Bård Larsen

33

Hvordan skal vi forstå terror?

I februar ble seksbarnsmoren Dafna Meir stukket i hjel foran ungene sine av en 15 år gammel palestinsk guttunge. Hvordan kan vi forstå slike ­handlinger?

Publisert: 23. feb 2016

Det er ikke uvanlig å hevde at terrorhandlinger er utrykk for ektefølt desperasjon. Men hvor generelt kan en slik betraktning være gyldig?

Dagen etter at to palestinere­ drepte fire sivile jøder og en drusisk politimann under morgenbønnen i en synagoge i Jerusalem i november 2014, uttalte Jørgen Jensehaugen ved NTNat ­«eskaleringen av angrepene er uttrykk for ekstrem frustrasjon fra palestinsk side» (VG 18. november 2014).

I Morgenbladet (21. november 2014) mente journalist Qasim Ali på generelt grunnlag at «radikalisering skyldes utenrikspolitikk og mistenkeliggjøring».

Hvis man skal være ytterst kritisk kan slike kausale forklaringer tolkes slik: Jo grusommere handlingen er, desto verre er undertrykkelsen som motiverer den. I verste fall fremstår knivdrap som de vi nå ser i Israel, som bekreftelse på hvor skrekkelig Israel er.

I sum er jeg usikker på om slik forståelse er rett vei å gå når voldshandlingene er så ekstreme.­ Jeg skal forsøke å forklare hvorfor.

En vel så viktig forklaring kan være at de grusomme handling­ene sier noe om kraften­ i en ­fanatisk, dehumaniserende ­religiøs og politisk kultur i ulike sjatteringer.

Som motiverer svært mange unge mennesker i Midtøsten (og i Europa) til å betrakte helt uskyldige mennesker – være seg i Paris, Aleppo eller Tel Aviv – som primære mål for sanseløs vold.

Enhver som er interessert i Midtøsten bør også studere ­Hamas' fjernsynsstasjon Al Aqsa nærmere (mye ligger ute på nett). Det er som å stirre ned i avgrunnen. Her kan vi se barn fortelle hverandre at de ønsker å bli martyrer (selvmordsaksjoner).

Sammen resiterer de sanger og vers hvor døden hylles og ­jødenes endelikt er det hellige mål for palestinske patrioter. Alt nøye regissert av propaganda­kyndige. Og vi får et sørgelig innblikk i den autoritære indoktrineringens ødeleggende kraft.

Forskning rundt massevold og krig finner ingen entydige ­årsaksforklaringer, men viser en kompleks relasjon mellom offer og overgriper, og hva som ­motiverer overgriperen i perioder­ med mye voldsbruk.

Det kan være idealisme, krenkelse, religiøs og politisk ­manikeisme – en kamp mellom ondt og godt, psykologi eller manglende­ sjelsevner.

Psykologen Evelin Lindner ­definerer ydmykelse som en «påtvunget reduksjon av personer eller grupper, en underkastelsesprosess, som skader ­eller ødelegger deres stolthet, ære eller verdighet».

Lindner definerer videre ­ydmykelse som å plasseres, mot sin vilje, og ofte på en, sett fra subjektets side, sårende måte, og i en situasjon som er langt under hva han føler at han har rett til å forvente.

Men ydmykelse og krenkelse er ikke nødvendigvis rasjonelle størrelser. De kan også ta form av irrasjonelle eller overdimensjonerte forestillinger, og med den uheldige effekt at tilstanden genererer stimuli for kollektiv destruktiv adferd.

Det mangler ikke på historiske eksempler på dette.

Det er tross alt en valgsituasjon å drepe uskyldige sivile, mens man ser dem inn i øynene, med mindre overgriper er psykotisk.

Hvis desperasjonen er så stor at man ikke lenger er i en valgsituasjon, må handlingen derfor være uttrykk for at den frie viljen­ er satt ut av spill på grunn av en opplevelse av eller følelse av urett som fører til handlinger­ som de aller, aller fleste ville unnlate å gjøre.

De fleste tør ikke eller oppfatter det som moralsk galt. Da må spørsmålet være hvorfor ikke langt flere palestinere begår slike drap.

Terrorangrepene i New York og London ble i hovedsak ­begått av folk som levde normale liv – gjerne i Vesten. Den islamske­ staten rekrutterer tusenvis av unge menn og kvinner fra ­Europa, som ender opp som rene slaktere. Så langt har tolv nordmenn ofret livet sitt for IS.

Det er egentlig ganske oversiktlig: Nesten alle mennesker, barn som voksne, er ikke suicidalt voldelige.

De aller fleste mennesker som lever i armod eller er opprørt over sine omgivelser vil ikke gå til angrep på andre sakes­løse mennesker med våpen eller bomber på eget initiativ.

Legitimering som motivasjon. Den som utøver grusom og vilkårlig vold i en saks tjeneste er som oftest avhengig av ekte eller­ følt legitimering av ens gjerninger. Det skal ikke så mye til.

En potensiell drapsmann kan motiveres av noen håndfuller støtteerklæringer i sosiale ­medier. Eller av at andre har ­utført lignende handlinger før (man er altså ikke alene). Men som ­regel snakker vi om noe større: han har en nasjon, en bevegelse ­eller korpsånden i rygg.

Blant de fleste palestinere som begår terrorhandlinger er forestillinger om martyrdom avgjørende. En martyrdom som springer ut av grensedragninger mellom religiøse forestillinger og politisk ideologi. Selvmords­aksjonister blir lovet sin lønn i himmelen og hylles som helter.

At en god del av knivstikkere og selvmordsbombere føler seg ydmyket er det selvsagt ingen tvil om, men forståelse og propaganda er ­beklageligvis også komplimenterende triggerpunkter for både motivasjon og handling.

Kausalforklaringer med vekt på desperasjon og undertrykkelse bidrar til det vi kan kalle empatisk legitimering.

Det er liten tvil om at palestinske ledere og demagoger oppfordrer til selvmordsaksjoner i visshet om at gevinsten av oppmerksomhet i det internasjonale samfunn er større en den umiddelbare skaden den påfører det israelske samfunnet.

«Winning hearts and minds» er en ofte undervurdert militær strategi, som ikke minst er sentral i terrorens logikk. Terror virker, selv om svært få i vår del av verden støtter bruken av terror.

For når sjokket har lagt seg og ofrene er glemt, blir de angivelige årsakene til terroren diskutert lenge etterpå.

I Vårt Land (5. februar) hadde Erling Rimehaug noen interessante betraktninger om den palestinske voldsbruken, der han blant annet viste til drapet på Dafna Meir.

Slike handlinger sier mye om det samfunnet som omgir dem, mente Rimehaug: «Det er fordi de lever i et ydmyket samfunn at glorifiseringen av vold får en klangbunn som hos noen ender i desperat handling.»

I en debatt på Verdidebatt hevdet jeg at vinklingen hans er noe problematisk. Rimehaug svarte­ at han opplever å bli puttet i bås med «de som unnskylder­ ­palestinske terrorhandlinger med ­israelsk undertrykkelse – noe som står meg ganske fjernt (…) Jeg ville beskrive en kompleks virkelighet der det ikke finnes enkle forklaringer, og det nettopp for å gi oss uro over det som skjer – i stedet for å slå oss til ro med at vi vet hvem som har rett.»

Jeg kan forstå at Rimehaug oppfattet å bli puttet i bås. Man er ikke apologet fordi man for­søker å forstå. Det er selvsagt viktig å understreke.

I det hele tatt er voldens anatomi og årsak et tema som krever balansekunst, noe det kan være fruktbart å diskutere videre.

Først publisert i Vårt Land 23.2.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Noen har bare en glede i livet; vold

Publisert over 5 år siden

Vi må innse at det finnes mennesker som forlyster seg ved å skade og drepe andre. Når man er utenfor terrorområdet er det lett å tilgi (publikum), men innenfor stiller saken seg annerledes. Vi er ikke vant til slik "irriterende" kunnskap, men dessverre må man forholde seg til virkeligheten slik den fremstår for voldsutøveren/terroristen.

At vold kommer fra undertrykkelse, er delvis en myte.

Stimulering (utdanning) kan forebygge vold og terror hos noen.

En observasjon fra meg er at mange dysfunksjonelle (psykopater) har så lavt stemningsleie at det er mer naturlig med vold/hensynsløs atferd enn selvdestruksjon. Selv om konsekvensene for andre blir det samme til slutt. Løgnene er gode å ha, ikke minst til å dekke over de forrige.

Intoleranse, skam, ære og kvinneforakt (svake elementer) er andre faktorer. Hun kan bare brukes til barneproduksjon, tilfredsstille mannen på kjøkkenet og i sengen. Har ingen egenverdi/sjel. Barna ofres.

Kvinner skal ikke ha egne meninger, egen økonomi, eie noe eller ha et eget liv. Alt er på mannens premisser. Det skaper enorm aggresjon.

Slike ukulturer går nødvendigvis i oppløsning. 

Terrorister og voldsutøvere bruker frykten for å beskytte seg selv og skape splid i befolkningen.

Det skal de aldri vinne frem med.   

Kommentar #2

Johannes Morken

444 innlegg  937 kommentarer

Ein ny og og oppdatert versjon

Publisert over 5 år siden
Denne kronikken, publisert i Vårt Land 23.2, er ein ny, bearbeidd og oppdatert versjon av artikkelen Empatisk legitimering som Larsen publiserte på forumet tidlegare.
Kommentar #3

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Islamiseringen

Publisert over 5 år siden

Bård Larsen er jo en politisk korrekt herre som skriver uendelig lange artikler ispedd akademiske moteord. Noen finner dem åpenbart veldig interessante, men jeg gjesper under lesning.

  I denne omgangen berører Larsen islamiseringen av den palestinske bevegelsen bare i antydninger og små setninger. Det hører fint hjemme i allmen norsk oppfatning av situasjonen. Gå utenom.

  Situasjonen siden borgerkrigen på Gaza mellom Fatah og Hamas, har vært at islamistiske Hamas har vokst i politisk styrke og det nasjonal-sekulære Fatah har svekket seg tiltross for at disse fremdeles får store summer fra det internasjonale samfunn.

  Fatah og Israel har i 2015-16 hatt store problemer med islamistHamas på hjemmebane,Vestbredden.

  Men det definitivt nye er at Hamasungdommen har fått nye modeller og det er Islamsk Stat. Og som vi vet er Muhammeds salafister modellen for hvordan en IS-Jihadist skal opptre utfra Sharialoven.

  Veldig mye av den art og type terror som de unge palestinske terrorister  har framvist det siste året er tatt ut fra videoer og lærebøker fra Islamsk Stat.

   Derfor kan nå palestinske diplomater med høg grad av empiri,si til Israel: dere gjør veldig klokt å komme fram til ordninger med oss NÅ,for om et par år er det kanskje Islamsk Stat som styrer palestinsk politikk.

   Barbarisk terrorisme må forståes på bakgrunn av intensivert islamisering av Palestina.

Kommentar #4

Per Arne Brandal

147 innlegg  504 kommentarer

Forklare nedhogging av sivile

Publisert over 5 år siden

«Det er fordi de lever i et ydmyket samfunn at glorifiseringen av vold får en klangbunn som hos noen ender i desperat handling.»

Kva grunn har europearane trengt for å slå i hel millionar av jødar som om dei var skadedyr?

Kva grunn trengte hutane når dei drap sine naboar?

Kva grunn trengte ein i Sørstatane for å klynge opp ein neger?

Svaret er enkelt:

Stort set har styresmaktene ønska det/sett mellom fingrane, lagt til rette for det, belønna det, avla fram hatet gjennom massiv propaganda og ei servil og kontrollert presse, fått religionen på si side, rekruttert og fått på si side folk vitskapen og akademia, sørga for fritak av skuld (for dei som meldte seg som overgriparar og drapsmenn).

Kommentar #5

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Noe jeg har drømt?

Publisert over 5 år siden
Bård Larsen. Gå til den siterte teksten.
når voldshandlingene er så ekstreme.­

Nei svarer Wikipedia:

Den 6. og den 9. august 1945 ble to atombomber sluppet over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. Bombene drepte minst 120 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe tid døde rundt dobbelt så mange av påførte skader, skader av direkte stråling, innånding av radioaktivt støv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres slitt med senskader som kreft og misdanninger.

Så får man store problemer med å spekulere i hvordan en trakkasert tenåring som ikke ser lys i tunnelen kan finne på å stikke med kniv. Lykke til med den videre filosoferingen!

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere