Tone Wilhelmsen Trøen

Stortingspresident (H)
6

Vi kan alle bidra til å forhindre ensomhet

Et vennlig nikk og smil på butikken kan bidra til at ensomheten for flyktninger ikke føles like sterk for de som kommer alene til Norge.

Publisert: 3. feb 2016

I et oppslag i Vårt Land 01.02 frykter forskere og psykologer at kommunehelsetjenesten ikke oppdager angst og depresjoner hos flyktninger.

Det er kommunene som primært har ansvaret for å gi helsetjenester til sine innbyggere, også for asylsøkere som har den samme retten til helsehjelp som andre. Det er kommunene som først og fremst skal sørge for at det ikke svikter i oppfølgingen av overgangene fra asylmottak til bofellesskap, eller fra omsorgsbolig til kommunehelsetjenesten. Selv om internasjonale studier viser at asylsøkere i utgangspunktet har god helse og er ressurssterke, er flukten i seg selv en stor belastning og kan forverre helsen. Da er det viktig at vi klarer å fange opp faresignalene, slik at ikke konsekvensene blir så fatale, som for nittenåringen Vårt Land har skrevet om.  

Mange kommuner har på kort varsel tatt imot mange asylsøkere, og ar til tross for knappe ressurser bidratt sterkt til å tilrettelegge forholdene for asylsøkerne. Dette skal kommunene berømmes for. Vår jobb som politikere er å sørge for at kommunene også i fremtiden står godt rustet til å møte de langvarige utfordringene som kan følge når asylsøkerne skal bosettes og integreres i kommunene.

 Mange flykter fra blodige borgerkriger, og er preget av traumatiske opplevelser. Flere kan ha behov for betydelig spesialisert helsehjelp. Regjeringen foreslo i budsjettet for 2016 en videreføring av styrkingen til de regionale ressurssentrene for vold og traumatisk stress (RVTS) med 5 mill. kroner, spesielt med tanke på oppfølging av enslige mindreårige barn.

Likevel er de kommunale tjenestene aller viktigst for å gi flyktninger og asylsøkere trygghet i hverdagen. Vår regjering har, sammen med samarbeidspartiene, styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med nesten 780 mill. kroner i denne perioden. Dette er lavterskeltilbud som skal bidra til at tidlig hjelp er tilgjengelig før problemene vokser seg for store. 

Vi er også godt i gang med å bygge ut psykologtilbudet i kommunene. Det er viktig at mennesker med psykiske helseutfordringer får tidlig hjelp, og dermed unngår å bli sykere.I budsjettet for 2016 styrket regjeringen rekrutteringstilskuddet til psykologer med 45 millioner. Det gir rom for 150 nye psykologårsverk i kommunene.

 

Men dette er ikke nok. I dag bærer kommunene store deler av velferdssamfunnet på sine skuldre. Det vil ikke være mulig å løse fremtidens helseutfordringer med dagens kommunestruktur. Pasienter og innbyggere vil stille helt andre krav til sterke fagmiljø, spisskompetanse og bredde enn for noen tiår siden. Det handler blant annet om hjelp til sårbare barn, mennesker med rusproblemer, psykiske helseutfordringer og mennesker rammet av demens. Derfor må morgendagens velferdskommuner bli større, og kommunereformen er helt avgjørende for at vi kan ha bærekraftige lokale helsetjenester i fremtiden.

 

Til sist må vi ikke glemme den betydelige innsatsen frivilligheten og kulturen legger ned. De er ofte en undervurdert ressurs, med et stort potensial for brobygging og en måte for mange innvandrere å knytte kontakter og bekjentskaper i en ny hverdag. Ensomhet er utbredt blant mange flyktninger, og flere forteller om at det er vanskelig å få venner i Norge. Statsministeren snakket i sin nyttårstale om atvåre hverdagsvalg er det som gir hverdagsintegrering. Vi kan alle bidra med det vi kan. Om det bare er et vennlig nikk og smil på butikken. Det kan bidra til at ensomheten ikke føles like sterk for de som kommer alene til Norge.

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere