Levi Fragell

102

Monarki er villedende dobbeltmoral

Når slike åpenbare brudd på grunnleggende samfunnsetikk kan overses og faktisk opphøyes til politiske og sosiale idealer, hva kan da skje - hvis? når?

Publisert: 19. jan 2016

Dobbeltmoral er ikke dobbelt så god, sier ordspråket. Men når det gjelder kongehus gjelder ikke regelen, her hyller vi brudd på sentrale etiske prinsipper med dype bukk, fest og fanfarer. Det er  dobbeltmoral av viktig symbolsk betydning at en bestemt familie skal arve goder og fordeler som ingen andre kan oppnå, at kongen selv blir omtalt som «hellig» i grunnloven og at familien skal unntas for straff ved lovbrudd. Det er også en dobbeltmoral av global interesse at han for egen del og sine etterkommere forkaster den viktigste private frihet vi har kjempet for i generasjoner - trosfriheten. Dette avvik fra våre idealer er for øvrig heller ikke blitt offentlig imøtegått av Den norske kirke. PR-effekten av kongens «valg» av grunnlovsbestemt kristenplikt har betydd at presteskapet har smilt fornøyd og mumlet om tradisjon og kristne «verdier».

 Jeg er innforstått med at landet vrimler av gode mennesker som finner seg vel til rette med dette brudd med idealer som ellers preger oppdragelse, skole og politikk. Behovet for opphøyet annerledeshet er muligens et genetisk fenomen, som også gir seg uttrykk i kunst og religion. Fattige og rike har elsket slott, katedraler og bispekåper til alle tider, selv når prakten har vært basert på overgrep og utnyttelse. Og en konge er en konge også i vår tid, så lenge han nå og da opptrer med de snorer og medaljer som markerer annerledesheten. Og fortsatt sier kongens gjester ikke du til sin vert, heller ikke De. Selv journalister sier: Hva mener Kongen om hopprennet? Hva synes Dronningen om utstillingen? Hva skal Kronprinsessen ha til middag?

 Kongedømme etter kongedømme er blitt avviklet i Europa, men dessverre ikke alltid på grunn av etiske overveielser - men like gjerne fordi konger har tapt sine blodige kriger, har undertrykt folkegrupper og blitt hatet av sine undersåtter. Slike regimer er vår del av verden nå spart for, og eksemplene er irrelevante for kampen mot den moderne rojalismen. Den mest mislykkede strategi for republikk i Norge vil være å klandre kongelige for menneskelige feil og hendelser man misliker. Det er nettopp det dagligdagse gjenkjennelighet ved denne familien folket elsker, deres private bekymringer, deres empati, deres spontane latter, deres tårer. Selv "liker" jeg dem alle sammen. De er gode mennesker. Men hva som er rett og galt i samfunnet må ikke avgjøres av hvem man liker og misliker. Applausen til et kongedømme skaper en mental uro hos meg, en utrygghet, på samme vis som en statskirke (uansett hvor sympatiske biskopene måtte være). For når slike åpenbare brudd på helt grunnleggende samfunnsetikk kan overses og faktisk opphøyes til politiske og sosiale idealer, hva kan da skje- hvis? når?

Kommentar #1

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Makt=rett

Publisert over 5 år siden

Deskriptivt er makt alltid lik rett. For å overbevise seg selv vil makten også ofte innbille seg selv og forsøke å innbille andre at makt=rett normativt også. At det bør være slik at makten står bak etikken(deskriptivt) og at etikken står bak makten(normativt).  I en slik situasjon gir det ingen mening å snakke mot flertallet/makten med utgangspunkt i etikk. Hvis makten vil ha monarki og du som mindretall ikke vil ha det, så tar du feil etisk sett, for hvordan kan du med autoritet hevde at flertallet tar feil? Har du tilgang på en objektiv etikk vi ikke har hørt om? Flertallet/makten gir moraln og da er DEN riktig. Mindretallet tar pr definisjon alltid feil. Dere har ytringsfrihet til å lufte det som pr definisjon er deres følelser, men før dere har overbevist et flertall tar dere pr definisjon feil. Deres ideer er intet annet enn deres følelser, intet kan underbygges med rasjonalitet. Flertallet vil ha monarki, da er dette det etisk rette.

Kommentar #2

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

En beskjemmet innrømmelse: Glad vi har monarki

Publisert over 5 år siden
Må vi ha et overhode?


Levi Fragell - og alle andre republikanere eller kritikere av monarkiet - har selvsagt helt rett. Det er rett og slett ikke så lett, kanskje ikke mulig, å forsvare monarkiet som styringsform. Selv det folkelige, konstitusjonelle, tidsriktige monarkiet som vi har i Norge kan lett plukkes fra hverandre på prinsipielt grunnlag.

Likevel - som Levi sier - så er det store flertall av nordmenn fortsatt på positive til monarkiet. Ikke nødvendigvis prinsipielt, og ikke nødvendigvis til Dovre faller - men tidsbestemt, situasjonsbestemt, basert på den erfaring vi til nå har hatt med Håkon 7., Olav 5. og Harald 5. Når Håkon 8., og evt. Ingrid 1. kommer på tronen, så vil framtidens nordmenn måtte ta stilling til om dette fortsatt oppleves som riktig og passende for dem.

Jeg må beskjemmet innrømme at jeg er blant disse monarkistiske masser. Jeg vet det er galt av meg, men jeg setter likevel pris på at vi faktisk har et monarki, og personene som fyller det. Så lenge de gir uttrykk for at de trives i rollen, og fyller den på en måte som vi nordmenn opplever som god, så er det ikke bare akseptabelt for meg - jeg bent fram digger det.

På ett vis ligger det en sikkerhetsventil eller kontrollmekanisme i dette: Våre kongelige vet at de ikke "hersker" over Norge gjennom en posisjon gitt av gud eller andre naturkrefter. De vet, forhåpentligvis, at de er avhengige av folkets tillit og oppslutning, og at dette igjen henger sammen med hvordan de ter seg. Kanskje kan dette gi kronprins Håkon en viktig rettesnor når han en gang skal overta kronen.

Noen gråter krokodilletårer over de stakkars kongelige som ikke får forme sin egen skjebne, men fødes inn i et system der deres plass er gitt. Vel, OK. Det er ikke bra. Men man skal heller ikke overdrive hvor stor plass alle slags andre mennesker har til å forme sine livsbetingelser. Hvis Håkon virkelig ikke trives i rollen som konge, så har han jo anledning til å abdisere.

Forbindelsen mellom kongehuset og kristendommen er problematisk i et land som i økende grad er sekularisert, og der vi i tillegg har stadig flere med ikke-kristne, ikke-lutherske religioner. Men personlig er jeg mer bekymret for sammenstøtene mellom religion og sekularisme rundt om der folk er - i skoler og barnehager - enn akkurat hva Grunnloven måtte si om kongens tro. Igjen - prinsipielt sett skulle jeg gjerne sett at kongen var fri til å manifestere det livssyn han måtte ønske. Men så lenge kongen hevder at han er fornøyd, og så lenge han avstår fra å misjonere på kirkens vegne, så er det kanskje ikke dette det haster mest med.

------------------

Hva skulle egentlig vært alternativet til et konstitusjonelt kongedømme? Jeg tror at republikanernes største hindring i Norge er at mange - trolig også endel republikanere - grøsser ved tanken på at Norge skulle hatt en president. Det er nesten garantert at det ville blitt en grusom affære - valg hvert 4. år eller så, et statsoverhode som aldri ville oppnådd noen form for opphøyethet, som garantert ville vært enten sterkt politisert, eller som på annet vis bare ville tilhørt et visst segment av folket.

Det er verd å tenke på at én "bivirkning" av det folkelige og egalitære Norge er at en norsk borger - det være seg eks-politiker, skuespiller, filosof eller idrettsstjerne - vil ha store problemer med å innta den opphøyde stilling som et statsoverhode liksom forventes å ha. Altså - det å bli et overhode. Vi er så egalitære at selv kongen nesten oppleves å være en av gutta. Jeg tror ikke en norsk president ville klart å hevde seg.

Det er mer relevant å spørre seg: MÅ vi virkelig ha et statsoverhode? Hvis vi først skal tenke utafor boksen, mener jeg. Er ikke selve dette med et "statsoverhode" en levning fra gamle dagers hierarkiske samfunnsstrukturer - ja, er det ikke nærmest en levning fra den tid der republikken vokste fram som et ikke-hereditært alternativ til monarkiet?

Vi må ha noen tillitsvalgte, og en eksekutivkomité som tar seg av den daglige drift. Altså Storting, regjering og regjeringssjef. Men hva skal vi egentlig med et statsoverhode? Det er vel ingen blant oss som virkelig tenker at et statsoverhode liksom "står over oss", viser vei eller bestemmer over oss? Hva skal vi med en gallionsfigur - vi som folk er jo mer opptatt av å vise fram bredden i det Norge har å by på. Det er nærmest noe unorsk det hele.

Men - vi har nå en gang en konge, og han fyller åpenbart en funksjon - han fyller den godt. Jeg kommer til å være monarkist så lenge det føles riktig. Hvis monarkiet faller vil jeg heller satse på det opplyste fellesvelde.

Kommentar #3

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Det er nesten garantert at det ville blitt en grusom affære - valg hvert 4. år eller så, et statsoverhode som aldri ville oppnådd noen form for opphøyethet, som garantert ville vært enten sterkt politisert, eller som på annet vis bare ville tilhørt et visst segment av folket.

Helt enig!

Hvem skal nå virke samlende for folket? En president er en uttalt politiker og kan ikke favne alle. Det er denne verdi - at Kongen må tenke på alle og at han ikke er veldig politisk unntatt når det gjelder viktigste verdispørsmål - som er viktig.

Det som mangler fra Fragells side er en punktliste for hvordan han ser for seg at det vil bli (helt konkret) hvis kongehuset avvikles. Men det er kun store ord å få - av prinsipiell betydning og uten innhold.

Kommentar #4

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Enig!

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Men - vi har nå en gang en konge, og han fyller åpenbart en funksjon - han fyller den godt. Jeg kommer til å være monarkist så lenge det føles riktig.

Selvsagt er det sikkert mange prinsippielle problemer med monarkiet. Men flertallet av den norske befolkning synes jo dette fungerer helt utmerket, enten de er kristne eller ikke. Det norske monarkiet forekommer meg å være langt mer samlende enn en republikansk statsforfatning med stor sannsynlighet ville ha vært. I en verden hvor det er så mye som ikke fungerer, er det rett og slett ubegripelig for meg at Fragell vil bruke energi på å rive ned noe av det som fungerer aldeles utmerket. 

Kommentar #5

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
Det er nettopp det dagligdagse gjenkjennelighet ved denne familien folket elsker, deres private bekymringer, deres empati, deres spontane latter, deres tårer

Snakk for deg selv, vær så snill. At du vil redusere de til noen kjendiser får du stå for selv. Det viser ditt syn, som er begrenset - ikke alle andres.

Kommentar #6

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Fragells mentale uro.

Publisert over 5 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
Applausen til et kongedømme skaper en mental uro hos meg, en utrygghet, på samme vis som en statskirke (uansett hvor sympatiske biskopene måtte være). For når slike åpenbare brudd på helt grunnleggende samfunnsetikk kan overses og faktisk opphøyes til politiske og sosiale idealer, hva kan da skje- hvis? når?

Kongehuset er nok en brems for å få has på den sammenhengen de har med den kristne kulturarven.De er jo en slags forsikring for at denne arven blir videreført med neste generasjon med Håkon og Mette Marit...som også står for den samme tro.

Og det skaper selvfølgelig en indre uro hos Fragell. 

Hva som er brudd på "grunnleggende samfunnsetikk" med et troende kongehus vites ikke. 

Kommentar #7

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Dobbeltmoral?

Publisert over 5 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
Det er dobbeltmoral av viktig symbolsk betydning at en bestemt familie skal arve goder og fordeler som ingen andre kan oppnå, at kongen selv blir omtalt som «hellig» i grunnloven og at familien skal unntas for straff ved lovbrudd. Det er også en dobbeltmoral av global interesse at han for egen del og sine etterkommere forkaster den viktigste private frihet vi har kjempet for i generasjoner - trosfriheten. Dette avvik fra våre idealer er for øvrig heller ikke blitt offentlig imøtegått av Den norske kirke.

Jeg skjønner ikke helt hva arveretten i kongehuset har med dobbeltmoral å gjøre? Kongehuset har jo ingen reell makt. De oppfyller en rolle som samlende faktor i samfunnet, hevet over politiske stridigheter!

Arveretten er ellers ikke noe ukjent fenomen i vårt samfunn. Tenk bare på den unge Reitan(som nettopp har vært i mediene), sjef over alle Rema 1000 butikker i Norge, han har arvet et stort kjøpmannsimperium fra sin far. Jeg synes denne arveretten ligger mye nærmere å sammenligne med enn å påstå at ingen skal komme til posisjoner gjennom arv, men utelukkende gjennom valg.

Alle i Norge arver sine foreldre. Jeg ser ikke den store forskjellen mellom å arve rollen som en symbolsk samlende fikur for hele landet, og å arve f eks et stort økonomisk imperium.

Om det er et problem for kongen at han ikke kan velge sin egen tro, kan han jo ta det opp med våre politikere, så kanskje akkurat dette punktet kan endres, slik at han kan velge tro.

Kongehuset er en symbolsk samlende faktor i vårt samfunn. Og økonomisk sparer vi eneorme summer som ville bli brukt på valg f eks hvert 4. år. Jeg tviler på om vi hadde tjent noe på å innføre republikk!

Og folk flest er utrolig godt fornøyd med kongehuset vårt. De er usedvanlige gode ambassadører og representanter for vårt land! Hvorfor fjerne noe som fungerer så utrolig godt og som svært mange er kjempegodt fornøyd med?

Mvh Sverre

Kommentar #8

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Mon tro om livet i Fragells hjem har fortonet seg som den rene skjærsilden sist helg. :-)

Kommentar #9

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
For når slike åpenbare brudd på helt grunnleggende samfunnsetikk kan overses og faktisk opphøyes til politiske og sosiale idealer, hva kan da skje- hvis? når?

Det kan umulig være Kongens  nei våren 1940 som Fragell her har i tankene ?  Altså en konge som tillot seg å tale både Storting og regjering  midt i mot ?

Kommentar #10

Geir Wigdel

42 innlegg  2088 kommentarer

Jeg synes Fragell

Publisert over 5 år siden

bommer stygt med sin moralske indignasjon. Om hans moralske kompass hadde vært forsvarlig kalibrert, ville han innsett at det mest betenkelige ved monarkiet er at det pålegger personer visse plikter og oppgaver ved fødsel og ikke av eget valg. Hans indignasjon over medfødte fordeler vitner kun om smålighet. Dessuten går det klart fram, selv om han taktisk ikke nevner det som hovedsak, at det som virkelig faller ham tungt for brystet er kongens valg av livssyn. Noe annet er vel heller ikke å vente.

Kommentar #11

Roger Christensen

7 innlegg  708 kommentarer

Hva med denne uttalelsen?

Publisert over 5 år siden

Kongen har utdypet sine sine synspunkter på den omstridte paragrafen i et intervju med NRK:

http://www.nrk.no/norge/xl/_-kongen-hindret-et-reelt-skille-mellom-kirke-og-stat-1.12748098

Les avsnittet med overskriften "har bundet de som lever idag". Her sier altså kongen at det neppe ville vært noen god ide av hans barnebarn å bli katolikk. Hva skal vi si om dette? En mann sitter på TV og har synspunkter på hvilket livssyn barnebarnet bør ha!

Ingrid Alexandra skal også bli statsoverhode. Så da får det også en politisk dimensjon. 

Synes monarkistene blant oss at dette er greit?

Kommentar #12

Levi Fragell

102 innlegg  1166 kommentarer

På rett vei

Publisert over 5 år siden
Det var ikke mye nytt å imøtegå i kommentarene her, bortsett fra Sindre Rudshaugs oppfatning om makt som rett. Jeg mener at kampen mellom makt og etikk er den viktigste og som er ført gjennom menneskehetens historie - og etikkens seier er vår mest høyverdige triumf. Jeg er glad for at kommentatorer og debattanter i flere fora nå har aktualisert vårt tema og jeg tror at de forestående merkedager i vårt eget kongehus, og kommende forlovelser, giftemål, graviditeter og bursdager i de øvrige skandinaviske monarkier vil bli fulgt med en større kritisk årvåkenhet enn hittil.
Kommentar #13

Levi Fragell

102 innlegg  1166 kommentarer

Godt poeng!

Publisert over 5 år siden
Takk til Roger Christensen for et interessant og relevant spørsmål som dukket opp mens jeg skrev min formodede sluttkommentar.
Kommentar #14

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Mon tro om livet i Fragells hjem har fortonet seg som den rene skjærsilden sist helg. :-)

Du får det nå sagt Njål :)

Kommentar #15

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Tyskland - den mest monarkidyrkende republikken i verden

Publisert over 5 år siden

En venn av meg bodde i Tyskland noen år, og han kunne fortelle meg at i den republikken, så utgis det hver uke over 100 magasiner som kun handler om kongefamiliene verden rundt. Det virker simpelthen som landets innbyggere nærest dyrker kongelige personer.

Og vårt eget kronprinspar er blant de aller mest polulære, og egne magasiner som utelukkende er viet f eks Mette Marit er ikke uvanlig.

Jeg diskuterte en gang med min venn hva årsaken til denne nesegruse beundringen for kongefamilier kunne bunne i, tatt i betraktning at Tyskland er en republikk som ikke vil ha noen kongefamilie.

Og vi ble skjønt enige om at nettopp dette at Tyskland mangler egne kongelige, kanskje er hovedgrunnen til at tyskerne til de grader dyrker andre lands kongelige familier.

Det må vel være et gedigent tankekors for alle republikanere her til lands, at Europas kanskje største og viktigste republikk dyrker andre lands kongefamilier.

Kan det kanskje tyde på et visst savn av egne kongelige?

Kanskje det egentlig er bedre for befolkningen å ha en egen kongefamilie å bry seg om?

Mvh Sverre

Kommentar #16

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Kersti Zweidorff. Gå til den siterte teksten.
Du får det nå sagt Njål :)

Fragell og jeg har diskutert monarkiet før og det er ingen bevegelse i posisjonene ser det ut til. Da er det liksom ikke mer å si.

Kommentar #17

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Vår kongefamilie er uhyre tolerante, vidsynte og reflekterte

Publisert over 5 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Les avsnittet med overskriften "har bundet de som lever idag". Her sier altså kongen at det neppe ville vært noen god ide av hans barnebarn å bli katolikk. Hva skal vi si om dette? En mann sitter på TV og har synspunkter på hvilket livssyn barnebarnet bør ha!

De om mistenker at kongen ville forsøke å tvinge gjennom at hans barnabarn skal ha samme tro som han, synes jeg gjør en grov feilvurdering av kongen som person og menneske.

Det ville utviklsomt være problematisk dersom Ingrid Alexandra skulle velge en annen tro, eller helt og holdent velge bort det å tro, det er vel det som opptar kongen.

Men det norske samfunnet og kongefamilien har vist en enorm evne til å utvikle seg i takt med tiden, og om Ingrid Alexandra skulle komme til at hun ikke kunne oppfylle sin "plikt" til å være kirkens overhode, så er kanskje denne plikten uansett moden for å endres?

Personlig vil jeg ikke ha noe å utsette på at en fremtidig dronning eller konge ble fritatt fra å være kirkens overhode.

Mvh Sverre

Kommentar #18

Levi Fragell

102 innlegg  1166 kommentarer

Monarki og kjendiseri

Publisert over 5 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Kanskje det egentlig er bedre for befolkningen å ha en egen kongefamilie å bry seg om?



Kjendiser er uten tvil blitt det moderne samfunns suttekluter, til trøst og stimulans for stadig fler. Jeg synes det er uverdig at monarker og deres barn, barnebarn, fettere og kusiner overgår popstjerner i denne utviklingen. Eller er det nettopp i dette selskap de hører hjemme? For øvrig, Avnskog, kongen er ikke lenger kirkens overhode.
Kommentar #19

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Men det er kanskje ikke verdens aller største problem?

Publisert over 5 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
Kjendiser er uten tvil blitt det moderne samfunns suttekluter, til trøst og stimulans for stadig fler. Jeg synes det er uverdig at monarker og deres barn, barnebarn, fettere og kusiner overgår popstjerner i denne utviklingen. Eller er det nettopp i dette selskap de hører hjemme? For øvrig, Avnskog, kongen er ikke lenger kirkens overhode.

Jeg tror faktisk jeg kan tenke meg en ganske stort antall problemer som bekymrer meg mer enn at folk driver med såpass ufarlige og uskyldige sysler som å lese kjendisblader.

Skader de noen? Lager de problemer for noen? Plager de noen?

Nei, overhode ikke.

Jeg skjønner at Levi Fragell skulle ønske at folk var mer sånn som han, men du vet, folk velger sine egne interesser! Og det må de vel få lov til!

Takk forøvrig for din korrigering. Betyr det at kongen/dronningen står absolutt fritt til å tro hva han vil evt. ikke tro?

Mvh Sverre

Kommentar #20

Levi Fragell

102 innlegg  1166 kommentarer

Det du evner, kast av...osv

Publisert over 5 år siden
Ja, Avnskog, det finnes mange og mye større problemer i denne verden. Jeg har en en tilbøyelighet til å bli opptatt av problemer som folk flest gir blaffen i. Slik var - og delvis er - det med Statskirken, og nå i noen grad vårt utdaterte og etisk forvirrende monarki. Det kan være min pietistiske oppdragelse som bidrar til ansvarsfølelelse der forsømmelse og likegyldighet fører mennesker på villspor. Etter revisjonen av grunnloven er ikke monarken lenger kirkens formelle overhode, men må være luthersk kristen.
Kommentar #21

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Synd for deg, da

Publisert over 5 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
Ja, Avnskog, det finnes mange og mye større problemer i denne verden. Jeg har en en tilbøyelighet til å bli opptatt av problemer som folk flest gir blaffen i. Slik var - og delvis er - det med Statskirken, og nå i noen grad vårt utdaterte og etisk forvirrende monarki. Det kan være min pietistiske oppdragelse som bidrar til ansvarsfølelelse der forsømmelse og likegyldighet fører mennesker på villspor. Etter revisjonen av grunnloven er ikke monarken lenger kirkens formelle overhode, men må være luthersk kristen.

at kongehuset gir så utrolig mange så mange fine gleder og koselige stunder!

Kanskje det noen ganger kan være fint å bare glede seg over det man liker, uten å tenke så fryktelig kritisk til alt? Rett og seltt bare kose seg, la seg begeistre og gledes?

Jeg går forresten inn for at kongen/dronningen bør få full trosfrihet!

Mvh Sverre

Kommentar #22

Levi Fragell

102 innlegg  1166 kommentarer

Men det blir nå flere og flere av oss

Publisert over 5 år siden
http://republikk.no/kronikker.html
Kommentar #23

Ole Petter Erlandsen

24 innlegg  73 kommentarer

Ja, må vi ha et statsoverhode?

Publisert over 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Det er mer relevant å spørre seg: MÅ vi virkelig ha et statsoverhode? Hvis vi først skal tenke utafor boksen, mener jeg. Er ikke selve dette med et "statsoverhode" en levning fra gamle dagers hierarkiske samfunnsstrukturer - ja, er det ikke nærmest en levning fra den tid der republikken vokste fram som et ikke-hereditært alternativ til monarkiet?

Som høyst pragmatisk rojalist - som Morten Horn - så ser jeg noen fordeler med monarkiet vi sjelden snakker om. 

Jeg tror styrken i et monarki viser seg best i kriser. Vi snakker ofte om kong Håkon og hans samlende funksjon etter den tyske okkupasjonen, og tenker at dette er unntaket over alle unntak. Jeg tror ikke det er sånn, og har et par personlige opplevelser som har satt seg.

Opplevelse nr. 1 - da jeg som 19-åring vinteren 1981 kom med tog til Spania omtrent samtidig som francistene gjorde statskupp og stormet det spanske parlamentet. Jeg husker hvordan kong Carlos sto imot, hvodan kuppmakerne ga opp på grunn av kongens holdning og ikke minst de mange talene han hadde på spansk TV i dagene som fulgte - hvor han snakket til soldater, offiserer og ledende personer i samfunnet om betydningen av stabilitet og demokrati. 

Opplevelse nr. 2 - da vi reiste til Marokko sommeren 2011, i starten av den sk. arabiske våren, og opplevde hvordan demonstrasjoner og uro preget bybildet. Den arabiske våren har vært fatal for store deler av den arabiske verden, men i Marokko førte kongen an i en type konstitusjonell reform - som har blitt kritisert på mange måter - men de slapp unna de lidelsene som mange av de andre landene ble kastet ut i. Det er verdt å merke seg at de landene som kom "best" ut av det etter den arabiske våren, i den forstand at de har unngått borgerkrig og splittelse, har vært Marokko og Jordan - begge monarkier.  

Et demokrati er per definisjon bygd opp på motsetninger. Ingen er nøytrale aktører i et demokrati, selv ikke en folkevalgt president, som kanskje ikke har fått mer enn 51% av stemmene. Jf USA, hvor en president kan oppleves mer splittende enn samlende. En monark vil nettopp ha fordelen av å kunne være hevet over politikken og spille en samlende rolle når det virkelig trengs - forutsatt at det er en monark med et minimum av lederegenskaper.

Kommentar #24

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Ole Petter Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
Opplevelse nr. 1 - da jeg som 19-åring vinteren 1981 kom med tog til Spania omtrent samtidig som francistene gjorde statskupp og stormet det spanske parlamentet. Jeg husker hvordan kong Carlos sto imot, hvodan kuppmakerne ga opp på grunn av kongens holdning og ikke minst de mange talene han hadde på spansk TV i dagene som fulgte - hvor han snakket til soldater, offiserer og ledende personer i samfunnet om betydningen av stabilitet og demokrati.

Jeg støtter deg på dette. Kongen representerer en varig autoritet som setter en grense for vilkårlig aktivitet hos de mer opprørske. Med akkurat vår konges stillingtagen i ulike store samfunnsmessige spørsmål ser jeg at han spiller en betydelig rolle. Jeg ser ikke noen president i sammenlignbare land som har den tilsvarende posisjonen. Man må til større land med med makt for å se like markante personligheter i ledelsen. En aura eller karma som konge tar tid å bygge opp. Fordelen ligger i å være født til det og ha bygget seg opp fra barnsben av. Slik skapes nasjonale forbilder og ikoner som vi alle identifiserer oss med i varierende grad. Den felles identifikasjonseffekten skal ikke undervurderes. Vi trenger identitet og en konge er en del av denne på nasjonalt samfunnsmessig plan sammen med resten av styreformens aktører. 

Kommentar #25

Dag Myhre

5 innlegg  43 kommentarer

Monarki

Publisert over 5 år siden

Etter min mening er kongedømmet uheldig av flere grunner.

Det første er ideologisk. Demokratiet ble utformet nettopp for gi ledere valgt av folket, suverenitet. Demokratiets filosofiske grunnvold ble virkeliggjort ved den amerikanske grunnlov, uavhengighets erklæring og «bill of rights» fra 1776.

«All men are created equal and our leader is the first among equals»

En konge er i prinsippet av blått blod og ikke «equal» med vanlig dødelige.

Kongen og hans familie kan ikke forfølges rettslig eller stilles til ansvar som andre borgere. 

Etter min mening er det uheldig at èn familie, født som kongelige, skal heves over folket og ha en slags guddommelig posisjon der de ikke kan kritiseres. De historiske kongedømmene med adel og føydalisme var jo sånn. Adelen hadde medfødte privilegier. Nå har vi ikke hatt adel, men når vår kronprins samler rundt seg som sine «venner» politiker og aktører i samfunnsdebatten, begynner dette å minne. Vennskap med kongefamilien kan gi både politiske og økonomiske fordeler. Adel?

Kongen skal spille en rolle som nasjonens leder. Holde nyttårstaler og trontaler. Samtidig skal han ikke være politisk. Derfor blir trontalen så «politisk korrekt» at det er kvalmt, i hvertfall fra et synspunkt som ikke er enig med flertallet. Trontalen har monarken så lite forhold til at da han for noen år siden hadde stokket sidene, merket han det ikke selv.

Kongen eller kronprinsen blir sendt ut i forskjellige diplomatiske ærend. Som nylig kaste glans over kroningen av Saudi Arabias nye konge. Disse landene har reelle kongedømmer og en må jo tro at de antar at når Norge sender en kronprins som representant, så regner de med at han har politisk makt. Han blir kanskje invitert til personlige samtaler. Er det ok at en prins kan uttale seg på landets vegne når han ikke er valgt etter demokratiske prinsipper? Jeg mener dette er tvilsomt. Dessuten har jeg inntrykk av at Håkon Magnus, i større grad enn sin far og bestefar, har et ønske om å øve politisk innflytelse. I og med at han, på grunn av sin tittel, utvilsomt kan påvirke samfunnet og derfor utøve makt, synes jeg dette er i kontrast med folkestyret og problematisk.

Men det er også en annen ting. Vårt demokrati, som andre i Europa, ble forfattet etter prinsippene fra Amerika. Tre- deling av makten er et grunnprinsipp og dessuten at folkets leder skal velges av et flertall i folket. Alle stemmer skal ha like stor vekt samme hvor i landet de kommer fra.  Fedrene på Eidsvoll derimot måtte skrive en grunnlov som inkorporerte kongedømmet i demokratiet. I seg selv et kunststykke. Demokratiets prinsipper er jo det motsatte av kongedømmet. Men tre-delingen av makten ble beholdt. Forutsetningen ble jo at Kong Karl Johan hadde den utøvende makt, regjeringen, og Stortinget den lovgivende og budsjetterende. Når så Kongen, ble satt på sidelinjen ved innføringen av parlamentarisme, «all makt i denne sal», fikk vi folkestyre, men ikke tre- deling av makten. Regjeringen ble underlagt Stortinget.  Et brudd på demokratiske prinsipper som andre land, som har innført republikk, har forstått. 

Det er dette som er grunnen til at norske regjeringer ikke representerer et flertall i det norske folk, alle nordmenns stemmer teller ikke likt. Stortingsvalget er rigget slik at distriktene skal få sin vekt i representanter. Kanskje heldig i rent innenrikspolitiske forhold men ikke i forhold som har med helheten i Norges situasjon overfor utland, forsvar, innvandring, FN etc etc. Et separat valg på president der alle stemmer hadde lik vekt uavhengig av landsdel, ville være mer demokratisk og i større grad representere flertallet i det norske folk. En slik president måtte selv velge sitt råd, som det står i grunnloven at kongen skal gjøre, og ha en utøvende makt begrenset av maktfordelingen men ikke styrt av Stortinget. 

Jeg tror vi hadde fått sterkere og mer profilerte ledere med en slik ordning. I tillegg kunne en president sitte i f.eks. 6 år uten mulighet til gjenvalg og således føre sin egen politikk, ikke styre etter gallup og politisk press. 

Derfor, kongedømmet er anakronistisk og Grunnloven beskriver ikke virkeligheten i norsk politikk. Kongefamilien spiller et spill som i beste fall kan beskrives som maskerade. Vi later som at de er øverstbefalende for forsvaret og kirkens overhode og regjeringens leder. Alt et maskespill. De kunne likesågodt hatt hermelinskappe og krone av gull med septer som historiske konger hadde, som å stille i generalsuniform. Jeg tror at denne fascineringen av kongehus har med et instinkt vi har som får oss til å beundre den «store leder» som vi ser i totalitære samfunn. Folket vil heve sin leder over menneskelige begrensninger. De ønsker en supermann, et geni, en frelser, en stor far som skal ta vare på landet. En leder å se opp til. 

Selv tror jeg at nasjonalfølelser og fellesskapsymboler kunne med hell vært overført til andre ting som grunnlov, presidentembedet og historie, land og felles kultur. Det trenger ikke være knyttet til en konge.

 

Kommentar #26

Dag Myhre

5 innlegg  43 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Jeg går forresten inn for at kongen/dronningen bør få full trosfrihet!

Så det vil ikke være noe problem for deg at kongehuset f.eks. konverterte til Islam?

Kommentar #27

Dag Myhre

5 innlegg  43 kommentarer

Konge for alle

Publisert over 5 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Hvem skal nå virke samlende for folket? En president er en uttalt politiker og kan ikke favne alle. Det er denne verdi - at Kongen må tenke på alle og at han ikke er veldig politisk unntatt når det gjelder viktigste verdispørsmål - som er viktig.

En president kan ikke favne alle! Men favner kongehuset alle? Er han også konge for de som motsetter seg innvandring fra fremmede kulturer? Jeg la ikke merke til det i nyttårstalen. Jeg synes kongehuset, særlig den siste generasjon helt klart indikerer et politisk ståsted klart på venstresiden. 

Kommentar #28

Dag Myhre

5 innlegg  43 kommentarer

Kongehusets livssyn

Publisert over 5 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Kan det kanskje tyde på et visst savn av egne kongelige?

Ja vi burde alle lese flere dameblader. det blir vi kloke av!

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere