Agenda 2030 og den globale fascismen

Hårstad skriver i innlegget Fornuftens ødeleggelse at elitene i EU i realiteten ødelegger fornuften. Dette skjer ved å nekte fornuften en helhetlig stemme. Man fragmentariserer bildet, pulveriserer ansvaret. Noe som allerede i mer enn hundre år har vært tema i filosofien.

Men disse elitene har lenge vist at virkeligheten ikke er forpliktende for dem. Det er lenge siden de forlot de lokale, regionale og nasjonale lojaliteter. En helt konkret metafor på denne avreise er deres konkrete livsstil: der hvor de ikke befinner seg i møter omgitt av høyeste sikkerhet, avsondret virkeligheten til folk flest, til befolkningene, befinner de seg i luften på vei til andre møter eller også på fasjonable hoteller utilgjengelige for vanlige folk, de som betaler denne nye sort politisk space shuttle hvor elitene nå løper i bane rundt jorden.

For de har et høyere mål. Da er virkeligheten av underordnet betydning. Virkeligheten har kun betydning i strengt forhold til målet. Den som ønsker en uhildet beskrivelse av målet dreier seg om, kan google seg frem til FNs nettsider som omhandler hva som kalles Agenda 2030. Det store målet handler om hva de som befinner seg i bane rundt jorden høyt hevet over jordelivets trivialiteter kaller global rettferdighet. I korthet går det ut på at man ønsker å sette en strek over all historie og alle ulike samfunnsmodeller, former for tenkning og kulturer og starte som om på scratch.

Verden skal liksom få en ny start. Den skal med et trylleslag bli globalt rettferdig. Dette gjøres litt som i kjemilaboratoriet: man heller i litt der, reduserer litt her. Man skal jevnt fordele jordens relative fattigdommer og rikdommer. Det gjøres enklest ved å bare flytte jordens befolkninger. Man tar litt der og heller over litt her.

Når så jordefolkenes bekymringer vokser vil orbit-elitene først benekte, gjerne latterliggjøre. Dette gjøres ved å fragmentarisere kunnskapsområdene, og gi kun partielle bilder. I mange tilfeller unnslås kunnskapen totalt, også, som i senere tid, helt åpent erklært mot befolkningen. Som vi har sett så mange eksempler på. Når likevel virkeligheten ikke lenger kan fornektes eller skjules, vil elitens snakkeklasser bedyre at det nå uansett er for sent og at vi derfor må "forholde oss." Først eksisterer virkeligheten ikke; dernest er den fornektede virkelighet allikevel ikke bare eksisterende, men eksisterende nødvendig. Somme tider vil man også la seg inspirere av klassisk propaganda og erklære at virkeligheten ikke bare er "nødvendig," men også, tillike, "etisk god."

Men når vi nå vet at disse elitene som befinner seg i evig bane rundt jordkloden, disse ikke-identifiserbare objekter, ser det som et moralsk prinsipp å skjule informasjon fra jordefolket, hvilken anledning har man da for å tro på at de virkelig ønsker global rettferdighet?

Hva skal vi si om dem når de rett for øynene våre tvinger sine programmer i gjennom, først ledsaget av fornektende anfektelser, snart av bedyrende erkjennelser om det nødvendige og etisk høye? Hvordan kan rettferdighet finnes hvis de som det søkes rettferdighet for ringeaktes og føres bak lyset i slik grad? 

Så langt er det kun ett navn for dette besynderlige og historiske UFO-fenomen, og det er at vi har å gjøre med folk som ser for seg ikke mindre enn globalt herredømme. De kaller det rettferdighet. Selvsagt. Men fenomenet skal heller kalles global fascisme, og det skal bringes til jorden.