Sjokket over de vantro

Mina Gerhardsen bruker i sitt innlegg i Vårt Land 19/2 to hele avsnitt på å forskrekket ramse opp sine motstandere. Journalister, ungdomspartier og organisasjoner som ønsker å legalisere cannabis. Og hun viser til en amerikansk lærer, som mener hasj gjør studentene mindre nysgjerrige.

Om Gerhardsen ikke har noe bedre å trekke opp fra hatten, burde hun kanskje latt være å skrive innlegget. For anekdotisk bevis fra én lærer i New York er rett og slett ikke godt nok. Vi har lærere – som er for legalisering – som medlemmer i Normal, og en av dem, som er lektor på en videregående skole i Oslo, kan fortelle at han ikke kjenner seg igjen i Gerhardsen sine påstander. Tvert imot er det de mer kreative og nysgjerrige, de som våger å være utfordrende, som ofte er de samme han mistenker for å bruke cannabis.

Nei, Gerhardsen. «Det er ikke alltid lett å vite om den tause eleven bak i klasserommet er trøtt, har kjærlighetssorg, problemer hjemme eller om det er noe annet». Men å kriminalisere vedkommende eller presse hen inn i et regime med inngripende urinkontroller, er ikke rett måte å møte problemene på.

Korrelasjon og kausalitet. Gerhardsen må lære seg å skille mellom korrelasjon og kausalitet. At bruken av cannabis er større hos de som har problemer betyr ikke at rusmiddelet også er årsaken. Mer sannsynlig er det at det er problemer hjemme, og at cannabis bare er en del av et større bilde. Ofte er rusavhengighet et symptom, ikke en årsak – å behandle noen som kriminell, også om de er unge, fordi de selvmedisinerer, er grunnleggende uetisk og hjelper dem på ingen måte.

At det bare er de som prøver cannabis én til to ganger og «lar det bli med det» som det går bra med er en drøy og ukorrekt påstand, som minner om den gamle hasj-til-helvete-propagandaen Gerhardsen har påstått at hun har sluttet med. Blant de som bruker cannabis et helt liv, er det nemlig færre som utvikler avhengighet enn for alkohol.

Kompromissløs heksejakt. De fleste voksne som bruker cannabis gjør det for å ha det gøy, bruker det moderat og har ikke problemer med bruken. 91% utvikler aldri avhengighet – og de som gjør det slutter gjerne av seg selv når de blir eldre. Kriminologer som Henrik Tham mener at det er problematisk konsum som er viktig å se på, ikke konsum som sådan. Allikevel forsvarer Gerhardsen noe som best kan beskrives som en kompromissløs heksejakt mot de som bruker rusmiddelet.

En omfattende britisk studie publisert i januar i år i Journal of Psychopharmacology viser at det ikke er noen sammenheng mellom cannabisbruk og lavere utdanningsprestasjoner, dersom man justerer for andre faktorer. Allikevel velger Gerhardsen å fortsette å så tvil. Grunnen kjenner vi så altfor godt: avholdsbevegelsen har allerede bestemt seg, og er ikke åpen for noe nytt. De er mot akkurat så mye som de kan være mot til envher tid, uten at det betyr politisk selvmord. Det nytter for eksempel ikke lenger å være mot metadon eller sprøyterom, så derfor er de nå mot regulert salg av cannabis og heroinassistert behandling.

De tillater seg også alle teknikker i boken i arbeidet for lavest mulig bruk av rusmidler – koste hva det koste vil. Inkludert en helt ny type nytale der de «låner» sine kritikere sin talemåte og vrir og vender på innholdet.

Neste gang hun skriver bør Gerhardsen mate propagandamaskinen sin med bedre fakta. Selv om det ikke er like mange vantro som leser Vårt Land, finnes de – dessverre for henne – også blant denne avisens lesere.

Trond Wathne Tveiten

Leder for Normal Bergen, som jobber for fornuftig regulering av cannabis i Norge