Guri Riksaasen

14

Kritikken av Listhaug er ikke mobbing, det er kritikk

Listhaugs kritikere er mange, og de har sterke argumenter og et hav av fakta og erfaringer å vise til. Det kan virke skremmende. Men mye og massiv kritikk er ikke det samme som mobbing.

Publisert: 17. feb 2016

Som barn ble jeg mobbet. De fleste fornuftige voksne jeg kjenner, ble mobbet som barn. Jeg ble mobbet for egenskaper og forhold som var langt utenfor min kontroll; jeg var prestedatter, jeg var innflytter og jeg snakket rart. Noe av det vanskelige med å bli mobbet var at jeg i liten grad forsto, og enda mindre hadde innflytelse over, hva som foregikk. Jeg hadde ingen mulighet til å diskutere eller forklare de sannheter og slutninger mobberne bygde sin forestilling av meg på. Senere har jeg forstått at nettopp dette er selve logikken i fenomenet mobbing.

Astrid Nøklebye-Heiberg, psykiater og statssekretær for den sittende regjering, mener kritikken av Listhaug er mobbing. Kritikken mot Listhaug har dreid seg om to forhold; hennes noe uklare bruk av fakta, og hennes retorikk. Hvilket har vært helt på sin plass. Fagmiljøene har påpekt faktafeil i hennes argumentasjon, og debattanter har advart mot konsekvensene av hennes retorikk. Det er fagmiljøers og samfunnsaktørers rolle og ansvar i et fungerende demokrati. Det har vært forbausende få karikaturer av Listhaug, og lite fokus på hennes person. Debatten har dreid seg om den politikken hun målbærer, og den retorikken hun målbærer sin politikk med. Andre politikere har måttet tåle langt mer på bakgrunn av langt mindre kontroversielle utspill.

Retorikken i debatten er kanskje ny i norsk sammenheng. Man trekker stadig paraleller til nazismen under 2.verdenskrig og forfølgelsen av jødene. Men dette er først og fremst som svar på den tonen Listhaug selv setter i debatten når hun bruker ord som godhetstyranner, gullstol, trussel mot velferdssamfunnet, og frykt for barns framtid. Den nye (eller gamle) retorikken er først og fremst et svar til henne selv, og sier mer om hennes egen retorikk enn om kritikerne.

Jeg har som mange andre stor respekt for Nøklebye-Heiberg. For få år siden var jeg på en støttekonsert for lengeværende asylbarn i Jakobs kirke i Oslo. Der var Nøklebye-Heiberg en skarp konfransier som med stor energi hamret løs på moralen til den daværende rødgrønne regjering. Hun hamret seg inn i mitt hjerte også. Derfor er det overraskende at hun av alle faller så lett. Hun av alle burde ha større kunnskap om, og respekt for, mobbebegrepet. Mange barn, og voksne, lider daglig i mobbingens terrorregime. Mobbing har ingenting med kritikk å gjøre. Kritikk og mobbing tilhører to ulike univers. Offeret for mobbing har lite innflytelse over det som skjer, og ekstremt begrensede muligheter til å delta i en tilnærmet likeverdig diskurs om definisjonene. Kritikk tilhører det universet hvor du har mulighet til å velge om du vil lytte, og hvor du kan delta i diskursen ved å svare, utdype og forklare.

Listhaug har disse muligehetene i n’te potens. Hun har alle muligheter til å svare på spørsmål og oppklare misforsåelser. Medienorge ligger for hennes føtter. Likevel velger hun gang på gang å gjøre det til sin strategi å ikke svare. For eksempel unngikk hun å svare på hvilke vurderinger som lå til grunn for returene av asylsøkere til Russland. Likeledes unngår hun 17 ganger å svare på NRK’s spørsmål om hennes syn på assimilering. Det er urovekkende at vår integreringsminister ikke er soleklar på hva hun mener om assimilering. Det er en hån mot alle de som har vært offer for den beinharde assimileringspolitikken Norge har ført overfor mange grupper inntil ganske nylig.

Nøklebye-Heiberg har muligens forvekslet styrken i kritikken av Listhaug som mobbing. Listhaugs kritikere er mange, og de har sterke argumenter og et hav av fakta og erfaringer å vise til. Det kan virke skremmende. Men Listhaug har gjort det klart at hun av prinsipp ikke lytter til kritikk. Det bør skremme mer.

Kritikk av makt og personer som besitter maktposisjoner er en del av et sunt demokrati. Nøkleby-Heiberg står i fare for å legge lokk på en viktig debatt som ikke bare er sentral for forståelsen av hvem vi er og hvilke verdier vi har som nasjon, men bokstavelig talt livsviktig for ekstremt sårbare mennesker. Det er en debatt på liv og død. Intet mindre.

Og hvor ble det av Astrid Nøklebye-Heibergs engasjement for de lengeværende asylbarna?

Kommentar #1

Audun Wold

4 innlegg  738 kommentarer

Så fint da, Riksaasen!

Publisert over 5 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Men dette er først og fremst som svar på den tonen Listhaug selv setter i debatten når hun bruker ord som godhetstyranner, gullstol, trussel mot velferdssamfunnet, og frykt for barns framtid.

Endelig kan jeg få klarhet i hva som er så diskvalifiserende i Listhaugs utsagn.

Derfor ser jeg svært gjerne at du tar for deg hvert utsagn for seg.  Bakgunn, setting, innhold og hva det var i forbindelse med; asyl-/migrasjons-/integrerings-politikk, takk.

Kommentar #2

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Enig med Riksaasen

Publisert over 5 år siden

Riksaasen har rett i at kritikken av Listhaug ikke (alltid) er mobbing.

For noen handler det også om noe annet, om manglende vilje og evne til ikke å ville forholde seg til virkeligheten. Og det er alvorlig – spesielt når kritikken kommer fra biskoper, statsfinansierte NGO og ledere for enkelte politisk partier. At noen her ute i allmuen ikke greier å forholde seg til en ofte komplisert virkelighet, er for så vidt greit nok, men når disse andre… Ja, da er det alvorlig.

Men både de som ikke forstår eller vil forstå – og som fornekter, er en stadig krympende flokk, viser det seg. Og ettersom 60 % av befolkingen mener at ansvarlig statsråd har en høy eller meget høy troverdighet i disse spørsmålene, er det mer enn sannelig at et flertall i befolkingen også mener at den farligste og mest ødeleggende retorikken kommer fra de som lukker øynene for realitetene og plent nekter å se.

Astrid Nøkleby Heiberg er ei klok dame. Hun er, som kjent, en meget erfaren psykiater og har ikke for vane å uttale seg i utide om politiske spørsmål. Når Heiberg snakker, bør vi lytte. Og det gjør vi. Mens noen, de som ikke vil se, antakelig heller velger å holde seg for ørene.

Kommentar #3

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Ang. mobbing

Publisert over 5 år siden

Poenget er ikke om at det foregår politiske uenigheter; men hvordan dette formidles og hva det legges vekt på? Ikke minst fungerer antydninger, parallelliseringer, billedbruk, velvalgte narrativer og halkvedete viser sterkt. Hvem har retten til å avgjøre hvordan dette fungerer? Man husker som kjent lett  egne opplevelser av det som skjedde, men ikke hvordan man selv påvirket samme hendelser. Det som anses som "massiv kritikk" kan legitimt erfares som mobbing av den som rammes:

Nå er det vel som oftest den som utsettes for mobbingen og elendigheten som har autoritet i forståelsen av hvordan det sosiale presset foregår i alle sine former? Å overlate til mobberne å definere hva som skjer i ethvert tilfelle er å gi mobberne ytterligere makt, og isolere offeret desto mer.

Kommentar #4

Kåre Kvangarsnes

24 innlegg  932 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Listhaugs kritikere er mange, og de har sterke argumenter og et hav av fakta og erfaringer å vise til. Det kan virke skremmende.

Her på verdidebatt og blant folk flest ser det ut til at det etterhvert er et flertall for politikere som kaller en spade for en spade. De vinner  størst respekt og oppslutning. Folk ser mer og mer konsekvensene med høy innvandring. Listhaug er blitt en god talskvinne for folket og landets interesser i så måte. Hun står foreløpig fast, til tross for mer eller mindre hysterisk kritikk fra de umoralske, men "anstendige" fra venstresiden, diverse politikere med overspent godhet på skattebetalernes bekostning, media,kirkeledere samt asyllobby-og asylindustriens  ledere med millionlønninger. Disse ser ut til ikke å ville realitetetsorientere seg, men hevder som Rikssaasen at de har " sterke argumenter og et hav av fakta og erfaringer å vise til"

Det kan virke skremmende at Rikssaasen ikke ser den grimme virkeligheten  som etterhvert avtegner seg i vårt naboland ,Sverige,men når en bare lukker øynene lenge nok for realitetene , dukker et godhetens Utopia opp i det fjerne, bl.a.  30000 frustrerte  asylbarn som det offentlige hjelpeapparat ikke ser ut til å  klare å gi et meningsfyllt liv.

Så kan det hjelpe på eget selvbilde og karriere å hakke på en standhaftig og oppreist Listhaug som setter landets  og innbyggernesinteresser først, og deretter søker å hjelpe der hjelpen er mest effektiv.

Kommentar #5

Kjetil Landrog

16 innlegg  104 kommentarer

Kritikk er ikke mobbing

Publisert over 5 år siden

Helt utrolig at kritikk av en statsråd som med viten og vilje velger konfrontasjon og hard retorikk for å få sitt parti opp fra lave meningsmålinger (lå rundt 10 prosent før flyktingssaken) som mobbing. Kritikk av hennes retorikk og politikk er noe en bør forvente når en politiker bruker ord og vendinger som Listhaug. Det ville vært mer spesielt om kritikken ikke var der. Særlig i KrF og Venstre som har posisjonert seg som partier for en helt annen politikk. Det virker som om FrP trives nå, de er i stormen i den ene saken de har flere støttespillere enn partiets oppslutning ellers. Om saken holdes varm vil flere velgere velge dem enn om økonomi, arbeidspolitikk etc. er på dagsorden. Fr.p trives med "vinglingen" i KrF og Venstre og de stemmene i Ap som reagerer. Det gjør at de fremstår tøffest og klarest mot flere flyktninger til Norge. Å stikke hull på strategien er som Riksaasen ikke noe med mobbing å gjøre, og det å vanne ut mobbe-begrepet bidrar ikke positivt for de som faktisk opplever mobbing og utstengelse.

Kommentar #6

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Irriterer seg over språbruken og dermed forstår de ikke problemene.

Publisert over 5 år siden

Form og innhold er viktig når en vil formidle et budskap.

Vi står overfor en formidabel jobb med å håndtere flyktningekrisen. Det meldes at millioner står klar for å komme til Europa. 

Sylvi Listhaug har prøvd å formidle den alvorlige situasjonen med klar tale.

Hva skal man da gjøre når mange i opposisjonen er regnesvake og er så følsomme og sarte at formen er viktigere enn innholdet.

De er svake i regning som ikke skjønner at skal vi ta imot alle så går staskassa snart tom.

De føler seg krenket ( på vegne av hvem?) over at hun ikke har brukt de riktige ordene.

Jeg har nevnt det før, men Knut Hamsun gikk jo i den samme fella.

Han fikk mange advarsler per brev om å ikke samarbeide med fienden, men kastet de alle. Han forstod ikke alvoret i brevene fordi  han var så fokusert på dårlige formuleringer og det dårlige språket.

Hva skal man med slike politikere som forstår spørsmålene, men  forstår ikke problemene?

Jeg håper disse "samarbeidspartiene" forsvinner ved neste valg.

Kommentar #7

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Tull og tøys.

Publisert over 5 år siden
Kjetil Landrog. Gå til den siterte teksten.
Helt utrolig at kritikk av en statsråd som med viten og vilje velger konfrontasjon og hard retorikk for å få sitt parti opp fra lave meningsmålinger (lå rundt 10 prosent før flyktingssaken) som mobbing. Kritikk av hennes retorikk og politikk er noe en bør forvente når en politiker bruker ord og vendinger som Listhaug. Det ville vært mer spesielt om kritikken ikke var der. Særlig i KrF og Venstre som har posisjonert seg som partier for en helt annen politikk. Det virker som om FrP trives nå, de er i stormen i den ene saken de har flere støttespillere enn partiets oppslutning ellers. Om saken holdes varm vil flere velgere velge dem enn om økonomi, arbeidspolitikk etc. er på dagsorden. Fr.p trives med "vinglingen" i KrF og Venstre og de stemmene i Ap som reagerer. Det gjør at de fremstår tøffest og klarest mot flere flyktninger til Norge. Å stikke hull på strategien er som Riksaasen ikke noe med mobbing å gjøre, og det å vanne ut mobbe-begrepet bidrar ikke positivt for de som faktisk opplever mobbing og utstengelse.

Det er direkte feil og faktisk løgn å påstå at Frp og Listhaug bruker innvandringssaken "for å få sitt parti opp fra lave meningsmålinger" som Klavenes så feilaktig påstår.

Frp har stått for eksakt samme politikk på dette området i hele sin historie.

Fakta er at de ikke bare "framstår" som tøffest,men de ER tøffest.

Denne kommentaren fra Klavenes er full av feilaktige konklusjoner. 

Kommentar #8

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

uenig

Publisert over 5 år siden

Det har svært lenge vært et dårlig miljø  i Norge for å snakke sant eller oppriktig om saker og personer, kanskje aldri -egentlig. Jeg er veldig enig med Astrid N. H. i alt hun er reflektert og klok.

Det virker som om det å være god i seg selv er en slags religion for de fleste og det er det loviske som styrer Norge og har gjort det i mange år-både innen kristelige og sosialistiske miljø-og der de opperer i felelskap.. Listhaug har en sunn holdning til tro ut fra mine vurderinger.

Dine vurderinger om at A. N.H. Har "fallt" blir for meg så nedlatende og grandiost at jeg har problemer med å lese resten her. Kanskje i ditt smale univers så har du snekret sammen at mobbing og kritikk er to forskjellige univers, men etter min oppfatning så overlapper de hverandre veldig.

Særlig i tilfelle personangrep og mangel på konstruktiv kritikk-sakelig kritikk av sake og tema. De loviske og "selvgode"-altså gode i seg selv kristne blir nå så tydelige i alle kanaler.

I tillegg så er det" forerdelig"(forferdelig og skremmende) mange som ikke henger med i hva som faktisk skjer i verden og de fleste sover om hva vi alle har i vente. Situasjonen er så farlig og truende at de som snakker om gårdagens flyktninger eller innvandrer ikke henger med. Fra april så vil blidet bli så farlig for Europa at ingen aner rekkevidden. Tror ikke du er den rette til å gi A. N. H. kritikk.

Kommentar #9

Kjetil Landrog

16 innlegg  104 kommentarer

Frp bruker politisk

Publisert over 5 år siden

Selvsagt bruker frp saken for å hente stemmer. Som en del av et forlik og med å være regjeringspartner må de med ordbruk dra det enda lenger enn hva de faktisk stemmer for - for å hilse hjem til sine kjernevelgere. Derfor kommer det stadige uttalelser før fra Sandberg men nå fra Keshvari. Og nå fra Listhaug utover hva som foreslås. Retorikken er selvsagt spiss og hard fordi det liker Frps velgere. Når mange finner uttalelser provoserende er det også bra for Frp da det "beviser" det er dem mot oss. Men kritikk mot uttalelsene er ikke mobbing. Det er tema her. Ellers er det feilaktig at innvandring var sentral i hele partiets historie selv om Carl I. Hagen dro inn tema som sentralt på 80-tallet. Fakta er også at partiet duppet under 10 prosent på målinger for under ett år siden. Sånn sett har flyktningssaken vært en gavepakke til et parti som hadde skuffet med sin økonomiske politikk med skjev fordelingsprofil. Nå ser en frpere som diskuterte om partiet burde ut av regjering er storfornøyde. Men de skyver fra seg Vemstre og KrF. Sånn sett tar Høyre en sjanse i hvem de bør støtte seg på ift. valget 2017. Men igjen. Det er ikke mobbing. Også Høyre topper har advart mot Listhaug sin retorikk. Og Listhaug forenkling med at kirken er sosialistisk gjør jo at hun må tåle at hennes meninger blir motbevist.

Kommentar #10

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Klaveness

Publisert over 5 år siden

Det er forskjell på å motbevise noe, og presentere alternativ argumentasjon. Når man er uenige om hva som kan passere som saksforhold, så skyldes ikke den andres standpunkter bevisst løgn. Også data må tolkes, og ikke alle data hentes nødvendigvis inn av alle parter. Én årsak kan være at hva man anser som relevant og tilstrekkelig viser tilbake på egne agendaer og verdispørsmål. Det er fristende å velge de data som bekrefter allerede foreliggende standpunkter og agendaer. Enkelte ganger er derimot uriktige eller utilstrekkelige data benyttet i god tro - av alle partier; og reaksjonene på dette utenfra sier samtidig ikke sjeldent noe om vedkommendes forhold til partiet som begikk feilen og ikke minst om egne posisjoner. Feilene kan skyldes bevisst manipulasjon, eller det kan også skyldes årsaker som bunner i faktiske forhold i byråkratiet. Jfr en rekke saker med andre regjeringspartier gjennom årene. Alle partier kan her illustrere det jeg påpeker.

Ethvert parti anser nettopp sin politikk som best for landet; slik virker demokratiet. Da er det også rimelig naturlig at de enkelte partier i posisjon forsøker å realisere nettopp sitt partis politikk så langt det er mulig innenfor regjeringssamarbeidet?

Også du avslører en viss agenda i dine innlegg, og dine sym- og antipatier er godt synlige. Dine påstander om andres angivelige hensikter (!)  er tendensiøse og du mener visst å ha objektiv innsikt i Listhaugs og andre politikeres innerste motiver. Hvordan kan du ha dette? Å angripe en annens angivelige motiver fremfor å saklig og reellt bemøte det som anses som saksforhold, er billig og avsporende retorikk, det blir desto verre personangrep ikledd politiske gevanter. Nettopp det du øyensynlig fremstår som motstander av. Du møter deg selv i døren her. 

Kommentar #11

Kjetil Landrog

16 innlegg  104 kommentarer

Ikke nøytral Nyhagenn

Publisert over 5 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Også du avslører en viss agenda i dine innlegg, og dine sym- og antipatier er godt synlige. Dine påstander om andres angivelige hensikter (!) er tendensiøse og du mener visst å ha objektiv innsikt i Listhaugs og andre politikeres innerste motiver. Hvordan kan du ha dette? Å angripe en annens angivelige motiver fremfor å saklig og reellt bemøte det som anses som saksforhold, er billig og avsporende retorikk, det blir desto verre personangrep ikledd politiske gevanter. Nettopp det du øyensynlig fremstår som motstander av. Du møter deg selv i døren her.

Jeg er ikke nøytral nei. Er subjektiv med meninger. Og har selvsagt sympatier og antipatier. Har aldri latt som noe annet heller. Men jeg står for en streng og rettferdig flyktningspolitikk. Det er ordbruken først og fremst fra Fr.pere jeg reagerer på, og jeg anser det som naivt slik du argumenterer og tro at partiet ikke bevisst har en ordbruk ut over forliket for å tekkes sine kjernevelgere i en sak der partiet står sterkere i folket enn oppslutning ellers.

Det å angripe retorikken og ordbruken til frpere er ikke å møte seg selv i døren. Men la oss si du har rett. At partiet rett og slett ikke ønsker slik sterk ordbruk ut over forliket, men ikke våger å ta oppgjør med det? Det ville vært svakt.

Men en ser jo hva Jensen gjorde under Oslo Fr.ps årsmøte. Da forslagene om internering kom "måtte de dra". Dermed kan de kjøre to hester. Den ene at primærstandpunktet er tøffere, og særlig i retorikken. Samtidig være "ansvarlige" og følge opp forliket med blant annet Ap.

Kommentar #12

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Klaveness 2

Publisert over 5 år siden

QED, Klaveness. Selvsagt er du preget av nettopp den du er når du skriver. Poenget er jo ikke at man IKKE skal ha sym- og antipatier - de ER jo der hele tiden, men man skal alltid bevisstgjøre seg i hvilken grad disse sjelekreftene farvelegger synet og dermed påvirker konklusjonene. Og dermed ordvalgene. Sym- og antipatier er de største fiender av all sosial utviking; både i det umiddelbare nære som i det større kollektive. 

Jeg har ikke spesielt tatt for meg "ordbruken" og at man ikke bevisst argumenterer for å forsterke sine egne posisjoner, slik du øyensynlig mener. Du bør kanskje lese andres tekst noe mer åpent og med litt mindre antipati? :)  Jeg argumenterer faktisk på en slik måte at du burde se at jeg ser at slikt kan forekomme. Men ikke nødvendigvis KUN, og bare KUN, som intern- og partipolitisk stimulans. ALLE partier bedriver dog slik parallellkommunikasjon.

Kommentar #13

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Moral og umoral

Publisert over 5 år siden
Kjetil Landrog. Gå til den siterte teksten.
Men de skyver fra seg Vemstre og KrF. Sånn sett tar Høyre en sjanse i hvem de bør støtte seg på ift. valget 2017.

Vi kan naturligvis hoppe over mobbebegrepet og bare kalle det for uhemmet, rått og uredelig politisk spill, eventuelt for galleriet – som blir stadig mer glissent. Snart er det ikke andre enn de i Akersgata og enkelte andre standhaftige som gidder å høre etter.

Innvandringsliberalistene har en tapt sak. Paradokset er at da de endelig fikk det som de ville, og "flyktninger og folk i nød", som de insisterer på kalle det, strømmet inn over grensene, så ble det kroken på døra for idyllisering og urealisme i innvandringsdebatten. I desperasjon tyr de til stygg retorikk og ufine karakteristikker.

Det ender i det groteske når vi vet at de egentlige flyktningene og nødstedte sitter igjen i flyktningeleirene. De virkelige lidende har ingen mulighet til å komme seg ut. De selvgode og de med en selverklært opphøyet moral her til lands insisterer likevel på at vi primært skal hjelpe de bemidlede som evner å krysse hele kontinenter før de kommer seg hit.

Men når Klavenes skriver at Frp og regjeringen skyver fra seg Venstre og KrF, så viser det nok en gang hvor polarisert debattene og virkelighetsforståelsen kan bli.

Det startet, som vi vet, med samarbeidserklæringen – som vi forstod at alle parter var fornøyd med. Ikke lenge etter kom reservasjonssaken. Her stod regjeringspartiene last og brast med KrF – nærmest to the bitter end. Redelig ryddig – enda mange i regjeringspartiene var uenig i saken. Men hadde man inngått en avtale, ja, så hadde man inngått en avtale. Slikt står man ved.

Som takk for sist, kan det synes som at de to støttepartiene har fått det for seg at deres oppgave er å sparke storebrødrene på leggen. Makan til hissige angrep og forurettethet. De to partiene har framstått som kranglete og vrangvillige, mens regjeringspartiene og deres representanter for sin del har vist seg å være oppsiktsvekkende tålmodige  –  lenge. Spesielt har angrepene vært rettet mot Frp. Og det har ingen lunde manglet på ufine og stygge karakteristikker.

Og så måtte til slutt bli slik det det ble. Spesielt en del Frp-representanter har mistet tålmodigheten. Naturlig nok, vil nok en del av oss andre si. Og slik har samarbeidet surnet. Det absurde i denne situasjonen er at støttepartiene skylder på regjeringen og naturligvis spesielt på Frp. Og når altså Frp-represntanter, som har fått den ublide rollen som skyteskiver, reagerer, så roper støttepertiene: "Hør der! Hva var det vi sa?" 

Vel, slik oppfatter nok mange dette. Men forstår at andre oppfatter det temmelig motsatt. Ellers i livet trumfer virkeligheten det meste. Men i politkken er den framstilte virkeligheten ofte like reell - i alle fall for noen. Og det skal innrømmes at det ikke sjelden er vanskelig å skille på skitt og kanel i en del slike saker.

Moral og umoral i politikken har åpenbart noe høyst uklart og diffust over seg.

Kommentar #14

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Vi trenger litt hjelp - i fht til ordbruken

Publisert over 5 år siden
Kjetil Landrog. Gå til den siterte teksten.
Det er ordbruken først og fremst fra Fr.pere jeg reagerer på

Hva er det med ordbruken? Kan Klavenes gi noen eksempler på ufin eller utilbørlig ordbruk som det er grunn til å reagere på og å ta avstand i fra? Og da mener jeg naturligvis ordbruk som andre politikere holder seg for gode til å bruke og som slik skiller Frp-politikere fra andre politikeres ordbruk.

Kommentar #15

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Klar tale tåles ikke.

Publisert over 5 år siden
Kjetil Landrog. Gå til den siterte teksten.
Jeg er ikke nøytral nei. Er subjektiv med meninger. Og har selvsagt sympatier og antipatier. Har aldri latt som noe annet heller. Men jeg står for en streng og rettferdig flyktningspolitikk. Det er ordbruken først og fremst fra Fr.pere jeg reagerer på, og jeg anser det som naivt slik du argumenterer og tro at partiet ikke bevisst har en ordbruk ut over forliket for å tekkes sine kjernevelgere i en sak der partiet står sterkere i folket enn oppslutning ellers.

Jeg vil si at jammen er det godt at det finnes politikere som snakker et språk som folk skjønner.

Det er det Listhaug og andre fra Frp gjør. 
Men det høres aldri bra ut i ørene til de som ønsker seg politikere som pakker inn ordene i bomull og tåke.

 

Kommentar #16

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Verdier, prioriteringer og ordvalg

Publisert over 5 år siden

Det er i ny og ne en ide å gå bak ordene som serveres. Erfarer man antipati, gjerne med rette, fordi noen av ordene fra den andre virker upassende og skarpe, er det ennå like vel fullt mulig å beholde roen og gå bak ordene og se i den retningen det pekes. Nettopp for å se om den saken man så langt har ment å ha definert og klargjort har andre sider enn det en selv ikke har lagt merke til eller blitt lagt adekvat vekt på: Slik at bildet så blir mer utfyllende og nærmer seg det som kan betraktes som saksforholdene. Kanskje har nettopp egne sympatier og agendaer, vanetenkning og gruppetilhørighet hindret ut- og innsyn? Det handler jo ikke om å ha rett eller benytte hendelsene i en konkurranse om hvem  som egentlig er mest omsorgsfull og barmhjertig: men om at den og de man skal hjelpe også får hjelp. Og da etisk sett, helst flest mulig. Man bør m.a.o. vokte seg for Narcissus i engasjementet; det handler ikke om egen snillhet og godhet, om en selv. Men om de som reellt trenger hjelp.

Nettopp her kommer altså som nevnt ofte sym- og antipatier inn som påvirker det man ser gjennom de egenfarvede brillene. Man kan da ikke sjeldent lett oppdage at den andre, opponenten, faktisk IKKE avviser de verdier og intensjoner man selv anser som vesentlige og videre identifiserer seg med: altså realiseringen av det egentlig gode og sanne i nået. Men at argumentasjonen faktisk peker på andre løsninger hvor flest mulig blir hjulpet, f.eks. nettopp med tanke på det gode og det sanne.

Andre løsninger er ikke gale fordi de nettopp er alternative. Det må sies å være både etisk riktig og nødvendig å hjelpe flest mulig om det er de reelle ofre for nød og elendighet som skal hjelpes med de midler man har? At altså det egentlig gode og sanne kan nås på andre måter, og sågar hjelpe langt flere med samme midler? Er det de nødstilte man har i fokus, så blir egne behov og prinsipper temmelig uinteresante her underveis. Har man fem brød og to fisker og kan mette 5 000, så er det bedre enn at samme mengde metter 10 stykker?

Kommentar #17

Jan Isakson

3 innlegg  93 kommentarer

Kritikk som vitamintilskudd.

Publisert over 5 år siden

Kritikken av ministerens «tone og retorikk» – er ofte en uelegant måte å fremheve sin egen humanisme og godhet. Om denne type «kritikk» er mobbing eller ikke – er egentlig en avsporing.

Hensikten er at denne typen kritikk skal fungere som kosttilskudd for egne og meningsfellers fortreffelighet – og sånn sett kan det kanskje ha en slags virkning?

Kommentar #18

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Om godheitstyranni og annan hersketeknikk

Publisert over 5 år siden
Guri Riksaasen. Gå til den siterte teksten.
Kritikken mot Listhaug har dreid seg om to forhold; hennes noe uklare bruk av fakta, og hennes retorikk. Hvilket har vært helt på sin plass. Fagmiljøene har påpekt faktafeil i hennes argumentasjon, og debattanter har advart mot konsekvensene av hennes retorikk. Det er fagmiljøers og samfunnsaktørers rolle og ansvar i et fungerende demokrati. Det har vært forbausende få karikaturer av Listhaug, og lite fokus på hennes person. Debatten har dreid seg om den politikken hun målbærer, og den retorikken hun målbærer sin politikk med. Andre politikere har måttet tåle langt mer på bakgrunn av langt mindre kontroversielle utspill.

Retorikken i debatten er kanskje ny i norsk sammenheng. Man trekker stadig paraleller til nazismen under 2.verdenskrig og forfølgelsen av jødene. Men dette er først og fremst som svar på den tonen Listhaug selv setter i debatten når hun bruker ord som godhetstyranner, gullstol, trussel mot velferdssamfunnet, og frykt for barns framtid.

I dette innlegget på document viser signaturen Tårnvakten kva Listhaug faktisk har sagt og korleis det feilaktig blir gjengitt. Er det grunn til å tru at dette ikkje er bevisst, gjort berre for å sverte henne? Følg lekkja og sjå kva ho har sagt om "gullstol" og "frykt", som Riksaasen nemner ovanfor.

Når det gjeld "godhetstyranni", skal eg sjølv beskrive kva det er for noko. Det handlar ikkje om at det er gale å gjere godt, men om å framstille eitt politisk eller moralsk val som det einaste rette og gode, og stemple dei som synest andre alternativ er betre, som meir eller mindre vonde. Det er såleis ein form for fariseisk, skinnhellig moralisme, som t.d. i asyl- og innvandringspolitikken tener til å kneble dei som er usamde, ved å ta i brukt menneskefryktens makt eller tyranni.

Eg skal nemne eitt eksempel frå mitt eige liv. Sunnmørsposten prøvde å få meg avsett som kommunelege i 2005 etter at eg hadde skrive ein innvandringskritisk artikkel i avisa. Men dei sende likevel i etterkant eit reportasjeteam til Herøy for å lodde stemninga blant folk flest. Etter ein heil dag i sentrum fann journalistane ikkje ein person som var ueinig i det eg hadde skrive; alle som avisa intervjua, var faktisk samde med meg! Men av titals personar var det berre tre som våga å stå fram i avisa med namn og bilde. Det tener Sunnmørsposten til ære at dei var ærlege og skreiv dette. Sjølvsagt var det godheitstyranniet som herska. Dei fleste var redde for å bli dømde som hjartelause og lite medmenneskelege viss det vart offentleg kjent kva dei meinte. Media og meiningsmotstandarar, slik også Riksaasen er, veit at til meir dei hakkar på Listhaug, til reddare blir folk for å bli utsett for det same. Det gjeld å statuere eit eksempel, som alltid er terrorens måte å styre på. Derfor toler heller ikkje Riksaasen at Nøklebye-Heiberg kallar dette "mobbing", for då misser mobbarane makta si. Riksaasen har i innlegg etter innlegg vist seg nettopp som ein "godheitstyrann".

Riksaasen skriv: "Listhaugs kritikere er mange, og de har sterke argumenter og et hav av fakta og erfaringer å vise til. Det kan virke skremmende. Men Listhaug har gjort det klart at hun av prinsipp ikke lytter til kritikk. Det bør skremme mer." 

Om alle som har kome med si fråsegn, har "sterke argumenter og et hav av fakta og erfaring å vise til", er svært tvilsamt. Rita Karlsen tek her for seg IMDi sitt høyringssvar, og spør her om SSB har rett i sine påstandar. Mange offentlege instansar, for ikkje å snakke om lobbyistar, har sin eigen agenda, jmfr dette eksemplet som Christian Skaug skriv om.

Dessutan burde Riksaasen vite at det er ikkje Listhaug personleg som har lagt fram 40 endringsforslag i Utlendingslova, men ho har gjort dette som ansvarleg statsråd på vegne av Regjeringa Solberg etter eit breitt forlik i Stortinget før jul, som inkluderte alle partia utanom SV og MPDG. Og desse forslaga har no vore ute på høyring til ei rekkje instansar. I neste omgang skal ein vurdere om motsegnene som er komne fram, har noko for seg. Listhaug har slett ikkje "gjort det klart at hun av prinsipp ikke lytter til kritikk", slik Riksaasen skriv. Det er blank løgn, og når VL gjev henne topp-plassering på Verdidebatt for slikt, seier det noko om kor langt avisa er villig til å gå for å fremje sitt syn. Verken Vårt Land eller Riksaasen har her oppført seg kristeleg, men synda mot det åttande bodet.  For Listhaug har vitterleg sagt at ho skal studere merknadane nøye før ho og regjeringa kjem med framlegg til Stortinget. Truleg må tre av dei endrast, fordi Ap, Sp og KrF er usamde. Når både KrF, V og mange medieaktørar går så hardt ut mot Listhaug personleg, er det uhyre feigt, for det er ikkje meir enn eit par månader sidan dei same skreik opp om kor handlingslamma regjeringa var i møte med migrasjonsbølgja. Og når dei fleste politiske partia ville ha ei innstramming, kan dei ikkje i neste omgang kaste seg over statsråden som etter vårt styresett skal følgje opp det dei har vedtatt.

Når media og asyllobbyen gjer det, er det sjølvsagt fordi det er enklare å gå til åtak på ein person enn på eit tverrpolitisk vedtak.

Kommentar #19

Per Arne Brandal

147 innlegg  504 kommentarer

Listhaugs tilhengere er flere

Publisert over 5 år siden

"Listhaugs kritikere er mange, og de har sterke argumenter og et hav av fakta og erfaringer å vise til. Det kan virke skremmende. Men mye og massiv kritikk er ikke det samme som mobbing."

Listhaugs tilhengere er flere, men tausere...

Dagbladet: Kjempemåling for Frp

Kommentar #20

Johannes Morken

444 innlegg  937 kommentarer

Astrid Nøklebye Heiberg svarer

Publisert over 5 år siden

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere