Verdidebatt

Humanismen kan bikke over i fundamentalisme

Humanisme bikker over i fundamentalisme i det øyeblikket motforestillinger ikke lenger tåles; når etiske dilemmaer ikke kan drøftes; når moralske fordringer ikke kan veies mot hverandre; når velbegrunnede, deskriptive utsagn stemples som umoralske.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Takk til biskop emeritus Tor B. Jørgensen for hans betraktninger her i avisen 12. januar om min nye bok Fundamentalistiske favntak. Jeg er glad for å se at vi er enige på flere punkter, og setter dessuten pris på det jeg oppfatter som innspill til konstruktiv debatt om punkter der vi er uenige.

La meg først svare på to konkrete utfordringer han kommer med, før jeg drøfter dette med «humanistisk fundamentalisme».

Jørgensen skriver: «Det høres likevel søkt ut når en slik humanisme oppsummeres slik: 'Den vestlige sivilisasjon bør avskaffes, og det er viktig at hvite blir redusert til minoriteter i alle land' (side 55). Er det noen seriøse aktører som har et slikt program?»

Svaret er dessverre ja. Den siterte påstanden er da også belagt med kildehenvisninger. Tim Wise (kjent, amerikansk-jødisk forfatter og samfunnsdebattant, mye brukt i media og som foredragsholder på amerikanske universiteter, m.m.) er et eksempel på en antirasist som, så langt jeg kan bedømme, står for en slik holdning. Hvor mange norske antirasister som står for det samme, er vanskelig å vite, siden de ikke pleier å uttale seg like klart som Wise i slike spørsmål.

Forøvrig presiserer jeg at vi her har å gjøre med et ytterpunkt («nivå 3») på en skala over anti-vestlige og anti-hvite holdninger. Dette er dessverre hva fundamentalistiske antirasister har det med å drømme om.

Jørgensen skriver også: «Når Anfindsen i boken Selvmordsparadigmet (side 162) skriver at det over den vestlige offentlighet hviler en marxistisk forbannelse som pålegger oss å ta parti med den svake part, eller anlegge den undertryktes perspektiv, er dette heller for meg en grunnleggende bibelsk tanke. Det skjuler ikke sannheten og er ikke i mot rasjonell tenkning.»

Her tror jeg ganske enkelt han tar feil. Det finnes utallige eksempler på at prinsippet om å anlegge den undertryktes eller underprivilegertes perspektiv fører til at man nekter å tale sant om ubehagelige spørsmål. Var det ikke nettopp ønsket om å skåne de underprivilegerte asylsøkerne som fikk henholdsvis tysk og svensk politi til å lyve om sine respektive overgrepsskandaler? «Hvorfor er man redd for å si sannheten?», var overskriften NRK.no valgte (Verdibørsen). Jeg tror jeg vet svaret.

Jeg er imidlertid hjertens enig med Jørgensen i at det ikke er noe fundamentalistisk ved å ha et humanistisk grunnsyn, og søke å la dette få praktiske konsekvenser for politikken, inkludert innvandringspolitikken.

Men denne formen for humanisme bikker over i fundamentalisme i det øyeblikket motforestillinger ikke lenger tåles; når etiske dilemmaer ikke kan drøftes; når moralske fordringer ikke kan veies mot hverandre; når velbegrunnede, deskriptive utsagn stemples som umoralske; og så videre.

Dette er ikke tatt ut av løse luften, kjære biskop! Jeg har skrevet om disse tingene i min nye bok fordi jeg og mine nærmeste har fått føle fundamentalistenes vrede på kroppen. I flere år nå har jeg måttet forholde meg til en del folk som ser ut til å være fullstendig hinsides rasjonelle argumenter, og som har møtt meg med mange av den religiøse fanatismens kjennetegn.

En av grunnene til at jeg kjenner lusa på gangen, er at jeg selv i mange år var en bibelfundamentalist. Jeg vet av dyrekjøpt erfaring hvordan dette påvirker ens tenkemåte, og jeg forsøker nå å advare andre så sterkt jeg bare kan: sky all fundamentalisme som pesten, enten den er av religiøs eller politisk karakter; enten den kommer fra islamister, antirasister eller andre! Fundamentalisme ødelegger samfunnet.

Publisert i Vårt Land 15.01.2016 (side 23).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt