Martin Enstad

28

Å tvinge prester til juks med timelister ville vært kriminalitet

Hvis man tvinges til å jukse med timelister er man offer for arbeidslivskriminalitet. Det ville være en sak fagforeningen umiddelbart måtte ta tak i, men det gir ikke mening å skrive «tvinges til juks» hvis det ikke er noen som tvinger en.

Publisert: 11. feb 2016

Vårt Lands nyhetssjef Trygve W. Jordheim svarer (Vårt Land  8. februar) på min respons "Misvisende om arbeidstid (Vårt Land 6. februar).Jeg er glad for at Jordheim vedgår at Vårt lands framstilling ikke fanger opp fleksibiliteten i det å ha en gjennomsnittsberegnet arbeidstid.

Jordheim gjør det likevel for lett for avisen når han vil holde fast på begrepet juks. Det er nemlig overskriften om tvang til juks som er problematisk. Hvis man tvinges til å jukse med timelister er man offer for arbeidslivskriminalitet. Det ville være en sak fagforeningen umiddelbart måtte ta tak i, men det gir ikke mening å skrive «tvinges til juks» hvis det ikke er noen som tvinger en.

Kapellan Brodal forteller i Vårt land om hva han tror blir konsekvensen av avstanden mellom oppgaver og ressurser i kirken. Denne avstanden er selvsagt Presteforeningen godt kjent med, og den er i seg selv en vesentlig begrunnelse for å kreve arbeidstid.

Denne avstanden vil gjøre det nødvendig å ha en samtale om prioriteringer innenfor arbeidstiden. Hvis en prest da velger å fortsette med enkelte oppgaver som frivillig, så må det være den enkeltes valg, men det vil aldri kunne bli pålagt av arbeidsgiver. Jeg kan fortsatt ikke se at det er grunnlag for forsiden "tvinges til juks".

Kommentar #1

Jan Brastein

9 innlegg  12 kommentarer

Prester trenger ikke ytre tvang til juks med timelister

Publisert over 5 år siden

Presteforeningen, ved sin leder, gjør et forsøk på å kommentere det dillemma som har blitt åpenbart som et resultat av innføringen av den nye arbeidstidsordningen. I følge den skal prestene arbeide 35,5 timer pr. uke. Når vi så, en del uker, arbeider mer enn disse timene skal denne mertiden skrives på en slags “frivillighetskonto”.

HVordan tenker man seg dette gjennomført og, ikke minst, kommunisert? Sett at jeg er med på en samtalegruppe. Den ene uke er deltagelsen på denne gruppa innenfor de 35,5 timene. Den neste uken har jeg så mye å gjøre med lovpålagte oppgaver at det ikke blir tid til denne samtalegruppen. Da blir det plutselig helt opp til meg og min “samvittighet” å delta eller ikke? Apropos å “jukse med timelister”; man trenger ikke noen andre utenfor til å “tvinge en til å jukse”. Samvittigheten klarer det utmerket alene. Dette er et dillemma som alle prester kjenner godt til. Jeg forstår at PF har som god intensjon å hjelpe sine medlemmer ut av det. Jeg tror grepet med frivillighet er en omgåelse av dillemmaet.

Jeg opplever at PF sender to budskap: det ene er at prestens tjeneste defineres til noe som skal utføres på 35,5 timer pr. uke. Det er det vi skal få betalt for. Det andre budskapet er at PF også er inneforstått med at en del uker lar det seg ikke gjøre å utføre arbeidet på den tiden. Da skal det overskytende utføres som frivillig arbeid. Alternativt at vi skal nekte å utføre dette arbeidet med begrunnelsen at “arbeidstiden er slutt for i dag”.

Min oppfatning er at dette viser hvordan den nye ordningen ikke kommuniserer godt nok med prestetjenestens karakter og egenart.

Kommentar #2

Martin Enstad

28 innlegg  31 kommentarer

Arbeid blir ikke frivillighet

Publisert over 5 år siden

Det er ikke riktig at arbeidstidsavtalen fører til at det som er arbeid en uke blir frivillighet den neste. Prestene har gjennomsnittsberegnet arbeidstid og et system for å kunne avspasere timer man jobber mer enn planlagt. Det stemmer derfor ikke, som Brastein sier, at man må bruke fritiden sin når tjenesten krever at man må jobbe mer enn 35,5 timer en uke.

 

Brastein tenker seg et eksempel med en samtalegruppe og skriver: "Den ene uke er deltagelsen på denne gruppa innenfor de 35,5 timene. Den neste uken har jeg så mye å gjøre med lovpålagte oppgaver at det ikke blir tid til denne samtalegruppen." Dersom samtalegruppen ligger i arbeidsplanen prosten har godkjent, vil det være naturlig å kontakte prosten for avlastning på andre oppgaver. Alternativt har presten mulighet til å velge å jobbe mer enn planlagt, for så å jobbe mindre senere en gang. Avtalen gir rom for dette, og denne fleksibiliteten er svært viktig for Presteforeningen og helt nødvendig for å kunne gjøre prestetjeneste.

 

Presteforeningen forsvarer prestens rett til å styre fritiden sin selv. Vi skal i enhver sammenheng være helt tydelig på at et frivillig engasjement må være frivillighet og ikke gratis overtidsarbeid. Kirken har neppe fått all den prestetjenesten kirken ønsker seg når alle prester har jobbet arbeidstiden sin. Det må kirken løse ved at man enten ansatte flere prester, prioritere tydeligere hva de vil bruke prestene til eller betale de prestene man har ansatt overtid. 

 

De manglende presteressursene skal vi ikke løse gjennom frivillighet. Men Presteforeningen har ikke tenkt å nekte prester å bruke fritiden sin på menighetsliv eller i kristne organisasjoner, på samme måte som prester må være fri til å spille fotball, delta i leseringer, trene kampsport, danse selskapsdans, spille bridge, gå på ski, game eller se på Netflix. Hva presten vil bruke fritiden til er prestens valg. 

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere