Helge Simonnes

928

Skuffelse etter valgseier

Protestbevegelsen Åpen folkekirke er kommet ned på jorden etter fjorårets kirkelige valgseier.

Publisert: 13. feb 2016

Verken i politikken eller i kirkepolitikken er det lett å omstille seg fra protestaktør til ansvarlig beslutningsmyndighet. I rikspolitikken har Fremskrittspartiet kjempet med denne overgangen i vel to år. Kompromisser, som visker ut profilen, må stadig inngås.

Selv Sylvi Listhaug må erkjenne at den politiske tyngdekraft ikke kan oppheves i asylpolitikken. Hun ble for ivrig etter å få sitt i gjennom og blir nå trolig stoppet av et stortingsflertall.

Samme mekanismer gjør seg gjeldende innen kirkepolitikken. Å tvinge gjennom for store endringer i ett vedtak, er som regel vanskeligere enn det ser ut til når valgparoler blir utformet.

Hjertesak. Åpen folkekirke (ÅF) er nå inne i den krevende overgangen fra protestbevegelse til en partigruppering som skal forsøke å opptre samlet på Kirkemøtet. Organisasjonen kan ikke tillate seg å være fokusert på én eller to hjertesaker. Skal grupperingen bli mer enn en døgnflue, er den nødt til å engasjere seg i hele kirkepolitikken.

Nyansene kommer også etter hvert til syne i det som har vært og er hjertesaken for ÅF. Ønsket om at Den norske kirke skal legge til rette for vigsel av homofile, var selve grunnlaget for etableringen av organisasjonen. Mange av dem som lenge har kjempet for endring, trodde at saken var vunnet etter høstens kirkevalg. Så enkelt er det ikke. Det er valører som må diskuteres. Det finnes regler for hvordan kirkelige lærevedtak skal besluttes. 

Åpenhet. Det ligger jo i navnet, men Åpen folkekirke skal ha ros for å vise vilje til åpenhet når veivalgene diskuteres. Årsmøtet forrige helg ble holdt for åpne dører. Uenighet om valg av strategier ble synliggjort. Til manges overraskelse landet årsmøtet på et vedtak om at ÅF skal gå inn for to vigselsliturgier, stikk i strid med det som ble kommunisert i forkant av årsmøtet. 

Den etterfølgende skuffelsen var til å ta og føle på for de som har vært mest aktivistiske.

En av dem er Hanne Stenvaag i Tromsø. Hun har i Vårt Land skrevet et innlegg der hun varsler sin utmelding av Åpen folkekirke. Hun er kritisk til at ÅF legger seg på en kompromisslinje før forhandlingene i Kirkemøtet har startet. «Var det dette vi engasjerte oss for? Delte ut løpesedler, oppfordra venner og kjente til å stemme på?», spør hun i det engasjerte leserinnlegget

Frustrasjonen som kan leses ut av hennes innlegg, må få en til å spørre hva som er skjedd. Svaret er ganske åpenbart. Det er lite sannsynlig at ÅF kan få med seg to tredeler av delegatene for å kunne vedta det mest ytterliggående alternativet, nemlig en felles liturgi som skal gjelde både for homofile og heterofile.

Mange har trodd at ÅF fikk valgt inn mer enn halvparten av Kirkemøtets 118 medlemmer ved det langdryge valget i fjor høst. Det er feil. ÅF er representert med 42 delegater. Men det er en rekke andre innvalgte som støtter ÅF i ønsket om vigselsliturgi for likekjønnede. Derfor er det i Kirkemøtet et flertall som vil åpne for at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirken.

Bispevedtak. Men Kirkemøtet opererer ikke alene. Den norske kirkes biskoper har i løpet av høsten forhandlet seg fram til et kompromissvedtak om hvordan den nye liturgien skal være. Åpen folkekirkes tidligere leder Sturla Stålsett mente i utgangspunktet at det ville være uaktuelt å gå for Bispemøtets vedtak om to vigselsliturgier. Han mente at det ville oppleves diskriminerende for homofile. Men på ÅFs årsmøte lørdag stemte han likevel for to liturgier.

Når denne uenigheten har oppstått, er det at vedtekter må finleses. Kronglete vedtektsformuleringer er ikke det som engasjerer mest, men av og til kan de ha stor betydning. I de fleste organisasjoner er vedtekter laget slik at det ikke skal være for lett å endre på saker som anses som grunnleggende. I Den norske kirke er Bispemøtet tildelt en spesielt tung rolle i læresaker. 

Går Kirkemøtet for biskopenes vedtak, er det nok med simpelt flertall.

Men i Kirkemøtes forretningsorden heter det at dersom Kirkemøtet fatter vedtak i strid med Bispemøtet, i dette tilfellet om at de skal utformes en ny vigselsliturgi i tillegg til den eksisterende, så skal saken tilbake til Bispemøtet. Og hvis Bispemøtet opprettholder sitt forslag., kreves det være to tredjedels flertall i Kirkemøtet for å få et gyldig vedtak. Det innebærer altså at Bispemøtet i har en slags vetorett i det som defineres som læresaker.

Fra begge sider i kirkelandskapet har biskopene fått sitt pass påskrevet for at de inngikk et kompromiss i saken om vigsel av likekjønnede. De visste nok hva de gjorde. 

For Åpen folkekirke er det blitt et problem, men erkjennelsen har seget inn. De har gått til valg på en kampsak. De kan ikke risikere at alt løper ut i sanden fordi de står beinhardt på primærstandpunktet. Dermed er sannsynligheten stor for at Kirkemøtet kommer til å vedta to liturgier.

Det vil skape nye problemer og stridspunkter. Er det presten eller de som skal vies som har rett til å velge liturgi?


Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Er det presten eller de som skal vies som har rett til å velge liturgi?

Dette vet jeg svaret på! 0))  Det er naturligvis brudeparet. Noe annet vil bli oppfattet som en urett. 

MEN; jeg tror anglikanerne har mulighet til å velge blandt flere liturgier. Det var sagt da prinsen av Wales, Charles giftet seg med hertuginne Camilla at "de valgte den liturgi som var den mest ydmykende". Det var en variant som tok hensyn til at det hadde vært forskjellige episoder som hadde fått oppmerksomhet i pressen, slik som utroskapen mot Diana. En del av ritualet består i å gjenopprette ens ære overfor Gud og mennesker, og man benytter altså en strengere tilslutning til det kristne. Et annet element kan også være at vi har med en fremtidig konge å gjøre. Jeg mener det var snakk om fire forskjellige måter å uttrykke sin pønitens på gjennom liturgien. Selve vigselshandlingen virket helt ordinær, men dette var et element i helheten. 

Noe for Norge kanskje?

Kommentar #2

Gunnar Winther

10 innlegg  80 kommentarer

Åpen folkekirke har kommet langt

Publisert over 5 år siden

Jeg kan berolige Helge Simonnes: Vi har vært på jorda hele tida. Og hvis Simonnes leser årsmøtepapirer og vedtak, vil han se at det også ble fattet grunnleggende vedtak blant annet om demokrati i Den norske kirke. At spørsmålet om veivalg ikke fikk et mer konkret vedtak enn det som ligger der, bør ikke forundre noen som har fulgt saken de siste årene. Dette er en svært komplisert sak som skiller folk etter svært mange parametere.

Så sannheten er jo at Åpen folkekirke har kommet svært langt som organisasjon gitt den korte tiden siden stiftelsen, og det tidligere totale fraværet av denne typen organisering innenfor Den norske kirke.

Gunnar Winther, styremedlem Åpen folkekirke

Kommentar #3

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Det var sagt da prinsen av Wales, Charles giftet seg med hertuginne Camilla at "de valgte den liturgi som var den mest ydmykende"

Den kirkelige seremonien i forbindelse med Charles og Camillas bryllup var ingen vigsel, men bare en velsignelseseremoni. Church of England vier ikke fraskilte, så Charles og Camilla måtte gifte seg hos sorenskriveren....

Kommentar #4

Anders Møller-Stray

17 innlegg  70 kommentarer

Ikke helt riktig gjengitt

Publisert over 5 år siden
I denne kronikken unnlater Simonnes å nevne en viktig nyanseforskjell i ekteskapsliturgisaken. Om han hadde tatt seg tid til å være til stede på dette åpne årsmøtet, hadde han fått med seg at et samlet møte gikk imot å støtte det foreløpige forslaget fra bispemøtet. Det er av avgjørende betydning for Åpen Folkekirke (slik jeg tolker forsamlingen) at en ny liturgi vil være for alle par (og ikke bare for likekjønnede). Dette har ikke endret seg. Det som et stort flertall imidlertid gikk inn for, er at den gamle liturgien skal bli stående ved siden av den nye. Som en egen liturgi for ulikekjønnede par som måtte ønske å bruke denne. Dette er uttrykk for en raushet fra Åpen Folkekirke som vi ikke har sett tilsvarende av fra den motsatte fløyen i kirkenorge. Det er å ta på alvor at kirken har to syn, og at denne dualismen ikke er kirkesplittende. Jeg tolker det hverken som et uttrykk for pragmatisme eller for svakhet, men som et tegn på at Åpen Folkekirke er en romslig bevegelse med evne og klokskap til å styre kirken på en måte som gjør det mulig for at også mindretallet som ikke stemte på oss, skal kunne føle seg hjemme der. For øvrig vil jeg gjerne få legge til at Åpen Folkekirke aldri var en protestbevegelse, slik Simonnes ser ut til å mene. Det er en sammenslutning av mange mennesker som ville organisere seg på en slik måte at et lite representativt mindretall ikke skulle få beholde kontrollen på kirken vår. Kirkens konservative fløy har lenge vært flinke til å organisere seg, og fått stor makt i kirken som følge av dette. Nå har sentrum-liberal -fløyen kommet etter, og funnet en god organiseringsform som har gitt oss makten til å styre kirken i en åpnere, mer folkelig retning. Men, fortsatt med rom for for de som nå blir i mindretall. Vil for ordens skyld nevne at jeg ikke har noe verv i ÅF, utover det å ha vært deltaket på årsmøtet som vanlig medlem.
Kommentar #5

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Den kirkelige seremonien i forbindelse med Charles og Camillas bryllup var ingen vigsel, men bare en velsignelseseremoni. Church of England vier ikke fraskilte, så Charles og Camilla måtte gifte seg hos sorenskriveren....

Helt korrekt for så vidt, slik som den kontinentale - hvori opptatt Storbritannia - skikken er. Som du kan se av snutten er det først en borgerlig vigsel og deretter blessings. Går du videre inn i materien vil du finne selve velsignelsen hvor presten leser opp parets løfter tli hverandre og kirken, og da var det snakk om å velge ulike former for milde eller strenge riter, og de valgte de strengeste siden de hadde been going places, som det heter nå om dagen. 

https://www.youtube.com/watch?v=aIJMyv7BawQ

Kommentar #6

Gard Realf Sandaker-Nielsen

33 innlegg  1 kommentarer

Ingen overraskelser for Åpen folkekirke

Publisert over 5 år siden

Sjefsredaktør Helge Simonnes skriver både her og i VL at Åpen folkirke har kommet ned på jorden etter valgseieren i høst. Jeg kan berolige han med at der har vi vært hele tida.

Det er sant at Åpen folkekirke helst skulle sett at kirken kunne leve med én ny liturgi med mange ulike valgmuligheter. En slik liturgi kunne både ivaretatt de som mener at ekteskapet er for to mennesker som elsker og velger hverandre, helt uavhengig i hva slags kjønn de måtte ha, og de som mener det kun er for mann og kvinne. Bispemøtet har dessverre gjort en slik løsning umulig i denne omgang.

Det var ikke et skuffet årsmøtet som vedtok at når vi får laget en ny liturgi som kan brukes av alle par, vil vi ikke vil motsette oss at dagens vigselsliturgi fortsatt kan brukes av de (mot formodning få) som måtte ønske det. Det var et årsmøte som forholder seg bispemøtets forslag og realiteten i at det er deler av kirken som er uenige med oss. Vi har gått til valg på at det skal være rom for å være uenige med oss, så dette er en virkelighet vi har visst om har vært der hele tiden.

Åpen folkekirke har lovet velgerne våre å få på plass en ny liturgi som også omfatter likekjønnede par. Det løftet har vi tenkt å holde. Forhåpentligvis vil vi allerede om ett år se par av samme kjønn love hverandre troskap og feire kjærligheten til hverandre foran alteret i kirker over hele landet. Det blir en stor dag for alle som kjemper for at Den norske kirke ikke skal gjøre forskjell på folk.

Kommentar #7

Eirik A. Steenhoff

27 innlegg  461 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Gard Realf Sandaker-Nielsen. Gå til den siterte teksten.
Det var ikke et skuffet årsmøtet som vedtok at når vi får laget en ny liturgi som kan brukes av alle par, vil vi ikke vil motsette oss at dagens vigselsliturgi fortsatt kan brukes av de (mot formodning få) som måtte ønske det.

Jeg tror vi kan slå fast at protestbevegelsen Åpen folkekirke ikke har landet på jorden igjen, og det kommer de heller aldri til å gjøre. Realiteten er at en ekteskapsliturgi som "kan brukes av alle par" aldri kommer til å bli godtatt. Liturgien uttrykker teologien, og kristen ekteskapsteologi har helt klare premisser. Kjønnene er en del av skapelsen og ekteskapet en gudvillet ordning. Altså kan ikke relevante tekster (fra f.eks. Genesis) om dette helt fundamentale perspektivet simpelthen lukes ut. Men dette tror Åpen folkekirke at man vil få gjennomslag for på sikt, om ikke "i denne omgang". Det er enten uendelig naivt eller uendelig kynisk. Det kirkepolitiske maktspillet vil imidlertid aldri få Åpen folkekirkes meningsmotstandere til å godta en minimumsliturgi uten henvisninger til kjønnspolariteten osv. Jeg er ikke medlem av DNK engang. Men jeg kjenner prester og legfolk der ,og en minimumsliturgi vil aldri godtas. Like naivt - eller kynisk - er det derfor av Nielsen å skrive at det formodentlig er "få" som vil komme til å ønske å bruke gjeldende vigselsliturgi, så snart han får utforme ny, kjønnsnøytral liturgi. Protestbevegelsen Åpen folkekirke har ikke bare mistet bakkekontakten, den befinner seg på en annen planet.

Kommentar #8

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Helt korrekt for så vidt, slik som den kontinentale - hvori opptatt Storbritannia - skikken er.

Nja, skikken er ikke helt den samme. I motsetning til en rekke land på kontinentet, så har den engelske statskirken vigselsmyndighet. Men trenger altså ikke ta turen til sorenskriveren hvis man vies i Church of England.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere