Kunne Jesus frelst oss dersom han døde av alderdom?

Her er de foregående artiklene:

[ Evangelienes opprinnelse burde være en plikt å kjenne til for alle kristne! ]

[ Friheten i troen! ]

[ Var Jesus syndfri? ]

I denne fjerde artikkelen i rekken vil jeg alstå drøfte hvilken rolle korsfestelsen egentlig spilte i det frelsesprosjektet man tror på i den tradisjonelle kristendommen. Men aller først må jeg tilkjennegi mitt eget ståsted i forhold til troen på at Jesu død var en offerdød som skulle frelse menneskeheten og frikjøpe oss fra alle våre synder, og gjennom det opprette en ny pakt mellom menneskene og Gud, fordi Gud var i ferd med å oppgi oss. Jeg mener dette er en konstruksjon som ble oppfunnet etter Jesu død av den skriftlærde Paulus, som ikke maktet å frigjøre seg fra sin gammeljødiske bakgrunn, der offertanken var grunnfestet. Tusener på tusener av uskyldige dyr og mennesker har gjennom historien blitt drept, tappet for blod og blodet brent for å blidgjøre gudene, og troen på ofringen av mennesket Jesus som en soningsdød føyer seg pent inn i denne tradisjonen.

Var Jesus ingenting uten offerdøden?

I samtale med tradisjonelle kristne, blir man ofte møtt med det synpunktet at Jesus i seg selv er ingenting om det ikke var for offerdøden. Man anser Jesus for å ha vært Gud selv, og om man tar bort offerdøden, så blir det ingenting igjen av Jesus. Selv har jeg altså et helt annet syn. Jeg mener Jesus var Guds utsending, og at han presenterte en revolusjonerende kjærlighetslære og et revolusjonerende nytt gudsbilde som stred mot det nedarvede bildet av Gud som krigersk og hevngjerrig. Jesus levde et liv i selvoppofrelse og viet hele sitt liv til å forkynne Guds kjærlighets- og barmhjertighetslære og til å lindre den lidende menneskehetens lidelser. Jesus søkte aldri noe for seg selv, eide kun en kortel, sine sandaler, en vandrestav og sitt drikkebeger, og var tro mot sine høye og edle idealer til det siste.

Medvirket Gud til Jesu død på korset?

Tradisjonelle kristne mener gjerne at Gud var involvert i Jesu død på korset. Mange kan riktignok ikke helt redegjøre for hvordan Gud var innblandet, men mange mener korsets mystikk oppsto med Guds medvirkning. Det er noe som står helt fjernt fra den tro jeg selv tilslutter meg. Om Gud skal ha vært innblandet i Jesu død på korset, kan man ikke si annet enn at Gud har medvirket til mord! Det mener jeg er utenkelig. Og hvorfor måtte Jesus egentlig dø på korset? Kunne han ikke like godt ha frelset oss om han hadde levd et langt liv og til slutt dødd av alderdom? Han kunne vel like godt overvinne døden selv om han døde som gammel?

Noen ganger lurer jeg alvorlig på om ikke kristne har et slags romantisk forhold til døden på korset. Den lidende Jesus på korset pryder mange altere og tusener av mennesker verden over bærer krusifikset i kjede rundt halsen, som om det er noe vakket, noe litt romantisk og skjønt! I virkeligheten viser det altså Jesus i sin aller mest fornedrede situasjon i livet, torturert, hånet og plaget. Og han trekker sine siste åndedrag i dyp smerte - fullstendig ydmyket. Er det virkelig noe å dyrke som om det er vakkert og romantisk?

Selv har jeg fundert mye over om Jesus selv kunne gjort noe for å slippe døden på korset. Eller er det slik at korsets død var forutbestemt og planlagt av Gud?

Ville alderdomsdøden også kunne frelse?

Selv ser jeg for meg en Jesus som levde helt til alderdommen, vant seg flere og flere tilhengere og til og med ble akseptert og ansett av det øverste religiøse presteskapet i jødeland. Flere av dem var åpenbart beveget av Jesus lære, og den rike Josef av Arimatea oppgis å ha vært en tilhenger av Jesus, slik Jesus sikkert hadde tilhengere både blant makthaverne og den rike overklassen.

Men da folket fikk sjansen til å få Jesus frisatt, vendte deres vrede seg mot ham, og de krevde at han skulle ofres. Hvorfor? Hadde Jesus også skaffet seg fiender gjennom sitt virke? Det vet vi ikke mye om, men selv mener jeg Jesus kunne være temmelig krevende og kompromissløs overfor dem som ville følge ham. Han krevde alt av dem, at de skulle selge alt de eide og leve i fattigdom, at de skulle fornekte sin familie og at de ikke en gang skulle fortette å anse sin egen far for å være sin far.

Kan det være at Jesus, til tross for sin store kjærlighet til menneskene, til de lidende og til de utstøtte, skaffet seg fiender blandt de maktfulle og de rike fordi han støtte dem fra seg gjennom sine harde krav? Kunne han kanskje ha tjent på å være mer imøtekommende overfor dem og innsett at de kunne tjene hans sak, gjøre hans lære akseptert selv blant de sterke og maktfulle? Kunne Jesus på den måten ha unngått korsets død, og heller kunnet leve et langt liv helt til han døde av alderdom?

Jeg undres på hva tradisjonelle kristne vil mene om dette. De som tror at selve døden til Jesus var nødvendig for at frelsen skulle bli reell.

Hva om Jesus vant de maktfulle og rike for sin kjærlighetslære?

Selv mener jeg at døden ikke kan frelse noen. Det er kjærligheten som frelser. Og Jesu kjærlighet til sin Gud og til folket var utvilsomt enorm! Men var han for hard mot de mektige og de rike? Skulle han heller ha forsøkt å vinne dem for sin lære enn å skyve dem fra seg med alt for rigide krav?

I motsenting til de fleste kristne som anser at Jesus ble født til denne jorden for å bli korsfestet og frelse menneskeheten i den nye pakt, anser altså jeg Jesus for å være Guds utsending for å lære oss om den sanne Gud, hans kjærlighet, barmhjertighet og tilgivelse, og for å overbringe en kjærlighetslære fra Gud. En lære som handler om å ikke søke hevn, men tilgi våre fiender, elske dem, be for dem og miskunne dem!

Jesu lære har i realiteten vært den viktigste byggestenen i hele den europeiske sivilisasjonen. Jeg fatter ikke at noen kan mene at en mann hvis lære har preget verden gjennom de to tusen årene som har gått siden hans død, kan sies å være ingenting uten offerdøden. Selv om Jesus led døden på korset, levde hans lære videre og preget menneskeheten i positiv retning.

Jesus er absolutt stor nok i seg selv. La oss slutte å mene at han intet er verdt uten korsets død, og la oss heller "dyrke" hans lære og ikke dyrke Jesus som Gud. For han var kun et menneske. Men sannsynligvis verdenshistoriens aller viktigste menneske!

Mvh Sverre