Halvor Nordhaug

35

Kan det leses fra Koranen i en gravferd?

En tekst fra Koranen bør ikke bli lest på en måte som fremtrer som kultisk i en gravferd eller gudstjeneste i Den norske kirke.

Publisert: 15. feb 2016

Hvordan kan vi som kristen kirke vise neste­kjærlighet og gjestfrihet i møte med mennesker av annen tro, og samtidig unngå å opptre slik at skillet mellom ulike religioner utviskes på en måte som kommer i konflikt med vår egen og kanskje også andres tro? Dette spørs­målet er noe av bakgrunnen for den pastorale veiledningen som Bispemøtet ut fra sitt tilsynsansvar nå utarbeider. Veiledningen gir noen grunnleggende retningslinjer som vi ønsker at man følger opp i lojalitet med kirkens tro og ordninger, og med klokskap og forståelse.

LES OGSÅ HELGE SIMONNES: Vi tåler å høre en tekst fra Koranen

Ett av spørsmålene er: Kan kristne be sammen med mennesker av annen tro i en gudstjeneste eller en kirkelig handling, eller i en annen religiøs samling av offentlig karakter? Vi må holde­ fast på at bønn er mer enn å resitere en tekst. Bønnen er en form for gudsdyrkelse. Vi må drøfte tre ulike situasjoner:

En kristen kan være til stede­ ved bønn i en annen religiøs sammenheng – som en ­moské eller et buddhistisk tempel. Nærvær er ikke det samme som deltakelse, og derfor er det ingen grunn til å advare, snarere tvert imot. Kristne kan også gjerne­ ­invitere mennesker av ­annen tro til en kristen bønnesamling eller gudstjeneste.

Mennesker med ulik tro kan komme sammen for å be samtidig, men ikke med felles bønn. De enkelte ber da bønner i samsvar med egen tro, på hvert sitt sted eller samme sted, men ikke synkront. Det er viktig at det da markeres et tydelig skille mellom de ulike religionene, samtidig som man utad kommuniserer på hvilke premisser man deltar – for å avgrense seg mot misforståelser. Dette skjedde da paven i 1986 sto som vertskap for en bønnesamling for fred i ­Assisi. Prinsipielt er en slik form for bønn ikke veldig forskjellig fra det å være til stede ved ­andres bønner, i og med at det ikke handler om felles bønn i egentlig forstand.

I «interreligiøs bønn» ber mennesker av ulik tro samtidig samme bønn. Denne formen er dypt problematisk. Det er vanskelig å komme bort fra at en slik bønneform må vurderes som religionsblanding i konflikt med Det første bud.

Dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd er viktige overgangsriter i menneskers liv. Kirken bør i ­utgangspunktet være åpen og imøtekommende overfor ­ønsker som familien og andre pårørende har. Samtidig er dette offentlige gudstjenestelige samlinger, ­basert på den kristne tro og livs­tolkning. Alt som skjer er festet i bekjennelsen til Den treenige Gud.

Med dette dobbelte utgangspunktet vil kirken ut fra sin ­bekjennelse ikke bare tåle, men se positivt på at kirkehuset får romme et mangfold av menneskelige uttrykksformer som formidler skjønnhet, livserfaring og visdom. I et skapelsesteologisk perspektiv vil dette gjelde også om disse innslagene ikke direkte gir uttrykk for kristen tro, så lenge­ de ikke er i strid med denne. Men hvis de kommer i konflikt med en kristen livstolkning, må kirken kunne avvise disse som upassende i en kirkelig handling.

Liturgiene inneholder faste ledd, som ikke kan endres. Man kan ikke velge andre tekster eller bønner enn de som liturgien åpner for. Bibeltekster kan ikke byttes ut med tekster fra andre kilder. Samtidig åpner liturgiene ved vigsel og gravferd for ulike innslag i tillegg til de faste leddene. I en flerreligiøs familie vil det kunne komme ønsker om sang og musikk, tekster eller danser fra andre religiøse tradisjoner.

Alle slike innslag må passe inn i kirkerommets karakter av å være et hellig hus, være vigslet til Guds ære, respektere handlingenes gudstjenestelige preg og unngå å komme i konflikt med kirkens tro og bekjennelse.

De som fra kirkens side har ansvar, oftest prest og kantor, vil kunne stå ovenfor flere avgjørelser i grenseland. Her kreves innlevelsesevne og et godt teologisk skjønn. Og det må tas hensyn til at avgjørelsene vil kunne skape presedens. Selv om den enkelte situasjon vil oppleves særskilt og enestående, vil det komme liknende situasjoner i fremtiden der premissene for tidligere avgjørelser ikke vil være kjent, bare konklusjonen.

Noen kan ønske at en tekst fra en annen religiøs tradisjon blir lest eller sunget. Et kapittel fra Koranen kan etter sitt innhold være helt i samsvar med kristen tro. Når tilhørerne vet at denne teksten er en korantekst, vil de imidlertid ikke bare forholde seg til ordene i teksten, men også til konteksten teksten er hentet fra, nemlig Koranen og dermed ­islam. Mange vil da trolig reise spørsmål om forholdet mellom kristendommen og islam. Det kan skape forvirring.

Dette vil i enda sterkere grad gjelde hvis teksten ikke leses av et familiemedlem, men av en ­leder for en muslimsk menighet som kanskje resiterer teksten på tradisjonelt, syngende vis. For en muslim vil en slik lesning fra Koranen i seg selv være uttrykk for tilbedelse, og da blir grensen mellom tekstlesning og kultisk handling vanskelig å få øye på.

Denne utfordringen er svært krevende. Tilhørerne må ikke bli latt alene med usikkerheten som kan oppstå. En tekst fra Koranen bør ikke bli lest på en måte som fremtrer som kultisk i en gravferd eller gudstjeneste i Den norske kirke. Den vil i alle tilfeller måtte møtes med et kristent svar ved at presten, enten umiddelbart eller senere i handlingen, gir en kommentar eller tolkning til denne fra et kristent ståsted.

Noen prester har opplevd å bli spurt om å la den kristne gravferden være én av to gravferder for samme avdøde, der den andre gravferden avholdes i regi av et ikke-kristent trossamfunn. Liknende forespørsler vil kunne komme for ektepar som ber om forbønn for borgerlig inngått ekteskap, og der det også skal være en tilsvarende seremoni i en annen religiøs sammenheng. Bakgrunnen vil være at familien opplever at en slik ordning best ivaretar hensynet til alle involverte.

Skjer handlingene andre steder enn i et vigslet kirkerom, er det ingen avgjørende hindringer mot at de to seremoniene kan holdes etter hverandre. Dette forutsetter at det markeres et ­tydelig skille mellom handlingene, slik at de ikke fremtrer som én, felles seremoni.

Men kan en forbønn for et borgerlig inngått ekteskap, eller en gravferd, skje i rammen av én felles handling der de medvirkende representerer ulike religioner, og der innholdet er hentet fra flere religiøse tradisjoner? Sett fra familien kan det tenkes mange gode grunner. Teologisk kan den likevel ikke betraktes annerledes enn som uttrykk for en blanding av ulik religionsutøvelse, og ansatte i Den norske kirke vil derfor ikke kunne medvirke.

Vårt samfunn blir stadig mer flerkulturelt og mer religiøst sammensatt. Kirken må kunne se sine tradisjoner i et nytt perspektiv der den kristne tro stadig oftere­ ikke vil være et felles ståsted for alle i samme familie. Dette er imidlertid ingen ny situasjon. Helt fra begynnelsen har kristne vært vant til å leve tett sammen med mennesker av annen tro, også i familien.

Jesus har bedt sine disipler om å vise nestekjærlighet til alle. Kirken må derfor alltid møte mennesker med annen tro med en grunnholdning preget av åpenhet og imøtekommenhet, og samtidig være tydelig på sitt eget ståsted. Vi har alle en oppgave i å bygge et samfunn der mennesker med ulik religiøs tilhørighet kan leve sammen og bygge et godt fellesskap for alle. Skal dette lykkes, kreves det at vi møter hverandre både med trygghet i egen tro og åpenhet overfor andre. Der slike møter får finne sted, vil mange oppleve at de får et rikere liv og en dypere tro.

Kronikken er et forkortet sammendrag av Nordhaugs foredrag «Religionsmøtet ved kirkelige handlinger» i Oslo domkirke i dag ved åpningen av Bispemøtet.

Først publisert i Vårt Land 15.2.2016

Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Noen prester har opplevd å bli spurt om å la den kristne gravferden være én av to gravferder for samme avdøde, der den andre gravferden avholdes i regi av et ikke-kristent trossamfunn. Liknende forespørsler vil kunne komme for ektepar som ber om forbønn for borgerlig inngått ekteskap, og der det også skal være en tilsvarende seremoni i en annen religiøs sammenheng. Bakgrunnen vil være at familien opplever at en slik ordning best ivaretar hensynet til alle involverte.

Skjer handlingene andre steder enn i et vigslet kirkerom, er det ingen avgjørende hindringer mot at de to seremoniene kan holdes etter hverandre. Dette forutsetter at det markeres et ­tydelig skille mellom handlingene, slik at de ikke fremtrer som én, felles seremoni.

Først og fremst er vel dette i mot gravferdsloven. Man har krav på å bli begravet etter liturgien i det trossamfunn man tilhører. Dette har med respekten for avdøde å gjøre, og en grunntanke om at døden tilhører avdøde. Loven er laget for å sikre en gravferd i tråd med avdødes tarv, og for å avgrense mot at andre kan gjøre nær sagt hva som helst i situasjonen. På samme felt finnes det flere bestemmelser som sier hvordan man skal resepktere avdøde. Man fjerner ikke organer, man utfører ikke eksperimenter med kroppen etc. Loven er gjennomsyret av det prinsipp at når man ikke lenger kan svare for seg, skal det være former rundt prosessen som viser respekt og ivaretagelse. Alt som gjøres skal være til avdødes beste, i tråd med hvem den avdøde var. 

Hvis avdøde var hindu og ektefellen kristen blir svaret at det skal utføres en hindubegravelse. Da holder man seg til de hinduistiske skikker for seremonien, og så fremsier man de etterlattes private tanker under minnesamværet. De som ikke er hinduer forholder seg til dette ved å leve med, iaktta eller delta etter hva de ser seg i stand til, men innholdet skal være hinduistisk så fremt dette er mulig. 

Ved en begravelse i Nidarosdomen for en tid siden løste man dette ved at det først var en luthersk del hvor minneord og hilsener fikk lov å komme frem. Denne sekvensen var i seg selv ikke religiøs men ble ledet av domprosten. Litt respektløst kan jeg si at man gjennomførte de trivielle elementene før man etterpå hadde en tvers igjennom katolsk seremoni. Sammenhengen her var at avdøde var katolikk, den gjenlevende lutheraner men at begge hadde et aktivt og nært forhold til Nidarosdomen og menigheten der. 

(Da min kone døde kom det forespørsel om jeg ikke kunne avholde en ekstra seremoni for de lutherske angstbiterne. Dette var lett å avvise fordi det rett og slett ikke er tillatt, noe de derfor fant seg i.) 

Kommentar #2

Lemma Desta Gonamo

22 innlegg  26 kommentarer

Den norske kirke trenger dypere debatt

Publisert rundt 6 år siden

Bra at biskop Halvor og bispemøtet tar opp dette tema. Viktig og aktuelt tema. Jeg håper DNK (særlig biskopene) tar mer dypere debatt om religionsdialog gitt at religionsdialog er blitt mye mer og sammensatt begrep med ulike interesser og ideologier og ikke minst også samfunnskontakten endrer. For den enkelte kan selve diskusjonen om dette virker som uheldig utvikling og gjør DNK enda fremmed. Likevel synes jeg er det riktig og viktig og diskutere for å ha en avklart standpunkt.

Jeg håper det kommer nye debatt fra diskusjonen i dag. Jeg håper vi får en ny dialogteologi i DNK med klarer standpunkter om hva kirken står for i møte med religionsmangfold og samfunnets forventing og hvordan den forholder seg til ansvaret å hold fast troen i Jesus Kristus og formidle det til alle mennesker inkludert mennesker med annen tro. 

Med et ønske om Guds velsignelse og visdom med dere. 

Kommentar #3

Mads Tore Tengesdal

41 innlegg  2421 kommentarer

En ikke-sak

Publisert rundt 6 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Ett av spørsmålene er: Kan kristne be sammen med mennesker av annen tro i en gudstjeneste eller en kirkelig handling, eller i en annen religiøs samling av offentlig karakter? Vi må holde­ fast på at bønn er mer enn å resitere en tekst. Bønnen er en form for gudsdyrkelse. Vi må drøfte tre ulike situasjoner:

Egentlig burde det være en ikke-sak.

Kristne ber til Jesus som er Guds sønn. De som vil være med å be til Jesus er velkomne til å gjøre det samme med oss.

Kommentar #4

Eirik A. Steenhoff

27 innlegg  461 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Dette opplever jeg som en floskelparade av rang.

Det jeg lurer aller mest på, er hvorfor DNKs ledelse ønsker å starte en diskusjon om dette - ganske ut av det blå - på dette tidspunktet, hvor det allerede ligger så mange kontroverser på bordet. Det fremstår som selvdestruktivt.

Kommentar #5

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Kjære Halvor Nordhaug

Publisert rundt 6 år siden

Tror du ikke tilhørere flest vil oppfatte lesing fra Koranen som en aksept for denne, i likhet med Bibelen?

Eller er det slik at hvis Bibelen ikke lenger kan kalles Guds Ord, kan man like gjerne velge litt fra Koranen, som heller ikke er Guds Ord?

Nå er det vel ikke så populært å sitere Paulus, men jeg vil tro at han bør ha høyere autoritet blandt kristne enn Muhammed. Jeg tror det som er sitert under er svært viktig for oss i dag.

Vi skal være gode medmennesker, vise kristen nestekjærlighet, ta oss av de fattige og lidende. Vi skal ta imot muslimer i våre heimer,  og ønske dem velkommen til kirker og bedehus.

Men jeg tror vi gjør klokt i å sette et meget tydelig skille når det gjelder forskjellen på islam og kristendom. Som kristne må vi være tydelig på at det er kun Jesus Kristus som gjelder. Slik tror jeg vi tjener både vår Herre og vår neste best.

2.Kor 6, 14-17

Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket? Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro? Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt:  Jeg vil bo og vandre midt iblant dem,  jeg skal være deres Gud,  og de skal være mitt folk.   Derfor sier Herren:  Dra bort fra dem  og skill dere fra dem.  Rør ikke noe urent!  Da vil jeg ta imot dere,  jeg vil være  deres far, og dere skal være mine sønner  og døtre,  sier Herren, Den allmektige.

Mvh Ragnhild Kimo

Kommentar #6

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Biskoper på vidda.

Publisert rundt 6 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
. Et kapittel fra Koranen kan etter sitt innhold være helt i samsvar med kristen tro.

Det ser faktisk ut til at de øverste lederne i DNK er i ferd med å forville seg ut på vidda og har lagt igjen kompasset hjemme.
Til opplysning til Nordhaug...:Guds ord står i Bibelen.Koranen leder bort fra Gud. 

Kommentar #7

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Avdeling Holt

Publisert rundt 6 år siden

Avdeling Holt er her helt unyansert. Her er det kun svart/hvitt.

Ikke én eneste tanke, ikke én eneste undring ... kun en rask og forhastet konklusjon. 

Avdeling fremad marsj! - bare fortsett, kjære biskoper, mange setter stor pris på dere!

Kommentar #8

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Det fremstår som selvdestruktivt.

Nettopp!

Kommentar #9

Ole Jørgen Anfindsen

173 innlegg  2072 kommentarer

Viktig arbeid

Publisert rundt 6 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Hvordan kan vi som kristen kirke vise neste­kjærlighet og gjestfrihet i møte med mennesker av annen tro, og samtidig unngå å opptre slik at skillet mellom ulike religioner utviskes på en måte som kommer i konflikt med vår egen og kanskje også andres tro? Dette spørs­målet er noe av bakgrunnen for den pastorale veiledningen som Bispemøtet ut fra sitt tilsynsansvar nå utarbeider.

Det gleder meg å lese det biskop Nordhaug her skriver. Alle gode ønsker til biskopene og andre kristne ledere (i og utenfor Dnk) som arbeider med religionsdialog og relaterte problemstillinger!

Kommentar #10

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Alle gode ønsker til biskopene og andre kristne ledere (i og utenfor Dnk) som arbeider med religionsdialog og relaterte problemstillinger!

Samarbeide er bra, men bør ikke gjestene først og fremst nærme seg vertskapet, før vertskapet tilpasser seg gjestene ?

Kommentar #11

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Hvorfor skal det leses fra Koranen når en er i en kirke?

Publisert rundt 6 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Vårt samfunn blir stadig mer flerkulturelt og mer religiøst sammensatt.

Hvorfor skal det leses fra Koranen når en er i en kirke?

Dette føler jeg er et oppkonstruert problem. Hvor sannsynlig er det for at begravelsen av en muslimsk person skulle skje i en kirke?

Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen skriver: Eget ståsted. Jeg er ingen spesialist på islam eller situasjonen rundt muslimske miljøer i Oslo-området. Vil tro mange med ham ikke er spesialist på Koranen. Derfor vil det være viktig at vi setter oss inn i, hva budskapet til Koranen er, før en tar standpunkt til om det skal leses fra Koranen

Vil tro følgende vers ikke er aktuelt for høytlesing i kirken Fra sura 9, vers 3-5

Dette er en erklæring fra Allah og Hans sendebud til folket på den store valfartens dag: Allah sier seg fri fra avgudsdyrkerne, likeledes Hans sendebud! Hvis dere omvender dere, så er det det beste for dere. Hvis dere vender dere bort, så vit at dere ikke kan forpurre Allahs vilje. Still de vantro i utsikt en smertelig straff! 

Dog unntatt de av avgudsdyrkerne som dere har gjort avtale med, og som ikke har forbrutt seg på noen måte, eller ytet andre hjelp mot dere. Overhold avtalen overfor dem til fristen er ute. Allah holder av de gudfryktige.

Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så la dem dra sin vei. Allah er tilgivende, nåderik.

Det er mange flere vers om vantroende, hele 345 vers. Alle tar for seg vantroende på en nedrig måte.

Undertegnede er enig i at vi skal vise respekt for alle slik du skriver, men å lese opp fra Koranen kan bli direkte flaut mot alle "vantroende". Det er du sikkert enig i.

Kommentar #12

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Troen tviler ikke.

Publisert rundt 6 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Avdeling Holt er her helt unyansert. Her er det kun svart/hvitt.

Ikke én eneste tanke, ikke én eneste undring ... kun en rask og forhastet konklusjon.

Avdeling fremad marsj! - bare fortsett, kjære biskoper, mange setter stor pris på dere!

Det kommer ikke både surt og søtt vann fra samme kilde.

Det biskopene driver med har intet klart budskap,og vil før mange vill bort fra veien til Gud.

Jeg vet at Løkke applauderer det som kommer fra biskoper og prester på tur, humanetikere og frafalne,men det er hans valg. 

Kommentar #13

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Kommentar til Rune Holt slettet av meg selv   

Kommentar #14

Geir Wigdel

42 innlegg  2088 kommentarer

En fremmer ikke

Publisert rundt 6 år siden

dialog og forståelse ved å være utydelig. Tvert imot, dialog forutsetter at en er klar på egne standpunkt. Derfor har selvsagt korantekster ingen ting å gjøre i en kristen bisettelse eller annen kristen seremoni. Det samme gjelder motsatt vei. Så kan ulike religioner møtes og samtale i sammenhenger som er avsatt for dette formålet. Det er både nyttig og nødvendig.

Kommentar #15

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Løkke blir også slettet

Publisert rundt 6 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Kommentar til Rune Holt slettet av meg selv

Sikkert en del av oss som ikke legger så stor vekt på dine kommentarer heller. Dette er en kommentar du burde spart deg.

Kommentar #16

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

En enkel forklaring

Publisert rundt 6 år siden

Det er en enkel forklaring, Kristian Kahrs. Jeg hadde skrevet en kommentar som jeg til slutt slettet fordi den egentlig relaterte seg til en annen tråd. Da jeg oppdaget det, var det for sent å skrive om, fordi redigeringstiden var i ferd med å utløpe. Da slettet jeg den isteden. Men siden jeg ikke kunne fjerne kommentaren helt, så valgte jeg den korte forklaringen.  

Jeg burde selvsagt ha sløyfet navnet på den jeg hadde rettet kommentaren til. Der har Kahrs rett, hvis det var det han tenkte på. Unnskyld, Rune Holt, det var ikke meningen å gi deg et "spark" på denne måten! 

Kommentar #17

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Bare spark i vei.

Publisert rundt 6 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Jeg burde selvsagt ha sløyfet navnet på den jeg hadde rettet kommentaren til. Der har Kahrs rett, hvis det var det han tenkte på. Unnskyld, Rune Holt, det var ikke meningen å gi deg et

Det plager meg ikke.

Men det som er alvorlig i denne saken,er først at vi har en gjeng med biskoper og prester som ikke lenger forkynner et klart budskap som BARE kan komme fra Bibelen.

Det er også alvorlig at det ikke reageres kraftig fra flere her på VD når en biskop går ut på denne måten.

Er frykten for islam kommet så langt at man ikke en gang tør å si at koranen ikke kan brukes i kirken ???

At denne tråden og lignende tråder ikke eksploderer i kommentarer er et sykdomstegn. 

Men for å si noe til Løkke også...Det er selvfølgelig et stort tankekors og et problem når kirkens aktive medlemmer applauderer slik tåketale ang. Guds ord i forhold til koranen og dens innhold.

Det er NØDT TIL å gi de fruktene som naturlig følger.

Og det kan ikke Gud velsigne. 

Kommentar #18

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Hva saken egentlig gjelder

Publisert rundt 6 år siden

Her er det ikke snakk om at prester og biskoper ønsker at Koranen skal brukes i kirken. Det er snakk om å forsøke å imøtekomme flerkulturelle familier hvor noen ønsker at noe fra Koranen leses, selv om begravelsen foregår i en kirke. Biskopene drøfter hvordan dette eventuelt kan skje uten at det strider mot det kirken står for. Da sier det seg selv at ikke hva som helst kan leses. 

Kommentar #19

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Hvem har først stilt spørsmålet?

Publisert rundt 6 år siden

Hvorfor skulle noen ønske noe fra Koranen opplest i kirken? Hvilken agenda vil jeg spørre. Kirken kan ikke "leies ut" til andre religioners ritualer, så de som ønsker muslimsk begravelse finner andre hus hvis de ikke har en moské i nærheten.

Har noen kommet med ønske om koranlesing i kirken? Og hvem er de i tilfelle?

Jeg tror det er noen innad i kirken som er overivrige etter å imøtekomme et slikt spørsmål. Eller enda verre, å være på tilbudssiden.

Og jeg tror at mange gode muslimer flirer i sjekket over naive kristne i Norge.

Jeg forstår dem. Jeg kjenner mange muslimer. Mine venner, som jeg har snakket åpent med om tro, og forskjellene på deres og mitt ståsted. De lo av og til over nordmenns naivitet på andre områder. Men jeg tror ikke de noen gang har antydet at Koranen skulle brukes i kirken.

At det er kirkens biskoper som i heletatt finner at det er nødvendig å lage sak av dette er å skape uro og mistillit hos flere enn meg. 

Og det er et tankekors at mange kristne ikke snakker åpent om dette. Mange er redde for å bli stemplet som rasistiske eller ukjærlige. Man tier og venter, og venner seg etter hvert til alt enten det er rett eller galt.

Kommentar #20

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror det er noen innad i kirken som er overivrige etter å imøtekomme et slikt spørsmål. Eller enda verre, å være på tilbudssiden.

Det tror jeg med...

og vi får aldri vite hvem, om noen, som opptrer som "grå eminenser" og agendaen bakom. "Noen" holder godt tett. 

Er ikke selv medlem av DnK, men det virker litt fantastisk at kirkens menige medlemmer faktisk synes å ha større kunnskap om budskapet  som formidles, hvor og hvordan det er satt til å formidles,   enn dens overmåte høyt utdannete ledere. Noen applauderer, de fleste er urolige virker det som.

Takk for en god kommentar!

Kommentar #21

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Biskopens manipulerende retorikk

Publisert rundt 6 år siden

Dessverre blir eksemplene på teologisk relativisering og undergraving av bibel og bekjennelse fler og fler for hvert år i DnK. Flere av oss husker vel presten Gurid Gunnes i tjenestedrakt som eksplisitt ba (ber?) til Allah. Og nå vil biskop Halvor Nordhaug åpne for å lese fra koranen i kirken. Alt i toleransens navn. Men den toleranse, åpenhet og imøtekommenhet som er en kristen fordring i hverdagslivet skal naturligvis ikke trekkes inn i liturgien og i Guds hus under kirkelige handlinger; altså ved Gudstjenestemessig- og kirkelig bruk av andre religoners tro og deres tekster.

For å legitimere den faktisk underminerende praksis av kristen tro og sannheten om Treenigheten og mennesket, så viser biskop Nordhaug tåpelig nok i dag - i et patetisk forsøk på legitimering -  til Paulus på Areopagos hvor han tar opp grekerens ukjente gud i forhold til  den sanne Gud. Men det Nordhaug her passende nok hopper over er at Paulus´ bruk av andres hellige referanser og tekster absolutt ikke foregikk i et kristent hellig hus under Gudstjenesten, eller i synagogen for den saks skyld. Videre var bruket kun benyttet som eksplisitt kontrastering til sann kristen tro. Ergo blir dette bare manipulerende argumentasjon ad hoc fra biskopen.

I det godes navn, så er vi vitne til at DnK sakte og sikkert oppløses innenfra, man ser mer og mer en tydelig en grøft mellom Guds Ord og DnK sin posisjon qua Kristi kirke. Men denne grøften er de både svaksynte og blinde for internt. Det er vel derfor de så ofte faller i den. Begreper som trosmessig sannhet og rett endrer faktisk innhold etter hva det kan benyttes til; ergo blir dette egentlig stort sett bare sekundærelementer for å legitimere noe annet ideologisk. Ergo finnes det heller ingen genuin teologisk sannhet å argumentere troverdig for lenger, bortsett da fra tidens store fyndord: "Størst av alt er kjærligheten"; hvilket benyttes som trumfkort og herskerteknisk grep mot enhver som våger å reise seg for å si at her pågår det teologi på feil kurs, dvs vranglære. Både Kristus og de andre kjente personer fra NT var mer enn tydelige mot tendenser til avsporing og vranglære. I dag blir derimot slike innspill og rop om varsko sett på med harme og forakt. Man skal nemlig ikke komme her å forstyrre idyllen.

Det finnes øyensynlig ingen absolutte sannheter mer i DnK; den historisk kritiske tekstbemøtningen under den postmoderne paraplyen har sakte men sikkert oppløst språket i kirken. Og dermed blir enhver tale om sannhet og virkelighet det samme som subjektive variabler. Perspektivene, idyllen og toleransen betones mer og mer, også der hvor kirken bør og skal (!) fungere som en sunn motkraft. Fortsetter man denne kursen, så havner DnK i en allmen og teologisk relatvisering som blir skjebnesvanger. Men det er jo der de beklagelig nok allerede befinner seg: Sannheten er at det faktisk er et spørsmål om det er for sent å  snu kursen inn på rett spor igjen: I en kirke hvor den Guddommelige sannheten avgjøres ved flertallsbeslutninger fra legfolket og ledelsen år for år, så blir bibel, bekjennelse og tradsjon kun legitimerende garnityr avec.

Kommentar #22

Kåre Kvangarsnes

24 innlegg  932 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor skulle noen ønske noe fra Koranen opplest i kirken? Hvilken agenda vil jeg spørre. Kirken kan ikke "leies ut" til andre religioners ritualer, så de som ønsker muslimsk begravelse finner andre hus hvis de ikke har en moské i nærheten.

Har noen kommet med ønske om koranlesing i kirken? Og hvem er de i tilfelle?

Jeg tror det er noen innad i kirken som er overivrige etter å imøtekomme et slikt spørsmål. Eller enda verre, å være på tilbudssiden.

Kirken er vel medlem i en del internasjonale nettverk og kjenner seg vel forpliktet til å ta opp spørsmål som rører seg i tiden , også internasjonalt, hvor vel interreligiøst samarbeid er sentralt i desse tider. Koranlesning i kirkene og felles "gjenspeiling" av "likhetene" i de to store verdensreligionen er vel en del av dette integreringsarbeidet.

I dagens Vårt Land kan vi jo også lese om lederen i Islamsk Råd , generalsekretær Mehtab Afsar, som "maner Kirken og biskopene til å vise  takhøyde og religiøs sensitivitet» i religionsmøtet ved gudstjenester og hellige handlinger."

Biskop Nordhaug , derimot, får på seminaret føgende kritikk i følge den samme nyhetsartikkelen:"

På seminaret møtte biskop Nordhaug motbør fra en del med bakgrunn av kirkelig dialogarbeid. De mener biskopen i vest er for tilbakeholden med å «ha åpne dører» for tekster og trosuttrykk fra andre religioner." Det kan se ut som om biskopen henger litt etter her..

Da er de kommet lenger i denne tenkningen på Grønland i Oslo, i alle fall hvis en skal tro Document.no som allerede i 2010 bl.a. kunne opplyse følgende:

"Den 16.desember var det en skolegudstjeneste som vakte oppsikt. Soknepresten i Ellingsrud kirke hadde planlagt at noen elever skulle lese Jesu fødselssfortelling fra Koranen.

Dette vakte mye oppmerksomhet. Ikke minst negativ oppmerksomhet fra foreldre og Frp’s Siv Jensen.

22.desember har flere ansatte i Groruddalens kirker, i hovedsak prester, skrevet et innlegg i Akers Avis hvor de forsvarer denne praksisen.

I kirkene i Groruddalen er det ikke noe nytt at det leses fra Koranen under skolegudstjenester, under tilstelninger ved skolene, for eksempel til jul, eller også under andakter i barne og ungdomsklubber rundt omkring. Barn, både kristne og muslimske, har bidratt i gudstjenester som deltakere i prosesjonen, lysbærere, tekstlesere og forberedere. Hittil har vi ikke mottatt negative reaksjoner på dette, men derimot mange positive, både fra lærere, elever og også fra frivillig engasjerte i menighetens barne- og ungdomsarbeid.

Soknepresten i Ellingsrud har etter vårt skjønn tilstrebet å lage en stedegen, fleksibel og involverende gudstjeneste som tar livsrealitetene i Groruddalen og i menigheten på alvor."

 Brevet var underskrevet av en rekke prester og kapellaner.

Denne for mange sikkert positive interreligiøse utviklingen med henspill på bedre integrering og forståelse  er vel bare i sin spede begynnelse... Vi kan jo håpe at biskopene setter foten ned,men at de er under økende press for å tilpasse seg den nye tid, kan det ikke være tvil om.

Kommentar #23

Ørnulf Høgetveit

1 innlegg  108 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

«Alle gode ønsker til biskopene og andre kristne ledere (i og utenfor Dnk) som arbeider med religions dialog og relaterte problemstillinger!»

«Det siste Jesus sier til sine disipler er: Og Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette.» Luk.24:46-47 Vil gjerne vite hvordan Anfindsen finner rom for dialog med islam på dette grunnlaget, når vi vet at dette er «befaling» av Jesus til sine disipler nemlig disipelgjøring?

Videre sier Jesus: «Mitt rike er ikke av denne verden» John 18:36 Hvordan kan en dialog mellom Gud Rike som ikke er av denne verden og islam som lov-religionen (av denne verden) kunne bli fruktbart?

«Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og kraft bevis for at deres tro ikke skulle vøre grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft» 1.Kor2:3-5 Er det overhode mulig å ha dialog med/mot kraft. Islam representer også en kraft en kraft som står den Hellige Ånd imot da den fornekter det Ånden åpenbarer, nemlig Jesus Kristus som Gud Sønn og verdens frelse?



Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere