Selbekk og Listhaug blant de nye politisk korrekte

Et interessant fenomen er blitt tydeligere den siste­ tiden: Diskusjonen og om hvem som har makt og hvem som er ukorrekt, eller kanskje til og med «offer», i den norske offentlighet.
Etter valget ble Frp et regjerings- og maktparti. Den siste tiden er Sylvi Listhaug blitt synlig i det ­offentlige rom. Den asylpolitiske plattformen partiet laget før valget, er i grove trekk i ferd med å bli offisiell norsk politikk.

En av bidragsyterne til Frps plattform var islamkritiker Hege Storhaug. Gjennom Frps innflytelse har hun også fått gjennomslag. Samtidig har hun gitt ut boken Islam, den 11. landeplage. Boken selger godt. I høst fikk hun også flest stemmer i VGs folkekåring. I likhet med Frp og Sylvi Listhaug er også Hege Storhaug blitt en mektig kvinne.

Det samme gjelder forsvareren­ av Listhaugs asylpolitikk, ­Vebjørn Selbekk. Den kristenkonservative redaktøren i Dagen er aller­ mest kjent for sin offentlig­gjøring av Muhammed-karikaturer i 2006. For dette fikk han Fritt ords honnørpris. Nå er det få som tør å kritisere ham offentlig.

Situasjonen er slik: I flere sentrale debatter har Sylvi Listhaug, Hege Storhaug og Vebjørn Selbekk blitt en del av det nye ­politisk korrekte Norge.

Interessant dobbeltrolle. Men det som kjennetegner og gjør den nye meningseliten så annerledes enn den som dominerte for noen år siden, er at den hele tiden omtaler sitt utenforskap. Den nye meningseliten ser seg selv i offerrollen i den offentlige debatten.
Tidligere har det vært en vedtatt sannhet at makteliten må tåle mye kritikk, nettopp fordi den har makt.

Den smale definisjonen av begrepet «politisk korrekt» viser til venstresidens ønske om ikke å diskriminere eller omtale utsatte­ grupper på en ugunstig måte, være seg kvinner, etniske eller religiøse minoriteter, homofile eller utviklingshemmede. Den videre betydningen av «politisk korrekt» handler om at man er en del av et maktapparat, og dermed lite maktkritisk. Denne ­definisjonen har ikke høyresiden tatt inn over seg.

Når høyresiden er blitt kritisert de siste årene har derimot offerkortet blitt trukket, til tross for at Frp og Høyre sitter både med faktisk makt og dagsordenmakt. Et eksempel er den fremskutte forskingsdirektøren og kommentatoren Asle Toje. Han ble latterliggjort for sine innvandringspolitiske synspunkter i en satire i NRK. Toje, som med tiden er blitt en respektert forsker, opplevde satiren som et maktovergrep.

Hans virkelighetsbeskrivelse fikk tilslutning i Kringkastingsrådet, som kvitterte med å ønske seg mer høyrevridd humor.

Et annet eksempel er at Selbekk på Facebook omtaler Storhaug som en av de «modigste og mest politisk ukorrekte damene» han kjenner.

Det ser nærmest ut til at flere av disse ikke har fått med seg at høyresiden nå sitter med makt. Ikke bare kan de vedta politikk. De er også langt mer til stede i alle medier. Et raskt søk på ­Retriever, basen med oversikt over norske papiraviser, tydeliggjør dette.

Torsdag viste et kjapt søk på Listhaug at hun er nevnt i 1.350 saker de siste 30 dagene. Til sammenligning var det laget 1.256 saker om Erna Solberg, og kun 501 saker om Ap-leder Jonas Gahr Støre. Det er skrevet 116 ­saker om Hege Storhaug. Omtrent dobbelt så mange som om Hadia Tajik, Norges mest fremtredende muslimske politiker.

Men også det faktum at landets­ aviser nærmest tapetseres med artikler om Listhaug, bidrar til at enkelte gir henne en offerrolle.­ Når hun får bruke hele førstesiden på Dagbladet til å si at flyktninger «må yte, ikke bare nyte», blir det ansett som negativ omtale.

På Document.no skrives denne konspiratoriske teksten: «Hvorfor har mediene rullet ut det tunge­ skytset mot innvandringsminister Sylvi Listhaug? Én grunn er åpenbar: Hun er en handlekraftig, uredd Frp-statsråd. Slike må tas ned før de får en maktbase. Mediene har merket at Listhaug er populær. Tenk om hun skulle etterfølge Siv Jensen! Da kan FrP virkelig bli farlig. Tenker redaksjonene».

Større ansvar. At det påligger pressen et større ansvar å følge opp en handlekraftig minister, har åpenbart ikke slått Document.no. Det store spørsmålet er om den mer ordinære høyresiden forstår det. Og verdsetter det, slik den burde.

Så blir spørsmålet den mer moderate høyresiden forstår at det hverken er Listhaug, Storhaug eller Selbekk som er årets politisk ukorrekte. Denne tittelen går til Audun Lysbakken. I dagens klima er han trolig også den modigste: For mens resten av det politiske Norge har ropt om innstramninger, har han vært den eneste som har latt det være. Han har talt makteliten, og dermed de politisk korrekte midt imot.

FØRST PUBLISERT SOM KOMMENTAR I VÅRT LAND 19. FEBRUAR 2016