Trygve W. Jordheim

108

Presters juks med timelister

Jobben tar mer tid enn de antall timer som en normalarbeidsuke består av. Hvis dette er situasjonen hver uke, er avspaseringsmuligheten bare en fin teori.

Publisert: 11. feb 2016

«Prest: Vi tvinges til juks med time­lister» var Vårt Lands tittel på saken­ om frustrasjon blant Den norske ­kirkes prester etter at også disse fikk arbeidstimetallet sitt avtaleregulert. Leder i Presteforeningen, Martin ­Enstad, reagerer på opp­slaget og mener det ikke er dekning for tittelen.

Det siste først: Prester forteller at de ikke får gjort jobben sin på den tiden arbeidsgiver gir dem til rådighet. Derfor fyller de ut timelisten på en slik måte at den ikke samsvarer med virkeligheten. Det er vanskelig å se at dette ikke kvalifiserer som juks.

Vi har ikke tatt stilling til i hvilken grad frustrasjonen rundt arbeidstidsavtalen og timelisteregimet er berettiget, men vi registrerer at den finnes.

Det er riktig, som Enstad skriver, at arbeidsplanen settes opp for fire måneder av gangen og at det kan være mulig å balansere opp uker med ekstra mange arbeidstimer, med å jobbe mindre neste uke. Det kommer ikke godt nok fram i vår sak.

Det løser imidlertid ikke det grunnleggende problemet, slik mange prester opplever det: Jobben tar mer tid enn de antall timer som en normalarbeidsuke består av. Hvis dette er situasjonen hver uke, er avspaseringsmuligheten bare en fin teori.

Så kan man spørre seg om det er forsvarlig å holde på sånn i lengden. Presteforeningen argumenterer godt for at også prester skal få hjelp fra arbeidsgiver til å trekke opp grensene mellom arbeid og fritid. Det er for tidlig å si om den ordningen som nå er innført, er den beste måten å gjøre det på.


FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8. FEBRUAR 2016

Kommentar #1

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Sentralisering av prestetjenesten

Publisert over 5 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
Presteforeningen argumenterer godt for at også prester skal få hjelp fra arbeidsgiver til å trekke opp grensene mellom arbeid og fritid. Det er for tidlig å si om den ordningen som nå er innført, er den beste måten å gjøre det på.


Men det er ikke for tidlig å si at dette er en sentralisering av prestetjenesten. Dersom arbeidsgiver skal kunne detaljstyre prestenes arbeidstid for å innpasse den i 35,5 timers arbeidsuke, innebærer dette at menighetene får mindre innflytelse på prestetjenesten. Det samme skjedde da prestenes arbeidssted ble utvidet fra soknet til prostiet for en del år siden. At prestene får stadig mindre selvstendighet er også åpenbart.

Denne stadige sentraliseringen har også en teologisk side. Makten flyttes oppover i systemet vekk fra menighetsråd og grasrota. Dette påvirker hva slags kirke vi får. Den eneste muligheten er at menighetene selv overtar det som tidligere har vært prestens oppgaver og organiserer dette som frivillig arbeid. Det er i og for seg en god løsning, men jeg tror likevel dette ville fungert best dersom menighetene selv fikk ansette sine prester. Men det krever også teologisk nytenkning. Hvordan vi organiserer kirken er alltid et teologisk spørsmål.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere