningen vi har i dag.

Ut fra min erfaring vil det heller peke i retning av at den fort kan bli mer sårbar og bundet av «medlemsmassen» enn den er i dag.

Jeg er redd at stridsspørsmål vil ta mer tid og krefter og bli mer ødeleggende og dramatiske enn de tross alt er i dag.

Uansett: Jeg vil anfekte din grunnhypotese, Asle Finnseth, at en ny, privat finansierings-
ordning vil gi kirken større frihet til å være en forlengelse av Jesu liv i verden.

Utfordringen er den samme i dag som den vil bli med en ny finansieringsordning: Å gi menneskene «et møte med den levende Gud. I Ordet, bønnen, diakonien, sakramentene, sjelesorgen­, fellesskapet.»

Det gjør Den norske kirke etter min vurdering i dag, selv om vi sikkert kunne ha vært bedre – og de samme utfordringene vil vi stri med en ny finansieringsmodell­.

Først publisert i Vårt Land 23.2.2016

LES MER: Håkon Pettersen skriver om «Kirkens smertefulle endring»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt