Martin Enstad

28

Forandrer arbeidstid presteidentiteten?

Det holder ikke med lønn i himmelen. Forskuddet som utbetales nå, i form av de samlede lønns- og arbeidsvilkår, må virke attraktivt når ungdommen lurer på om de skal bli lege, psykolog, lærer, sivilingeniør eller prest.

Publisert: 8. jan 2016

1.januar 2016 var dagen da menighetsprester i Den norske kirke fikk arbeidstid målt i timer og tilleggslønn for arbeid på kveld, natt, høytider og leirer. Var 1. januar 2016 dagen da norske menighetsprester gjorde ordinasjonsløftet avhengig av klokken, og ga opp friheten for penger? Eller er det heller slik at den nye arbeidstidsavtalen legger grunnlaget for framtidig rekruttering, lønnsvekst og et sunt skille mellom arbeid og hvile for framtidens presteskap?

Mitt utgangspunkt er at presteidentiteten har overlevd arbeidstidsreformer før. Det var en gang da både ferie, kvartalsfri, etterhvert månedsfri og til slutt to fridager i uken var nyvinninger for prester. 

Vern for presten

Bakgrunnen for at Presteforeningen sa opp den eksisterende fridagsavtalen for menighetsprester var behovet for vern. Som fagforening hadde vi jevnlig erfaring med at kolleger ble syke av det som kunne være en grenseløs arbeidssituasjon.  Andre prester ble ikke syke, men erkjente at den manglende strukturen rundt arbeidet var en påkjenning for dem selv, ektefelle og familie. 

Arbeidstid er et av de mest grunnleggende vern en arbeidstaker har. En prest opptrer ofte i relasjon til andre mennesker. I disse relasjonene har man ofte en ansvarsfull rolle; som sjelesørger, som leder, som predikant eller som et profesjonelt medmenneske. Slitne arbeidstakere gjør flere feil enn uthvilte arbeidstakere. Også i presteyrket er hvile avgjørende viktig. Arbeidstid bidrar strukturelt til å sikre denne hvilen. 

Et sunt og forutsigbart skille mellom arbeid og fritid er nødvendig for at presten kan oppfylle de forventningene ektefelle og barn har til deltakelse i familieliv og aktiviteter. Dette blir ikke mindre viktig av at prester gjennomgående har en høyarbeidsbelastning på søndager og i høytider, når andre familier kan regne med fri sammen. 

Presteidentiteten

De aller fleste reaksjonene jeg har fått på avtalen er positive eller avventende. Men noen har gitt uttrykk for at dette utfordrer presteidentiteten. Blant dem som mener dette er det særlig tre temaer som løftes fram, og som er verdt å se nærmere på; det er ordinasjonens konsekvenser, prestens frihet og presten som leder. Før jeg går videre vil jeg kort minne om at for prester i helsevesenet og forsvaret er regulert arbeidstid normalen, og fra et slikt perspektiv er det underlig at presteidentitet henges på arbeidstidsordninger.

Ordinasjonens konsekvenser

Jeg mener det er stor parallellitet mellom ordinasjonen og det å ha en autorisasjon som helsepersonell. Begge deler innebærer en tillatelse fra rett myndighet til å ta visse avgjørelser og utføre visse handlinger som ikke alle andre kan utføre. Og like viktig, det innebærer en forventing om en faglig forsvarlig profesjonsutøvelse. Begge grupper opplever en forventning om tilgjengelighet i akutte situasjoner. For begge kan dette ordnes gjennom beredskapsordninger, men dette kan neppe fange opp alt. Klisjeen er ropet «er det en lege i salen?». Det er sjelden at prester får høre ropet «er det en prest tilgjengelig?». Men skulle det komme, bør den som er ordinert melde seg, helt uavhengig av ansettelsesforhold og arbeidstidsordning. Jeg tror vi er mange ordinerte som har opplevd på fritiden, på ferie, på en konferanse, at en samtale har endret karakter underveis fordi det ble klart for den andre at den de snakket med er ordinert til prest. Plutselig ble det klart at det var ikke min person som var interessant for min samtalepartner, men presten. Da har man to valg, enten å klargjøre hvorfor man ikke kan fylle den rollen nå (man er f.eks beruset), eller man må fylle rollen som profesjonell, enten ved å ta samtalen etter profesjonelle standarder, eller vurdere det hele som lite akutt og henvise til samtale på et annet tidspunkt. 

En prest er ordinert 24/7/365. Men det betyr ikke at man alltid er på jobb som prest. Menighetspresten er alltid prest, men kan nå se på arbeidsplanen når han skal jobbe. Dersom arbeidsgiver trenger å mobilisere mer prestekompetanse enn den man allerede har kjøpt, kan det løses med flere ansettelser eller overtidsbetaling. Hvis arbeidsgiver ikke er villig til å betale for den kompetansen, må de løse utfordringene på andre måter. 

Samtidig må den som er ordinert finne seg i at det er legitime forventninger til hvordan man lever hele sitt liv. Det følger av ordinasjonsliturgien der ordinanden har sagt ja til biskopens formaning om selv av hjertet å legge vinn på å leve etter Guds ord. Dette er en forventning som følger av ordinasjonen, og ikke av ansettelsesforholdet. Man må derfor legge til grunn at det ikke ligger mer i dette for en menighetsprest enn andre ordinerte som f.eks jobber utenfor kirken. 

Prestens frihet

Frihet er et viktig ord for mange prester. Men frihet er ikke et entydig begrep. Arbeidstidsavtalen vil opplagt redusere den enkeltes formelle mulighet til å jobbe når man selv vil. Arbeidsplanen vil vise på hvilke dager og til hvilke tider 80% av arbeidstiden skal være. Men dette gir også en annen betydelig frihet, nemlig friheten til å ha fri. 

Jeg tror den reelle friheten til å jobbe når man vil, har vært langt mindre enn den formelle friheten. Når dagens menighetsprester har lagt inn i planen sin alle listene med planlagte møter og samlinger er det ikke all verdens frihet igjen. Friheten har også vært en «frihet» til å jobbe når det passet andre. I tillegg har man hatt en velbenyttet frihet til å jobbe mer. Fra et fagforeningsperspektiv er det vanskelig å se på akkurat den friheten som noe annet enn uønsket gratisarbeid. 

I den nye avtalen er det to viktige elementer som skaper frihet for prestene, frihet til å prioritere oppgaver i egen tjeneste og frihet til å komme menigheten i møte i situasjoner der oppdrag ikke kan utsettes. Presten styrer fortsatt 20% av arbeidstiden, både innhold (innenfor tjenesteordningens §2) og tidspunkt. Og ordningen med plusstid gir den enkelte prest mulighet til å jobbe mer utenfor arbeidsplanen når tjenesten krever det. 

Presteforeningen er opptatt av den faglige friheten. Den enkelte prests kompetanse og faglige vurderinger avgjør hvordan hun løser de oppgavene som er lagt til henne. Men også prester, som for eksempel leger, må forholde seg til den ressursrammen som er gitt. En av de ressursrammene som er gitt er arbeidstiden. Ingen prest kan forvente å sette av 20 arbeidstimer regelmessig til å skrive en preken. Men arbeidsgiver må også gi rammer til å gjøre et faglig forsvarlig arbeid. Derfor er det uakseptabelt om det kun gis rom for 2 timer. Derfor er det fortsatt viktig for prester å bli ledet av sin egen profesjon. Når soknepresten skal diskutere prioriteringene i arbeidsplanen, så skal hun diskutere dette med en annen prest - prosten. Jeg har stor tro på at det kan være en utviklende prioriteringsdialog mellom to fagpersoner. 

Presten som leder

Noen har stilt spørsmålstegn ved om det er klokt å inngå en slik avtale nå, hvis man ønsker at prester skal bli de lokale lederne i framtidens kirkeorganisasjon.  Da er det viktig å være klar over at det også er inngått en lederavtale som omfatter alle proster, samt noen sokneprester som har ledende stillinger etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Hvis prester i framtiden skulle bli daglige ledere i lokalmenighetene så vil denne avtalen være et naturlig utgangspunkt. Prester, og på en særlig måte sokneprester, vil alltid ha en lederoppgave i lokalkirken. Hvordan dette organisatorisk uttrykkes etter 2020 er ennå usikkert. En ny organisasjonsstruktur vil selvsagt gjøre det mulig, og kanskje ønskelig, å se på nye arbeidstidsordninger for noen prestestillinger.

Kirkeøkonomi

Det er ikke uvesentlig at denne avtalen er inngått mens prestene ennå er ansatt i staten. Ved virksomhetsoverdragelsen må Den norske kirke holde staten, som avgivende arbeidsgiver, ansvarlig for utgiftene som følger av arbeidstidsavtalen. Ingen av partene i avtalen har ønsket å endre omfanget av eller innholdet i prestetjenesten. Kirken har en legitim rett til å forvente at staten tilfører de ressurser som trengs for å opprettholde prestetjenesten på dagens nivå, også etter virksomhetsoverdragelsen. 

Viktig for rekrutteringen

Jeg er veldig trygg på at denne avtalen vil bidra positivt både til rekruttering og til framtidig lønnsvekst for landets menighetsprester. Et sunt skille mellom arbeid og fritid oppleves grunnleggende positivt med tanke på rekruttering. Forhåpentligvis vil avtalen bidra til å begrense en stedvis arbeidskultur der det å jobbe mye, for mye, og deretter snakke om det, er noe som gir status blant kolleger. Jeg tror også avtalen vil føre til sunne prioriteringsdiskusjoner i kirken. Nå er det ikke mulig å løse alt fra stolbæring til trosopplæringstiltak, enda en begravelse eller en syk kollega, med å dytte på mer gratis prest. Som en høykompetent arbeidstaker fortjener presten å bli brukt til presteoppgaver og bli betalt for det. Presten er ikke den ene som skal løse ugjorte oppgaver når andre går hjem. Jeg tror også at avtalen vil bidra positivt i kollegafelleskapet i lokale staber. Nå får prester arbeidstidsordninger som likner de andre i staben. Jeg tror avtalen vil bidra til presters framtidige lønnsvekst. Arbeidstid vil synliggjøre at kirken til nå har betalt for lite for det omfanget av prestetjeneste de ønsker tilgjengelig. Prest er utvilsomt en kompetanse kirken må arbeide hardere for å tiltrekke seg framover. Selv om vi forventer lønn i himmelen, må forskuddet som utbetales nå, i form av de samlede lønns- og arbeidsvilkår, virke attraktivt når ungdommen lurer på om de skal bli lege, psykolog, lærer, ingeniør eller prest. Da er det også et gode at avtalen gjør effektivt slutt på at prester stort sett lever av grunnlønna. Kveldstillegg, helgetillegg, høytidstillegg og forutsigbare grenser for overtid er positivt og rettferdig sett fra et fagforeningsperspektiv. 

DETTE INNLEGGET ER EN LETT REDIGERT VERSJON AV ET INNLEGG MED SAMME TITTEL SOM STO FØRST PÅ TRYKK I LUTHERSK KIRKETIDENDE NR.1.2016, 8. januar 2016

Kommentar #1

Ola Garli

25 innlegg  29 kommentarer

Kort sagt - fra arbeidsgiver og fagforening

Publisert nesten 6 år siden
Følgende er sendt til meg fra prost: Skjema for arbeidsplanlegging og tidsregistrering (revidert versjon, 21. des. 2015) Skjemaet består av to deler. En del for arbeidsplanlegging og beregning av tilleggslønn, jf. punkt A nedenfor, og en del for registrering av medgått arbeidstid, jf. punkt B. A. Arbeidsplanlegging og beregning av tilleggslønn Generelt Arbeidsplanene skal utarbeides i samråd med den enkelte prest. Av planen skal det framgå når presten skal arbeide i planperioden. Arbeidstiden for den enkelte prest i full stilling skal være i gjennomsnitt på 35,5 timer per uke eller 37,5 timer, jf. arbeidstidsavtalens §3. Siden 20 pst av prestens tid ikke skal bindes i arbeidsplanen, er det i gjennomsnitt 30,0 timer som angis i planen for prest med arbeidsuke på 37,5 timer og 28,4 timer for prest med 35,5 timer. Med grunnlag i arbeidsplanen og omfanget av arbeid på ubekvemme tidspunkt beregnes tilleggslønn, dvs. lønn som kommer i tillegg til regulativlønnen. I planskjemaet beregnes denne automatisk i samsvar med bestemmelsene i vedlegget. Når arbeidsplanene er fastsatt for alle prestene i prostiet som omfattes av arbeidstidsavtalen oversendes disse til bispedømmekontoret for utbetaling av tilleggslønn. Nærmere om arbeidsplanskjemaet 1. Det første regnearket i arbeidsboken har benevnelsen "Informasjon". Her skrives prestens navn, lønnstrinn og stillingsprosent og om arbeidstiden per uke er 35,5 timer eller 37,5 timer. Arbeidsboken bør deretter lagres med prestens navn. 2. Deretter følger 17 regneark, ett for hver uke fram til 1. mai. I disse regnearkene skal det angis når presten skal arbeide. Beredskap markeres med en b, jf. kolonnen merket B, og annet arbeid markeres med en a, jf. kolonnen merket A. I kolonnen Merknad kan det angis nærmere hva "a" består av. Hvert regneark vil øverst til venstre oppsummere tilleggslønnen, dvs. basert på tilleggslønn for tidligere uker og gjeldende uke, og øverst til høyre følger oppsummert oversikt for planlagt arbeidstid relatert til disponibel arbeidstid. 3. Nedenfor følger en nærmere forklaring til regnearket for uke 2. "Planlagte timer" øverst i høyre hjørnet angir hvordan planlagte arbeidstimer for en uke relaterer seg til det gjennomsnittlige uketimetallet på 28,4 timer. I eksemplet er det overført -2,4 timer fra Uke 1. Det vil si at det er planlagt arbeid for 2,4 timer mer enn det som følger av gjennomsnittlig uketimetall før uke 2 begynner, dvs. i uke 53 og uke 1. I uke 2 planlegges det at presten skal arbeide 29,4 timer ("Planlagte timer i uke 2" summeres automatisk ut fra plasseringen av b' er og a'er i radene angitt med timeintervaller). Etter uke 2 vil det være planlagt arbeid på 3,4 timer mer enn det gjennomsnittlig uketimetall tilsier. Disse timene må tas ut senere ved at det planlegges tilsvarende mindre arbeid senere i planperioden. Hvor mye det kan arbeides per dag eller per uke er nærmere omtalt i pkt. 2.2 i veiledningen til avtalen. "Tilleggslønn" øverst i til venstre i hjørnet angir tilleggslønnen for uke 2 og summerer den med akkumulert tilleggslønn for tidligere uker. Denne blir også beregnet automatisk avhengig av hvor b' er og a'er plassert i radene angitt med timeintervaller. 4. Som nevnt må prestens navn, lønnstrinn og stillingsprosent angis i regnearket med benevnelsen "Informasjon". Videre må b'er og a'er fylles ut manuelt i alle regnearkene (Uke 53, Uke 1, Uke 2 osv.). Manuell utfylling gjelder også for cellen som angir normaltimer 28,4 . Over er det vist til at normen for en uke er 28,4 timer per uke, eller 5,7 timer per dag (dvs. 28,4 timer/5 dager), men dette gjelder kun hvis det ikke er planlagt fravær i løpet av uken. Hvis planlagt fravær er på en dag, skal normaltimetallet reduseres med 5,7 timer, fra 28,4 timer til 22,7 timer. Dette vil bl.a. gjelde ved planlagt uttak av all feriefritid, seniordager, de fem ekstra fridagene pr. år etter arbeidstidsavtalens §4 siste ledd, samt øvrige permisjoner arbeidstaker er innvilget/har rett på (gjelder bl.a. studiepermisjoner og -dager, permisjoner med og uten lønn, velferdspermisjoner m.v. For planlagte avspaseringsdager (forskjøvede fridager etter den gamle fridagsavtalen) skal normaltimetallet ikke reduseres, ettersom arbeidstidsregnskapet ivaretar dette, jf. også del B. Tidsregistrering, punkt 4. Dette gjelder også for hellig- og høytidsdager, jf. HTA § 16.1 og § 16,2, som ikke faller på lørdag eller søndag. Eksempel; Uke 12 (påskeuken) for ansatte i 100% stilling: Onsdag før skjærtorsdag (etter kl. 12.00, dvs. halv dag), skjærtorsdag og langfredag faller ikke på en lørdag eller søndag. Normert arbeidstid for uken blir: 28,4 timer – 5,7 timer x 1⁄2 – 5,7 timer – 5,7 timer = 14,1 timer. Eksempel; Uke 12 (påskeuken) for ansatte i deltidsstilling: i) For arbeidstakere som ikke er i 100% stilling, justeres normaltimetallet automatisk i samsvar med stillingsbrøken. Det vil si at for ansatte i for eksempel 50% stilling blir normert arbeidstid 14,2 timer i en normaluke. For påskeuken blir utregningen av arbeidstiden som følger: 14,2 timer – 0,5 x (5,7 timer x 1⁄2 – 5,7 timer – 5,7 timer)= 7,1 timer. ii) Det kan også tenkes at arbeidstakere i deltidsstilling arbeider faste dager. Dersom for eksempel en ansatt i 40 % stilling har mandag og tirsdag som faste arbeidsdager, blir arbeidstiden i påskeuken 11,4 timer (0,4 x 28,4 timer) siden hellig- og høytidsdagene faller på dager der presten allerede har fri. Eller motsatt, dersom en ansatt i 40 % stilling har torsdag og fredag som faste arbeidsdager, er arbeidstiden i påskeuken i utgangspunktet 11,4 timer, men siden vedkommende skal ha fri på hellig- og høytidsdager som ikke faller på lørdag eller søndag blir arbeidstiden i påskeuken som følger: 11,4 timer – 5,7 timer – 5,7 timer = 0 timer. Eksemplene under pkt. ii) er illustrasjoner på hvordan arbeidstiden kan justeres for deltidstilsatte i uker med fridager, men dette er ikke til hinder for at arbeidstaker/arbeidsgiver lokalt finner andre løsninger. 5. Første uken i planperioden er uke 53. Både det gamle og nye regimet for arbeidstid for prester vil gjelde i uke 53, og det følger av begge at prestene skal ha fri to dager i uken. I beregningen av arbeidstid i uke 53 er det lagt opp til at det skal være en fridag i tidsrommet 28. desember – 31. desember, og en fridag i tidsrommet 1. januar – 3. januar. Det betyr at tidsrommet 1.–3. januar består av to arbeidsdager, men siden 1. nyttårsdag er en fridag skal arbeidstimer for en dag legges til grunn, altså 5,7 timer for prester i full stilling. 6. Gjennomgangen over er basert på prester som har arbeidstid på 35,5 timer per uke. Dersom arbeidstiden er på 37,5 timer per uke blir normaltimetallet 30,0 timer per uke. Ved planlagt fravær en dag skal normaltimetallet reduseres med 6,0 timer, dvs. fra 30,0 timer til 24,0 timer. For 1. nyttårsdag skal normaltimetallet settes til 6,0 timer dersom arbeidstiden er på 37,5 timer per uke. For samme lønnstrinn vil timelønnen for arbeidstakere med arbeidstid på 37,5 timer per uke være noe lavere enn for arbeidstakere med 35,5 timer (Ltr 66; timelønn kr 309,00 (35,5 t), timelønn kr 292,60 (37,5 t). Tilleggslønnen per time vil derfor bli noe lavere for arbeidstakere med arbeidstid på 37,5 timer per uke. 7. Det er ut fra arbeidsboken mulig å planlegge arbeid til og med uke 17. Dersom dette defineres som en planperiode skal ferdige utarbeidede arbeidsplaner, fra og med uke 53 til og med uke 17, for alle prestene i prostiet på arbeidstidsavtale oversendes til bispedømmekontoret. Tilleggslønnen for den enkelte prest for planperioden vil framkomme i regnearket "uke 17", jf: Tilleggslønn Tidligere Uke17 SUM – Avrundet kr - kr - kr - I tillegg skal det for prester det er aktuelt for, opplyses om leirtillegg (kr 700 per døgn), jf. arbeidstidsavtalen § 10. Summen, tillegglønn og leirtillegg, divideres på 4 (gitt at planperioden er 4 måneder) og utbetales som et månedlig tillegg. B. Tidsregistrering Generelt Arbeidsplanen som er utarbeidet av arbeidsgiver og arbeidstaker i felleskap viser hvordan arbeidstiden er planlagt disponert for den enkelte prest. Arbeidstidsregistreringen, som den enkelte prest har ansvaret for, angir hvordan medgått tid forholder seg til planlagt tid. Dersom medgått arbeidstid for en dag er mer enn planlagt arbeidstid opparbeider presten seg plusstid, og minustid dersom det motsatte er tilfellet. Nærmere om tidsregistreringsskjemaet 1. Referansen for om presten opparbeider seg plusstid eller minustid er Sum arb.tid, jf. skjemaet for uke 2 nedenfor. Sum arbeidstid består av Planlagte timer (dvs. planlagte beredskapstimer og ordinære arbeidstimer) og Ubundet tid. I eksemplet nedenfor innbærer dette at etter arbeidsplanen er arbeidstiden på mandag 7,7 timer (dvs. 7 timer og 40 minutter). Nødvendig arbeid innebar imidlertid at presten først kunne forlate kontoret 40 minutter senere enn planlagt. Medgått arbeidstid ble derfor 8 timer og 20 minutter. Presten skriver derfor 8,33 i cellen for medgått tid (minutter må omregnes tildesimaler; dvs. ((10/6) x 20 min.)). Dette er tid som som senere kan avspaseres (plusstid). I tabellen nederst til høyre angis det hvordan medgått tid forholder seg til det planlagte (raden Sum arb.tid) så langt i planperioden. 2. Dataene i raden Ubundet tid framkommer automatisk. En planlagt time utgjør 1,25 arbeidstimer, dvs. 1 time og 15 minutter (35,5 timer/28,4 timer= 1,25 timer eller 37,5 timer/30 timer = 1,25 timer). I oppsettet er derfor planlagte timer mulitiplisert med 0,25 for å dimensjonere Ubundet tid korrekt i forhold til planlagt tid. I uken over vil ubundet tid summere seg til 7,4 timer (1,5t + 1,0t + 1,8t + 2,3t + 0,8t). Det er imidlertid presten selv som bestemmer tidspunktet for når arbeid på disse timene skal finne sted, jf. også pkt. 2.5 i veiledningen til avtalen. 3. I regnearket for uke 5 er det en egen rad; . ("Forrige avregningsperiode" er et uheldig begrep. Det bør leses som "Ikke uttatte fridager i perioden 1. desember 2014 – 31. desember 2015 omregnet til timer".) I denne ruten skal altså ikke uttatte fridager for perioden 1. desember 2014–31. desember 2015 omregnet til timer føres inn manuelt. Dette timetallet, og overført tid fra uke 4, skal ikke være høyere enn 45 timer. Eksempel: En prest har 3 fridager som ikke er tatt ut per 30 november. Desember 2015 innebærer at vedkommende får 2 nye dager som skal avspaseres. Vedkommende har derfor fem fridager som ikke er tatt ut per 31.12.2015.Videre arbeider presten 4 timer mer enn det som følger av arbeidsplanen for uke 53 og ukene i januar (medgått tid er 4 timer mer enn planlagt tid for denne perioden). Overførte timer fra 31. januar 2016 til 1. februar 2016 når dagene omregnes til timer, blir da følgende for prest med arbeidsuke på 35,5 timer; Forrige avregnignsperiode 5 dager x 7,1 timer = + = 35,5 timer 4,0 timer 39,5 timer. 35,5 timer fylles inn manuelt i cellen for "Forrige avregningsperiode". Differansen mellom planlagt tid og medgått tid vil framkomme automatisk. I arbeidstidsregnskapet vil eksemplet over se slik ut i uke 5: Dersom arbeidsuken er på 37,5 timer skal antall dager multipliseres med 7,5 timer, slik at det for eksemplet over vil være 37,5 timer som skal fylles inn i cellen for "Forrige avregningsperiode". 4. Ved avspasering, for eksempel av 1 dag, settes medgått tid til 0. Det vil da være antall timer i raden Sum arb.tid som avspaseres. Ved sykdom eller annet fravær som ikke skal påvirke tidsregnskapet (plusstid/minustid), settes samme timetall i cellen for Medgått tid som i cellen for Sum arb.tid. Forrige avregnignsperiode 35,5 Overført fra Uke 4 4,0 Tid til avsp. Uke 5 0,0 Overføring til Uke 6 39,5
Kommentar #2

Tor Dag Kjosavik

13 innlegg  26 kommentarer

Presteyrket - jobb eller tjeneste?

Publisert nesten 6 år siden

Jeg er helt enig med Martin Enstad som ivrer for at prester skal ha fast arbeidstid. I dagens samfunn er det blitt altfor gammeldags å snakke om kall og tjeneste når det gjelder presteyrket. Nei, å være prest er en jobb som alle andre. Når prestene er ute på møter og komitemøter, taler, holder andakter, besøker syke og sørgende, deltar på bibelgrupper eller lignende utenom kontortid, må de selvsagt skrive opp timer og enten få betalt overtid eller avspasere dette senere. Den eneste forskjellen på presteyrket og de fleste andre yrker, er at prestene ofte må arbeide på søndager. Dessverre er det vanskelig å få gjort noe med dette, selv om mange prester har blitt utrolig flinke til å få fri søndager og iallfall å unngå to gudstjenester på en og samme søndag.

Fortsatt er gudstjenesten noe av det viktigste prester driver på med. Her kan de med stor frimodighet utlegge og anvende både Jesu og Pauli ord om tjeneste på tilhørerne. Vi får håpe at det ikke bare er pensjonister de preker for, men også for folk som går i fullt arbeid. For disse må oppfordres til å være med i alle typer frivillig tjeneste i menigheten. De bør melde seg som kandidater til menighetsrådet, delta i gudstjenesteteam, være med i besøksordning for gamle og syke, være med i flere komiteer, og selvsagt stille opp som ledere i menighetens barne- og ungdomsarbeid. Når alle har skjønt hvor viktig dette er, kan prestene legge til at dette frivillige arbeidet ikke gjelder dem selv. De er nemlig ansatt og kan skrive timer og avspasere etterpå. Eller kanskje kan prestene innlede prekenen med å si: "Dette som jeg  legger fram for menigheten i dag, gjelder ikke meg, siden jeg er ansatt i kirken og har dette som jobb, men for dere gjelder det å oppdage at arbeidet i menigheten er et kall fra Gud."

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere