Verdidebatt

Er vi alle sosialister?

Nei, Alf Gjøsund, vi er ikke alle sosialister.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I dagens Vårt Land kommer Alf Gjøsund med mange påstander om kristen sosialetikk, sosialisme og kristendemokrati som etter min mening er så upresise at de fortjener å bli kommentert.

Høna eller egget?

Gjøsund skriver: «Kirken ville vært mer ærlig hadde den sagt: Mye av vår sosialetiske tenkning er arvegods fra sosialismen».

Dette er en klassisk «høna eller egget»-diskusjon. Alle ser at det er overlappende verdier mellom moderne, demokratisk sosialisme og kristen sosialetikk. Men kan ikke det like gjerne skyldes at de sosialdemokratiske verdier er preget og formet av kristen sosialetikk. Den tyske filosofen Jürgen Habermas er en av de som har hevdet at den universell likhetstanken – i vår del av verden – er et produkt av den jødisk-kristne etikken.

Sosialismen først ute?

Gjøsund skriver: «Hvem var det som først påpekte at mangelen på velferd først og fremst hadde politisk og strukturelle årsaker? (…) Det var sosialistene».

Dette er en høyst diskutabel påstand. Omveltningene knyttet til den industrielle revolusjonen tidlig i det 19. århundret førte også til en renessanse i kristen filosofi om samfunnet og politikken. For eksempel så den italienske jesuitten Luigi Taparelli D'Azeglio med uro på de sosiale utfordringene som den industrielle revolusjonen førte med seg. Taparelli var overbevist om at løsningen på de store sosiale forandringene lå i en revitalisering av den politiske filosofien til Thomas Aquinas. Taparellis ideer var viktig da kirken på 1890-tallet tok til orde for omfordeling og styrking av arbeiderrettighetene.  I mange europeiske land var kristne grasrotbevegelser tidlig ute, i mange tilfeller først ute, med å ta kampen mot en samfunnsorden som skapte sosial nød og utenforskap. Den norske haugianismen er et eksempel på dette. I flere søreuropeiske land fantes det store, kristne arbeiderbevegelser som distanserte seg fra sosialismen.

Barmhjertighet, ikke rettferdighet?

Gjøsund skriver: «Kirkens svar på sosialismens rettferdighetskrav var barmhjertighet».

Dette er kanskje riktig for å beskrive Den norske kirkes holdning i mange år, men det er en urimelig beskrivelse av kristen sosialetikk. Faktisk var den nevnte Taparelli den aller første som tok i bruk begrepet «sosial rettferdighet». Skiftet fra barmhjertighet til rettferdighet kan også føres tilbake til reformasjonen, da Luther tok et oppgjørmed ideen om at fattigdom var et fromhetsideal, og det ble satt i gang tiltak mot sosial nød.

Kristendemokrater sosialister?

Gjøsund skriver: «Når kristendemokrater hevder at de representerer et selvstendig politisk alternativ, er det også av strategiske årsaker. Historisk sett har de store deler av sin sosialetikk fra sosialismen».

Dette er feil. Kristendemokrater har verken sin tenkning om mennesket eller samfunnet fra sosialismen. Sosialismens materielle menneskesyn står fjernt fra det kristendemokratiske.

Ifølge professor Steinar Stjernø ved Høgskolen i Oslo og Akershus er solidaritet et nøkkelbegrep både hos sosialistiske og sosialdemokratiske partier og i de kristendemokratiske partiene. Men begrunnelsen er ulik. Utgangspunktet for det kristendemokratiske solidaritetsprinsippet er ideen om at alle mennesker er skapt i Guds bilde og dermed har samme verdi. Hos kristendemokrater er ikke solidariteten er forsikring ved at man står sammen som gruppe, men en konsekvens av at alle deler samme menneskelighet. Sosialismens solidaritetsbegrep bygger på verdier som empati, medfølelse, menneskerettigheter og noen ganger også selvinteresse, og har dermed også et annet grunnlag, ifølge Stjernø.

Velferdsstaten sosialistisk?

Gjøsund skriver: «I dag er velferdsstaten så selvsagt i Norge at alle tar den for gitt. Men det er sosialistene som har kjempet den frem».

Ingen skal ta fra sosialistene æren for å ha kjempet for bedre velferdsordninger, men å si at sosialistene alene har kjempet velferdsstaten frem, er misvisende. Mange av våre viktigste velferdsreformer har blitt gjennomført av ikke-sosialistiske politikere, og velferdsstaten finner man også i samfunn der sosialister og sosialdemokrater har spilt en mindre viktig rolle. Et eksempel er Tyskland, der det er kristendemokratene som gått i bresjene for utviklingen av velferdssamfunnet. Velferdsstaten er dessuten ikke spesielt sosialistisk, fordi den har vist seg helt avhengig av en sosial markedsøkonomi.

Er vi alle sosialister?

Alf Gjøsunds poeng synes å være at vi alle egentlig er «gjennomsyret av sosialisme», siden vi er for en sterk velferdsstat. Selv Sylvi Listhaug er sosialist fordi hun mener velferdsstaten er truet. Men dette er like meningsløst som å si at Audun Lysbakken er kapitalist fordi han vil ha en form for markedsøkonomi. Likeverd, solidaritet, ønsket om små sosiale forskjeller og sterke velferdsordninger, er ikke noe sosialismen har eierskap til alene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt